Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på T: 246 | Totalt: 2815 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
tadde ti'

trakke til (om tiltrakka og hardtrakka jord)

I gamle búi mæ jórdtili, va' der tídt så tadda ti', at an kunna sópe å halde det reint som a anna tili.

takast fram

verte konfirmert

Det va' det åri eg sille takast fram, eg hoppa på skjí å datt å braut av mi fóten.

take att'e

1. hemne seg, gjere motstand
2. ta att, innhente

1. Det æ spélegt å take att'e itt an hèv'e mæ stygge fókk å gjère.
An må alli sei' 'ó i mót, då kan 'an take att'e.
2. 'U tók 'an att'e om 'u ha' reist a kórtér ett' 'ó.

take aust'e

reise austover (mot Telemark)

Gunstein tók aust'e for å få si tæniste om sommåri.

take âv

1. ta av ein del av produktet til spesiell bruk
2. fotografere
3. smelte (om snø)
4. endre retning (i terrenget)

1. Eg lýt take åkkå âv nåkå feskjí mjåkk så mi få sydde åkkå nåkå góe sodda.
2. Hèra æ så vént at eg vi take âv a bilete.
3. 'Er hèv' verkeleg tèkje âv i desse vermdâ!
4. Eg tók âv mæ Tangjen då eg sille ti' Kjeddingheddéræ.

take av jóri

ta inn buskapen

Fysst konni bigjynte ti' spíre på åkró, tóke da búskapen av jóri.

take av si

1. slanke seg
2. verte tunnare pga sjukdom eller alderdom

1. Da hav' tèkje av sikkå, bògó. Fókk æ jamt så feite nò for tí'inn at da ha' godt kunna tèkje av sikkå nokå kjilo.
2. 'An va' så godt i stand, men no hèv' 'an tèkje av si så 'an æ 'kji att'ekjennandi.

take âv slògjí / take âv for slògó

verje seg mot slag (td i slagsmål)

Andrés va' så gó'e ti' take âv for slògó, så dífyri vann 'an tídt i slagsmål.

take det ifrå sjave si

gje bort meir enn ein har råd til

Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.

take ell'e

ta fyr (også bruka i overførd tyding)

Mannen varte så vónd'e at 'an mest'e tók ell'e.

take epli

ta opp poteter

Mi vi' take epli i morgó disom det æ godt veir.

take fat í

ta tak i

Da tóke fat i mobbesakjí mæ ei gong.

take fossgong

bruse (når ølet gjærar kraftig)

Ǿli tók fossgong i dunkjæ.

take fóstri

verte drektig

Denné sauen tèk'e 'kji fóstri, så mi kunne 'kji fǿ på 'an lenge'.

take frå endâ

ta alt og ikkje la noko vere att

Eg tók eplefòrin frå endâ då eg grasa, å lét inkji nåkå stande att'e.

take fyri

ta i skrevet på ei påkledd kvinne (om mann)

'An tók fyr' 'enni.

take hiti

Når halvturt høy vert pressa i hop, kan det verte varmt ("take hiti"), og seinare mygle og dermed verte ubrukeleg.

Høytti ha' lègje så lengji i såtu at det ha' tèkje hiti då mi rive det út.

take hågt mæ

1. motseie, protestere
Somme seier "bère hågt mæ".
2. svare avvisande (Gamalt or Sætisdal)

1. 'U tók så hågt mæ då eg ville betale for greia 'u ha' gjårt mi. Gònil bar hågt mæ då eg la fram at Glava va' bèt'e 'ell glasvatt.

take í

1. bruke krefter
2. fate (byrje å brenne)
3. bite på kroken
4. byrje
Sjå også take.

1. Eg tók í så buksun rivna. Mi tóke í alt di mi vunne, men mi knita kji steinæ.
2. Det vi' 'kji take í fyrr'ell du hève nåkå sivra.
3. Eg kjende det tók í, men det va' så lausbeitt i kveld.
4. Det tèk'e í plent som fjår, snjóren kåm kufst å mæ fæle kjyngji. Kòss tók det í? Jåó, det tók godt í, ungan våre så ívrige å tróttuge, at.

take i hepti

stogge dyr som kjem i sprang (uttrykket er ubunden dativ)

Ånund tók sauehópen i hepti førr'ell da sprunge inn i åkren.

take imót

byrje i militæret

Bróe min sille take imót på Gjimlemóæ.

take imót garæ

få skjøte på garden

Tjógjei tók imót garæ då 'an va' barre atten år, for fair 'ass dǿe då.

take jórten

gripe oppgulpa mat i munnen på eit dyr og leggje maten inn i munnen på eit sjukt dyr (oftast sau)

Taddeiv tók jórten frå dei fríske sauæ å gav 'an ti' dei sjúke, som ha' mist jórten.

take ó'

take ut innvolane på eit dyr når ein slaktar
Sjå også take.

An lýt vère forsiktig'e fysst an tèk'e ó'.

take ó' imnó

lage noko ut frå eit stort grovt emne

D'æ mykji arbeid fysst an ska' take det ó' imnó.

take opp

1. dyrke ny jord
2. ta opp (på td lydband eller harddisc)
Sjå også take og opptak.

1. Da våre trí mann mæ da tóke opp.
2. Gunnår tók opp adde slåttan på ljódband.

take 'punde seg

ta til seg eit framandt lam (og kanne det)
Somme seier "take unde seg".

