check
|
ǿgjeleg
|
|
|
fælt, svært, veldig, mykje
|
Det va' ǿgjeleg mykji eg fekk.
|
check
|
øksekjept'e
|
|
|
egg på øks
|
Denné øksekjepten æ skjemd'e å plent úbrúkelèg'e!
|
check
|
økseklòvi
|
|
|
trefutteral for øks; bruka i ryggsekk slik at sekken ikkje vert øydelagd av øksa
|
Øksí ligg'e i økseklòvâ itt eg reiser at skógjæ.
|
close
|
øksespæk'e
|
|
|
trefliser etter arbeid med øks
|
|
check
|
ǿksl
|
|
|
utvekst på kroppen (ikkje vondarta)
|
Sauen hèv' a ǿksl 'å hǿretoppæ.
|
check
|
ǿlgaus
|
|
|
ølkanne (det same som tutekanne)
|
Det va' a vé' ǿlgaus du ha'!
|
check
|
ǿlgnassi
|
|
|
mann som er glad i øl
|
Ǿlgnassan finne kvorairne, da æ slíe ette ǿl.
|
close
|
ǿltrøys
|
|
|
stor treause for øl
|
|
check
|
ø̀m'e
|
|
|
svak lyd, fordi lydkjelda er langt borte; bruka berre i eintal
|
Eg høyrer an ø̀m'e av kjørkjeklokkunn, så 'er må vère messe i dag. Fjærnsýni va' så lågt stilt at eg høyre barre enn ø̀m'e av dèt da sa.
|
check
|
ǿr'e
|
|
|
ivrig, kan ikkje vente, ivrig etter å kome i gong / av stad Sjå også ǿr'e av si og ǿr'e etti.
|
Du må 'kji vère så ǿr, mi hav' gó' tí'.
|
check
|
ǿr'e av si
|
|
|
kan ikkje vente, ivrig etter å kome i gang eller av stad Sjå også ǿr'e.
|
Han æ så ǿr'e av si at eg ha' inkji trútt mi ti' å live i hóp mæ 'an. Da æ så ǿre av sikkå i dei slektinn.
|
check
|
ǿr'e etti
|
|
|
ivrig etter (ha lyst på) Sjå også ǿr'e og slí'e.
|
Gýrí æ så ǿr ett'ó Lidvår.
|
close
|
ǿr'e å bǿst'e
|
|
|
ivrig eller overivrig etter å få tak i ei jente (eller ein gut)
|
|
check
|
ǿreggja
|
|
|
kvass; td ein kniv eller øks; vert ikkje gradbøygt
|
Du lýt passe deg, detta jinni æ plent ǿreggja.
|
check
|
ørje / yrje
|
|
|
1. bruka om mange levande dyr, tett i tett, som regel insekt Sjå også úre. 2. bruka i uttrykket ørje ó' skoddinn
|
1. Det yr'e av maur'e i a maurtúve.
|
check
|
ørje ó' skoddinn
|
|
|
når skodda er så metta med vatn at ho væter/fuktar Sjå også ørje og skodde.
|
Mi vorte nòkå våte, for det úrde ó' skoddinn.
|
check
|
ørkne
|
|
image
|
orrhøne
|
Ørknu å orra æ 'kji så jamne å sjå i dag som da vår' førr'e.
|
check
|
ørmlingji
|
|
|
ormeunge Somme seier "yrmlingji".
|
'U stokk fælt då 'u mest'e trodde på nåkå ørmlinga som låge i lyngjæ.
|
check
|
ørmt / yrmt
|
|
|
når det er mykje orm på ein stad; vert ikkje gradbøygt
|
Der va' så ørmt dèr 'an gjekk at 'an tór' alli fiske i vatnæ.
|
check
|
ǿrne
|
|
|
vere utolmodig
|
Kò ǿrnar du etti, mi have gó' tí'!
|
check
|
ǿrtast
|
|
|
1. verte uvener, ikkje vere på talefot lenger Sjå også ǿrte.
