Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på B: 135 | Totalt: 2585 | nullstill
Forklåring Døme
close bake fullt

bake 9 tjug til dagen

check bake opp

reingjering av trekoppar på heia med hjelp av eineravkok (td trau, koller og holkar)

Fysst an kåm 'å støyli, å der va' øyesmòk i trékoppó, laut an bake da opp mæ einérbak.

check bake seg

vere i sterk varme (både i sola og innmed omn o.l.)
Sjå også bake seg med tåg.

Du må 'kji bake deg leng'e i sólinn, så var' du brend'e.

check bake seg

vere i sterk varme (både i sola og innmed omn o.l.)
Sjå også bake seg med tåg.

Du må 'kji bake deg leng'e i sólinn, så var' du brend'e.

check bake seg mæ tåg

smørje sauetalg under føtene og setje føtene tett inntil ein varm omn slik at talg trekkjer inn i huda
Sjå også bake seg, tåg og tåge seg.

Fysst Papa kåm ó' høyskóg om vetren å fraus 'å fótó, baka 'an seg mæ tåg.

check banda stakk'e

stakk med voven list på eine kvåren

Banda stakka æ sjella å sjå nò for tí'inn.

check bangle ti'

få noko til (på eit vis)
Sjå også bangle.

Vigleik fekk bangle det ti', om 'an va' tvoglen å únýten.

close barke i veg

leggje i veg

close barke ti'

å gyve på, setje i veg

check barme seg

1. forbarme seg, stelle med, ta hand om
2. ynke seg, klage, jamre

1. Det va' godt da barma sikkå iv' 'ó.
2. 'An barma seg for helsunn som ha' vorte fillnare ettekverrt.

check baske ba'

fælt og langvarig regn

Nò hèv' regni halde det i a baske ba'!

check bé'e si

tigge
Sjå også bé'e.

Ingjen æ så fatikke at 'an tar bé'e si i dag.

check bé'e si

tigge
Sjå også bé'e.

Ingjen æ så fatikke at 'an tar bé'e si i dag.

close bée ti' bórds

bede folk til eit større måltid i heimen

close bée ti' bórds

bede folk til eit større måltid i heimen

check bée ti' bóti / bée ti' bótis

bede om hjelp etter tap (av eit eller anna)

Da vurte nøydde ti' bée ti' bótis ette dei fæle brannæ.

close befse a plagg

saume "befsi" på eit plagg
Sjå også befs.

check beisle seg

uttrykk bruka om når fisken hengjer seg i garnet etter tennene

Det æ stundom vanskeleg å få út fiskan itt da hav' beisla sikkå i nètæ.

check beisle seg

uttrykk bruka om når fisken hengjer seg i garnet etter tennene

Det æ stundom vanskeleg å få út fiskan itt da hav' beisla sikkå i nètæ.

check beit å bar

furukvistar

Sauin naga å tubba på beit å bar.

close bendast om

krangle om, diskutere veldig

check bèrast fyri

ha tankar om / sjå for seg ting som vil hende i framtida
Sjå også bèrast og fyrebó'.

Det berst fyre mi at sòn 'enni alli kjæm'e heim'tte. Det barst fyre mi at 'an kåm ti' å druknast.

check bèrast ti'

bruka om noko som hender uventa eller tilfeldig

Det barst ti' a gong 'an va' ti Býn at 'an trefte 'an Tårål att'e.

check bère at røysó

bere vekk daude dyr (bruka om svært skrøpelege dyr som som det snautt var verdt å fø på)

Det hendte da laut bère at røysó dýr som da ha' avlíva fordi da inkji våre lív lagji.

check bère at si

bruke medisin eller styrkjemidlar

Dei unge tóre 'kji sýne at da båre at sikkå, då våre da helselause å finge 'kji gjipte sikkå.

check bère avbakk

1. halle nedover
2. vere løynd pga terrenget

1. Det léttar fælt for hesten å drage lassi fysst det bèr'e avbakk.
2. Det bar avbakk så eg såg alli då da kóme.

close bère bód

kome med ei melding (vere sendebod)

check bère fyri

1. bere høygjev inn til buskapen
Sjå også bère, og æsle.
2. gå fyrst av kvinnene som serverer (når ein ber inn maten i brudlaup eller gravferd)