Sòme saui take 'punde seg annas lomb helst'e létt; aire kunne vère plent úmògelège.

take på fókkjæ

finne slektstrekk

Det va' 'kji vanskeleg å take 'æ Tóne på fókkjæ.

take på seg

gjere eit arbeid for nokon
Sjå også take og byggje seg.

'An tók på seg altfor mykji, så 'an varte alli kå i baktropp.

take på tunge

nemne (helst negativ omtale)

Detta må du alli take på tunge! 

take ròkjí

samle restane etter ei høybør

Breislejentâ tók ròkjí ette høybýrí 'ass Taddâk.

take ròsí

flekkje av ei hinne på nytt skinn som skal garvast (nyslakta dyr)

An lýt take ròsí av skjinnó førr'ell an kan garve da.

take seg att'e

1. trekkje seg frå ein lovnad
2. rette noko ein har sagt gale

1. Da ha' lòva det, men så tóke da sikkå att'e.
2. 'An tók seg att'e, då 'an skjø̀na at 'an ha sagt nåkå gali.

take seg av

1. fotografere seg
Sjå også take og kåme på plate.
2. hjelpe, ta omsorg for

1. Da våre ti' an fótograf''e å tóke sikkå av då da våre ti' bý'n.
2. Då da reiste på færitúr'e, finge da aire ti' å take sikkå av kattó.

take seg fyri

ta seg for

Eg snåva i an stúvi å tók meg fyri, å braut av mi tommen.

take seg gali opp

bruka om sår som utviklar seg negativt og det vert td betennelse og verk

Åni laut på sjúkehús ette at di stóre såri 'ass 'å leggjæ ha tèkje seg gali opp.

take seg í

korrigere seg sjølv

Eg tók meg í at eg ha' sagt gali om dèt årstali eg bigjynte på gymnasæ.

take seg opp

1. verte meir velståande
2. Friskne til, støygne
3. lære å oppføre seg greitt

1. 'An tók seg opp å varte helst'e rík'e.
2. Gònil hèv' tèkje seg opp nò.
3. 'U tók seg så greitt opp.

take seg ti'

kome i gong (td skoter med lass)

Hèra mi hav' lesst æ der a líti móttak, så det æ vanskeleg å take seg ti'.

take sess'e

ta plass, finne plass

Du lýt take sess'e nårmæ bórdi.

take si fyri

gjere, arbeide med

Ko sku' mi tak' åkkå fyri i dag?

take si fyrom

ta til med (arbeid ein skal byrje på)

Eg hèv' 'kji så mykji å take mi fyrom nò om vetren. Ko trú eg ska' nò take mi fyrom. Mi tóke åkkå fyrom for mykji, så mi rukke det alli.

take si renni

ta tilsprang

'An tók si renni å hoppa ive bekkjen.

take si tanka / gjère si tanka

1. gjere seg opp tankar om at ein kan få ei viss jente eller gut til kjærast
2. førestille seg

1. Anne tók si tanka om 'an Såvi. 'An ha' tèkje si tanka for æ Gýró.
2. An kan gjère si tanka om mykji gama.

take si ti'

kome i gong (med td eit arbeid)

sku mi take åkkå ti' i dag?

take skommí

akseptere skulda

Same ko eg sa, så måtte eg take skommí.

take sprangji

leggje til sprangs

Tjóvan tóke sprangji då politíi kåm.

take støkkjen

få nok av noko (gjer difor ikkje dette meir)

'An tók støkkjen å tóre alli hoppe mei' då 'an datt å braut av si fóten.

take tankji om

få tankar om

'An tók tankji om at fanten ville lúr' 'an.

take tèven av

kjenne lukten av (helst bruka om noko som luktar vondt)

Hunden tók tèven av ei'kvort, å det sýnte seg at det va' an dau'e sau'e.

take ti'

"gripe til" (arbeid ein kan gjere i ledige stunder; td handarbeid, vedhogst, ordinnsamling)

Det kan vèr' greitt å hav' a spit å take ti'.

take ti' flogs

ta til sprangs

'An tók ti' flogs då 'an såg bjynnen.

take ti' si

1. adoptere
2. forsyne seg med mat / drikke
Sjå også take.

1. Da tóke ti' sikkå enn fremminde ungji.
2. Nò lýt du take ti' di av alt dèt der æ på bordæ!

take ti' vitæ

sanse seg

'An sa 'an vill' selje garen, men 'an tók ti' vitæ.

take út

1. reise brått, forsvinne, røme
2. finne vasskjelde ved hjelp av ynskjekvist
Sjå også take.

1. 'An tók út i fullt sinni. Hesten tók út fyre mi. Di mòge 'kji take út førr'ell di hav' èti. Det æ vågeleg å take út på heií for filli klædd'e. Karan tóke út ti' heis ette kvelletíd.
2. Knút Jóri va' fæl'e ti' take út vasskjellu.

take út an dròpi (V)

leggje ny never og vøle eit torvtak der det lek
Somme seier "take út dròpa".

An lýt vère nøyen itt an ska' take út an dròpi.

take 'å

1. verte rusa av alkohol
2. angripe
3. ta fyr
Sjå også take.

