|
tadde ti'
|
|
|
trakke til (om tiltrakka og hardtrakka jord)
|
I gamle búi mæ jórdtili, va' der tídt så tadda ti', at an kunna sópe å halde det reint som a anna tili.
|
|
takast fram
|
|
|
verte konfirmert
|
Det va' det åri eg sille takast fram, eg hoppa på skjí å datt å braut av mi fóten.
|
|
take att'e
|
|
|
1. hemne seg, gjere motstand 2. ta att, innhente
|
1. Det æ spélegt å take att'e itt an hèv'e mæ stygge fókk å gjère. An må alli sei' 'ó i mót, då kan 'an take att'e. 2. 'U tók 'an att'e om 'u ha' reist a kórtér ett' 'ó.
|
|
take aust'e
|
|
|
reise austover (mot Telemark)
|
Gunstein tók aust'e for å få si tæniste om sommåri.
|
|
take âv
|
|
|
1. ta av ein del av produktet til spesiell bruk 2. fotografere 3. smelte (om snø) 4. endre retning (i terrenget)
|
1. Eg lýt take åkkå âv nåkå feskjí mjåkk så mi få sydde åkkå nåkå góe sodda. 2. Hèra æ så vént at eg vi take âv a bilete. 3. 'Er hèv' verkeleg tèkje âv i desse vermdâ! 4. Eg tók âv mæ Tangjen då eg sille ti' Kjeddingheddéræ.
|
|
take av jóri
|
|
|
ta inn buskapen
|
Fysst konni bigjynte ti' spíre på åkró, tóke da búskapen av jóri.
|
|
take av si
|
|
|
1. slanke seg 2. verte tunnare pga sjukdom eller alderdom
|
1. Da hav' tèkje av sikkå, bògó. Fókk æ jamt så feite nò for tí'inn at da ha' godt kunna tèkje av sikkå nokå kjilo. 2. 'An va' så godt i stand, men no hèv' 'an tèkje av si så 'an æ 'kji att'ekjennandi.
|
|
take âv slògjí / take âv for slògó
|
|
|
verje seg mot slag (td i slagsmål)
|
Andrés va' så gó'e ti' take âv for slògó, så dífyri vann 'an tídt i slagsmål.
|
|
take det ifrå sjave si
|
|
|
gje bort meir enn ein har råd til
|
Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.
|
|
take ell'e
|
|
|
ta fyr (også bruka i overførd tyding)
|
Mannen varte så vónd'e at 'an mest'e tók ell'e.
|
|
take epli
|
|
|
ta opp poteter
|
Mi vi' take epli i morgó disom det æ godt veir.
|
|
take fat í
|
|
|
ta tak i
|
Da tóke fat i mobbesakjí mæ ei gong.
|
|
take fossgong
|
|
|
bruse (når ølet gjærar kraftig)
|
Ǿli tók fossgong i dunkjæ.
|
|
take fóstri
|
|
|
verte drektig
|
Denné sauen tèk'e 'kji fóstri, så mi kunne 'kji fǿ på 'an lenge'.
|
|
take frå endâ
|
|
|
ta alt og ikkje la noko vere att
|
Eg tók eplefòrin frå endâ då eg grasa, å lét inkji nåkå stande att'e.
|
|
take fyri
|
|
|
ta i skrevet på ei påkledd kvinne (om mann)
|
'An tók fyr' 'enni.
|
|
take hiti
|
|
|
Når halvturt høy vert pressa i hop, kan det verte varmt ("take hiti"), og seinare mygle og dermed verte ubrukeleg.
|
Høytti ha' lègje så lengji i såtu at det ha' tèkje hiti då mi rive det út.
|
|
take hågt mæ
|
|
|
1. motseie, protestere Somme seier "bère hågt mæ". 2. svare avvisande (Gamalt or Sætisdal)
|
1. 'U tók så hågt mæ då eg ville betale for greia 'u ha' gjårt mi. Gònil bar hågt mæ då eg la fram at Glava va' bèt'e 'ell glasvatt.
|
|
take í
|
|
|
1. bruke krefter 2. fate (byrje å brenne) 3. bite på kroken 4. byrje Sjå også take.
|
1. Eg tók í så buksun rivna. Mi tóke í alt di mi vunne, men mi knita kji steinæ. 2. Det vi' 'kji take í fyrr'ell du hève nåkå sivra. 3. Eg kjende det tók í, men det va' så lausbeitt i kveld. 4. Det tèk'e í plent som fjår, snjóren kåm kufst å mæ fæle kjyngji. Kòss tók det í? Jåó, det tók godt í, ungan våre så ívrige å tróttuge, at.
|
|
take i hepti
|
|
|
stogge dyr som kjem i sprang (uttrykket er ubunden dativ)
|
Ånund tók sauehópen i hepti førr'ell da sprunge inn i åkren.
|
|
take imót
|
|
|
byrje i militæret
|
Bróe min sille take imót på Gjimlemóæ.
|
|
take imót garæ
|
|
|
få skjøte på garden
|
Tjógjei tók imót garæ då 'an va' barre atten år, for fair 'ass dǿe då.
|
|
take jórten
|
|
|
gripe oppgulpa mat i munnen på eit dyr og leggje maten inn i munnen på eit sjukt dyr (oftast sau)
|
Taddeiv tók jórten frå dei fríske sauæ å gav 'an ti' dei sjúke, som ha' mist jórten.
|
|
take ó'
|
|
|
take ut innvolane på eit dyr når ein slaktar Sjå også take.
|
An lýt vère forsiktig'e fysst an tèk'e ó'.
|
|
take ó' imnó
|
|
|
lage noko ut frå eit stort grovt emne
|
D'æ mykji arbeid fysst an ska' take det ó' imnó.
|
|
take opp
|
|
|
1. dyrke ny jord 2. ta opp (på td lydband eller harddisc) Sjå også take og opptak.
|
1. Da våre trí mann mæ da tóke opp. 2. Gunnår tók opp adde slåttan på ljódband.
|
|
take 'punde seg
|
|
|
ta til seg eit framandt lam (og kanne det) Somme seier "take unde seg".
|
Sòme saui take 'punde seg annas lomb helst'e létt; aire kunne vère plent úmògelège.
|
|
take på fókkjæ
|
|
|
finne slektstrekk
|
Det va' 'kji vanskeleg å take 'æ Tóne på fókkjæ.