|
1. Jón å Tór have ǿrst. Di mòge 'kji ǿrtast om sò líti.
|
check
|
ǿrte
|
|
|
gjere ein person sinna Sjå også ǿrtast.
|
Èg å Anne kåme inkji ti', 'u æ så fæl ti' å ǿrte meg.
|
check
|
ǿrte på seg
|
|
|
terge på seg
|
'An ǿrte på seg mange mæ kjeptæ sí.
|
check
|
ǿrte seg opp
|
|
|
verte sinna
|
'An ǿrte seg opp på ungdóman som kjøyre plent vilt mæ skótera på heiinn.
|
close
|
ǿrte seg på
|
|
|
verte vond på einkvan eller på grunn av eitkvart
|
|
check
|
ǿrte seg út mæ
|
|
|
å mest ikkje vere på talefot med ein annan person pga usemje
|
'An ǿrte seg út mæ mange.
|
check
|
ǿrte seg út på
|
|
|
vere svært trøytt psykisk pga ei sak eller ein situasjon
|
Bjúg ǿrte seg út på hesten si' 'an fekk slig mótbussu i skógjæ.
|
close
|
ǿrteleg
(H)
|
|
|
ufordrageleg, ulileg, utolande Sjå også ǿrtelèg'e (V).
|
|
check
|
ǿrtelèg'e
(V)
|
|
|
ufordrageleg, irriterande Sjå også ǿrteleg (H).
|
Jón æ så ǿrtelèg'e fysst 'an hell'e aire ti' narr.
|
check
|
ørve / yrve
|
|
|
hisse (opp), øse, eggje, gjere huga bruka i uttrykket ørve opp.
|
Mi ørvde orman då mi våre små. Du må 'kji yrv' 'an opp mei' nò!
|
check
|
ǿrvinskleg
|
|
|
bitte lite, lite verdt; vert ikkje gradbøygt
|
Tak nå mei, detta va' så líti at det va' plent ǿrvinskleg.
|
check
|
ǿrvinsklèg'e
(V)
|
|
|
bitte lite, lite verdt
|
Dèt va' a ǿrvinsklèg nyste du ha' mæ di.
|
check
|
ǿrvinsklèg'e
(V)
|
|
|
svært lite
|
Det va' plent ǿrvinskleg detti som eg stelte ti' i dag, men eg ha' 'kji venta fókk. Tak nå mei', detta va' plent ǿrvinsklegt.
|
check
|
ǿrvisse
|
|
|
liten ting (som ein ikkje reknar for å ha så stor verdi)
|
"Detta æ 'kji kå a ǿrvisse", sa Svein om det 'an gav bort.
|
check
|
ǿrvæne
|
|
|
ørske, medvitsløyse
|
'U va' så sjúk at 'u tala i ǿrvænunn.
|
check
|
ǿse
|
|
|
hisse Bruka i uttrykka ǿse opp og ǿse seg opp.
|
Tóne ǿser seg opp for det minste grandi.
|
check
|
ǿse opp
|
|
|
øse opp andre Sjå også ǿse og ǿse seg opp.
|
Knút æ så fæl'e ti ǿse opp ungan.
|
check
|
ǿse seg opp
|
|
|
hisse seg opp Sjå også ǿse og ǿse opp.
|
Róe deg, Bóa, det nyttar alli å ǿse seg opp.
|
check
|
ǿsl
|
|
|
svært nøye arbeid (uvanleg og helst uturvande nøye gjort) Sjå også ǿslen og ǿslevirkjen.
|
"Det gjeng'e for vídt mæ desse ǿslæ, an var' mest'e alli færig'e".
|
check
|
ǿslen
|
|
|
nøyen med arbeid og anna Sjå også ǿslevirkjen og ǿsl.
|
Dei som æ så ǿslne, røkkje så líti.
|
check
|
ǿslevirkjen
|
|
|
så nøye med arbeid at det er nærast bortkasta (meir enn ǿslen) Sjå også ǿsl.
|
Æ an ǿslevirkjen, så vare det vént å godt, det an gjèri, men an røkk'e líti.
|
check
|
øy
|
|
|
øy
|
I gjår skute da an elg'e hít'å øyó.