1. "Hui, nò tèk'e det 'å",sa Gunvor, då 'u ha' smaka på heimeǿli.
2. 'An ville take 'å meg, så eg varte nøydd'e ti' rýme. Eirik varte tèkjen 'å, å 'an greidde alli forsvòre seg.
3. Det tók så fælt 'å at eg fekk alli sløkkje.

take 'å kvílunn

kome før folk har stått opp

Mi kóme så tí'legt at mi tóke da 'å kvílunn.

takji gjeng'e godt

om never som slepper godt taket (sevja er på det beste)

Takji gjekk godt, så da finge flette mykji nævra førri laudagjen. Nò ljóte mi av å flette tak, takji gjeng'e godt på bjørkó nò.

Takk for seinaste!

Takk for sist!

Takk for seinaste! Det va' gama å treffe deg att'e.

takk 'ni hondí

takk med handa; take ein annan i handa for ei gåve eller greie

Eg fekk takk 'ni hondí å helsing heim'tt'e. Å takke i hondí gjèr' an itt an fær a gó' gåve.

takkast for jamt

gjere att det ein annan har gjort mot deg, halde kvarandre for jamngode

Mi kunne vel takkast for jamt kvæ som æ fælast'e ti' drikke kaffé.

takke si ti'

føretrekkje

Takke si ti' å have a bú imót å vère húslaus'e. Takke mi ti' å vère heimi i desse úveiræ i sta'en for å gange våt'e å leite ette saui.

talast mæ

avgjere på eit seinare tidspunkt (td neste dag)

Mi ljót' talast mæ att'e seinare.

tale av si hòvúdi

tale slik at ein dummar seg ut

Sòme tale av si hòvúdi å skjø̀ne det 'kji sjavi.

tale fókk ette munnæ

alltid vere samd med siste talar, "snu kappa etter vinden"
Sjå også gýelèg'e.

Targjær talar fókk ette munnæ, så an veit alli ko 'u meini.

tale fyri

overtale, få på andre tankar
Sjå også avstivle.

Mi ljóte tale fyr' 'enni, detta må 'u alli. Det nyttar alli å tale fyr' 'ó.

tale fǿrt

seie at ting er lett å gjere og prøve å overtale

'U tala så fǿrt si' 'u inkji sill gjèr' det sjóv.

tale gali

stokke om på bokstavar i ord, stokke om på ord i setning

Adde kunn' tale gali av å ti'. Eg tala gali, eg kåm meg 'kji i hug.

tale på

tale med

Da vill' alli tale på kvorairne.

tale skamlegt

tale om kjønnslege ting (bruke "tabuord")

"Du må alli tale skamlegt, Titta, det må du vite!"

tale ti'

irettesetje (be nokon om å dempe seg eller slutte med noko; td born i leik)

Ungan våre så ústýrne, så eg tala ti' da, men da héle barre på.

tale úfǿrt avtelje (framstille slik at det ikkje er fornuftig, lurt eller tilrådeleg å gjennomføre planen)

Bjørgúv tala úfǿrt, så mi bigåve åkkå mæ heietúræ.

tale úti tungunn

lespe

Sòme tale úti tungunn, da kunne 'kji seie "s".

taling om / tal om

1. det som meinest, det ein talar om
2. ikkje aktuelt

1. Det æ denné veggjen d'æ taling om å ríve.
2. Det æ alli taling om at eg tòr' hoppe i fallskjerm'e. Det æ alli tal om at eg kan fýe dikkå.

talmast bort

veikne bort, verte tunnare og veikare etter kvart, skrante

Du såg koss 'an talmast bort då 'an varte sjúk'e. Gamle fókk talmast bort.

tandre seg ti'

vente i stor spenning

Ungan tandra sikkå ti' då da såge dei stóre jólebassan som kóme inn i túni.

tape seg

misse td venleik eller vyrnad; gjeld personar

'U hèv' tapa seg nò, hú som va' så vé'. An tapar seg mæ alderæ.

tei kjeptæ dí! / tei kjepten din! / kjepten din!

hald kjeft!

Nò lýt du teie kjeptæ dí, hellis reiser eg heim'tt'e! Kjepten din!; pakk deg útt'e!

teie tòtæ

halde kjeft

Nò lýt du teie tòtæ dí!

teige avgari

greie mykje arbeid (td når ein arbeider fleire i lag)

Nò teigar det avgari, itt mange skjóte leite si.

teikne seg

melde seg opp til konfirmasjon (i eldre tid)
Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn og vare framtèkjen.

Bonní lute teikne sikkå, å gange lèse frå haustæ.

teikni ti'

ser ut til, syner, høve til

Eg sér alli teikni ti' at du æ sjúk. "Å ja, 'er æ teikni ti' det", sa Tårål då Anne sa 'an laut ète.

teksle ti'

skjemme kraftig, kritisere
Sjå også verbet teksle.

'U teksla ti' gúten, så eg tótte det va' vóndt å høyre på. 'An teksla 'æ ti' så det va' plent kallegt.

telje etti

ikkje unne, kontrollere, "passe på" ("tykkje at andre et for mykje")

Det æ fælt å vare tåld'e etti maten. Da telje ett' 'ó alt 'an fær.
"Du tar alli telje ette mi maten!" "Det va' vóndt å sjå, 'an tóttest plent telje ett' 'enni maten."

telje frå

1. rå frå
2. telje flatbraudleivar og lefser og leggje dei bort når ein bakar
Sjå også telje.