1. Èg ska' æsle disom dú vi' bère fyri.
2. Svålaug bar fyri i líkfærinn 'ass Gófa.

check bère í

sovne (eit lite bel)

'U vakna å sa: "Eg trúr eg hèv' bòre í."

check bère í seg

ete / drikke mykje

Å ja, dèt han bère í seg! Eg tenkte 'an va' galen som 'an bar í seg.

check bère imót

1. vere motbakke (i landskapet)
2. møte motbør

1. Det bèr'e imót nò, mi mòg' gange seinare!
2. Fysst lívi bèr'e imót, så hèv' an det tungt.

check bère ivi mæ

tilgjeve eller oversjå lei eller ugrei oppførsel

Du lýt bère ivi mæ 'ó, 'an æ så líten.

check bère langt

høyrest lang veg (om lyd)

Det bar så langt fysst Tóne kadda på kjýne.

check bère langt

høyrest lang veg (om lyd)

Det bar så langt fysst Tóne kadda på kjýne.

check bère lýdt

høyre lyd klårt langt borte (td i skodde, verdrag eller over eit vatn)

Det bar så lýdt at mi høyre da tala 'å hí lénæ 'å vatnæ. Du tar' 'kji tale så hågt, for hèr bèr'e det så lýdt.

check bère lýdt

høyre lyd klårt langt borte (td i skodde, verdrag eller over eit vatn)

Det bar så lýdt at mi høyre da tala 'å hí lénæ 'å vatnæ. Du tar' 'kji tale så hågt, for hèr bèr'e det så lýdt.

check bère néd

snøe
Sjå også bère og dríve.

Det va' harlegt dèt det bar néd i gjår, det kåm enn håv'e méter.

check bère på hondó

vere så glad i barnet sitt at ein "gjer alt" for det og dermed "overbeskytter"

'U æ så ræd fyr' 'enni at 'u bèr' 'æ plent på hondó.

check bère seg

1. oppføre seg dårleg
2. greie tosteget i eit tresteghopp

1. Du må inkji bère deg sossa!
Kòss æ det du bèr'e deg?
'An bar seg så eg gorrskjemdest.
2. 'An greidde 'kji å bère seg det fysste stigji, så 'an hoppa 'kji langt.

check bère seg

1. oppføre seg dårleg
2. greie tosteget i eit tresteghopp

1. Du må inkji bère deg sossa!
Kòss æ det du bèr'e deg?
'An bar seg så eg gorrskjemdest.
2. 'An greidde 'kji å bère seg det fysste stigji, så 'an hoppa 'kji langt.

check bère si ti'

verte slik

Det bar si ti' at mi reiste heim'tt'e.

check bère undâ

mjølke fleire kyr med same bytta

Kjýne halde på å låte âv, så nò bèr'e eg úndâ mæ eg mókkar.

close bère útivi

spreie rykte, sladre, spreie noko som ikkje skal gjerast kjent (enno)

close bère 'å

byrje, ta til (om regn)

close bère 'å seg

ser større ut enn det er (om buskapen)

close bère 'å si

"ha med seg"

close berre seg

vedkjenne seg, vere open om noko

check bíe etti

bruka om mat som gjer at det går lang tid før ein vert svolten att

Feit'e mat'e æ gó'e å bíe etti. An bíar lengji ette a gó' flotmylje.

check bigange seg

overleve, kome seg etter sjukdom (om dyr)

Det sér út ti' at hesten bigjeng'e seg.

check bigange seg

overleve, kome seg etter sjukdom (om dyr)

Det sér út ti' at hesten bigjeng'e seg.

check bigjève seg

la vere å gjere det ein hadde tenkt til

Såvi sa 'an bigav seg, å vill' vente ti' i morgó. Vi' du bigjève deg?

