|
i a hondevending
|
|
|
i ei handvending (tek litt tid)
|
D’æ ‘kji gjårt i a hondevending, detti!
|
|
i alder å æve
|
|
|
til alle tider, allstøtt
|
Detti lopti ska' stande 'er i alder å æve!
|
|
í ananné
(V)
|
|
|
i kvarandre
|
Di eg bèr'e æ så pass tungt at eg hève tvei sekkji í ananné.
|
|
i baktropp
|
|
|
i etterskot med arbeid (rekk ikkje det ein skal)
|
Eg æ så ivelesst'e mæ arbeid, at eg vare i baktropp mæ mykji.
|
|
i beit
|
|
|
1. i fortviling 2. i mangel
|
1. Eg vare plent i beit mæ dessa ungâ! 2. Eg æ så i beit for tóbakk!
|
|
i birå'
|
|
|
i tvil
|
Eg va' så i birå' om mi sill' av på heií ell' barre vèr' heimi. Eg æ så i birå' om eg ska' halde på mæ desse spitingjinn.
|
|
i bitrykk
|
|
|
1. nedfor, trist til sinns 2. i tvil
|
1. Eg æ så i bitrykk si' ungan have flutt út. 2. Eg æ så i bitrykk ko eg ska' gjère!
|
|
i blǿmingjinn
|
|
|
i vårbløminga
|
D'æ vént i blǿmingjinn.
|
|
i bragji
|
|
|
i sine beste år (mest bruka om karar)
|
Båi sø̀nin mí æ i bragji å hav' sett sikkå opp kverrsitt hús.
|
|
i brondó
|
|
|
lagringsplass for ved til dagleg bruk i eller ved åren (i tida etter at vedomnen vart vanleg å ha i stoga)
|
'Er æ så mørkt i stògunn seinhaustis, at du må inkji snåve i brondó itt du kjæm'e inn dynní. "Bóa sit i brondó å brenner seg 'å hondó" (rim).
|
|
i den formédels tí'
|
|
|
"akkurat då" (samtidige hendingar)
|
I den formédels tí' mi venta på bussen, såge mi sjúkebílen kjøyrde forbí.
|
|
i det bil
|
|
|
då, i den stunda
|
I det bil da vill' ti' heise flakji, kåm der nåkå frykteleg vindkost.
|
|
i díkji
|
|
|
i diket
|
Mi strita å slite, men mi rikka alli vetrongjæ som låg i díkji.
|
|
i dras
|
|
|
i knas
|
Den véni koppen datt n'i tili å gjekk i dras.
|
|
i ei brennòte
|
|
|
i brennhast, i rask rekkjefylgje, i eitt
|
Då eg ha' blærebitendelsi, laut eg springe å míge i ei brennòte.
|
|
i ei sau
|
|
|
i eitt, omatt og omatt, stendig, i eininga Sjå også sau.
|
Itt an eller mæ brusu, lýt an sópe tili i ei sau.
|
|
i ei usse
|
|
|
t.d. uryddig i vid forstand
|
Adde leiingan låge barre i a usse, så eg brúka long tíd på å veivle da opp.
|
|
i ein brakji
|
|
|
tora slår i eitt
|
Det hèv' vòre i ein brakji i heile ettenónæ, så eg hèv' drègje út mange av stǿpseló.
|
|
i ein kjøyr'e
|
|
|
"i ein samanhengande arbeidsinnsats"
|
Høyingjí gjekk i ein kjøyr'e då veiri såg útrygt út.
|
|
i ein saur'e
|
|
|
"i ei suppe"
|
Spíkera å skrúva låge i ein saur'e.
|
|
i ein smedd'e
|
|
|
uttrykk bruka om å gjere ting fortare enn ein kan forvente
|
Eg gjåre fem munnhorpu i ein smedd'e.
|
|
i ein sodd'e
|
|
|
"i ein haug"
|
Búí ligg'e i ein sodd'e!
|
|
i eitt bâ'
|
|
|
i eitt, omatt og omatt, gong etter gong, stendig, i eininga
|
Da héle det i eitt bâ i epl'onninn.
|
|
i eitt fòk
|
|
|
i snøstorm
|
Heile heií va' i eitt fòk i dag.
|
|
i eitt renni
|
|
|
utan opphald
|
Da héle det i eitt renni, trettendi ti' endis.
