Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på A: 119 | Totalt: 6891 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check abbelsíne (V)

appelsin

Ungan finge kverrsí abbelsíne som prèmi.

check absebók

ABC-boka (grunnleggjande lærebok i lesing og staving)

I skúlestògunn såte da å låse i absebókjinn.

check agg'e

1. motvilje, hat
2. styng, smerte (fysisk og psykisk)

1. Gjermund ha' enn agg'e mæ si, så da tóre alli sei' 'ó i mót.
2. Eg ha' enn agg'e som det va' lengji førr'ell eg slapp.

check agji

1. vyrdnad, respekt, redsle
2. stabilitet

1. Det fýgde slig agji mæ 'ó Svein. Da ha' så útifrå agji for tórunn.
2. For å halde braurúva i agji så la' bakaran på a kjèrslòk.

check agjisdótter

grei og ven jente

Vént va' 'u fakta å passeleg stór, det va' a agjisdótter varte det sagt.

check agneskåli

skåli til å ha agner i

Agnin i agneskålâ sau' an ti' tøyse for kjý.

check âgni

1. dekkblad kring kornet (enkeltkornet)
2. snerper og agner (treskjeavfall); bruka berre i fleirtal
Sjå også såi og tøyse.

1. Fysst an mól for gróvt kunna an kjenne âgni som såi i grautæ.
2. Dei som stóge attenat treskjemaskjínæ vurte plent lóne av âgni å anna gjyv.

check agust

august

Agust plag' jamt vèr' enn vén'e måni.

check akkórt'e

akkord (i arbeid)
Sjå også forsagd'e.

Anleggsarbeiaran æ jamt vånde mæ akkórt'e.

check a'klæing

avkledning

An vare leid'e fysst dei a'klæingan å påklæingan vare for jamt.

check aks

1. kornaks
2. innfestinga til penn i penneskaft ("út-aks")

1. Byggoksí hav' lange snerpu.
2. Oksí kunna vare nòkå róme ette å hav' vòr' brúka i fleire år.
Sjå også ekse.

check aksjón'e

1. auksjon
2. aksjon i samband med innsamling

1. Aksjóna plage jamt drage mykji fókk.
2. Fókk æ helst'e góe ti' gjève ti' aksjónó hèra i kommúnâ.

check aksleklút'e

berestykke over skuldra i skjorta til den kvinnelege setesdalsbunaden

Aksleklúten lýt ti'passast ette skjortestórleikjæ.

check al

staven som ein heldt i handa og røytte pinnen med når ein røytte pinn

Tóne kasta alinn å sprang alt det 'u manta.

check album'e

fotoalbum

I dei gamlaste albumæ æ der bilæti frå Amérika. Albuman liggje i ei rúve på jeddæ.

check aldr'e

1. alder
2. levetid
Sjå også framslengsaldr'e.

1. Anlaug livde sin aldr'e út.
2. Dèr búdd' 'an heile sin aldr'e.

check al'e

malmved i furu; berre bruka i eintal

Alen i gamle furu kan mest'e alli rotne.

check alí
image

alen; lengdemålseining (1 alen = 62,75 cm)

Spèlin i ruggunn mí æ sò væl ei alí breie.

check allminni

minne om ting og hendingar som alle kjenner til

Då Oddvar Brå braut av staven sin, må vel i dag reiknast for å vère a allminni.

check allnakke

almanakk

Da våre så virkne ti' fýe mæ i allnakkunn i gamle dage.

check altargrind

opninga i altarringen

Det æ barre presten som brúkar altargrindí unde messunn.

check altari

altar

Fysst mi ofre, gange mi rundt altaren.

check âltimr

tømmer med mykje al'e

I dei gamlaste stògehúsó va' det brúka mykji âltimr.

check alúr'e

larm, bråk

Fysst du slepper kjý om våri, vare der jamt fæl'e alúr'e mæ rauting å bjøddu.

check ambari
image

Lagga trekjerald, ovalt eller sirkelrundt med øyro og lok til å låse. Vart td nytta til å lagre smør i. Sjå også smø̀røskje.

Da brúka helste ambaran ti' å have smø̀r í.

check ambarslòk

lok på ambar (skreielås, hèvili og ei "skreie" som går ut i øyro)

Ambarslòkji vare læst mæ a skreie.

check amerikakvåe

tyggegummi som vart sendt i pakker frå slektningar i Amerika straks etter andre verdskrigen
Mange seier "mérkankvåe".
Sjå også kvåe.

