Ordliste

bake 9 tjug til dagen

Å bake fullt va' hardt arbei', da bigjynte klokka seks å héle det ti' kvelds.

reingjering av trekoppar på heia med hjelp av eineravkok (td trau, koller og holkar)

Fysst an kåm 'å støyli, å der va' øyesmòk i trékoppó, laut an bake da opp mæ einérbak.

vere i sterk varme (både i sola og innmed omn o.l.)
Sjå også bake seg med tåg.

Du må 'kji bake deg leng'e i sólinn, så var' du brend'e.

smørje sauetalg under føtene og setje føtene tett inntil ein varm omn slik at talg trekkjer inn i huda
Sjå også bake seg, tåg og tåge seg.

Fysst Papa kåm ó' høyskóg om vetren å fraus 'å fótó, baka 'an seg mæ tåg.

stakk med voven list på eine kvåren

Banda stakka æ sjella å sjå nò for tí'inn.

få noko til (på eit vis)
Sjå også bangle.

Vigleik fekk bangle det ti', om 'an va' tvoglen å únýten.

gyve på, setje i veg

Mi ljóte barre barke ti' sku' mi vare færige mæ desse arbeiæ i dag.

1. forbarme seg, stelle med, ta hand om
2. ynke seg, klage, jamre

1. Det va' godt da barma sikkå iv' 'ó.
2. 'An barma seg for helsunn som ha' vorte fillnare ettekverrt.

1. fælt og langvarig regn
2. sterk påkjenning

1. Nò hèv' regni halde det i a baske ba'!
2. Det va' a baske ba' då mi måtte flytje inn i nýe hús.

tigge
Sjå også bé'e.

Ingjen æ så fatikke at 'an tar bé'e si i dag.

bede folk til eit måltid i heimen

Jórånd bé'e sjella ti' bórds, 'u æ så gåmó nò. Mi vorte bé'ne ti' bórds då mi kóme frå kjørkjunn.

bede om hjelp etter tap (av eit eller anna)

Da vurte nøydde ti' bée ti' bótis ette dei fæle brannæ.

saume befsi på eit plagg

Det va' kji adde som kunna befse a plagg.

uttrykk bruka om når fisken hengjer seg i garnet etter tennene

Det æ stundom vanskeleg å få út fiskan itt da hav' beisla sikkå i nètæ.

furukvistar

Sauin naga å tubba på beit å bar.

krangle om, diskutere veldig

Da bendtest fælt om býtí midjom slåttó.

setje seg på ein benk

Nò kunn' di benkje dikkå kring bórd'i så sku di få sjessemat'e!

ha tankar om / sjå for seg ting som vil hende i framtida
Sjå også bèrast og fyrebó'.

Det berst fyre mi at sòn 'enni alli kjæm'e heim'tte. Det barst fyre mi at 'an kåm ti' å druknast.

bruka om noko som hender uventa eller tilfeldig

Det barst ti' a gong 'an va' ti Býn at 'an trefte 'an Tårål att'e.

bere vekk daude dyr (bruka om svært skrøpelege dyr som som det snautt var verdt å fø på)

Det hendte da laut bère at røysó dýr som da ha' avlíva fordi da inkji våre lív lagji.

bruke medisin eller styrkjemidlar

Dei unge tóre 'kji sýne at da båre at sikkå, då våre da helselause å finge 'kji gjipte sikkå.

1. halle nedover
2. vere løynd pga terrenget

1. Det léttar fælt for hesten å drage lassi fysst det bèr'e avbakk.
2. Det bar avbakk så eg såg alli då da kóme.

kome med ei melding (vere sendebod)

Gunnår bar bód om at Rannei ha' døydt.