|
close
|
øyari
|
|
|
person som øyder opp (td pengar)
|
|
check
|
øydsle
|
|
|
øyding, sløsing
|
I åkkås tí' æ det a fæl øydsle mæ adde ting.
|
check
|
øydsle
|
|
|
bruke opp, sløse
|
'An øydsla for mykji. An må 'kji øydsle mæ mjø̀læ.
|
check
|
øydslen
|
|
|
sløsen
|
Fókk æ mykji mei' øydslne nò 'ell førr'e.
|
check
|
øye
|
|
|
1. bruke 2. bruka i uttrykket øye opp.
|
1. Ko mykji bensín øyer denna bílen? 2. No have mi øydt opp bå' eplí å mjø̀li. Inkji øy opp nǿri!
|
check
|
øye
|
|
|
stor mengd; bruka som forsterkande uttrykk Sjå også øye bròti og øye vas.
|
Der va' an øye bròti mæ reisdýr mæ Rjúven.
|
check
|
øye bròti
|
|
|
svært mykje / svært mange Sjå også øye og bròti.
|
Der va' enn øye bròti mæ fókk på stimnunn.
|
check
|
øye fúru
|
|
|
fælt, farleg Sjå også fudde fúru / nåkå fúru.
|
Det va' øye fúru som stei'råsí ha' øyelagt. Det va' øye fúru mæ dei drykkjebassó.
|
check
|
øye liven
|
|
|
mykje bråk, berre bråk
|
Der varte a øye liven då jólebassan kóme.
|
check
|
øye massi
|
|
|
svært mykje
|
Det kåm an øye massi mæ fókk då det brann sjå åkkå. Det va' nåkå øye massa mæ bèr du hèv' plukka. Mi trengje 'kji sossa den øye massa.
|
check
|
øye opp
|
|
|
bruke opp Sjå også øye.
|
Sveinung øydde opp pæningan sí på spil.
|
check
|
øye seg
|
|
|
late over seg, klage
|
Da øya sikkå fælt ko' hard'e skjítúren ha' vòri.
|
check
|
øye spitakkel
|
|
|
1. berre bråk og uro 2. heilt ubrukeleg
|
1. Det varte a øye spitakkel då bassan kóme inn, tjúgendidag jól. 2. Sossi den øye spitakkel kan eg inkji brúke, sò filli gjårt hell'e det 'kji nåkå bil.
|
check
|
øye vas
|
|
|
berre tull Sjå også øye og vas.
|
Det æ nåkå øye vas at det va' èg som knuste glasrútâ.
|
check
|
øyefòr
|
|
|
Før i tida var det vanleg å setje poteter berre i annankvart plogfar. Plogfaret som det ikkje vart sett poteter i, vart kalla "øyefòr". Sjå også fòr og eplefòr.
|
Der æ líti epli i øyefòrinn, men mi ljóte røyt' æ opp, líkevæl.
|
check
|
øyelupt'e
|
|
|
lukt i eit hus eller ei hytte som har stått tomt lenge
|
Fysst an kjæm'e inn i a støylsbú som hèv' stae tóm heile vetren, æ der an øyelupt'e. Øyelupten kjæm'e bort fysst an eller, å tvær tili å stǿli å benkji.
|
check
|
øyelús
|
|
|
små og gule insekt (er i trekoppar som ikkje har vore i bruk ei tid; lysene er 2-3 mm lange)
|
I hókkó va' der mykji øyelýsa då mi kóme 'å støyli.
|
check
|
øyesmòk
|
|
|
usmak i kasserolle eller trekopp (når ein kasserolle har stått ubruka lenge, td på heia, lyt ein fyrst koke han opp ei gong for å få bort "kasserollesmaken"); bruka berre i eintal
|
An kan sandnike, brúke einérlòg'e å sjóe vatn i koppæ for å sleppe øyesmòkjinn.
|
check
|
øyetrodd
|
|
|
millimeterstort insekt som ein gjerne finn i hus og hytter som har stått tome nokre månader Sjå også trodd.