Mi tótte så gama få amerikakvåe i pakkó frå syllfókkó i "Júnaiten".

check amling

langvarig arbeid som går seint

Tårål ha' slig amling mæ opptakjæ, men 'an gav alli opp.

check ammusjón'e

ammunisjon; bruka berre i eintal

'An fann nåkå ammusjón'e som måtte vère si' gamlegófar 'ass livdi.

check ampløy

strev, annsemd
Somme uttalar ordet som "annpløy".

Eg hèv' slig ampløy mæ desse småbonnó eg passar på.

check amrål'e

ståk, gny, skrik, skrål

Det va' slig an amrål'e i bryddaupæ 'ass Lavrans å Anne.

check amstr'e

1. innsatsviljug person
2. strevsam tid (berre bruka i eintal)

1. Sigmund va' slig enn amstr'e å ville vare meistarspilemann'e.
2. D'æ an amstr'e mæ sò mange nýfǿdde lomb på same tí'.

check amtsstút'e

avlsstut, avlsgranska stut, i organisert bruk for fleire bønder
Sjå også tjór'e.

Detti æ så gó' a kjýr at mi ljóte ti' amtsstútæ mæ 'enni itt 'u løyp'e.

check andakt

1. "audmjukt sinn"
2. andakt

1. Mi have etti så líti mat'e nò at mi lute èt' 'an mæ andakt.
2. Mi héle i hóp hondó i andaktinn.

check andareglugg

luftehol / lufteventil i grunnmur
Somme seier "andarhòl".
Sjå også glugg.

Der lýt vère fleire andareglugg i an kjeddari.

check andlitsbrås

fyldig og raudleitt andlet

Det fýgde anlitsbrås mæ dei húsæ.

check andlitssvipi

likskap i andletet i høve til resten av slekta (kroppsforma kan derimot vere annleis)

Det æ tídt der inkji æ så mykji andlitssvipi midjom syskjin.

check andvòke

bruka i uttrykket kåme i andvòkâ
Sjå også åvòke.

Eg æ helste syvjug'e i dag, for eg kåm i andvòkâ i nótt.

check andære

ein skinntrevl som losnar på sida av naglen, og når ein dreg i denne, så riv det berre lenger og lenger ned i kjøtet

Eg hèv' så vónd a andære! Ja, men då lýt du barre late vère å drage í æ.

check angbeiti
image

meitemark

I mittingjinn kan an finne mange angbeita.

check angji

god lukt; bruka berre i eintal

Det va' slig angji úti hagâ.

check angrǿmi

ting som tek mykje plass

Denné benkjen æ a fælt angrǿmi.

check ankernapp'e

messingknapp med anker påtrykt

Då 'an kåm heim'tt'e frå Býn ha 'an kaupt si a kupte mæ ankernappa på.

check anndag

andredag (2. joledagen, 2. påskedagen, 2. pinsedagen)

Anndag jól plage det vère jólefest'e i skúlehúsæ. Anndag påske kåme turistan av heiinn.

check annungji

kalv på andre året
Sjå også annæringji.

Da ha' tvei annunga dèt sommåri.

check annæringji

fole, andre leveåret for eit føl
Sjå også: fòli, fyl, merr, grahest'e, jalk'e og annungji.

Enn annæringji lýt an bigjynde å temje.

check anveggspad'e

veggfast sitjebenk lengst inne i stoga
Sjå også pad'e, lislepad, kvílepad'e og mollpad'e.

Anveggspaden æ gåmål'e å sliten.

check api

ord frå leiken "tikking" (når ein kom på "apen" var ein "fri")

Du må 'kji tikke mèg, for èg stend'e på apâ!

check apleblóm'e

fruktblom på apal

I varmt å godt vårveir æ der mykji fjúkandi i apleblómó.

check aprikóse

aprikos

Èg líkar godt aprikósu i sviskegrautæ.

check arbeiari

arbeidar

Tårål æ an góe arbeiari, 'an lèt'e seg ti' allstǿtt. Kòss æ det mæ arbeiaró dí i dag?

check arbeisgogn

reiskap for arbeid

An lýt stelle godt mæ arbei'sgognó sku' da halde lengji. Góe arbeisgogni æ håve arbeii.

check ardlekkji

lekkje til å feste mellom plog og skokla

Ardlekkji kan an flytje nòkå ti' lé's itt det trengst.

check ar'e

ard (treplog med jern i spissen)

Aren æ létt'e, men fillen å plǿgje mæ.

check arigskap

sterk vrangvilje (ordet inneheld eigenskapar som "vrang", "vondskapsfull" og "eigenrådig")

Mannen va' fudd'e av arigskap, allstǿtt på tverke.

check arkejinn

tunn jernplate utan galvanisering

Eg bøygde ti' a plate av arkejinn.

check armbrugde

armlene på brugdestól'e

Armbrugdun vår' så vént gjåre å útkròta.

check armeie

folkehop

Dèt va' a fæl armeie som gjekk ette vègjæ.

check armekrikk'e

armkroken
Somme seier "armkrikk'e" eller "armekrykkj'e".