|
|
take på seg
|
|
|
gjere eit arbeid for nokon Sjå også take og byggje seg.
|
'An tók på seg altfor mykji, så 'an varte alli kå i baktropp.
|
|
take på tunge
|
|
|
nemne (helst negativ omtale)
|
Detta må du alli take på tunge!
|
|
take ròkjí
|
|
|
samle restane etter ei høybør
|
Breislejentâ tók ròkjí ette høybýrí 'ass Taddâk.
|
|
take ròsí
|
|
|
flekkje av ei hinne på nytt skinn som skal garvast (nyslakta dyr)
|
An lýt take ròsí av skjinnó førr'ell an kan garve da.
|
|
take seg att'e
|
|
|
1. trekkje seg frå ein lovnad 2. rette noko ein har sagt gale
|
1. Da ha' lòva det, men så tóke da sikkå att'e. 2. 'An tók seg att'e, då 'an skjø̀na at 'an ha sagt nåkå gali.
|
|
take seg av
|
|
|
1. fotografere seg Sjå også take og kåme på plate. 2. hjelpe, ta omsorg for
|
1. Da våre ti' an fótograf''e å tóke sikkå av då da våre ti' bý'n. 2. Då da reiste på færitúr'e, finge da aire ti' å take sikkå av kattó.
|
|
take seg fyri
|
|
|
ta seg for
|
Eg snåva i an stúvi å tók meg fyri, å braut av mi tommen.
|
|
take seg gali opp
|
|
|
bruka om sår som utviklar seg negativt og det vert td betennelse og verk
|
Åni laut på sjúkehús ette at di stóre såri 'ass 'å leggjæ ha tèkje seg gali opp.
|
|
take seg í
|
|
|
korrigere seg sjølv
|
Eg tók meg í at eg ha' sagt gali om dèt årstali eg bigjynte på gymnasæ.
|
|
take seg opp
|
|
|
1. verte meir velståande 2. Friskne til, støygne 3. lære å oppføre seg greitt
|
1. 'An tók seg opp å varte helst'e rík'e. 2. Gònil hèv' tèkje seg opp nò. 3. 'U tók seg så greitt opp.
|
|
take seg ti'
|
|
|
kome i gong (td skoter med lass)
|
Hèra mi hav' lesst æ der a líti móttak, så det æ vanskeleg å take seg ti'.
|
|
take sess'e
|
|
|
ta plass, finne plass
|
Du lýt take sess'e nårmæ bórdi.
|
|
take si fyri
|
|
|
gjere, arbeide med
|
Ko sku' mi tak' åkkå fyri i dag?
|
|
take si fyrom
|
|
|
ta til med (arbeid ein skal byrje på)
|
Eg hèv' 'kji så mykji å take mi fyrom nò om vetren. Ko trú eg ska' nò take mi fyrom. Mi tóke åkkå fyrom for mykji, så mi rukke det alli.
|
|
take si renni
|
|
|
ta tilsprang
|
'An tók si renni å hoppa ive bekkjen.
|
|
take si tanka / gjère si tanka
|
|
|
1. gjere seg opp tankar om at ein kan få ei viss jente eller gut til kjærast 2. førestille seg
|
1. Anne tók si tanka om 'an Såvi. 'An ha' tèkje si tanka for æ Gýró. 2. An kan gjère si tanka om mykji gama.
|
|
take si ti'
|
|
|
kome i gong (med td eit arbeid)
|
Kò sku mi take åkkå ti' i dag?
|
|
take skommí
|
|
|
akseptere skulda
|
Same ko eg sa, så måtte eg take skommí.
|
|
take sprangji
|
|
|
leggje til sprangs
|
Tjóvan tóke sprangji då politíi kåm.
|
|
take støkkjen
|
|
|
få nok av noko (gjer difor ikkje dette meir)
|
'An tók støkkjen å tóre alli hoppe mei' då 'an datt å braut av si fóten.
|
|
take tankji om
|
|
|
få tankar om
|
'An tók tankji om at fanten ville lúr' 'an.
|
|
take tèven av
|
|
|
kjenne lukten av (helst bruka om noko som luktar vondt)
|
Hunden tók tèven av ei'kvort, å det sýnte seg at det va' an dau'e sau'e.
|
|
take ti'
|
|
|
"gripe til" (arbeid ein kan gjere i ledige stunder; td handarbeid, vedhogst, ordinnsamling)
|
Det kan vèr' greitt å hav' a spit å take ti'.
|
|
take ti' flogs
|
|
|
ta til sprangs
|
'An tók ti' flogs då 'an såg bjynnen.
|
|
take ti' si
|
|
|
1. adoptere 2. forsyne seg med mat / drikke Sjå også take.
|
1. Da tóke ti' sikkå enn fremminde ungji. 2. Nò lýt du take ti' di av alt dèt der æ på bordæ!
|
|
take ti' vitæ
|
|
|
sanse seg
|
'An sa 'an vill' selje garen, men 'an tók ti' vitæ.
|
|
take út
|
|
|
1. reise brått, forsvinne, røme 2. finne vasskjelde ved hjelp av ynskjekvist Sjå også take.
|
1. 'An tók út i fullt sinni. Hesten tók út fyre mi. Di mòge 'kji take út førr'ell di hav' èti. Det æ vågeleg å take út på heií for filli klædd'e. Karan tóke út ti' heis ette kvelletíd. 2. Knút Jóri va' fæl'e ti' take út vasskjellu.
|
|
take út an dròpi
(V)
|
|
|
leggje ny never og vøle eit torvtak der det lek Somme seier "take út dròpa".
|
An lýt vère nøyen itt an ska' take út an dròpi.
|
|
take 'å
|
|
|
1. verte rusa av alkohol 2. angripe 3. ta fyr Sjå også take.
|
1. "Hui, nò tèk'e det 'å",sa Gunvor, då 'u ha' smaka på heimeǿli. 2. 'An ville take 'å meg, så eg varte nøydd'e ti' rýme. Eirik varte tèkjen 'å, å 'an greidde alli forsvòre seg. 3. Det tók så fælt 'å at eg fekk alli sløkkje.
|
|
take 'å kvílunn
|
|
|
kome før folk har stått opp
|
Mi kóme så tí'legt at mi tóke da 'å kvílunn.