|
|
i eksi
|
|
|
i oppøsing, i opphissing Sjå også eksi og ekse seg opp.
|
Anne va' så i eksi, at eg tóre alli spørje om eg fekk låne pæninge av 'enni.
|
|
i fauksen
|
|
|
i farten; stressa tilstand
|
Eg va' så i fauksen at eg sprang út i barre tofló.
|
|
i feikten
|
|
|
"i farten" (ha det travelt)
|
Èg æ så i feikten i dag, for eg hève så mykji eg lýt gjère. 'An va så i feikten for å finne a kåne.
|
|
i fløymi
|
|
|
i flaum
|
Bekkjen gjekk i fløymi.
|
|
i fòkji
|
|
|
i farten
|
Òlâv va' så i fòkji då mi mǿttest, 'an ha' alli tí' ti rǿe mæ meg.
|
|
i fóræ
|
|
|
i lomma (innvendig lomme i dalebuksu)
|
Eg hèv' seslebókjí i fóræ.
|
|
i fossó
|
|
|
arbeide med fløyting av tømmer i Stóråne
|
Om våri va' det mange ungdóma som våre mæ i fossó.
|
|
i frí
|
|
|
til rådvelde (om pengar)
|
'An ha' 'kji kå tvó hundre krónu i vikunn i frí.
|
|
i fýelag
|
|
|
stor nok til å kome med fýâ (om elv)
|
Fysst åne æ i fýelag, æ 'u så flaumstór at an kan støyte timri útí.
|
|
i fyrenótt
|
|
|
natt til i går
|
Det va' kalleg di det ringde i fyrenótt. Eg sòv alli heile fyrenótt.
|
|
i føykjen
|
|
|
1. i farten 2. i stor glede
|
1. Kjètil va' i føykjen jamt å samt, 'an kunna alli róe seg. 2. Svein va' så i føykjen då eg treft' 'an, 'an ha' plent vorte gófa.
|
|
i gér
|
|
|
i slag
|
'An va' så i gér då 'an kåm att'e frå Sǿlondó.
|
|
i gjeiró
|
|
|
"i form"
|
Koss æ du i gjeiró i dag?
|
|
i gjærsló
|
|
|
i emning, noko som vert gjort
|
Kubbestólen du ska' have, æ i gjærsló.
|
|
i gjæsleskóg
|
|
|
utmarka der ein har husdyra på beite og gjæter dei (bruka berre i bunden form eintal) Sjå også búskog'e
|
"I dag lýt dú Bóa i gjæsleskóg", sa Mamme då 'u vekkte meg.
|
|
i gjår
|
|
|
i går Sjå også i gjårførridagjen og i gjårmorgó.
|
I gjår va' eg sjúk'e.
|
|
i gjårførridagjen / i gjårfyrridagjen
|
|
|
dagen før i går; bruka berre i bunden form eintal Sjå også i gjår og i gjårmorgó.
|
Birgjitt å Èlí tóke út i gjårførridagjen; alli sa da kòr da silli.
|
|
i gjårførrikveldi / i gjårfyrrikveldi
|
|
|
"kvelden før i går kveld"
|
Det blés harleg i gjårfyrrikveldi.
|
|
i gjårmorgó
|
|
|
om morgonen i går; bruka berre i ubunden form eintal Sjå også i gjår og i gjårførridagjen.
|
Gýró å Hæge bigjynte å bake i gjårmorgó.
|
|
i hakkji mæ
|
|
|
i krangel / usemje med
|
Eg æ tídt i hakkji mæ ein av grannó.
|
|
i hèlóró
|
|
|
vere ør i hovudet (slik at ein ikkje veit kva ein seier pga ulykke, sjukdom o.l.)
|
Ein som æ i hèlóró, sansar si 'kji plent.
|
|
i hepti
|
|
|
stansa av folk, stansa av hindring
|
Mi tóke sauin i hepti så da sille kåme inn på den rétti vègjen.
|
|
i hèvi
|
|
|
å vere i betring, kome seg att
|
Gunnår va' i hèvi då 'an kåm heim'tt'e frå sjúkehúsæ, fortålde Gófa.
|
|
i hurr å snurr
|
|
|
"i full fart", "fort og gale"
|
Denne munnhorpa eg fekk, som Bjúg hèv' smía, må vèr' gjår' i hurr å snurr, for eg kan alli brúk' 'æ!
|
|
i hægdinn
|
|
|
såvidt, snautt
|
'An fekk i hægdinn a høysbýr i dei gjótunn.