1. bere høygjev inn til buskapen
Sjå også bère, og æsle.
2. gå fyrst av kvinnene som serverer (når ein ber inn maten i brudlaup eller gravferd)
3. ha tankar om

1. Èg ska' æsle disom dú vi' bère fyri. 
2. Svålaug bar fyri i líkfærinn 'ass Gófa.
3. Det bar fyre mi at nåkå gali ha' hendt.

sovne (eit lite bel)

'U vakna å sa: "Eg trúr eg hèv' bòre í."

ete / drikke mykje

Å ja, dèt han bère í seg! Eg tenkte 'an va' galen som 'an bar í seg.

1. vere motbakke (i landskapet)
2. møte motbør

1. Det bèr'e imót nò, mi mòg' gange seinare!
2. Fysst lívi bèr'e imót, så hèv' an det tungt.

kome heim med nyhende (særleg om sladder)

Gunnår va' fæl'e ti' bère inn'tt'e slòsu 'an høyre på bygdinn.

tilgjeve eller oversjå lei eller ugrei oppførsel

Du lýt bère ivi mæ 'ó, 'an æ så líten.

høyrest lang veg (om lyd)

Det bar så langt fysst Tóne kadda på kjýne.

høyre lyd klårt langt borte (td i skodde, verdrag eller over eit vatn)

Det bar så lýdt at mi høyre da tala 'å hí lénæ 'å vatnæ. Du tar' 'kji tale så hågt, for hèr bèr'e det så lýdt.

snøe
Sjå også bère og dríve.

Det va' harlegt dèt det bar néd i gjår, det kåm enn håv'e méter.

vere så glad i barnet sitt at ein "gjer alt" for det og dermed "overbeskytter"

'U æ så ræd fyr' 'enni at 'u bèr' 'æ plent på hondó.

1. oppføre seg dårleg
2. greie tosteget i eit tresteghopp

1. Du må inkji bère deg sossa!
Kòss æ det du bèr'e deg?
'An bar seg så eg gorrskjemdest.
2. 'An greidde 'kji å bère seg det fysste stigji, så 'an hoppa 'kji langt.

verte slik

Det bar si ti' at mi reiste heim'tt'e.

mjølke fleire kyr med same bytta

Kjýne halde på å låte âv, så nò bèr'e eg úndâ mæ eg mókkar.

spreie rykte, sladre

Kvendí vorte tídt skulda for å bère útivi dèt som helst'e inkji ha' sillt kåme út.

byrje, ta til (om regn)

Det bar 'å mæ så strítt regn at mi laut nøyte åkkå unde tòke.

ser større ut enn det er (om buskap)

Lauvrós bèr'e 'å seg, men 'u æ 'kji tyngri 'ell dei hí kjýne.

"ha med seg"

Jórånd bar 'å si pípâ å tóbakkspungjen.

vedkjenne seg, vere open om noko

Vrål berra seg at 'an va' gla'e i heimebryggja ǿl.

bruka om mat som gjer at det går lang tid før ein vert svolten att

Feit'e mat'e æ gó'e å bíe etti. An bíar lengji ette a gó' flotmylje.

overleve, kome seg etter sjukdom (om dyr)

Det sér út ti' at hesten bigjeng'e seg.

la vere å gjere det ein hadde tenkt til

Såvi sa 'an bigav seg, å vill' vente ti' i morgó. Vi' du bigjève deg?

verte med i ungdomshopen og deira aktivitetar

Det va' sòme som bibjynte mæ ungdómæ mæ same da våre konforméra.

klisterhjerne, ha lett for å minnast

Da fortålde at gamle-Jón Ròtunn ha' bika heili; ha' 'an lèse nòkå ei gong, så sat det.

1. uttrykk bruka om det å feste ljåen til orvet
2. binde fast ting i klyvmeisan
Sjå også binde.

1. Ti' å binde í brúkar eg a leirreim å a einérspite.
2. An lýt binde klyvmeisan så fast å stramt at det an hèv' i klyvinn inkji fær lée si.

nålebinding; spesiell teknikk for å lage lodda

Gýró va' ti England å lære engjilsmennan å binde lodda.