Da leiddest i armekrikkjæ. Sjå også krikk'e.

check armódsdóm'e

sterk fattigdom

Det va' reine armódsdómen i dei húsæ ette at mannen dǿi.

check armódslit'e

bleik og sjukleg farge i andletet

Gònil fekk slig an armódslit'e då 'u ha' lègje lengji sjúk.

check art'e

innsatsvilje, kraft

Der æ an art'e i 'enni Gró som æ plent nåkå sérs.

check asfalt

asfalt

Klokkâ låg nèd'å asfaltæ sundeslègjí. Asfalti æ nédsliti.

check Asgjær

Asgjerd

Eg kan alli minnast kòr det varte av dei Asgjærinn, men 'u flutte ó' bygdinn.

check Aslag / Aslagji

Aslak

Eg trefte den eini Aslagjen, men inkji den hin.

check att'egangari

gjenferd

Førr'e såge da att'egangara av å ti'.

check attegløyme

eldre ugift kvinne
Somme seier "ettegløyme".
Sjå også møykjèring.

Der búdde tvæ attegløymu i same stògunn.

check auga

1. auga
2. den runde opninga i oversteinen i ei kvern (der kornet fell ned frå viâ)

1. Augó 'ass vår' brúne.
2. Sigli ligg'e innfelt i ivesteinæ, 'å båe léa å' auga.

check augnedoktari

augelækjar

Eg lýt sjå å kåme mi ti' an augnedoktari, eg tikje eg sér fillnare nò.

check augnekvorm'e

nedre augnekanten
Somme seier "augnekvarm'e".

Du lýt turke deg i auga, du hèv' nòkå i augnekvormæ.

check augneleiti

synsgrense (så langt ein ser)

Det va' a heilt augneleiti midjom støyló.

check augnestó

augnekrok

Eg æ sår'e i augnestóinn.

check augnestyng'e

1. augnestikkar (H)
2. stankelbein (V)
Sjå også høyveirsbikåri.

1. Enn augnestyng'e æ a stórt insekt.

check augnesårkji

betennelse i augo (om folk og dyr)

An kan få augnesårkji fysst an gjeng'e lengji mæ rusk i auga.

check Augund / Augundi

Augund

Mi finge alli vite kòss det gjekk med dei Augundâ som flutte ti' Tilemarkjinn.

check aukeglas

lupe

Sòme gamle brúka fyrr'e aukeglas itt da ha' dimka.

check aukji

auke

'Er æ mykji aukji i fókketalæ i stórbýó.

check ausetròg

trau til å lense ein båt for vatn

An æ nøydd'e ti' hav' ausetròg i eikjunn.

check austaglette

ustabilt ver (ein liten solgløtt gjennom skylaget)

"Austaglettu gjèv' våte hettu", æ a gåmålt órdtak.

check austatrekk'e

regnfullt drag i lufta (før regnet kjem)

Austatrekkjen lòvar jamnaste mildveir å regn.

check austaveir

verretning frå aust, skylag frå aust

Fysst det vare meldt austaveir, vare det jamnaste úveir.

check austehadd

austhelling

Snjófennan vare liggjandi lenge' i austehoddó.

check austehei

austheia (samnamn på fjellområdet på austsida av Setesdal)
Sjå ogå vestehei.

Reissdýrí på austeheiinn stande langt nórd i haust.

check austelé

austside

Det æ godt å sitje 'å austelénæ å' húsó itt sólí sprett'e.

check austmann'e

telemarking
Mange uttalar ordet "aussmann'e".

Austmennan fiske mykji i Finndalæ. Mi have alli sétt ti' austmonnó i år. Austmennan æ helst'e fyrsdǿla å skafsinga.

check austmanngút'e

gut frå Telemark

Gònil fann si an austmanngút'e ti' stròke mæ.

check austmannjente

jente frå Telemark

Mæ mi våre på støylæ i Finndalæ trefte mi trått austmannjentun.

check austmannsslått'e

hardingfeleslått som er "innført" frå Telemark til Setesdal

"Skuldalsbrúrí" æ enn mykji brúka austmannslått'e i Sætisdal.

check austre

stor ølause

Austrâ brúkar an ti' ause opp ǿl ó' kjèræ.

check austyrje

vind og snøføykje frå aust; uttrykk bruka om vinteren
Somme seier "austørje".