1. Eg tålde da frå å reise si' det varte slig úveir.
2. Gònil tålde frå leivan, å la da i rúvu, tjúge i kvær'e.

telje fyri

formane

Anne tålde så fyr 'ó at detta måtte 'an alli gjère.

telje góe vóni

gjeve von om

Aslag tålde góe vóni om at at Tårål sille få det greitt fysst 'an kåm ti' Amérika.

telje ti'

rå til, oppmode, oppmuntre

'U tålde da ti' å kaupe det mindri húsi.

téne åri

svive rundt på hælen (360 grader; kunne ein dette, i eldre tid, var ein vaksen nok til å ta på seg teneste)

Såvi æ 'kji gamle karen, men 'an æ gó'e for å téne åri.

tenne a veite

lage ei lukka grøft ved hjelp av stein
Sjå også tenne og veite.

An lýt have mange slags stein'e, å nóg av da, fysst an ska' tenne a veite.

teppe att'e

stengje vasskran

Springevatni fossa útivi førr'ell 'u fekk teppe att'e.

tétt som nubb'e

"tett i tett"

Mýhankan stóge tétt som nubb'e på handebakjæ mí mæ eg fiska.

tevle å springe

springe alt ein orkar

Mi tevla å sprunge di mi vunne, men mi rukke alli attí dei skjarre sauin.

ti'

bryte opp, reise, starte med å reise frå ein stad til ein annan, må alltid ha med eit hjelpeverb

Ko tí' sku mi ti'? 'An sat plent heile kveldi å tóttest alli vi' ti'. Eg veit alli nær mi sku ti'. Mi vi' 'kji ti' ennå. Eg kjøyre ti' å vill' alli hav 'an mæ. Du kan 'kji ti' nò, du hèv' 'kji fengje mat'e ennå!

ti' andgjils

i vegen for, til skade eller ulempe

Dèt trétti stód så ti' andgjils, så eg saga det néd.

ti' augnan

"i augo" (å sjå til)

Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.

ti' avbregd

til skilnad (liten skilnad)

Tevlingejúrun kunne vère i nòkå úlík mynstr, ti' avbregd.

ti' beste

til overs, att

Ko mykji pæninge have mi ti' beste?

ti' bítås

til frukost

Mi åte brau ti' bítås.

ti' bó'is

tilbod om

'U ha' ti' bó'is a håg stilling, men 'u tótte inkji 'u kunna reise frå bonnó. Eg hèv' an hest'e ti' bóis, men eg veit 'kji plent om eg vi' kaup' 'an.

ti' botna

til botnen

Lastí sokk ti' botna.

ti' bóts

gjere bot

'An måtte ti' bóts å ti'stande det 'an ha' gjårt.

ti' bryddaups

til bryllaupet (genitiv-uttrykk)

Ti' bryddaups laut an bryggje ǿl.

ti' býtis mæ

eigedomsgrensa

Taddeiv eig'e ti' býtis mæ Oppistog.

ti' desse

til no

Det hèv' gjengje godt ti' desse, så eg trúr mi sku slutte nò.

ti' dí då

etter måten

"Det æ 'kji så lengji ti' píns, ti' dí då".

ti' dògúrs

1. bruka om eit eller anna ein skulle ha gjort ferdig fram til dugurden
2. til dugurdsmat

1. Mi ljóte prǿve om mi røkkje akkórten åkkå ti' dògúrs.
2. Mi ha' graut'e ti' dògúrs.

ti' doktars

til doktaren

Nò lýt du kåme di ti' doktars, du hóstar så stygt!

ti' eggja

"til kvass egg att"

Øksí mí æ plent buttfyri, så eg lýt slíp' 'æ ti' eggja. Bitgogni lýt an slípe ti' eggja å brýne mæ a fínt brýni.

ti' endis

til slutt

Da såte kveldi ti' endis. Da kóme 'kji ti' endis mæ høyingjinn førr'ell éli va' der.

ti' forlei'

ikkje til bry eller mein

Det æ ingjó ti' forlei å kjøyre inn konni i dag.

ti' fóte

fotenden av senga

Æ an trjú i a smòl kvíle, lýt den eini liggje ti' fóte.

ti' friss

1. lei av, vil sleppe
2. freista til
3. forarga

1. Eg æ ti' friss mæ heile greiunn!
2. Eg æ ti' friss eg tèke av 'ó bíllyklan!
3. Eg æ ti' friss mæ 'ó Haddvår, 'an hèv' ussa allfor lengji!

ti' gjèvandi

gratis

Eg bitala barre tí krónu for veskâ, det va' mest'e ti' gjèvandi. "D'æ alt ti' gjèvandi godt", æ a gåmålt órdtâk om at alt an fær gratis æ godt.

ti' glepps

Ikkje råke eller nå målet, slå feil, trø feil, gjere misstak
Sjå også glepp'e.

Det gjekk ti' glepps mæ dei bílhandelæ. Det gjekk ti' glepps mæ nívæ då eg tægde mi a ljåspite, så eg fekk mi an skúr'e i fingjæ

ti' glæ

til uttynning 

Kabrettâ va' så tykk at da måtte hav' vatn ti' glæ.

ti' gó'is

til gode

Da finge alli att'e dei pæningan da ha' ti' gó'is.

ti' gongs

i gjenge, i gong

Nò hève slåtten kåme godt ti' gongs!

ti' heilagt

til helgedagsbruk (sundagar og heilagdagar)

Desse nýe buksun lýt du barre brúke ti' heilagt.

ti' heis

til fjells

Vi' du ti' heis i morgó?

ti' hendis

til hende, til hjelp, til disposisjon

Eg va' ti' hendis fysst det trongst.

