|
|
pakke seg
|
|
|
ha seg bort
|
Du kan barre pakke deg heim'tt'e!
|
|
|
pauke
|
|
|
1. stappe mykje mat i munnen
2. fylle kurvepýssu
Sjå også mause.
|
1. Mi pauka å åte nåkå kallegt. Ungan pauka í sikkå av dei gó'e matæ som Mamme ha' stellt ti'. Itt an æ kalleg solten, kan an pauke í seg mei' 'ell an hèv' godt av.
2. Inkji paukji dessa kurvepýssun, da kunne sprekke!
|
|
|
paute
|
|
|
prege (lage dekor eller mønster i vått ler)
|
Eg gjeng'e mæ a eiskjei som æ så vént pauta.
|
|
|
péde
(H)
|
|
image
|
køyre moped
Sjå også péd'e.
|
Eg péda heim'tt'e tídleg om morgónen, då eg ha' vòr' av ti' jentó.
|
|
|
peise
|
|
|
slåst
|
Jón peisa opp 'an Tòróv, å sló 'an mest'e helselaus'e.
|
|
|
pikke
|
|
|
banke varsamt
|
'An pikka på rútâ å ville hav' út 'an Jón.
|
|
|
pile
|
|
|
plukke
|
Torbjør æ úti Hognesta'líinn å pilar týtebèr.
|
|
|
pile si
|
|
|
reise fort av stad, kome seg vekk fort
Sjå også pile.
|
Nò æ det best'e du pilar di heim'tt'e, sò som dú hèv' stelt deg!
|
|
|
piltre
(H)
|
|
|
småspringe
Sjå også filtre (V).
|
Torjús va' fillen i fótó, men 'an piltra si' 'an ha' vónd tí'.
|
|
|
pinne
|
|
|
feste skosolane
|
Eg lýt få ti' pinne desse skóne i ikkó, pinningjí hèv' sprungje opp.
|
|
|
pintére
|
|
|
betale, verte dømd til utlegg økonomisk
|
Såvi laut visst pintére, sa da.
|
|
|
píple
|
|
|
1. pipe (om fugl som td er skræmd)
2. tale med ljost mål
|
1. Fuglan píple stundom fysst det æ fari på færi.
2. Bjørgúv pípla å tala så det va' vanskeleg å skjø̀ne ko 'an sa.
|
|
|
pipre
|
|
|
1. skjelve (av rædsle)
2. strø pepar
|
1. 'U va' så ræd at 'u pipra å skolv.
2. Hèv' du pipra kåvesússi, Einår?
|
|
|
píre
|
|
|
1. piple
2. kome til syne (om vokster)
|
1. Mjåkkjí pírar út ó' koddunn.
2. Konni pírar opp.
|
|
|
pirkle
|
|
|
pirke (i td mat)
|
Tóne pirklar barre i matæ.
|
|
|
pjåtre
|
|
|
tale mykje med lite innhald (om born)
Sjå også pjåtren.
|
Ungan pjåtra så dei vaksne finge 'kji naudt tale.
|
|
|
plage
|
|
|
pla, ha for vane
|
Èg plage allstǿtt slå húseteigjen fysst'e. Eg plage pusse tennan itt eg hèv' ète bítåi, å hellis ette kverrt mål.
|
|
|
plístre
|
|
|
ulike former for plystring
|
Pål gjekk å plístra ette vègjæ.
|
|
|
plæve
|
|
|
streve meir enn ein har godt av
|
Kjètil tóttest ljót' plæve aila 'ell aire. Ja, dú plævar deg ti'!
|
|
|
plǿgje
|
|
|
1. streve
2. pløye
|
1. "Den som ska' téne fær plǿgje seg", sa Lisle-Taddeiv, 'an va' ein av fossekaró.
2. Nò hèv' eg plǿgt i heile dag.
|
|
|
plåstre
|
|
|
plastre
Sjå også plåstr.
|
Eg lýt plåstre deg, Bóa, eg sér du blǿr 'å handebakjæ!
|
|
|
pòke seg
|
|
|
vere vrang eller sur, ha lett for å furte, ikkje ville lyde, vere motviljug til å gjere noko (eller la vere å gjere dette)
Sjå også pòk'e og pòkjen.
|
Da pòka sikkå å ville slett inkji høyre på aire.
|
|
|
posne
|
|
|
svulme opp
|
'U datt stygt, å fóten posna opp. Sauen posnar fysst 'an ligg'e a bil ette an hève tappa av blói.
|
|
|
pòte
|
|
|
1. flytje litt etter litt ein tung ting med hjelp av reiskap
2. gå seint (td i oppoverbakke)
Sjå også fète og pòte mæ sitt.
|
1. Kom mæ jinnstauræ, så vi' mi pòte denné steinen ó' vègjæ!
2. Mi vi' nå bigjynde å pòte åkkå oppigjænom.
|
|
|
póte
|
|
|
koppevaksinering (gammalt uttrykk)
|
Eg varte póta i gjår.
|
|
|
préke
(H)
|
|
|
tale
Sjå også præke (V).
|
D'æ 'kji så mykji 'an gjèri, men 'an æ fæl'e ti' préke!
|
|
|
príme
|
|
|
tøyse, fantasere, ikkje seie heilt sant
|
Du må inkji príme sossa, Bóa!
|
|
|
príse
|
|
|
kitle (noko som irriterer, td i nasen)
|
Det prísar så i nòsinn, eg trúr eg held'e på å var' krímsjúk'e.
|
|
|
prutte
|
|
|
seie "pro" til hesten for at han skal stoppe
|
Èg prutta, å hesten stansa mæ ei gong.
|
|
|
prý
|
|
|
pryde
|
Hæge, 'u prýr lagji dèr 'u æ.
|
|
|
præke
(V)
|
|
|
preike
Sjå også préke (H).
|
D'æ 'kji så mykji 'an gjèri, men 'an æ fæl'e ti' præke!
|
|
|
prǿvast
|
|
|
prøve kven som er sterkast i ryggjetak
|
Nær da mǿttest, prǿvdest da.
|
|
|
punse
|
|
|
drikke litt av alkoholhaldig drikk (slik at ein kanskje vert full etter kvart; nedlatande og ironisk ord om den som drikk)
|
'An sat å punsa å drakk heile kveldi.
|
|
|
purke
|
|
|
syne motvilje (med ord eller kroppsspråk)
|
Òlâv purka imót då da ha' déla sikkå pæningan.
|
|
|
pynte
|
|
|
1. setje i stand, reparere (td sko, snòru)
2. pryde, dekorere
3. skjere bort stygge kantar
|
1. Hèv' Asbjynn pynta skóne dí? Eg sér at eg ha' lòt' gjårt mi mei' fyri då eg pynta skóne mí.
2. Sòme spǿni våre vént pynta.
3. Gunnår fekk mykji skantinga itt moir 'ass pynta lefsun.
|
|
|
pøyse
|
|
|
gjære, utvide seg
|
Håne pøyste så kjýne vorte skròvige. Det æ nóg midisíní som gjèr' at Danil pøyser út.
|