check bigjève seg

la vere å gjere det ein hadde tenkt til

Såvi sa 'an bigav seg, å vill' vente ti' i morgó. Vi' du bigjève deg?

check bigjynde mæ ungdómæ

verte med i ungdomshopen og deira aktivitetar

Det va' sòme som bibjynte mæ ungdómæ mæ same da våre konforméra.

check bika heili

klisterhjerne, ha lett for å minnast

Da fortålde at gamle-Jón Ròtunn ha' bika heili; ha' 'an lèse nòkå ei gong, så sat det.

check binde í

1. uttrykk bruka om det å feste ljåen til orvet
2. binde fast ting i klyvmeisan
Sjå også binde.

1. Ti' å binde í brúkar eg a leirreim å a einérspite.
2. An lýt binde klyvmeisan så fast å stramt at det an hèv' i klyvinn inkji fær lée si.

check binde lodda

nålebinding; spesiell teknikk for å lage lodda

Gýró va' ti England å lære engjilsmennan å binde lodda.

close binde ó'

løyse klyvmeisan, ta ut ljåen frå orvet

check bíte hòvúdi av skomminn

svært negativt uttrykk om person som ikkje bryr seg lenger om han gjer det han ikkje burde gjere

Hèv' an bíte hòvúdi av skomminn, så gjèr' an létt oppatt'e det an inkji ha' sillt gjårt ell' sagt.

check bjóe âv

1. takke nei (td mat, drykk eller betaling)
2. å ikkje ha lyst på meir mat eller drykk
Sjå også bjóe imót.

1. Eg bau' âv då Ånund kåm mæ ǿlboddâ. Gunnúv bau' av, 'an ville 'kji have nåkå bitaling.
2. Æ an mett'e så lýt an barre bjóe âv.

check bjóe imót

1. ikkje ha lyst på mat
2. ikkje kjennast rett
Sjå også bjóe av.

1. Det bau' imót å ète sói sauekjø̀t som va' steikt.
2. Det bý'e mi imót å take bitaling fysst eg hèv' gjårt sò líti.

check bjóe ti'

1. by noken slagsmål eller tvekamp
2. "bjode seg til" (men ingen reaksjon)

1. 'An bau' 'ó ti', men Taddeiv tóre alli.
2. Bílen min bau' alli ti' vi' starte i dag.

close bjóe vóndt

svare nokon med trugsmål, svare med tilbod om slagsmål

close bjóe vóndt

svare nokon med trugsmål, svare med tilbod om slagsmål

check bladde kara

utvalde karar

I a fótballag æ det barre bladde kara.

check blaskre kvé

lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)

'An héldt tunne nævreflak 'pive ellæ, å da krulla sikkå å smelta.

check blaut'e biti

bløytt flatbraud med smør rulla saman
Sjå også biti.

Blaut'e biti mæ mykji kvítost'e æ nauendi godt.

check blaut'e kjakji

klem (frå born)

Ungan gåvest blaut'e kjakji då da skjúldest.

check blekkje leiven

lyfte og lufte leiven før ein steikjer lefser eller flatbraud

An lýt blekkje leiven fleire vendu førr'ell an legg'e 'an på takkâ.

check blekkje ti'

slå til

'An blekkte ti' 'ó alt det 'an vann.

check blengsetje seg

når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)

An laut rǿre i mjåkkjinn an ha' slègje ihop om våri, så 'u inkji blengsette seg.

check blídke seg

verte blid

Da blídka sikkå då da finge mat'e.

check blídke seg

verte blid

Da blídka sikkå då da finge mat'e.

check blindetjug

barneleik (liknar bomme å leite / løyne å leite; den som skal leite vert blinda og skal prøve å få tak i dei andre som er med i leiken)

Fysst mi leika "blindetjug" på heiinn, héle mi helst'e ti' i fjósæ.

check bløyte brau

helle vatn over flatbraudleiv
Sjå også brau.

Eg vi' stelle mi an gó'e ostebiti, å då lýt eg bløyte braui a bil fyri.

check blåse bústein'e

innbille seg at ein er gravid

Det hèv' hendt at kvendi hav' blåse bústein'e

check bòke seg fram

trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòke.