ti' hest

tilgjengeleg for vidaretransport med hest

Nò hav' mi rindt timræ så det æ ti' hest.

ti' hòvú's

om hovudet (genitiv)

Kjýrí æ så vé' ti' hòvú's.

ti' hægdags

til helgedagsbruk

Dessa buksun må du barre brúke ti' hægdags.

ti' hæltis

halvvegs

'An ha' 'kji kåme ti' hæltis av vègjæ, så tròta 'an. Høybúí stend'e ti' hæltis på åkkås grunn'e.

ti' håmårs

kome i gong og få gjort ting raskt

Haddvår æ 'kji lengji ti' håmårs, han tar inkji tenkje seg lengji om.

ti' inkjis

til inga nytte

No varte detti arbei'i åkkå ti' inkjis.

ti' jóle

til jol (genitivsform)

"Dike di dike di Tóre, ko lengji æ det ti' jóle? (gammal regle). Kåme di heim'tt'e ti' jóle? Hav' di baka ti' jóle? I dag æ det fjórta dage ti' jóle.

ti' kristnan

til dåpen

Aslak va' fem viku då mi våre ti' kristnan mæ 'ó. Mi ljóte take båni ti' kristnan helst'e fórt, for det æ inkji plent frískt frå det varte fǿdt.

ti' kvenndags

til kvardags

Mi gange 'kji hægdagsklædde ti' kvenndags. Ti' kvenndags ète mi kvenndagsmat'e.

ti' lé's

til sides (til leds)
Sjå også .

An lýt gló ti' lé's au itt an kjøyrer bíl'e.

ti' líkfærds

til likferda (genitiv-uttrykk)

Adde 'å garæ vorte bé'ne ti' líkfær's.

ti' líks

1. på same tid
2. like mykje

1. La'kkå lypte ti' líks, så få mi det ti'.
2. Da finge bitaling, adde ti' líks.

ti' mettis

"for å verte mett" (måltid)

Ti' mettis vi' eg helst'e have graut'e å mjåkk.

ti' minnis

hugse

Det drèg'e ti' minnis at det va' sossa som du sei'.

ti' mókkings

"til mjølking"

Kjýne laut kåme heim'tt'e ti' mókkings.
ti' mótis / ti' móts mæ

til møtes med

Eg kåm ti' móts mæ an stór'e bíl'e, så eg laut kjøyre ti' lé's å stanse.

ti' måls

heim til eit måltid

Nò ljóte mi heim'tt'e ti måls, klokkâ æ toll! Ko lengji æ det ti' måls? Mi vorte rópa inn ti' måls. Det æ etti tvei tíma ti' måls, så mi ljóte hav' a håvlé nò.

ti' nòkås

1. "litt likevel"
2. til nytte

1. Eg kjøyrer sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt kjøyre deg heim'tt'e. Eg gjeng'e sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt gange denna stubben au.
2.'An va' alli ti' nòkås i slåttæ.

ti' nóss

til middags (om lag kl 14.00)

I slåttæ åte da jamt graut'e ti' nóss.

ti' nåkå

1. verdt noko, brukande
2. bruka om ufruktbart dyr

1. Denné gamli kasettspilaren æ alli ti' nåkå.
2. Denné stúten æ 'kji ti' nåkå

ti' pass

"Det hadde du godt av!" (når ein har gjort noko gale eller ugreitt og ein får ein slags "straff" attende, då er det til pass for den personen, altså ein slags rettferdig straff. Same som måten)

Det va' ti' pass di at du øyelâ bílen din! Eg tikje at det æ ti' pass di at du fekk denna fartsbótí!

ti' píns

til pinse

D'æ góslegt fysst det líe ti' píns, for då æ det våri. Som veiri æ sommårmål, ska' det vère ti' píns.

ti' rektig vént

til høgtideleg bruk

Ti' rektig vént brúkar an det vénaste an hèvi.

ti' réttis

(kome) til rette

Turistan kóme ti' réttis, men da ha' vadra fælt.

ti' ræmæls

til helvete

Det gjeng'e ti' ræmæls mæ ´ó nò, sò som 'an stellar seg. Ti' ræmæls mæ di!

ti' seie

så å seie, omtrent

Gangan på plaggjæ æ slitne, men botnen æ líke gó'e, ti' seie.

ti' skamdan

til skam (dumme seg ut)
Sjå også vare og ti'.

An må 'kji vère så gjèrug'e at an vare ti' skamdan. 'An stó' ti' skamdan då 'an ha' dumma seg út.

ti' skjygnis

i løynd

'An låg ti' skjygnis å venta på reissdýrhópen.

ti' skots

springe fort avgarde

Tjóven tók ti' skots då 'an såg meg. Sauin vår' så skjarre at da sette ti' skots mæ same da såg' åkkå. Elgjen tók ti' skots då Jón skaut, men alli hǿvdi.

ti' skrivs

til skrevs

Eg sit'e ti' skrivs itt eg rí'e på hestæ.

ti' slengs

midt i mellom arbeidsklede og finklede

Dei som ha' gó råd, ha dalebuksu bå' ti' arbeis, ti' slengs, å ti' fínt.

ti' sprangs

springe av garde

Skottaran tóke ti' sprangs då eg lét opp húrí.

ti' taks

ha i reserve, ha å ta til

D'æ så greitt å have nòkå liggjandi, ti' taks. Desse stóppan hèv' eg ti' taks fysst eg lýt gjare.

ti' tréungs

tredjedel

Nò hav mi gjengje ti' tréungs av vègjæ at Finndalæ.

ti' trútnings

leggje td holkar og og kodder i bekken slik at dei trutna og vart tette

Det fysste du laut gjère fysst du kåm på støylen va' å leggje koddun ti' trútnings.

ti' tǿlings

nærpå, bortimot
Sjå også tǿle.