|
|
takji gjeng'e godt
|
|
|
om never som slepper godt taket (sevja er på det beste)
|
Takji gjekk godt, så da finge flette mykji nævra førri laudagjen. Nò ljóte mi av å flette tak, takji gjeng'e godt på bjørkó nò.
|
|
Takk for seinaste!
|
|
|
Takk for sist!
|
Takk for seinaste! Det va' gama å treffe deg att'e.
|
|
takk 'ni hondí
|
|
|
takk med handa; take ein annan i handa for ei gåve eller greie
|
Eg fekk takk 'ni hondí å helsing heim'tt'e. Å takke i hondí gjèr' an itt an fær a gó' gåve.
|
|
takkast for jamt
|
|
|
gjere att det ein annan har gjort mot deg, halde kvarandre for jamngode
|
Mi kunne vel takkast for jamt kvæ som æ fælast'e ti' drikke kaffé.
|
|
takke si ti'
|
|
|
føretrekkje
|
Takke si ti' å have a bú imót å vère húslaus'e. Takke mi ti' å vère heimi i desse úveiræ i sta'en for å gange våt'e å leite ette saui.
|
|
talast mæ
|
|
|
avgjere på eit seinare tidspunkt (td neste dag)
|
Mi ljót' talast mæ att'e seinare.
|
|
tale av si hòvúdi
|
|
|
tale slik at ein dummar seg ut
|
Sòme tale av si hòvúdi å skjø̀ne det 'kji sjavi.
|
|
tale fókk ette munnæ
|
|
|
alltid vere samd med siste talar, "snu kappa etter vinden" Sjå også gýelèg'e.
|
Targjær talar fókk ette munnæ, så an veit alli ko 'u meini.
|
|
tale fyri
|
|
|
overtale, få på andre tankar Sjå også avstivle.
|
Mi ljóte tale fyr' 'enni, detta må 'u alli. Det nyttar alli å tale fyr' 'ó.
|
|
tale fǿrt
|
|
|
seie at ting er lett å gjere og prøve å overtale
|
'U tala så fǿrt si' 'u inkji sill gjèr' det sjóv.
|
|
tale gali
|
|
|
stokke om på bokstavar i ord, stokke om på ord i setning
|
Adde kunn' tale gali av å ti'. Eg tala gali, eg kåm meg 'kji i hug.
|
|
tale på
|
|
|
tale med
|
Da vill' alli tale på kvorairne.
|
|
tale skamlegt
|
|
|
tale om kjønnslege ting (bruke "tabuord")
|
"Du må alli tale skamlegt, Titta, det må du vite!"
|
|
tale ti'
|
|
|
irettesetje (be nokon om å dempe seg eller slutte med noko; td born i leik)
|
Ungan våre så ústýrne, så eg tala ti' da, men da héle barre på.
|
|
tale úfǿrt
|
|
|
avtelje (framstille slik at det ikkje er fornuftig, lurt eller tilrådeleg å gjennomføre planen)
|
Bjørgúv tala úfǿrt, så mi bigåve åkkå mæ heietúræ.
|
|
tale úti tungunn
|
|
|
lespe
|
Sòme tale úti tungunn, da kunne 'kji seie "s".
|
|
taling om / tal om
|
|
|
1. det som meinest, det ein talar om 2. ikkje aktuelt
|
1. Det æ denné veggjen d'æ taling om å ríve. 2. Det æ alli taling om at eg tòr' hoppe i fallskjerm'e. Det æ alli tal om at eg kan fýe dikkå.
|
|
talmast bort
|
|
|
veikne bort, verte tunnare og veikare etter kvart, skrante
|
Du såg koss 'an talmast bort då 'an varte sjúk'e. Gamle fókk talmast bort.
|
|
tandre seg ti'
|
|
|
vente i stor spenning
|
Ungan tandra sikkå ti' då da såge dei stóre jólebassan som kóme inn i túni.
|
|
tape seg
|
|
|
misse td venleik eller vyrnad; gjeld personar
|
'U hèv' tapa seg nò, hú som va' så vé'. An tapar seg mæ alderæ.
|
|
tei kjeptæ dí! / tei kjepten din! / kjepten din!
|
|
|
hald kjeft!
|
Nò lýt du teie kjeptæ dí, hellis reiser eg heim'tt'e! Kjepten din!; pakk deg útt'e!
|
|
teie tòtæ
|
|
|
halde kjeft
|
Nò lýt du teie tòtæ dí!
|
|
teige avgari
|
|
|
greie mykje arbeid (td når ein arbeider fleire i lag)
|
Nò teigar det avgari, itt mange skjóte leite si.
|
|
teikne seg
|
|
|
melde seg opp til konfirmasjon (i eldre tid) Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn og vare framtèkjen.
|
Bonní lute teikne sikkå, å gange lèse frå haustæ.
|
|
teikni ti'
|
|
|
ser ut til, syner, høve til
|
Eg sér alli teikni ti' at du æ sjúk. "Å ja, 'er æ teikni ti' det", sa Tårål då Anne sa 'an laut ète.
|
|
teksle ti'
|
|
|
skjemme kraftig, kritisere Sjå også verbet teksle.
|
'U teksla ti' gúten, så eg tótte det va' vóndt å høyre på. 'An teksla 'æ ti' så det va' plent kallegt.
|
|
telje etti
|
|
|
ikkje unne, kontrollere, "passe på" ("tykkje at andre et for mykje")
|
Det æ fælt å vare tåld'e etti maten. Da telje ett' 'ó alt 'an fær. "Du tar alli telje ette mi maten!" "Det va' vóndt å sjå, 'an tóttest plent telje ett' 'enni maten."
|
|
telje frå
|
|
|
1. rå frå 2. telje flatbraudleivar og lefser og leggje dei bort når ein bakar Sjå også telje.
|
1. Eg tålde da frå å reise si' det varte slig úveir. 2. Gònil tålde frå leivan, å la da i rúvu, tjúge i kvær'e.
|
|
telje fyri
|
|
|
formane
|
Anne tålde så fyr 'ó at detta måtte 'an alli gjère.
|
|
telje góe vóni
|
|
|
gjeve von om
|
Aslag tålde góe vóni om at at Tårål sille få det greitt fysst 'an kåm ti' Amérika.
