|
|
nabbeleg
(H)
|
|
|
person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp)
Sjå også nabbe og nabbelèg'e (V).
|
Det æ gódsleg itt fókk æ nabbeleg.
|
|
|
nabbelèg'e
(V)
|
|
|
person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp)
Sjå også nabbe og nabbeleg (H).
|
Knút æ an nabbelèg'e kar'e. Lív æ nabbelèg å líkar orden i húsó.
|
|
|
nadig'e
|
|
|
gjerug
Sjå også passig'e og jinídig'e.
|
Tór va' så nadig'e at 'an tóttest alli kunn' gjève bort det minste grand.
|
|
|
nadren
|
|
|
skjelven; av alderdom eller iver, i kropp eller tale
Sjå også nadr og nadre.
|
Det va' vóndt å sjå ko nadren Gamle-Olav ha' vurti.
|
|
|
nakkereist'e
|
|
|
uttrykk bruka om person som "ber hovudet høgt".
|
D'æ sjella å sjå så nakkereist'e å stramm'e an kar'e som 'an Òlâv.
|
|
|
namnfræg'e
|
|
|
vidgjeten
|
'An sille vèr' útifrå gó'e ti' syngje, 'an ha' dèt namnfræge Kjellebergsmåli.
|
|
|
namnspúrd'e
|
|
|
namngjeten, vidkjend
|
Bjørgúv Uppstad va' namnspúrd'e for styrkâ sí.
|
|
|
narebiten
|
|
|
stiv og kald i andletet på grunn av sterk og kald vind om vinteren
Sjå også nari.
|
Eg va' plent narebiten då eg kåm heim'tt'e av heiinn.
|
|
|
narraktig'e
(H)
|
|
|
fæl til å skryte, likar å "vise seg"
Sjå også narrvóren (V) og viktig'e.
|
Eg skjø̀nar 'kji at 'an vi' spóle sossa, men 'an æ nå så narraktig'e.
|
|
|
narrvóren
(V)
|
|
|
fæl til å skryte, likar å "vise seg"
Sjå også narraktig'e (H) og viktig'e.
|
Kjètil svingar å spólar så det kvín'e, 'an æ så narrvóren. Knút æ så narrvóren, 'an pyntar seg 'kji mæ måti!
|
|
|
naskeleg
(H)
|
|
|
bruka om person som naskar
|
"Naskeleg" vare inkji plent brúka om tjóverí, men det æ a slags snitterí, skrivar Knút Jónson Heddi.
|
|
|
naudsår'e
|
|
|
svært sår
|
Eg datt å sló meg så nétti mitt æ naudsårt.
|
|
|
nauendi
|
|
|
forsterkande uttrykk (bruka i hop med adjektiva ven, vakker og god)
Sjå også nauvén'e, naugó'e
|
Dèr ha' du a nauendi vé' sýe!
|
|
|
naugó'e
|
|
|
svært god; vert ikkje gradbøygt
Sjå også nauendi
|
Gumben i líkfærdinn 'enni Targjær va' plent naugó'e.
|
|
|
nau'nøydd'e
|
|
|
naudsynt, tvinga til
|
Eg æ plent nau'nøydd'e ti' å få múren færig'e i dag, da melle regn i morgó.
|
|
|
nautegó'e
|
|
|
dumsnill
|
Den som æ nautegó'e vare jamt narra.
|
|
|
nautelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som oppfører seg storaktig og hovmodig (negativ karakteristikk)
Sjå også nauten.
|
Grundi hèv' vorte så nautelèg'e ette at 'an flutte heim'tt'e frå Bý'n.
|
|
|
nauten
|
|
|
1. gjere seg betre enn ein er
Sjå oså nautelèg'e.
2. dum, toskete
|
1. Sòme unge gúta våre så nautne at da våre mei' sylva 'ell aire.
2. Førr'e va' der sòme som våre så nautne at da ville sýne ko sterke da våre.
|
|
|
nauvén'e
|
|
|
svært fin (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også nauendi
|
Lív va' plent nauvé' då 'u va' ung.
|
|
|
nauvónd'e
|
|
|
svært vond
|
Eg hèv' a nauvónd tå.
|
|
|
nebbelèg'e
(V)
|
|
|
1. einkvan eller einkvart som er "finsleg" laga
2. bruka om person som seier noko ulileg
3. bruka om person som er kvass i andletet
4. bruka om person som er nøyen, reinsleg og ryddig
|
1. Vetli æ allstǿtt så nebbelèg'e å oppdressa.
2. Å fý di; nò va' du nebbelèg'e!