An æ ti' tǿlings vaksen itt an kan take fǿrarkórti. Høytti æ ti' tǿlings tjurrt.

ti' vént

til pynt (helst bruka om klede)

Karan brúka barre silkjeplagg å hattebóre ti' vént.

ti' års

til neste år

Ti' års vi' eg have trjå vikus færi'.

tikje dauvlegt

sakne, lengte
Sjå også tikje.

Eg tikje dauvlegt ett' 'ó Svein. Eg tikje det æ dauvlegt itt eg hèv' vòre lengji på heiinn eisemadd'e. 'U tótte det va' dauvlegt å bú på hýbel.

tikje gama

like, synast det er moro
Sjå også tikje, gama og tikje gama í.

Gútungjen tótte så gama å løype i slalåmbakkâ, at 'an ville 'kji slutte førr'ell skjítrekkji stengdi. Eg tikje det æ gama å vère ihóp mæ góe vèni.

tikje gama í

like å vere i lag med
Sjå også tikje, gama og tikje gama.

Eg tikje så gama i unga! 'U tótte så gama í 'ó, at 'u ville vèr' i hóp 'an kverr dag'e.

tikje gjètí

sjå verdien i, sjå poenget med, bryet verdt

Då forellí våre borti, tóttest 'an alli tikje gjètí å kåme heim'tt'e. Det va' kji gjètí å leite leng'e, lambi måtte hav' daua.

tikje leitt

tykkje at noko er sårande, tykkje at noko er flaut

Eg tikje leitt fysst an bé'e fókk, å da inkji kåme.

tikje lǿglegt

ha moro av

Mi tótte så lǿglegt fysst Góme fortålde frå gamle dage.

tikje meint í

vere misunneleg, tykkje leitt

Svålaug tótte så meint í at inkji Gófa kåm ti' henni, líkeis som ti' 'enni Birgjitt å Tóne.

tikje mòní

tykkje mon i

'An va' gjèrug'e å tótte mòní kverr krónâ 'an fekk. 'An tikje mòní kverrt ǿri.

tikje mætt

tykkje noko er gjævt
Sjå også mæt'e.

Eg tikje det æ mætt å have varme å góe hús. Det æ mætt mæ snille bonn.

tikje måten

tykkje at dette var "til pass" for vedkomande

Angjær tótte det va' måten at tjóvan finge straff.

tikje om

tykkje vel om, like godt

'An tótte så om jentâ.

tikje syndleg

tykkje synd om
Mange seier "tikje syndlegt".

Mi tótte syndleg om 'an Sigúrd då 'an varte gåmål'e å fillen.

tikje sårt

tykkje vondt

Eg tikje sårt om 'æ Yngjebjør som hèv' mist fai' sin.

tikje úvandt

kjenne seg på like fot med nokon (motsett av tikje vandt)

Turíd tótte så úvandt i prestæ, for 'an va' plent som vanlège fókk.

tikje vandt

vere blyg
Sjå også tikje.

Den lisle jentâ tótte så vandt itt det kåm fræminde.

tikje vént

tykkje at noko er vent

Dei nýe húsí vorte tótte véne av fókk.

tikje verdt

tru seg til å greie; ofte bruka i nektande form
Sjå også tikje.

'An tótte alli verdt mæ 'ó Bjørgúv. Eg tikje alli verdt å prǿve meg som tindeklívari. Tikje du verdt å prǿve deg?

tikje vóndt

1. ha det vondt
2. tykkje synd om

1. Eg tikje så vóndt fysst eg inkji hève det rektig godt (herme).
2. 'An tótte så vóndt om den lisli gúten. Eg tikje så vóndt om 'æ Gró, som laut misse båni sitt.

tíme si ti'

"få seg til" (pga manglande evne, lyst eller initiativ)

Eg tíma mi 'kji ti' út å hesje i desse veiræ. Detta tímar eg mi alli ti'!

tíne konn

skilje attverande snerper frå treskt korn, t.d. etter at ein er ferdig med "bergjâ", eller "skjote konni" med kvass spade i eit hylkje

An laut tíne konni, for det laut vèr' reint for snerpu førr'ell an mól det på kvinninn. Konni varte filli tína, for det va' nòkå seigt då mi treksti.

tíne undâti

bruka om snø som vert blaut og laus mot marka (ved steinar og liknande, i tida etter "Per Varmestein", 21. februar)

Itt det fèr'e ti' tíne undâti', vårar det snart.
tinten å skjerpandi

lett og energisk

Sigríd va' tintí å skjerpandi ti' fótan.

tjurr'e mat'e

tørrmat (flatbraud og smør)

An lýt have graut'e au, inkji barre tjurr'e mat'e.

todde på seg

auke prisane, leggje stadig meir på pris

Det toddar på seg ti' fleire som sku téne på det.

tòr' alli seie

"det veit eg ikkje"

Eg tòr' alli seie nær da kåm' heim'tt'e av heiinn.

trège seg livandi opp

ha sterk og varande trege
Somme seier "trège seg opp".