|
|
telje ti'
|
|
|
rå til, oppmode, oppmuntre
|
'U tålde da ti' å kaupe det mindri húsi.
|
|
téne åri
|
|
|
svive rundt på hælen (360 grader; kunne ein dette, i eldre tid, var ein vaksen nok til å ta på seg teneste)
|
Såvi æ 'kji gamle karen, men 'an æ gó'e for å téne åri.
|
|
tenne a veite
|
|
|
lage ei lukka grøft ved hjelp av stein Sjå også tenne og veite.
|
An lýt have mange slags stein'e, å nóg av da, fysst an ska' tenne a veite.
|
|
teppe att'e
|
|
|
stengje vasskran
|
Springevatni fossa útivi førr'ell 'u fekk teppe att'e.
|
|
tétt som nubb'e
|
|
|
"tett i tett"
|
Mýhankan stóge tétt som nubb'e på handebakjæ mí mæ eg fiska.
|
|
tevle å springe
|
|
|
springe alt ein orkar
|
Mi tevla å sprunge di mi vunne, men mi rukke alli attí dei skjarre sauin.
|
|
ti'
|
|
|
bryte opp, reise, starte med å reise frå ein stad til ein annan, må alltid ha med eit hjelpeverb
|
Ko tí' sku mi ti'? 'An sat plent heile kveldi å tóttest alli vi' ti'. Eg veit alli nær mi sku ti'. Mi vi' 'kji ti' ennå. Eg kjøyre ti' å vill' alli hav 'an mæ. Du kan 'kji ti' nò, du hèv' 'kji fengje mat'e ennå!
|
|
ti' andgjils
|
|
|
i vegen for, til skade eller ulempe
|
Dèt trétti stód så ti' andgjils, så eg saga det néd.
|
|
ti' augnan
|
|
|
"i augo" (å sjå til)
|
Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.
|
|
ti' avbregd
|
|
|
til skilnad (liten skilnad)
|
Tevlingejúrun kunne vère i nòkå úlík mynstr, ti' avbregd.
|
|
ti' beste
|
|
|
til overs, att
|
Ko mykji pæninge have mi ti' beste?
|
|
ti' bítås
|
|
|
til frukost
|
Mi åte brau ti' bítås.
|
|
ti' bó'is
|
|
|
tilbod om
|
'U ha' ti' bó'is a håg stilling, men 'u tótte inkji 'u kunna reise frå bonnó. Eg hèv' an hest'e ti' bóis, men eg veit 'kji plent om eg vi' kaup' 'an.
|
|
ti' botna
|
|
|
til botnen
|
Lastí sokk ti' botna.
|
|
ti' bóts
|
|
|
gjere bot
|
'An måtte ti' bóts å ti'stande det 'an ha' gjårt.
|
|
ti' bryddaups
|
|
|
til bryllaupet (genitiv-uttrykk)
|
Ti' bryddaups laut an bryggje ǿl.
|
|
ti' býtis mæ
|
|
|
eigedomsgrensa
|
Taddeiv eig'e ti' býtis mæ Oppistog.
|
|
ti' desse
|
|
|
til no
|
Det hèv' gjengje godt ti' desse, så eg trúr mi sku slutte nò.
|
|
ti' dí då
|
|
|
etter måten
|
"Det æ 'kji så lengji ti' píns, ti' dí då".
|
|
ti' dògúrs
|
|
|
1. bruka om eit eller anna ein skulle ha gjort ferdig fram til dugurden 2. til dugurdsmat
|
1. Mi ljóte prǿve om mi røkkje akkórten åkkå ti' dògúrs. 2. Mi ha' graut'e ti' dògúrs.
|
|
ti' doktars
|
|
|
til doktaren
|
Nò lýt du kåme di ti' doktars, du hóstar så stygt!
|
|
ti' eggja
|
|
|
"til kvass egg att"
|
Øksí mí æ plent buttfyri, så eg lýt slíp' 'æ ti' eggja. Bitgogni lýt an slípe ti' eggja å brýne mæ a fínt brýni.
|
|
ti' endis
|
|
|
til slutt
|
Da såte kveldi ti' endis. Da kóme 'kji ti' endis mæ høyingjinn førr'ell éli va' der.
|
|
ti' forlei'
|
|
|
ikkje til bry eller mein
|
Det æ ingjó ti' forlei å kjøyre inn konni i dag.
|
|
ti' fóte
|
|
|
fotenden av senga
|
Æ an trjú i a smòl kvíle, lýt den eini liggje ti' fóte.
|
|
ti' friss
|
|
|
1. lei av, vil sleppe 2. freista til 3. forarga
|
1. Eg æ ti' friss mæ heile greiunn! 2. Eg æ ti' friss eg tèke av 'ó bíllyklan! 3. Eg æ ti' friss mæ 'ó Haddvår, 'an hèv' ussa allfor lengji!
|
|
ti' gjèvandi
|
|
|
gratis
|
Eg bitala barre tí krónu for veskâ, det va' mest'e ti' gjèvandi. "D'æ alt ti' gjèvandi godt", æ a gåmålt órdtâk om at alt an fær gratis æ godt.
|
|
ti' glepps
|
|
|
Ikkje råke eller nå målet, slå feil, trø feil, gjere misstak Sjå også glepp'e.
|
Det gjekk ti' glepps mæ dei bílhandelæ. Det gjekk ti' glepps mæ nívæ då eg tægde mi a ljåspite, så eg fekk mi an skúr'e i fingjæ.
|
|
ti' glæ
|
|
|
til uttynning
|
Kabrettâ va' så tykk at da måtte hav' vatn ti' glæ.
|
|
ti' gó'is
|
|
|
til gode
|
Da finge alli att'e dei pæningan da ha' ti' gó'is.
|
|
ti' gongs
|
|
|
i gjenge, i gong
|
Nò hève slåtten kåme godt ti' gongs!
|
|
ti' heilagt
|
|
|
til helgedagsbruk (sundagar og heilagdagar)
|
Desse nýe buksun lýt du barre brúke ti' heilagt.
|
|
ti' heis
|
|
|
til fjells
|
Vi' du ti' heis i morgó?
|
|
ti' hendis
|
|
|
til hende, til hjelp, til disposisjon
|
Eg va' ti' hendis fysst det trongst.