3. Eirik va' så nebbelèg'e, så 'an gjekk allstǿtt mæ skjegg.
4. Tóre æ så nebbelèg, 'u held'e húsi så i stand.
|
|
|
néddyngd'e
|
|
|
"nedlesst" av plikter
|
Eg æ så néddyngd'e av arbei' at eg veit alli kòr eg ska' bigjynde.
|
|
|
nédfyri
|
|
|
nedfor, mismodig
|
Margjitt va' så nédfyri ette at bróer 'enni ha' drukna.
|
|
|
nédsédd'e
|
|
|
sett ned på
|
Rakkaran våre sò nédsédde i gåmó tíd.
|
|
|
nédsigjen
|
|
|
1. slapp muskulatur i svangen
2. sigen ned
|
1. Blómerós æ så nédsigjí at det æ nóg 'kji lengji førr'ell 'u bèr'e.
2. Ascónaen min æ så nédsigjen at eg lýt sipte fjøyri å dempara.
|
|
|
nenneleg
(H)
|
|
|
syndleg, tuskeleg, rørande
Sjå også adverbet nenneleg (H) og nennelèg'e (V), og nenne.
|
Det æ nenneleg om 'an Lisle-Jóhans no, forellí æ gamle, å han sjav'e æ jamt sjúk'e..
|
|
|
nennelèg'e
(V)
|
|
|
mager, sjukleg, tuskeleg (gjev kjensle av medynk)
Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.
|
Båni æ så nennelegt, tunt å bleikt i andlitæ.
|
|
|
nept'e
|
|
|
bretta i hop (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også únept'e, tvínept'e, fjórnept'e og neppe.
|
Denné dúkjen æ inkji greitt nept'e!
|
|
|
nérhendeleg
|
|
|
i nærleiken, vert ikkje gradbøygt
|
Eg æ så tysst'e, æ 'er vatn nérhendeleg?
|
|
|
néri
|
|
|
nær
Sjå også adverbet néri, nåme néri og preposisjonen nére.
|
Torgrím æ av dei néraste syllfókkjæ mí.
|
|
|
nerka
|
|
|
kraftig, sterk, vert ikkje gradbøygt
Sjå også nerk'e.
|
Pål æ enn nerka kar'e.
|
|
|
n'iístappa
|
|
|
fullt stappa
|
Adde ventílan æ n'iístappa mæ mineraludd, så vatni frýs'e nóg inkji denné vetren.
|
|
|
nikjen
|
|
|
innpåsliten, påtrengjande (bruka om dyr og menneske)
Sjå også nike, nikaflus og nike seg.
|
Auver å Tårål æ så nikne at an vare alli kvitt'e da.
|
|
|
niprelèg'e
(V)
|
|
|
smått og fint (om ting)
|
Denna saumen va' verkeleg niprelèg'e!
|
|
|
nipren
|
|
|
1. lite, smått (td broderi / handarbeid)
2. liten person (med lite og vent andlet)
Sjå også småbrugden.
|
1. Det va' smår'e å nipren saum'e på dei blåkuptunn.
2. Den jentâ va' niprí å vé'.
|
|
|
niprevén'e
|
|
|
smålagd og "vent laga"
|
Gúten va' så líten å niprevén'e.
|
|
|
ní'sk'e
|
|
|
småleg, gjerrig
|
Gunleik æ så n'ísk'e, 'an unner si alli nòkå ting.
|
|
|
nómen
|
|
|
nummen, kjenslelaus
|
Itt an æ nómen i fingó, då fær an inkji gjère arbei'i så greitt som an ha' villt.
|
|
|
nórd
|
|
|
nord
|
Den nǿri teigjen æ Haddvårs.
|
|
|
nósen
|
|
|
koseleg
|
An vare nósen itt an sit'e mæ kaffé å røyk'e.
|
|
|
nóttestâen
|
|
|
"natta over" (i romtemperatur; om mjølk)
|
Det va' nåkå nóttestâi eg vill' sjóe på, men så kårast det.
|
|
|
nubbelèg'e
(V)
|
|
|
liten og tjukk person
|
Gunne å Anne æ systa, å líke nubbelège.
|
|
|
nubben
|
|
|
flau
Sjå også vare mæ og vare kåmen.
|
Bóa varte nubben då 'an varte nøydd'e ti' kvé'e eisemadd'e.
|
|
|
nugga
|
|
|
noko slite i kantane (klede, tøy)
|
Ermelínun i skjortunn våre nòkå nugga.
|
|
|
nurglen
|
|
|
person som arbeider smått og på ein ugrei måte
|
Knút æ så nurglen ti' å arbeie.
|
|
|
núv'e
|
|
|
1. uskarp eller butt reiskap med egg
Sjå også buttfyri.