Eg trègar meg livandi opp at eg va' så úvýren mæ órdó. Eg trègar meg opp at eg selde den véne kvígâ.

trekkjast opp

1. øse opp kvarandre
2. diskutere veldig intenst og verte småirriterte på kvarandre
Sjå også trekkjast.

1. Ungan trektest opp, å våre så ívrige at an høyre alli mannemål.
2. Svein å Åni våre fæle ti' trekkjast opp fysst da treftest.

trekkje lodd

møte til sesjonen (i eldre tid)

Mi våre trí kara som våre på Otrøynæ (Odderøya) å trekte lodd.

trengje seg

få ut avføring

'An ha' hardt i magâ å laut trengje seg lengji.

trettandagjen

trettende dag jol ("den gamle joledagen", tilsvarande 1. joledag, før ca år 1700)

Trettandagjen héle dei gamle sérs heilag'e.

trillandi rund'e

rund som ein ball

Ballen æ trillandi rund'e. Jórdkúlâ æ 'kji plent trillandi rund.

trilte å gange

gå med stutte steg, trippe (om småborn)

Den lisli gúten trilta å gjekk atti moi sí, å 'an héldt lag mæ 'æ.

trístiga gamlestogkrakk'e
image

krakk utan ryggstø (med noko uthola sitjeflate)

An trístiga gamlestogkrakk'e stó' jamt innmæ omnen å åren.

trjúgmake seg

få sår av å gå lenge med trugar

Itt da trjúgmaka sikkå, vorte hestan såre i hellestâæ.

troddi

1. halsbetennelse
2. betennelse i brysta etter ein barnefødsel

1. Troddi kan gange i arv'e frå ættelé'e ti' ættelé'e, men an veks'e det av si.
2. Yngjebjør fekk troddi tvæ vendu, ett' ó Gunnår, å ett' enn' Vilborg.

tròte út

trøytte nokon heilt ut

Det varte sagt 'an va' så spræk'e at 'an kunna tròte út kvæ det va'.

trú seg ti'

vere open om (og fortelje til ein som ikkje seier det vidare)

Du ska' 'kji trú deg ti' kvæ som helst.

trú si

1. tiltru til seg sjølv (god eller dårleg)
2. som tyding 1 (men helst i samband med slagsmål)

1. Eg trúr mi filli ti' å få ti' detta.
2. "Trúr du di?", spúre Knút fyrr'ell han å Nikelos ruke ihóp.

trú si ti'

tru seg til å greie

Eg trúr mi 'kji ti' kåme mi heim'tt'e mæ dei vónde fótæ. 'An trúdde si 'kji ti' bitale heile skullí mæ ei gong.

trúdd'e ti'

truande til

Gjermund va' trúdd'e ti' melde om det va' nåkå som gjekk 'ó imót.

trugjen talemåti

avtale eller utsegn som er til å stole på

'U ha' så trugjen talemåti at ingle våre i tvil om ko 'u meinte va' rétt.

trumpe seg fram

"brøyte seg fram", ikkje ta omsyn til andre

Det vare sétt på som an fillen eigjenskap'e å trumpe seg fram.

trǿ dròpa

gå på eit tak slik at det vert utett (tak som er tekt med never)

An lýt vare seg så an inkji trǿr dròpa itt an gjeng'e på a taktòke.

trǿ på annas tæ

"for tett mellom hus og folk"

An tar alli trǿ på annas tæ på heió.

trǿ seg

trø sår på seg sjølv (om hest; også om ku som trør seg på spenane)

Blakkjen trodde seg i hellestâ'æ. Fjellrós hèv' trodt seg, så det æ mest'e úmògeleg å mókk' 'enni.

trǿ skóne

"gå inn" nye sko (slik at dei passar på foten)

Trǿ skóne laut an gjère fysst da våre våte.

trǿ tilje

gå ("så lenge ein er i stand til å gå")

"Inkji så lengji eg kan trǿ tilje, vi' eg take heisen!"

trǿ vèg'e

trakke ned djup snø (slik at det vert lettare å gå for dei som kjem bak)

Orm trodde vèg'e for sauin som 'an fann 'å heiinn jólebil.

trøyte âv

avslutte (td når ein mel korn eller slår på ein slåtteteig)

Sigúrd trøytte âv kvinní då víâ va' tóm å det va' seine kveldi. Nò held'e eg på å trøyte âv denne slåttâ.

trøyte néd

avslutte ein vev (ferdig med ei renning)

Eg hèv trøytt néd vèven nò.

trøyte sí' tíd

leve på garden heile livet

Òlâv trøytte sí tíd på garæ.

trøyte tí'í

ha vanskeleg for å få tida til å gå

Eg veit alli å trøyte tí'í itt eg æ så úrólèg for 'ó Bóa.

tråsse seg fram

ikkje ta omsyn til andre (vere trassig)

Nò tråssa 'an seg fram ti' 'an fekk det som 'an villi.

tukke ó' sta'i

flytje noko frå staden det stod på

Råsí tukka búí ó' sta'i.

tung'e í si

1. slapp, ikkje i form
2. tung i kroppen

1. Det kan vère mangt som gjère at an æ tung'e í si, at an æ sjúk'e, at an hèv' arbeidt for hardt ell' at an æ nédfyri.
2. Den nýi snikkaren da ha' ti'sett, va' helst'e tung'e í si.