|
|
ti' hest
|
|
|
tilgjengeleg for vidaretransport med hest
|
Nò hav' mi rindt timræ så det æ ti' hest.
|
|
ti' hòvú's
|
|
|
om hovudet (genitiv)
|
Kjýrí æ så vé' ti' hòvú's.
|
|
ti' hægdags
|
|
|
til helgedagsbruk
|
Dessa buksun må du barre brúke ti' hægdags.
|
|
ti' hæltis
|
|
|
halvvegs
|
'An ha' 'kji kåme ti' hæltis av vègjæ, så tròta 'an. Høybúí stend'e ti' hæltis på åkkås grunn'e.
|
|
ti' håmårs
|
|
|
kome i gong og få gjort ting raskt
|
Haddvår æ 'kji lengji ti' håmårs, han tar inkji tenkje seg lengji om.
|
|
ti' inkjis
|
|
|
til inga nytte
|
No varte detti arbei'i åkkå ti' inkjis.
|
|
ti' jóle
|
|
|
til jol (genitivsform)
|
"Dike di dike di Tóre, ko lengji æ det ti' jóle? (gammal regle). Kåme di heim'tt'e ti' jóle? Hav' di baka ti' jóle? I dag æ det fjórta dage ti' jóle.
|
|
ti' kristnan
|
|
|
til dåpen
|
Aslak va' fem viku då mi våre ti' kristnan mæ 'ó. Mi ljóte take båni ti' kristnan helst'e fórt, for det æ inkji plent frískt frå det varte fǿdt.
|
|
ti' kvenndags
|
|
|
til kvardags
|
Mi gange 'kji hægdagsklædde ti' kvenndags. Ti' kvenndags ète mi kvenndagsmat'e.
|
|
ti' lé's
|
|
|
til sides (til leds) Sjå også lé.
|
An lýt gló ti' lé's au itt an kjøyrer bíl'e.
|
|
ti' líkfærds
|
|
|
til likferda (genitiv-uttrykk)
|
Adde 'å garæ vorte bé'ne ti' líkfær's.
|
|
ti' líks
|
|
|
1. på same tid 2. like mykje
|
1. La'kkå lypte ti' líks, så få mi det ti'. 2. Da finge bitaling, adde ti' líks.
|
|
ti' mettis
|
|
|
"for å verte mett" (måltid)
|
Ti' mettis vi' eg helst'e have graut'e å mjåkk.
|
|
ti' minnis
|
|
|
hugse
|
Det drèg'e ti' minnis at det va' sossa som du sei'.
|
|
ti' mókkings
|
|
|
"til mjølking"
|
Kjýne laut kåme heim'tt'e ti' mókkings.
|
|
ti' mótis / ti' móts mæ
|
|
|
til møtes med
|
Eg kåm ti' móts mæ an stór'e bíl'e, så eg laut kjøyre ti' lé's å stanse.
|
|
ti' måls
|
|
|
heim til eit måltid
|
Nò ljóte mi heim'tt'e ti måls, klokkâ æ toll! Ko lengji æ det ti' måls? Mi vorte rópa inn ti' måls. Det æ etti tvei tíma ti' måls, så mi ljóte hav' a håvlé nò.
|
|
ti' nòkås
|
|
|
1. "litt likevel" 2. til nytte
|
1. Eg kjøyrer sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt kjøyre deg heim'tt'e. Eg gjeng'e sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt gange denna stubben au. 2.'An va' alli ti' nòkås i slåttæ.
|
|
ti' nóss
|
|
|
til middags (om lag kl 14.00)
|
I slåttæ åte da jamt graut'e ti' nóss.
|
|
ti' nåkå
|
|
|
1. verdt noko, brukande 2. bruka om ufruktbart dyr
|
1. Denné gamli kasettspilaren æ alli ti' nåkå. 2. Denné stúten æ 'kji ti' nåkå
|
|
ti' pass
|
|
|
"Det hadde du godt av!" (når ein har gjort noko gale eller ugreitt og ein får ein slags "straff" attende, då er det til pass for den personen, altså ein slags rettferdig straff. Same som måten)
|
Det va' ti' pass di at du øyelâ bílen din! Eg tikje at det æ ti' pass di at du fekk denna fartsbótí!
|
|
ti' píns
|
|
|
til pinse
|
D'æ góslegt fysst det líe ti' píns, for då æ det våri. Som veiri æ sommårmål, ska' det vère ti' píns.
|
|
ti' rektig vént
|
|
|
til høgtideleg bruk
|
Ti' rektig vént brúkar an det vénaste an hèvi.
|
|
ti' réttis
|
|
|
(kome) til rette
|
Turistan kóme ti' réttis, men da ha' vadra fælt.
|
|
ti' ræmæls
|
|
|
til helvete
|
Det gjeng'e ti' ræmæls mæ ´ó nò, sò som 'an stellar seg. Ti' ræmæls mæ di!
|
|
ti' seie
|
|
|
så å seie, omtrent
|
Gangan på plaggjæ æ slitne, men botnen æ líke gó'e, ti' seie.
|
|
ti' skamdan
|
|
|
til skam (dumme seg ut) Sjå også vare og ti'.
|
An må 'kji vère så gjèrug'e at an vare ti' skamdan. 'An stó' ti' skamdan då 'an ha' dumma seg út.
|
|
ti' skjygnis
|
|
|
i løynd
|
'An låg ti' skjygnis å venta på reissdýrhópen.
|
|
ti' skots
|
|
|
springe fort avgarde
|
Tjóven tók ti' skots då 'an såg meg. Sauin vår' så skjarre at da sette ti' skots mæ same da såg' åkkå. Elgjen tók ti' skots då Jón skaut, men alli hǿvdi.
|
|
ti' skrivs
|
|
|
til skrevs
|
Eg sit'e ti' skrivs itt eg rí'e på hestæ.
|
|
ti' slengs
|
|
|
midt i mellom arbeidsklede og finklede
|
Dei som ha' gó råd, ha dalebuksu bå' ti' arbeis, ti' slengs, å ti' fínt.
|
|
ti' sprangs
|
|
|
springe av garde
|
Skottaran tóke ti' sprangs då eg lét opp húrí.
|
|
ti' taks
|
|
|
ha i reserve, ha å ta til
|
D'æ så greitt å have nòkå liggjandi, ti' taks. Desse stóppan hèv' eg ti' taks fysst eg lýt gjare.