|
Då eg glåpte inn i matskåpi inni búinn, såg eg at der va' øyetrodd oppi koppa å skåli.
|
check
|
øyevatn
|
|
|
vatn utan fisk (aure)
|
D'æ 'kji nåkå å fiske i dessa øyevatnæ!
|
check
|
øygd'e
|
|
|
godt syn, skarpøygd
|
'U må vèr' øygd, som sér dèt. An må vère øygd'e ska' an sjå ti' træ ì a líti nålauga.
|
close
|
øygl'e
|
|
|
ein som kikar på eit eller anna i løynd (med granskande blikk)
|
|
check
|
øygle
|
|
|
kaste raskt auga på, uroleg / flakkande blikk, vil ikkje syne at ein ser på noko spesielt
|
'U va' så fæl ti' å øygle, det skjemde 'enni.
|
close
|
øygleleg
(H)
|
|
|
om person som granskar eit eller anna nøye i smug
|
|
check
|
øy'i
|
|
|
audn (uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen; bruka berre i eintal)
|
Dei gamle, å arbeisfókkji, vorte etti heimi i øy'æ.
|
check
|
øykt
|
|
|
tida ein arbeider mellom to måltid Sjå også øyktebiti og øykteslåtte.
|
A øykt om sommåri va' på trí tíma, mæ a håvlé midt í.
|
check
|
øyktebiti
|
|
|
lite måltid mellom nonsmat og kveldsmat Sjå også øykt og biti.
|
Òlâv laut have si an øyktebiti.
|
check
|
øykteslåtte
|
|
|
1. slåtteteig som høver for ein person i ei øykt 2. det ein slåttekar greier å slå på ei øykt Sjå også øykt.
|
1. Åkfaddi 'ass Knút Jónson va' a passelèg øykteslåtte. 2. Det som va' a øykteslåtte ette' gåmålt, æ hardt nóg å greie.
|
check
|
øyleggje
(V)
|
|
|
øydeleggje Sjå også øylagd'e.
|
Kjøyr nå seint, så du inkji øylegg'e bílen i desse humpó.
|
check
|
øyra
|
|
|
1. handtak på t.d. kasserolle, feste til grytehank 2. øyra
|
1. Øyró på kasserollâ æ klinka fast. 2. Hèv du vóndt i øyró? "Små grýtu hav' au øyru" (ordtak)
|
check
|
øyredubli
|
|
|
øyredobb Sjå også dubli.
|
Eg hèv' a vé' øskje ti' øyredubló.
|
check
|
øyrnelepp'e
|
|
|
øyrelapp på lue
|
'Å sòme blåhúvu va' der øyrneleppi å hòkebond.
|
check
|
øyrnestyng'e
|
|
|
saksedyr
|
Kalleg mæ øyrnestyngji der æ unde steinó! Øyrnestyngjin æ inkji fløygde.
|
check
|
øyrneverk'e
(V)
|
|
|
øyreverk; bruka berre i eintal Hylstringane seier "øyreverk'e".
|
Eg hèv' slig øyrneverk'e at eg kan inkji út i dag, si' det blæs'e så fælt.
|
close
|
øystre
|
|
|
stor ause til å ause opp syrpa frå syrpekjèri over i rostekjèri
|
|
check
|
øystrekopp'e
|
|
|
kopp som vart bruka til å ause vatn ut av ein båt (somme koppar var firkanta og runda av oppover framme, med handtak på båe sider)
|
Øystrekoppen ligg'e unde sètólæ i eikjunn.
|
check
|
øystretròg
|
|
|
trau til å ause vatn ut av ein båt
|
Vi' du flí mi øystretrògji så eg fær lense.
|
check
|
øystri
|
|
|
1. avlang eller rund kopp til å ause vatn med (gjerne med handtak, bruka i robåt) 2. ølause
|
1. Der ligg'e øystri i eikjunn. 2. Øystri hèv' langt skapt.
|
check
|
øystri
|
|
|
austare
|
Du lýt fiske i dei øystri vatnæ.
|
check
|
Øyúv
|
|
|
Øyulv
|
Øyúv búdde i Òveinang.
|