túre i taddi

vere saman to kjærastar i taddâ

"Å túre i taddi hèv' kåm' av móti..." (stevline)

turke né'å

bakketurke høy

Va' det støygt veir, turka da høytti né'å.

tuske mæ

"pusle med" (arbeide seint og enkelt med ulønt arbeid; gjeld eldre folk)

Æ an gåmål'e, men frísk'e, lýt an have nòkå å tuske mæ. Gamle-Torgrím tuska mæ nåkå vé'e.

tuske ti' si

snike til seg noko i løynd

Fanten tuska ti' si nåkå kvorjestad dèr 'an fór.

tuslast bort (H)

visne bort

D'æ leitt å sjå fysst eit ell' anna tuslast bort.

tútandi vónd'e

rasande sinna

'U varte tútandi vónd på meg i gjår.

tvadle det ti'

streve og ikkje få skikkeleg til ei praktisk arbeidsoppgåve
Sjå også tvadlen og tvoglen.

'An æ så fæl'e ti' tvadle det ti', Tårål.

tvau stig å tréi hoppi (H)

hoppe tresteg

"Tvau stig å tréi hoppi" æ di same som "trístig".

tvèrandi sprangji / rjúkandi sprangji

bruka om hest som spring svært fort

Blakkjen sprang tvèrandi sprangji heim'tt'e si' 'an va' så leid'e ette an tung'e dag'e i skógjæ.

tvislast bort (V)

skrumpe inn, svinne bort, forfarast
Sjå også mjåast bort.

Gamle-Angjær hèv' tvislast bort i det seiste. Grasi varte slègji så ungt, å då tikjest det plent tvislast bort fysst det turkar.

tvó i tré'i

mellom to og tre år (bruka om td hestar)

Denné hesten kaupt' eg då 'an va' tvó i tré'i.

tvære út

1. slite ein ting til det ikkje er meir att (mest bruka om klede, stoff og sko)
2. fortelje omstendeleg og unødig mykje

1. Denne kuptâ æ så tværa út nò at der æ inkji bótevó'.
2. Åsmund tværa út sòga sí så at fókk vorte leide å høyre på 'an.

tvætte seg ut

slite seg ut
Sjå også tvætte.

An må 'kji tvætte seg út fyre tí'í.

två koppan

vaske opp (på kjøkkenet)

Å två koppan kunne vel adde, om da æ alli så tvoglne i hondó.

två seg i hovdæ

vaske håret

Eg tvó meg i hovdæ førr'ell eg la meg. Mæ same 'u ha' tvègje seg i hovdæ, så flétta eg håri 'enni, då fekk 'u så véne krulla fysst 'u løyste opp fléttun ett'å.

tydde ti'

I ferd med å verte (t.d. vaksen)

Torgrím va' helst'e líten det bil 'an tylte ti' vare vaksen.

tý'e å blí'e

godmodig og blid

'An varte så tý'e å blí'e fysst 'an fekk tóbakk å kaffé.

ty-frí

eit uttrykk ein seier når ein vil trekkje seg ut av leiken for ei stund

"Tý-frí! Eg lýt drikke nokå vatn", sa jenta å gjekk út ó' leikjæ.

tyggje for..

tygge mat på førehand slik at han vert lettare å ete for td eit barn eller ein katt

Det va' jamt førr'e at fókk tugge for katten. Eg plag' tídt tyggje for katten.

tykk mjåkk

mjølk med høg feittprosent

Det varte tykk mjåkk å gúlt smø̀r 'å heiinn, for beiti va' så godt å mangeleis.

tykke néd

bruka om væske som minkar i ein kjele når ein kokar lenge (td når ein lagar gomb eller brunost)

Mysâ varte tykka néd ti' kabrette å så néd ti' prím.

tykke prím

koke prim

Det tèk'e mange tíma itt an ska' tykke prím.

tykt som an stâi (V)

svært tykt

Håri 'enni va' tykt som an stâi.

tykt ǿl

sterkt øl

Tykt ǿl æ mætt.

tylle mæ

minke

Det tyllte så mæ brauæ då mi våre så mange.

tylt út'å

tett utpå (kanten)

Åse stó' tylt út'å ufsinn å húva. 

týne augó

bruke augo så mykje at ein får dårlegare syn (td lese mykje)

Såmund meinte 'an ha týnt augó for fælt, så 'an slutta på gymnasæ.

tæ út

1. greie ut til endes (td om ei ætt, eller ei reise)
2. rette opp ein garnfloke
3. utnytte godt eit eller anna

1. 'U tædde út om den reisa, å varte alli færig. No hèv' 'an tætt det út plent så mykji 'an kan.
2. Nò hèv' eg ussa út gåni så eg lýt tæ det út ti' endis.
3. Eg hèv' plent tætt út genseren min.

tǿle ti'

nærme seg vaksen alder
Sjå også tǿle.

'An reiste ti' Amèrika då 'an tǿlte ti'. Gýró tǿlte ti' vère vaksí då 'u va' mæ kjý mæ fysste på støylæ.

tå om tå

uttrykk om å såvidt greie å gå (ikkje setje foten forbi den andre)

Det va' mæ nauinn Tór vann å stíge tå om tå.

tåge seg

smørje seg inn med sauetalg for å få varme i kroppen
Sjå også tåg og bake seg mæ tåg.

Fysst Papa kåm ó' høyskóg om vetren å fraus 'å fótó, fann 'an fram tåg som 'an vermde opp å tåga seg unde fótó mæ.