|
|
ti' tréungs
|
|
|
tredjedel
|
Nò hav mi gjengje ti' tréungs av vègjæ at Finndalæ.
|
|
ti' trútnings
|
|
|
leggje td holkar og og kodder i bekken slik at dei trutna og vart tette
|
Det fysste du laut gjère fysst du kåm på støylen va' å leggje koddun ti' trútnings.
|
|
ti' tǿlings
|
|
|
nærpå, bortimot Sjå også tǿle.
|
An æ ti' tǿlings vaksen itt an kan take fǿrarkórti. Høytti æ ti' tǿlings tjurrt.
|
|
ti' vént
|
|
|
til pynt (helst bruka om klede)
|
Karan brúka barre silkjeplagg å hattebóre ti' vént.
|
|
ti' års
|
|
|
til neste år
|
Ti' års vi' eg have trjå vikus færi'.
|
|
tikje dauvlegt
|
|
|
sakne, lengte Sjå også tikje.
|
Eg tikje dauvlegt ett' 'ó Svein. Eg tikje det æ dauvlegt itt eg hèv' vòre lengji på heiinn eisemadd'e. 'U tótte det va' dauvlegt å bú på hýbel.
|
|
tikje gama
|
|
|
like, synast det er moro Sjå også tikje, gama og tikje gama í.
|
Gútungjen tótte så gama å løype i slalåmbakkâ, at 'an ville 'kji slutte førr'ell skjítrekkji stengdi. Eg tikje det æ gama å vère ihóp mæ góe vèni.
|
|
tikje gama í
|
|
|
like å vere i lag med Sjå også tikje, gama og tikje gama.
|
Eg tikje så gama i unga! 'U tótte så gama í 'ó, at 'u ville vèr' i hóp mæ 'an kverr dag'e.
|
|
tikje gjètí
|
|
|
sjå verdien i, sjå poenget med, bryet verdt
|
Då forellí våre borti, tóttest 'an alli tikje gjètí å kåme heim'tt'e. Det va' kji gjètí å leite leng'e, lambi måtte hav' daua.
|
|
tikje leitt
|
|
|
tykkje at noko er sårande, tykkje at noko er flaut
|
Eg tikje leitt fysst an bé'e fókk, å da inkji kåme.
|
|
tikje lǿglegt
|
|
|
ha moro av
|
Mi tótte så lǿglegt fysst Góme fortålde frå gamle dage.
|
|
tikje meint í
|
|
|
vere misunneleg, tykkje leitt
|
Svålaug tótte så meint í at inkji Gófa kåm ti' henni, líkeis som ti' 'enni Birgjitt å Tóne.
|
|
tikje mòní
|
|
|
tykkje mon i
|
'An va' gjèrug'e å tótte mòní kverr krónâ 'an fekk. 'An tikje mòní kverrt ǿri.
|
|
tikje mætt
|
|
|
tykkje noko er gjævt Sjå også mæt'e.
|
Eg tikje det æ mætt å have varme å góe hús. Det æ mætt mæ snille bonn.
|
|
tikje måten
|
|
|
tykkje at dette var "til pass" for vedkomande
|
Angjær tótte det va' måten at tjóvan finge straff.
|
|
tikje om
|
|
|
tykkje vel om, like godt
|
'An tótte så om jentâ.
|
|
tikje syndleg
|
|
|
tykkje synd om Mange seier "tikje syndlegt".
|
Mi tótte syndleg om 'an Sigúrd då 'an varte gåmål'e å fillen.
|
|
tikje sårt
|
|
|
tykkje vondt
|
Eg tikje sårt om 'æ Yngjebjør som hèv' mist fai' sin.
|
|
tikje úvandt
|
|
|
kjenne seg på like fot med nokon (motsett av tikje vandt)
|
Turíd tótte så úvandt i prestæ, for 'an va' plent som vanlège fókk.
|
|
tikje vandt
|
|
|
vere blyg Sjå også tikje.
|
Den lisle jentâ tótte så vandt itt det kåm fræminde.
|
|
tikje vént
|
|
|
tykkje at noko er vent
|
Dei nýe húsí vorte tótte véne av fókk.
|
|
tikje verdt
|
|
|
tru seg til å greie; ofte bruka i nektande form Sjå også tikje.
|
'An tótte alli verdt mæ 'ó Bjørgúv. Eg tikje alli verdt å prǿve meg som tindeklívari. Tikje du verdt å prǿve deg?
|
|
tikje vóndt
|
|
|
1. ha det vondt 2. tykkje synd om
|
1. Eg tikje så vóndt fysst eg inkji hève det rektig godt (herme). 2. 'An tótte så vóndt om den lisli gúten. Eg tikje så vóndt om 'æ Gró, som laut misse båni sitt.
|
|
tíme si ti'
|
|
|
"få seg til" (pga manglande evne, lyst eller initiativ)
|
Eg tíma mi 'kji ti' út å hesje i desse veiræ. Detta tímar eg mi alli ti'!
|
|
tíne konn
|
|
|
skilje attverande snerper frå treskt korn, t.d. etter at ein er ferdig med "bergjâ", eller "skjote konni" med kvass spade i eit hylkje
|
An laut tíne konni, for det laut vèr' reint for snerpu førr'ell an mól det på kvinninn. Konni varte filli tína, for det va' nòkå seigt då mi treksti.
|
|
tíne undâti
|
|
|
bruka om snø som vert blaut og laus mot marka (ved steinar og liknande, i tida etter "Per Varmestein", 21. februar)
|
Itt det fèr'e ti' tíne undâti', vårar det snart.
|
|
tinten å skjerpandi
|
|
|
lett og energisk
|
Sigríd va' tintí å skjerpandi ti' fótan.
|
|
tjurr'e mat'e
|
|
|
tørrmat (flatbraud og smør)
|
An lýt have graut'e au, inkji barre tjurr'e mat'e.
|
|
todde på seg
|
|
|
auke prisane, leggje stadig meir på pris
|
Det toddar på seg ti' fleire som sku téne på det.
|
|
tòr' alli seie
|
|
|
"det veit eg ikkje"
|
Eg tòr' alli seie nær da kåm' heim'tt'e av heiinn.
|
|
trège seg livandi opp
|
|
|
ha sterk og varande trege Somme seier "trège seg opp".