|
|
i høyskóg
|
|
|
Uttrykket er bruka om å køyre heim høy frå heia dengong bøndene slo der. Når der ikkje var veg, måtte høyet hentast med hest og slede på vinterføre. Høyet var hausta sommaren før, og lagra i bu eller høystakk. Snøføret var oftast ikkje godt nok før i februar, men uver kunne likevel gjere desse turane dramatiske for både mann og hest. Dei som hadde lengst veg starta i mørkret om morgonen, og kom heim att i mørkret om kvelden.
|
Det va' vóndt i høyskóg itt det va' snjóføykje.
|
|
i håvsvimnæ
|
|
|
halvvaken
|
Eg va' 'kji plent vak'e, så eg svòra i håvsvimnæ.
|
|
i ív
|
|
|
i tvil
|
Eg æ i ív om ko som æ best'e. Eg æ i ív om eg ska' fǿ den sauen.
|
|
i ívelsi
|
|
|
i tvil Sjå også íve seg í.
|
'U va' så i ívelsi om 'u sill' gange gymnasi ell' yrkjisskúlen.
|
|
i jari
|
|
|
i jord
|
Mi kåme 'kji i jari førr'ell mi sku'. Gófa hèv' lègje i jari i tjúge år.
|
|
i kappi
|
|
|
om kapp
|
Da stevjast i kappi. Den lisle jentâ ha' mót i bringe, 'u vill' i kappi mæ sólí springe (stevline).
|
|
i kav
|
|
image
|
nedsøkkt Sjå også kave (2).
|
Nò æ den hǿgri stivilen min plent i kav i søyledíkjæ. Torgrím va' i kav i gjelli.
|
|
i kjíkji
|
|
|
misse pusten (ved hoste, lått eller gråt)
|
Itt bonní ha' kjíkjehósti, så hósta da sikkå i kjíkji.
|
|
i kjǿmdinn
|
|
|
i kominga Sjå også kjǿmd.
|
Da sille vère i kjǿmdinn nò, ette som da hav' sagt.
|
|
i klemstr
|
|
|
i klemme
|
Kjýrí kåm i klemstr då 'u vassa ive Opte, der va' tvei steina som stóge mótananné som an plóg'e.
|
|
i kostæ
|
|
|
i full kost gjennom arbeidsdagen
|
D'æ mykji arbei for húsmoirí å hav' mange i kostæ.
|
|
i kóvi
|
|
|
skort på luft (td om ved som er dekt av oske)
|
Ellen sloknar fysst vé'en ligg'e i kóvi. Lògan ljóte få røkkje sikkå, da mòge 'kji liggje i kóvi.
|
|
i kúrt mak
|
|
|
i løynd, hemmeleg, løynleg
|
Detti lýt vère i kúrt mak, mi vi' alli seie det mæ nòken.
|
|
i kåmingjinn
|
|
|
i kominga
|
Våri æ i kåmingjinn nò.
|
|
i lag
|
|
|
i godt humør Sjå også i úlag og lag.
|
Æ du alli i lag idag?
|
|
i lauvskóg
|
|
|
uttrykk bruka i samband med å hente heim lauvkjervar frå skogen
|
Mi våre i lauvskóg i gjår å kjøyre heim'tt'e a lass mæ lauvkjervi.
|
|
i lègâ
|
|
|
til sengs
|
'U va' så sjúk at 'u måtte i lègâ.
|
|
i ljósi
|
|
|
før det vert mørkt om kvelden (uttrykket er ubunden dativ)
|
Eg vi' helst'e kåme heim'tt'e i ljósi, så eg sér ti' slípe ljæne.
|
|
i læri
|
|
|
i lære
|
Torgrím æ i læri ennå, 'an hèv inkji tèkje sveinebrævi.
|
|
i mask
|
|
|
sund, i småbitar
|
Den véni vasen datt n'i stei'tili å låg i mask.
|
|
i mitt livandi lív
|
|
|
så lenge eg har levd eller kan minnast
|
Eg hèv' alli sétt makjen i mitt livandi lív.
|
|
i morgó
|
|
|
i morgon
|
I morgó vi' mi hav' åkkå an heietúr'e.
|
|
i morgó den dag
|
|
|
i morgon (uttrykk som tyder at noko må skje dagen etter)
|
I morgó den dag ordnar du detti, din filleveir'e!