Gútan bòka sikkå fram i trengslunn.

check borre seg fram

trengje seg fram med makt

Sòme tikjest ljóte borre sikkå fram for å få vère i fysste endâ.

close bòte seg fram

trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòte.

close bǿte út

betale bot (pengar)

check branke ísen

veik is som sprekk når det kjem tyngde på han
Sjå også verbet å branke.

Den eini brankar, den airi brýt'e, den tréi i vòkjinn flýt'e. (gåmålt ordtak)

check bregde på

1. forandre på
2. endre på fargar eller mønster i bunadsaum

1. Tór bregda alli a grand på måli fysst 'an va' ti' Bý'n.
2. Yngjebjør bregda nåkå líti på saumen, mæ aire liti 'ell èg brúkar.

check breggje å le

le høgt og støyande

Karan breggja å lóge, da ha' det visst gama.

close breie attivi

dekkje til

check brenne kvé

lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)

Sòme tótte gama sjå om da finge ti' å brenne kvé.

check brenne seg

1. uttrykk om å gjere ein dårleg handel eller td vere for seint ute med eit eller anna
2. brenne seg

1. Eg hèv' brent meg på mang enn bílhandel. Eg hèv' brent meg førr'e mæ å inkji sjå ette rútetíó i rútetabellæ.
2. Brenni dikkå inkji, bonn, fysst di røyte snårta opp i luftí!

check brenne ti'

setje i gong i full fart

Eg måtte barre brenne ti' for å vare færig'e i tí'i.

check brenne út kjæsen

1. få vekk vond lukt og smak av kjæsen; ein slo gloheitt vatn i bytta og reingjorde denne
2. desinfisere separatoren med gloheitt vatn

1. Hèv' du brent út kjæsen?
2. Mi brende helst'e út kjæsen om sommåri.

check brissel å fikrell

kjemisk stoff til å beise ullgarn med før ein tilset farge

Brissel å fikrell laut an have førr'ell an lita valmåli svårt.

check brjóte av si

bryte arm eller bein
Sjå også brjóte.

Andrés braut av si fóten mæ 'an hoppa på skjí.

check brjóte bórdskjikkjen

oppføre seg udanna ved eit måltid (t.d. ete med lue på)

Jón va' allstǿtt fæl'e ti' brjóte bórdskjikkjen fysst 'an sjala si.

close brjóte bræ

opne augo etter svemn

close brjóte í

setje i gong

check brjóte i målæ

1. kome i røysteskifte
2. verte på gråten

1. Då eg braut i målæ, laut eg bigjève å syngje.

close brjóte måli

knote (leggje om til bymål)

check brjóte opp

dyrke jord

Kjètil braut opp så mykji ný jórd at 'an fekk diplóm.

check brjóte opp'tt'e

1. rive opp gammalt sår eller skade
2. bryte opp gamle frostskadar kvar vår (huda sprekk)

1. Svein braut opp'tt'e den gamli úmeien.
2. Såvi ha' ska'fròsi om vetren mæ 'an sette snòru, å så va' det så vóndt fysst det braut opp'tt'e om våri.

check brjóte stakkjen

forme stakkskóren slik at spríkjin ligg greitt (bruka både om når ein saumar "spríkjin", og når ein legg stakken bort etter bruk)

Det æ viktig å brjóte stakkjen så an heng'e greitt ti' an ska brúk' 'an att'e.

check brúke seg

1. arbeide hardt
2. kjefte ut nokon

1. Mi brúka åkkå plent det mi kunna, men mi vorte inkji færige mæ arbeiæ den dagjen.
2. "Inkji brúk deg!", sa Mamme mæ den oppǿsti mannen.

check brúke seg

1. arbeide hardt
2. kjefte ut nokon

1. Mi brúka åkkå plent det mi kunna, men mi vorte inkji færige mæ arbeiæ den dagjen.
2. "Inkji brúk deg!", sa Mamme mæ den oppǿsti mannen.

close brulle si (H)

brette ein egg på eit reiskap t.d. spade eller td takplater som vert krumma ved brann

close brýne nòsí

gnike seg på nasen; oftast bruka om born som er trøytte og kjedar seg

check brýste på

gå på med for mykje kraft

Sauin brýsta på så gjæri gav etti.

check bræ seg

varme seg ved ein gloheit omn
Sjå også bræ.