|
Eg trègar meg livandi opp at eg va' så úvýren mæ órdó. Eg trègar meg opp at eg selde den véne kvígâ.
|
|
trekkjast opp
|
|
|
1. øse opp kvarandre 2. diskutere veldig intenst og verte småirriterte på kvarandre Sjå også trekkjast.
|
1. Ungan trektest opp, å våre så ívrige at an høyre alli mannemål. 2. Svein å Åni våre fæle ti' trekkjast opp fysst da treftest.
|
|
trekkje lodd
|
|
|
møte til sesjonen (i eldre tid)
|
Mi våre trí kara som våre på Otrøynæ (Odderøya) å trekte lodd.
|
|
trengje seg
|
|
|
få ut avføring
|
'An ha' hardt i magâ å laut trengje seg lengji.
|
|
trettandagjen
|
|
|
trettende dag jol ("den gamle joledagen", tilsvarande 1. joledag, før ca år 1700)
|
Trettandagjen héle dei gamle sérs heilag'e.
|
|
trillandi rund'e
|
|
|
rund som ein ball
|
Ballen æ trillandi rund'e. Jórdkúlâ æ 'kji plent trillandi rund.
|
|
trilte å gange
|
|
|
gå med stutte steg, trippe (om småborn)
|
Den lisli gúten trilta å gjekk atti moi sí, å 'an héldt lag mæ 'æ.
|
|
trístiga gamlestogkrakk'e
|
|
image
|
krakk utan ryggstø (med noko uthola sitjeflate)
|
An trístiga gamlestogkrakk'e stó' jamt innmæ omnen å åren.
|
|
trjúgmake seg
|
|
|
få sår av å gå lenge med trugar
|
Itt da trjúgmaka sikkå, vorte hestan såre i hellestâæ.
|
|
troddi
|
|
|
1. halsbetennelse 2. betennelse i brysta etter ein barnefødsel
|
1. Troddi kan gange i arv'e frå ættelé'e ti' ættelé'e, men an veks'e det av si. 2. Yngjebjør fekk troddi tvæ vendu, ett' ó Gunnår, å ett' enn' Vilborg.
|
|
tròte út
|
|
|
trøytte nokon heilt ut
|
Det varte sagt 'an va' så spræk'e at 'an kunna tròte út kvæ det va'.
|
|
trú seg ti'
|
|
|
vere open om (og fortelje til ein som ikkje seier det vidare)
|
Du ska' 'kji trú deg ti' kvæ som helst.
|
|
trú si
|
|
|
1. tiltru til seg sjølv (god eller dårleg) 2. som tyding 1 (men helst i samband med slagsmål)
|
1. Eg trúr mi filli ti' å få ti' detta. 2. "Trúr du di?", spúre Knút fyrr'ell han å Nikelos ruke ihóp.
|
|
trú si ti'
|
|
|
tru seg til å greie
|
Eg trúr mi 'kji ti' kåme mi heim'tt'e mæ dei vónde fótæ. 'An trúdde si 'kji ti' bitale heile skullí mæ ei gong.
|
|
trúdd'e ti'
|
|
|
truande til
|
Gjermund va' trúdd'e ti' melde om det va' nåkå som gjekk 'ó imót.
|
|
trugjen talemåti
|
|
|
avtale eller utsegn som er til å stole på
|
'U ha' så trugjen talemåti at ingle våre i tvil om ko 'u meinte va' rétt.
|
|
trumpe seg fram
|
|
|
"brøyte seg fram", ikkje ta omsyn til andre
|
Det vare sétt på som an fillen eigjenskap'e å trumpe seg fram.
|
|
trǿ dròpa
|
|
|
gå på eit tak slik at det vert utett (tak som er tekt med never)
|
An lýt vare seg så an inkji trǿr dròpa itt an gjeng'e på a taktòke.
|
|
trǿ på annas tæ
|
|
|
"for tett mellom hus og folk"
|
An tar alli trǿ på annas tæ på heió.
|
|
trǿ seg
|
|
|
trø sår på seg sjølv (om hest; også om ku som trør seg på spenane)
|
Blakkjen trodde seg i hellestâ'æ. Fjellrós hèv' trodt seg, så det æ mest'e úmògeleg å mókk' 'enni.
|
|
trǿ skóne
|
|
|
"gå inn" nye sko (slik at dei passar på foten)
|
Trǿ skóne laut an gjère fysst da våre våte.
|
|
trǿ tilje
|
|
|
gå ("så lenge ein er i stand til å gå")
|
"Inkji så lengji eg kan trǿ tilje, vi' eg take heisen!"
|
|
trǿ vèg'e
|
|
|
trakke ned djup snø (slik at det vert lettare å gå for dei som kjem bak)
|
Orm trodde vèg'e for sauin som 'an fann 'å heiinn jólebil.
|
|
trøyte âv
|
|
|
avslutte (td når ein mel korn eller slår på ein slåtteteig)
|
Sigúrd trøytte âv kvinní då víâ va' tóm å det va' seine kveldi. Nò held'e eg på å trøyte âv denne slåttâ.
|
|
trøyte néd
|
|
|
avslutte ein vev (ferdig med ei renning)
|
Eg hèv trøytt néd vèven nò.
|
|
trøyte sí' tíd
|
|
|
leve på garden heile livet
|
Òlâv trøytte sí tíd på garæ.
|
|
trøyte tí'í
|
|
|
ha vanskeleg for å få tida til å gå
|
Eg veit alli å trøyte tí'í itt eg æ så úrólèg for 'ó Bóa.
|
|
tråsse seg fram
|
|
|
ikkje ta omsyn til andre (vere trassig)
|
Nò tråssa 'an seg fram ti' 'an fekk det som 'an villi.
|
|
tukke ó' sta'i
|
|
|
flytje noko frå staden det stod på
|
Råsí tukka búí ó' sta'i.
|
|
tung'e í si
|
|
|
1. slapp, ikkje i form 2. tung i kroppen
|
1. Det kan vère mangt som gjère at an æ tung'e í si, at an æ sjúk'e, at an hèv' arbeidt for hardt ell' at an æ nédfyri. 2. Den nýi snikkaren da ha' ti'sett, va' helst'e tung'e í si.