1. ta ut ljåen frå orvet
2. løyse klyvmeisan

1. Nò æ ljåren så skjemd'e at eg lýt binde ó'.
2. Vi' du hjelpe mi å binde ó' denne klyví?

svært negativt uttrykk om person som ikkje bryr seg lenger om han gjer det han ikkje burde gjere

Hèv' an bíte hòvúdi av skomminn, så gjèr' an létt oppatt'e det an inkji ha' sillt gjårt ell' sagt.

1. takke nei (td mat, drykk eller betaling)
2. å ikkje ha lyst på meir mat eller drykk
Sjå også bjóe imót.

1. Eg bau' âv då Ånund kåm mæ ǿlboddâ. Gunnúv bau' av, 'an ville 'kji have nåkå bitaling.
2. Æ an mett'e så lýt an barre bjóe âv.

1. ikkje ha lyst på mat
2. ikkje kjennast rett
Sjå også bjóe av.

1. Det bau' imót å ète sói sauekjø̀t som va' steikt.
2. Det bý'e mi imót å take bitaling fysst eg hèv' gjårt sò líti.

1. by noken slagsmål eller tvekamp
2. "bjode seg til" (men ingen reaksjon)

1. 'An bau' 'ó ti', men Taddeiv tóre alli.
2. Bílen min bau' alli ti' vi' starte i dag.

svare nokon med trugsmål

Gunnår bau' vóndt, å ville dengje 'an Åni.

utvalde karar

I a fótballag æ det barre bladde kara.

blande småfe frå ulike eigarar

Mi gådde alli ât førr'ell mi blanda fænår'e mæ víkan i dag.

lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)

'An héldt tunne nævreflak 'pive ellæ, å da krulla sikkå å smelta, di varte kadda å blaskre kvé.

bløytt flatbraud med smør rulla saman
Sjå også biti.

Blaut'e biti mæ mykji kvítost'e æ nauendi godt.

klem (frå born)

Ungan gåvest blaut'e kjakji då da skjúldest.

lyfte og lufte leiven før ein steikjer lefser eller flatbraud

An lýt blekkje leiven fleire vendu førr'ell an legg'e 'an på takkâ.

slå til

'An blekkte ti' 'ó alt det 'an vann.

når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)

An laut rǿre i mjåkkjinn an ha' slègje ihóp om våri, så 'u inkji blengsette seg.

verte blid

Da blídka sikkå då da finge mat'e.

barneleik (liknar bomme å leite / løyne å leite; den som skal leite vert blinda og skal prøve å få tak i dei andre som er med i leiken)

Fysst mi leika "blindetjug" på heiinn, héle mi helst'e ti' i fjósæ.

helle vatn over flatbraudleiv
Sjå også brau.

Eg vi' stelle mi an gó'e ostebiti, å då lýt eg bløyte braui a bil fyri.

innbille seg at ein er gravid

Det hèv' hendt at kvendi hav' blåse bústein'e

trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòke.

Gútan bòka sikkå fram i trengslunn.

trengje seg fram med makt

Sòme tikjest ljóte borre sikkå fram for å få vère i fysste endâ.

trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòte.

Orm'e bòta seg allstǿtt fram, å varte filli líka.

veik is som sprekk når det kjem tyngde på han
Sjå også verbet å branke.

Den eini brankar, den airi brýt'e, den tréi i vòkjinn flýt'e. (gåmålt ordtak)

1. forandre på
2. endre på fargar eller mønster i bunadsaum

1. Tór bregda alli a grand på måli fysst 'an va' ti' Bý'n.
2. Yngjebjør bregda nåkå líti på saumen, mæ aire liti 'ell èg brúkar.

le høgt og støyande

Karan breggja å lóge, da ha' det visst gama.

dekkje til

Svålaug breidde attive braurúvâ da ha' baka den dagjen.

lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)

Sòme tótte gama sjå om da finge ti' å brenne kvé.