|
|
i morgóhindagjen
|
|
|
"dagen etter i morgon"
|
Èg kan inkji vèr' mæ i morgóhindagjen.
|
|
i mótlag
|
|
|
i motlegg
|
Ko fekk du i mótlag for den klokkâ?
|
|
i myrkri
|
|
|
i mørker (uttrykket er ubunden dativ)
|
Èg å Sigúrd tótte det va' gó'slegt å sitje i myrkri.
|
|
i nateskóg
|
|
|
i skog der ein kan plukke nøtter
|
Sku' mi i nateskóg i dag?
|
|
i nétti
|
|
|
til knes
|
'U vassa i nétti. Grasi gjekk i nétti.
|
|
i nykkjingó
|
|
|
"i form"
|
Koss æ du i nykkjingó i dag?
|
|
i ovlag
|
|
|
i spesielt godlag
|
Mannen kåm i ovlag út'å kveldi.
|
|
i reiunn
|
|
|
i hardt arbeid (om hestar og folk)
|
Det æ tungt å vère i reiunn heile åri.
|
|
i rísskóg
|
|
|
uttrykk bruka i samband med å dra til skogs etter ris for krøter og smòlogg i vårknípa
|
I vårknípunn måtte da stundom i rísskóg for å bergje dýrí.
|
|
i same fòkji
|
|
|
i same omgang (medan ein er i farten)
|
Sku' mi beise lé'veggjen å plattingjen i same fòkji?
|
|
i same renni
|
|
|
på same tid, i same omgang
|
Eg va' av å plukka týtebèr, å glåpte au ette búinn i same renni.
|
|
i same skòrinn
|
|
|
ikkje kome lenger, vere på same staden som før
|
Detti eg stelte, gjekk sund'e att'e, så nò æ eg i same skòrinn.
|
|
i segl
|
|
|
1. opprømt, i høg stemning 2. svært engasjert td i ein debatt 3. i farten
|
1. Haddvår va' så i segl då 'an ha' fengje si kåne. 2. Tóre va' så i segl då da diskutéra sentrumsbyggji. 3. 'U va' så i segl då 'u kåm, at 'u ha' alli tíd ti' tale mæ åkkå, men laut avgari mæ same.
|
|
i seini endâ
|
|
|
den seinare del av noko, på slutten av
|
I seini endâ av slagsmålæ varte det Kjètil som vann. I seini endâ av kampæ varte det a mål.
|
|
i seiste slǿmdinn
|
|
|
i siste liten
|
"Eg æ sein'e, men inkji for sein'e", sa Torgrím, 'an kåm i seiste slǿmdinn.
|
|
i sér
|
|
|
for seg sjølv, åtskilt.
|
Èg vi' have mitt i sér! Búsètan åte i sér.
|
|
í si
|
|
|
i seg
|
'U fekk slig a ræsle í si då tóreveiri kåm. 'An æ så snill'e í si, 'an ligg'e i voggunn å der æ alli an lýd'e í 'ó.
|
|
i sinn
|
|
|
nyleg, nokså nyss
|
Nò i sinn va' der an tòkedugnâ'e i Vaddebǿ.
|
|
i skúli
|
|
|
til / på skulen
|
Èg plage kjøyre ungan i skúli. Eg gjeng'e i skúli kverr dag'e, detti åri.
|
|
i snòreskóg
|
|
|
sjå etter rypesnarene
|
Hèv' du vòre i snòreskóg i dag?
|
|
i sodd'e
|
|
|
heilt knusa
|
Búí varte slègjí i sodd'e av råsinn.
|
|
i sóleglæi
|
|
|
ved solnedgang
|
Skó' alli jenta i kyrkjeklæi, å alli slåttâ i sóleglæi (stevline).
|
|
i stell
|
|
|
i god stand
|
Gognin 'ass Taddeiv æ allstǿtt i stell.
|
|
i stròkji
|
|
|
i fine klede, opplagd og i godlag (om karar)
|
Åni va' verkeleg i stròkji det kveldi.
|
|
i sýndinn
|
|
|
lett synleg
|
'U stód plent i sýndinn på haugjæ.
|
|
i sýninn
|
|
|
til synes
|
Nò æ da i sýninn, støylsfókkji. Kan du 'kji gå detta moltestǿi; dèra stend'e det midt i sýninn!