2. mindre intelligent person
|
1. Det æ inkji gama å tægje mæ an núv'e nív'e.
2. Tóre va' núv, 'u tala jamt av si hòvúi.
|
|
|
nuvreleg
(H)
|
|
|
ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort
Sjå også nuvrelèg'e (V), nuvr'e og nuvren.
|
Det va' a nuvreleg skapt på dei øksinn.
|
|
|
nuvrelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg handlag, ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort
Sjå også nuvreleg (H), nuvr'e og nuvren.
|
Gunnår gjåre så nuvrelège nåkå spǿni.
|
|
|
nuvren
|
|
|
person som er klønen, ikkje flink med hendene
Sjå også nuvr'e, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).
|
An sylvsmé'e kan inkji vèr' nuvren. Pål æ så nuvren at det æ plent syndlegt.
|
|
|
ný'e
|
|
|
ny
|
Gútungjen ha' fengje si ný'e fótball'e.
|
|
|
nýsgjèrug'e
|
|
|
nysgjerrig
|
Jóurnalistan have som yrkji å vère nýsgjèruge.
|
|
|
nýspækt'e
|
|
|
nyfødd (bruka berre om dyr)
|
An nýspækt'e kåv'e ha' kåme si út i fjósskålen.
|
|
|
nyttug'e
|
|
|
arbeidssam, nyttig
Sjå også onnig'e.
|
Hú æ a nyttug kåne. Da æ nyttuge, Løylandan! Anne va' så nyttug, 'u sat mæ vèv'e kverr bídige dag'e. A nyttug kåne å an gó'e hest'e sèt'e mannen på fót.
|
|
|
nývd'e
|
|
|
bruka om person som har vorte handsama hardt (ikkje slåsting)
Sjå også nyve og nývast.
|
Eg varte nývd'e så hardt at eg plent illvåla!
|
|
|
nýveleg
(H)
|
|
|
person som slår med knytta neve eller hard stokk
|
Denna fanten æ så nýveleg, Bóa, så du lýt passe deg!
|
|
|
næpen
|
|
|
kresen, svært nøyen
|
'U æ så næpí om maten at an veit alli ko an kan gjèv' 'enni. Fysst det gjell'e klæi, æ 'u så næpí at 'u vi' barre hav' det dýraste å flottaste.
|
|
|
nærug'e
|
|
|
god til å ete
|
Mi líke at húsdýrí æ næruge, då gjève da godt av si.
|
|
|
nǿten
|
|
|
nøyen med småting
|
Torbjør æ så nǿtí mæ alt 'u gjèri.
|
|
|
nǿtren
|
|
|
sparsam
Sjå også nǿtre.
|
Du tar 'kji vère såssa nǿtrí mæ sukkeræ.
|
|
|
nǿv'e
|
|
|
1. nøyen, pedantisk
2. liten margin
Sjå også nǿvt.
|
1. Bjørgúv æ så nǿv'e mæ ko for mat'e 'an líkar. 'An æ nǿvare 'ell kånâ líkar.
2. Det va' så nǿvt mæ dei tvei bíló, men da støytte inkji.
|
|
|
nøyen
|
|
|
nøyen, grundig, presis
|
Dei tvei brǿan våre 'kji så nøyne mæ ko da sjave gjåri, men aire finge tídt høyre det.
|
|
|
nåbleik'e
|
|
|
dødsbleik, likbleik
|
No æ det så lengji si' eg hèv' sétt sólí at eg æ plent nåbleik'e.
|
|
|
nåelèg'e
(V)
|
|
|
elendig utsjånad
|
Denné harkehópen æ så nåelèg'e.
|
|
|
nåri
|
|
|
inni eit rom, lengst bort frå inngangsdøra
den nårsti paden
Sjå også når.
|
Den nåri paden ljóte mi flytje.
|