1. uttrykk om å gjere ein dårleg handel eller td vere for seint ute med eit eller anna
2. brenne seg

1. Eg hèv' brent meg på mang enn bílhandel. Eg hèv' brent meg førr'e mæ å inkji sjå ette rútetíó i rútetabellæ.
2. Brenni dikkå inkji, bonn, fysst di røyte snårta opp i luftí!

setje i gong i full fart

Eg måtte barre brenne ti' for å vare færig'e i tí'i.

1. få vekk vond lukt og smak av kjæsen; ein slo gloheitt vatn i bytta og reingjorde denne
2. desinfisere separatoren med gloheitt vatn

1. Hèv' du brent út kjæsen?
2. Mi brende helst'e út kjæsen om sommåri.

kjemisk stoff til å beise ullgarn med før ein tilset farge

Brissel å fikrell laut an have førr'ell an lita valmåli svårt.

bryte arm eller bein
Sjå også brjóte.

Andrés braut av si fóten mæ 'an hoppa på skjí.

oppføre seg udanna ved eit måltid (t.d. ete med lue på)

Jón va' allstǿtt fæl'e ti' brjóte bórdskjikkjen fysst 'an sjala si.

opne augo etter svemn

Det æ godt brjóte bræ itt an æ útsvævd'e.

setje i gong

Nò ljóte mi brjóte í sku' mi var' færige i tí'i.

veksesmerter

Førr' i tíinn va' det sòme unga som brute i fótó, å det kunna vère kalleg vóndt.

1. kome i røysteskifte
2. verte på gråten

1. Då eg braut i målæ, laut eg bigjève å syngje.
2. Lív braut i målæ då 'u tala i líkfærinn 'å fai sí.

knote (leggje om til bymål)

Det æ mange som brjóte måli itt da kåme ti' Bý'n.

forandre seg (om veret)

Veiri brýt'e om, å vrí'e seg på austri, å då vare det vel regn?

dyrke jord

Kjètil braut opp så mykji ný jórd at 'an fekk diplóm.

1. rive opp gammalt sår eller skade
2. bryte opp gamle frostskadar kvar vår (huda sprekk)

1. Svein braut opp'tt'e den gamli úmeien.
2. Såvi ha' ska'fròsi om vetren mæ 'an sette snòru, å så va' det så vóndt fysst det braut opp'tt'e om våri.

forme stakkskóren slik at spríkjin ligg greitt (bruka både om når ein saumar "spríkjin", og når ein legg stakken bort etter bruk)

Det æ viktig å brjóte stakkjen så 'an heng'e greitt ti' 'an ska' brúk' 'an att'e.

1. arbeide hardt
2. kjefte ut nokon

1. Mi brúka åkkå plent det mi kunna, men mi vorte inkji færige mæ arbeiæ den dagjen.
2. "Inkji brúk deg!", sa Mamme mæ den oppǿsti mannen.

brette seg, krumme seg

Tòkeplatun brulla sikkå fælt då lǿâ mest'e brann opp. 

vekse seg tettare i baret

Grænan brúske sikkå fórt itt da hav' nóg av ljós å plass'e.

gnike seg på nasen (oftast bruka om born som er trøytte og kjedar seg)

Itt ungan brýne nòsí æ det på tí'i å leggje da.

gå på med for mykje kraft

Sauin brýsta på så gjæri gav etti.

vise motvilje (ikkje fysisk, men td truge)

Ånund brýsta seg då da vill' hav' 'an ti' vèr' leiari i stýræ for heievègjen.

varme seg ved ein gloheit omn
Sjå også bræ.

'An brædde seg innmæ omnen då 'an kåm så fròsen av heiinn.

augnevipper og augnebryn
Sjå også bræ og brún.

'U va' mjørk i bræ å brúni.

flekke til kleda
Sjå også bræse.

Det va' då fælt som du ha' bræsa deg ti'.

mjølk som har surna og skilt seg (kunne også brukast til súrost'e)

Om sommåró, itt búskapen va' 'å heiinn, ha' 'kji dei som våre heimi onnó mjåkk ti' matæ 'ell brøytt mjåkk.

stase seg for mykje

Det var' sjella líka itt fókk bråse sikkå ti'.

førebu seg

Mi ljóte bú åkkå på filnare tí'i nò.

rote til, grise til

Itt an hèv' bufsa út, då lýt an två ette seg.

krype i bugdu

Ormen bugda seg fram.

streve med, halde på med

Salmund buka mæ opptakjæ sí i vikevís.

