ørve / yrve

Forklåring

hisse (opp), øse, eggje, gjere huga
bruka i uttrykket ørve opp.

Døme

Mi ørvde orman då mi våre små. Du må 'kji yrv' 'an opp mei' nò!

Infinitiv: ørve / yrve
Presens eintal: ørvar / yrvar
Presens fleirtal: ørve / yrve
Preteritum eintal: ørvde / yrvde
Preteritum fleirtal: ørvde / yrvde
Perfektum eintal: ørvt / yrvt
Imperativ eintal: ørv / yrv!
Imperativ fleirtal: ørvi / yrvi!

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Gunhild Espetveit (2016)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Registrert: 27.11.2004 Oppdatert: 27.01.2016 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Jon Kjelleberg
Registrert av:: Svein Jore (27.11.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (27.01.2016)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (27.01.2016)
Id fra gammalt system:: 3569
Intern kommentar:: JK har høyrt ørve utan opp i tillegg. TN: øse, eggje, gjere huga KKH: Du må kji yrve opp'tt'e såri, nò som det hèv' bigjynt ti' grò.