Det va' austyrje i dagevís, å búin fuke mest'e néd.

check avbeist

stort dyr

Det va' a avbeist av enn bjynn'e som drap den beste kjýrí.

check avbikt

avvik

'An tólde alli a einaste avbikt frå dei reine lærunn.

check avdagsbil

når det mørknar om kvelden
Sjå også avdagast, skòming og skúming.

'An kåm så desten i avdagsbilæ, å fór ti' knǿte si út'å tilæ (stevline).

check âvelle

avmakt (halde seg "nede", vere nedfor, vere arm); bruka berre i eintal
Sjå også fadde i âvellunn.

No hèv' eg vòre så lengji sjúk'e at eg æ plent i âvellunn.

check avfjaring

svekking pga alderdom (dårlegare helse og eventuelt økonomi)

Alder å sjúkdóm'e bèr'e mæ si avfjaring.

check avfòk

plass der snøen fyk vekk om vinteren

Det tånar tí'legt i avfòkó.

check avfærd

død; bruka berre i eintal

Gunnår fekk a gó' avfærd.

check avgjår

avgjerdsle

Det varte endeleg a avgjår i dei vanskelège sakjinn.

check avgong

rest (det som er att når ein er ferdig med arbeidet; td når ein byggjer, eller saumar, eller har klyppt lefser)

Vi' dú ète avgongjin?

check âvhukk

liten del av eit rom

Eg sette di gamle kjèri inn i âvhukkji i fjósskålâ.

check âvíse
image

avis

Denne âvísâ æ ifrå gjårførridagjen.

check avkjǿmi

avkom

Avkjǿmi ette kjýrinn va' sérs godt.

check avkró

verestad der ein kan vere åleine (helst ute i naturen)

Støylen ti' Nórdstog-Kjelleberg ligg'e i a avkró inst'e i Nórdibǿ-Stavedalæ.

check avlari

person som td aukar verdet av ein gard

"Ette an avlari kjæm'e det an øyari" (ordtak).

check avl'e

smieavl, esse

Sméen brúka trékòl i avlæ.

check âvlåm

avveg

Denne rǿâ hève kåme på avlåm, nò dragast di barre!

check avrjóne

avskyeleg stor (td om hest)

Såvi selde den gamle avrjónâ sí.

check avromm

vanskeleg tilgjengeleg terreng

Kví húsar du i sossi a avromm?

check avrommi

løynleg stad, utkant

Da húsa úti avrommó.

check avrúte

stort tre, stort og stygt tre

Dei avrútun våre tunge å drive fram mæ hest'e.

check avræe

1. lang og tunn (mann eller kvinne)
2. stor, stygg, lytefull (helst bruka om hest)

1. A avræe æ vel a únórmalt langt menneskjinn.
2. Det va' inkji nådigt å få selje avræu.

check avrǿmi

uframkomeleg plass, langt avsides, mest berre bruka i uttrykket "úti avrommó" (dativ fleirtal)

Detti æ a fælt avrǿmi! sa Tóne då 'u såg staden. Nikelos búdde langt úti avrommó.

check avspekte

kvinne med ugrei framferd (eller ugreitt kledd)

Der kåm a avspekte ottâti å spúre ette arbei'.

check avstøyt'e

ta på seg ansvar, avlaste andre (ta støyten)

Haddvår gjekk fysst'e i djúpsnjór'e å tók avstøyten for dei hí.

check avsveive

avsveiper, omsviv (tale rundt for å kome unna, ikkje gje eit greitt svar; helst bruka i fleirtal)
Mange seier "avsveivle".

'An kåm mæ addeslags avsveivu for å sleppe å tale om det. Tarjei laut allstǿtt kåme mæ nåkå avsveivlu.

check avsǿli

stad der det er lite sol

Kòsi have di det hít i avsǿló?

check avtak

fotografi

Der æ kalleg mange gamle avtòk på musææ. Detti avtakji æ av 'ó Gófa.

check avøye

person som øyder opp alt, t.d. pengar

A avøye øyer opp ette kverrt så det alli stendst nòkå ting.

check avåt

samlenamn på blodsugande insekt; bruka berre i eintal
Sjå også flygji.

Det æ mykji avåt i lummert veir. Avåti va' så fælt at eg kunna 'kji setje meg, eg varte nøydd'e ti' å gange heile tí'í.