"uver kjem smått om senn"
Somme seier "bòke seg ti'".

"Det bukkar seg ti' nò, så mi ljóte nøyte åkkå så mi få høytti unde tòke", sa Stein.

dra opp buksa når ho har glidd for langt ned

"Du lýt bukse deg førr'ell du kjæm'e inn, hellis var' du ti' skamdan!", sa Kristí mæ 'an Lisl'-Ånund.

bule ut ( td vegg, metall)
Sjå også bung'e.

Húsi æ så ròti at veggjen bungar si út. Omnsplatâ ha' vorte så heit at 'u ha' bunga si.

grave seg i nasa

Sveikadden sat å burva seg.

trengje seg fram i ei folkemengd

Å burve seg fram æ alli greitt.

"strø rundt seg"; oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.

Inkji bus nå út, no som eg plent hèv' tvègje tili!

ha motgang

Det hjelpte inkji om Gunnår bussa imót gjipti som fairen vill' hav' 'an ti'.

gode vener

Busse kara tikje gama rǿe.

tvert nei

Gýró fekk butt nei då 'u spúre om å få låne kjåkkjen.

1. støyte i mot
2. motgang i livet

1. Fysst eg rælar i desse røyræ, buttar det imót, så då må 'an vèr' tétt'e.
2. Fysst an "mǿter veggjæ", då buttar det imót.

låne bort pengar (mot ei viss godtgjering av ein eller annan slag)

Mi æ helst'e sylle 'enni Gunne, så mi tótte mi ville byggje bort nåkå pæninge så 'u kunna greie seg.

byrje i arbeid (og dermed tene pengar)
Sjå også take på seg.

Førr'e laut an jamt útó' bygdinn for å byggje seg.

presse på, skunde på, anne til, vere ivrig for få noko i sving
Sjå også byrre og byrr'e. 

Kjètil byrra på så mi sille få arbeii unda. Det æ mange som byrre på for å byggje kultúrhús. "Fysst an gjipter seg gåmål'e, byrrar det så på mæ ungehópæ", sa Gamle-Pål.

"strø rundt seg" (oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.)
Sjå også buse út

Du bysar út fysst du tægjer i stògunn. Det æ fælt ti' byse út rundt omnen.

ete fort og mykje

Æ an hólsolten, kan an bysje í seg mest'e ko det æ av mat'e.

ete noko lite mellom måltida, helst noko nest føre eit måltid

No æ mi 'kji så soltne, for no have mi bust undi.

kjemme håret

Om morgónen byste mi åkkå allstǿtt.

bruka om to eigarar som slo gras ved ei byteline

Det æ sjella mi høyre om å "býte mæ ljåræ" nò ti' dags.

gjere for mange ting samstundes

An kan 'kji býte si sund'e.

1. skifte arbeid
2. skifte ut ting og kjøpe noko anna
3. gjere lik innsats

1. Èg kan bake, å dú kan saume, så då kunn' mi být' åkkå ti'.
2. Eg trúr eg vi' býte mi ti' an anné traktór'e.
3. Sku' mi být' åkkå ti' detti arbeií?

stakkars deg! (trugsmål)

Bære dé, disom sauin dí kåme né'å den nýsåddi plænen min!

kvile etter maten
Sjå også bæse og biti.

Hèv' an tungt arbei så treng'e an å bæse biti.

vise sinne

Svein æ ti' bǿrtar seg, å ingjen tòre sei' 'ó imót.

betale bot (pengar)

Tjóstóv laut bǿte út for di vónde 'an ha' gjårt.

båe slag

Mi hav' båi slagjen, bå' raue å grǿne sǿtepli.