'An brædde seg innmæ omnen då 'an kåm så fròsen av heiinn.

check bræ å brúni

augnevipper og augnebryn
Sjå også bræ og brún.

'U va' mjørk i bræ å brúni.

check bræse seg ti'

flekke til kleda
Sjå også bræse.

Det va' då fælt som du ha' bræsa deg ti'.

close brøytt mjåkk

sur mjølk som har skilt seg (kunne også brukast til súrost'e)

close bråse seg ti'

stase seg for mykje

close bú seg

førebu seg

close bufse út

rote til, grise til

check bugde seg fram

krype i bugdu

Ormen bugda seg fram.

check bugde seg fram

krype i bugdu

Ormen bugda seg fram.

close bugji bein

bøygt bein

close búke mæ

streve med, halde på med

close búke mæ

streve med, halde på med

close bukke seg ti'

"uver kjem smått om senn"

close bukse seg

ta på seg buksa eller dra opp buksa

check bunge si út

bule ut ( td vegg, metall)
Sjo også bung'e.

Húsi æ så ròti at veggjen bungar si út. Omnsplatâ ha' vorte så heit at 'u ha' bunga si.

check burve seg (H)

grave seg i nasa

Sveikadden sat å burva seg.

check burve seg fram

trengje seg fram i ei folkemengd

Å burve seg fram æ alli greitt.

check buse út

"strø rundt seg"; oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.

Inkji bus nå út, no som eg plent hèv' tvègje tili!

check busse kara

gode vener

Busse kara tikje gama rǿe.

check butte imót

1. støyte i mot
2. motgang i livet

1. Fysst eg rælar i desse røyræ, buttar det imót, så då må 'an vèr' tétt'e.
2. Fysst an "mǿter veggjæ", då buttar det imót.

close byggje bort pæninge

låne bort pengar (mot ei viss godtgjering av ein eller annan slag)

check byggje seg

byrje i arbeid (og dermed tene pengar)
Sjå også take på seg.

Førr'e laut an jamt útó' bygdinn for å byggje seg.

check byrre på

presse på, skunde på, anne til, vere ivrig for få noko i sving
Sjå også byrre og byrr'e.

Kjètil byrra på så mi sille få arbeii unda. Det æ mange som byrre på for å byggje kultúrhús.

check byse út

"strø rundt seg" (oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.)
Sjå også buse út

Du bysar út fysst du tægjer i stògunn. Det æ fælt ti' byse út rundt omnen.

check bysje í seg

ete fort og mykje

Æ an hólsolten, kan an bysje í seg mest'e ko det æ av mat'e.

check bysje undi

ete noko lite mellom måltida, helst noko nest føre eit måltid

No æ mi 'kji så soltne, for no have mi bust undi.

check byste seg

kjemme håret

Om morgónen byste mi åkkå allstǿtt.

close býte mæ ljåræ

bruka om to eigarar som slo gras ved ei byteline

check býte si sund'e

gjere for mange ting samstundes

An kan 'kji býte si sund'e.

check býte si ti'

1. skifte arbeid
2. skifte ut ting og kjøpe noko anna
3. gjere lik innsats

1. Èg kan bake, å dú kan saume, så då kunn' mi být' åkkå ti'.
2. Eg trúr eg vi' býte mi ti' an anné traktór'e.
3. Sku' mi být' åkkå ti' detti arbeií?

check bære dé!

stakkars deg! (trugsmål)

Bære dé, disom sauin dí kåme né'å den nýsåddi plænen min!

close bæse biti

kvile etter maten
Sjå også bæse og biti.

check båi slagjen

båe slag

Mi hav' båi slagjen, bå' raue å grǿne sǿtepli.