|
|
túre i taddi
|
|
|
vere saman to kjærastar i taddâ
|
"Å túre i taddi hèv' kåm' av móti..." (stevline)
|
|
turke né'å
|
|
|
bakketurke høy
|
Va' det støygt veir, turka da høytti né'å.
|
|
tuske mæ
|
|
|
"pusle med" (arbeide seint og enkelt med ulønt arbeid; gjeld eldre folk)
|
Æ an gåmål'e, men frísk'e, lýt an have nòkå å tuske mæ. Gamle-Torgrím tuska mæ nåkå vé'e.
|
|
tuske ti' si
|
|
|
snike til seg noko i løynd
|
Fanten tuska ti' si nåkå kvorjestad dèr 'an fór.
|
|
tuslast bort
(H)
|
|
|
visne bort
|
D'æ leitt å sjå fysst eit ell' anna tuslast bort.
|
|
tútandi vónd'e
|
|
|
rasande sinna
|
'U varte tútandi vónd på meg i gjår.
|
|
tvadle det ti'
|
|
|
streve og ikkje få skikkeleg til ei praktisk arbeidsoppgåve Sjå også tvadlen og tvoglen.
|
'An æ så fæl'e ti' tvadle det ti', Tårål.
|
|
tvau stig å tréi hoppi
(H)
|
|
|
hoppe tresteg
|
"Tvau stig å tréi hoppi" æ di same som "trístig".
|
|
tvèrandi sprangji / rjúkandi sprangji
|
|
|
bruka om hest som spring svært fort
|
Blakkjen sprang tvèrandi sprangji heim'tt'e si' 'an va' så leid'e ette an tung'e dag'e i skógjæ.
|
|
tvislast bort
(V)
|
|
|
skrumpe inn, svinne bort, forfarast Sjå også mjåast bort.
|
Gamle-Angjær hèv' tvislast bort i det seiste. Grasi varte slègji så ungt, å då tikjest det plent tvislast bort fysst det turkar.
|
|
tvó i tré'i
|
|
|
mellom to og tre år (bruka om td hestar)
|
Denné hesten kaupt' eg då 'an va' tvó i tré'i.
|
|
tvære út
|
|
|
1. slite ein ting til det ikkje er meir att (mest bruka om klede, stoff og sko) 2. fortelje omstendeleg og unødig mykje
|
1. Denne kuptâ æ så tværa út nò at der æ inkji bótevó'. 2. Åsmund tværa út sòga sí så at fókk vorte leide å høyre på 'an.
|
|
tvætte seg ut
|
|
|
slite seg ut Sjå også tvætte.
|
An må 'kji tvætte seg út fyre tí'í.
|
|
två koppan
|
|
|
vaske opp (på kjøkkenet)
|
Å två koppan kunne vel adde, om da æ alli så tvoglne i hondó.
|
|
två seg i hovdæ
|
|
|
vaske håret
|
Eg tvó meg i hovdæ førr'ell eg la meg. Mæ same 'u ha' tvègje seg i hovdæ, så flétta eg håri 'enni, då fekk 'u så véne krulla fysst 'u løyste opp fléttun ett'å.
|
|
tydde ti'
|
|
|
I ferd med å verte (t.d. vaksen)
|
Torgrím va' helst'e líten det bil 'an tylte ti' vare vaksen.
|
|
tý'e å blí'e
|
|
|
godmodig og blid
|
'An varte så tý'e å blí'e fysst 'an fekk tóbakk å kaffé.
|
|
ty-frí
|
|
|
eit uttrykk ein seier når ein vil trekkje seg ut av leiken for ei stund
|
"Tý-frí! Eg lýt drikke nokå vatn", sa jenta å gjekk út ó' leikjæ.
|
|
tyggje for..
|
|
|
tygge mat på førehand slik at han vert lettare å ete for td eit barn eller ein katt
|
Det va' jamt førr'e at fókk tugge for katten. Eg plag' tídt tyggje for katten.
|
|
tykk mjåkk
|
|
|
mjølk med høg feittprosent
|
Det varte tykk mjåkk å gúlt smø̀r 'å heiinn, for beiti va' så godt å mangeleis.
|
|
tykke néd
|
|
|
bruka om væske som minkar i ein kjele når ein kokar lenge (td når ein lagar gomb eller brunost)
|
Mysâ varte tykka néd ti' kabrette å så néd ti' prím.
|
|
tykke prím
|
|
|
koke prim
|
Det tèk'e mange tíma itt an ska' tykke prím.
|
|
tykt som an stâi
(V)
|
|
|
svært tykt
|
Håri 'enni va' tykt som an stâi.
|
|
tykt ǿl
|
|
|
sterkt øl
|
Tykt ǿl æ mætt.
|
|
tylle mæ
|
|
|
minke
|
Det tyllte så mæ brauæ då mi våre så mange.
|
|
tylt út'å
|
|
|
tett utpå (kanten)
|
Åse stó' tylt út'å ufsinn å húva.
|
|
týne augó
|
|
|
bruke augo så mykje at ein får dårlegare syn (td lese mykje)
|
Såmund meinte 'an ha týnt augó for fælt, så 'an slutta på gymnasæ.
|
|
tæ út
|
|
|
1. greie ut til endes (td om ei ætt, eller ei reise) 2. rette opp ein garnfloke 3. utnytte godt eit eller anna
|
1. 'U tædde út om den reisa, å varte alli færig. No hèv' 'an tætt det út plent så mykji 'an kan. 2. Nò hèv' eg ussa út gåni så eg lýt tæ det út ti' endis. 3. Eg hèv' plent tætt út genseren min.
|
|
tǿle ti'
|
|
|
nærme seg vaksen alder Sjå også tǿle.
|
'An reiste ti' Amèrika då 'an tǿlte ti'. Gýró tǿlte ti' vère vaksí då 'u va' mæ kjý mæ fysste på støylæ.
|
|
tå om tå
|
|
|
uttrykk om å såvidt greie å gå (ikkje setje foten forbi den andre)
|
Det va' mæ nauinn Tór vann å stíge tå om tå.
|
|
tåge seg
|
|
|
smørje seg inn med sauetalg for å få varme i kroppen Sjå også tåg og bake seg mæ tåg.
|
Fysst Papa kåm ó' høyskóg om vetren å fraus 'å fótó, fann 'an fram tåg som 'an vermde opp å tåga seg unde fótó mæ.
|