|
|
i søkk å kav
|
|
|
1. ha for mykje å gjere 1.ha gjeldsproblem Sjå også kave (1).
|
1. No æ eg i søkk å kav i arbeid. 2. Æ an i søkk å kav i gjelli, så fær an alli fré'e i tankó.
|
|
i sǿlondó
|
|
|
"i landa rundt Middelhavet"
|
Sòme líke sikkå i sǿlondó, dèr det æ varmt.
|
|
i såt
|
|
|
halvturrt høy som er lagt i haugar
|
Ha' an kjembt å lagt høytti i såt, tólde det godt nåkå líti regn om nóttí.
|
|
i takji mæ
|
|
|
å vere i gong med noko
|
Nò æ eg i takji mæ å tekkje húsí.
|
|
i trekk
|
|
|
i strekk (samanhengjande td dagar)
|
Mi ha' sløyd'e fjórten dage i trekk.
|
|
i tròtó
|
|
|
vere sliten
|
Mi gjinge i tròtó mæ dei tunge kjø̀tkassó.
|
|
i trús måti
|
|
|
i trumål, plent som det er
|
"I trús måti æ det plent sò", sa Anne mæ 'æ Yngjebjør.
|
|
i túrevís
|
|
|
no og då, av og til
|
'U va' sjúk å låg i túrevis. Eg verkjer i ryggjæ túrevís.
|
|
i tussvidrunn
|
|
|
vere dårleg til beins eller uklår i hovudet (pga ei helsetilstand eller alkoholpåverknad)
|
'An måtte vère i tussvidrunn den som tók den lange ytrifrakkâ mí ette mǿtæ!
|
|
i úlag
|
|
|
i dårleg humør Sjå også i lag og lag.
|
Jón æ jamt i úlag for tí'inn.
|
|
i útíó
|
|
|
når det ikkje passar
|
Det tikjest treffe at sòme allstǿtt ljóte kåme i útíó.
|
|
i úvýrunn
|
|
|
bruka om person som ikkje bryr seg om korleis det går med ein sjølv eller konsekvensane av det ein gjer (oftast bruka om personar som har mist kjærasten og kastar alle hemningar)
|
Tóne va' plent i úvýrunn då kjærasten ha' reist frå 'enni.
|
|
i vandi
|
|
|
1. i beit for, vere i vanskar 2. i tvil
|
1. 'An kåm så i vandi for pæninge. 2. Eg æ så i vandi ko eg ska' bistemme meg fyri.
|
|
i vé'eskóg
|
|
|
i vedskog
|
Hèv' du vòre i vé'eskóg i heile dag?
|
|
i velten
|
|
|
falle ned på bakken (td pga glatt underlag eller slagsmål)
|
Tór dalga ti' mi så eg laut i velten.
|
|
i vèt'e
|
|
|
i vinter Sjå også vetr'e.
|
I vèt'e hèv' det vòr' líti snjór'e. Hèv du hoggje bjalka i vèt'e?
|
|
i véunn
|
|
|
i bjørkebeltet
|
Rjúpesnòrun sette da mykji i véunn.
|
|
i virkó
|
|
|
yrkedagane (måndag t.o.m. laurdag)
|
Eg gjeng'e kvendagsklædd'e i virkó.
|
|
i visse
|
|
|
i pant
|
Tommås fekk klokkâ mí i visse då eg lånte nåkå pæninge av 'ó.
|
|
i vodró / i vodrunn
|
|
|
1. senil, ikkje tilrekneleg, sinnsforvirra 2. gjere noko utan å tenkje seg om Sjå også båndǿmi, fjatre, fjatren og vadre (tyding 2).
|
1. Ette dèt 'an ha' vòr' úti i FN-tæniste, va' 'an helst'e i vodrunn då 'an kåm heim'tt'e. 2. Koss' kunna du finne på detta; æ du plent i vodró?
|
|
i åkkås dage
|
|
|
i våre dagar, i vår levetid
|
I åkkås dage hèv 'er alli vòr' slig sótt som korónaen.
|
|
idde seg ti'
|
|
|
verte oppøst eller sinna
|
'An idda seg ti' å tók út førr'ell eg fekk tale mæ 'an.
|
|
iddi faren
|
|
|
motlaus, fortvila, tykkje leitt, vere nedfor
|
Moirí varte så iddi farí då Anlaug tók 'an Òlâv. 'An varte så iddi faren då 'an braut âv skjíne sí.
|
|
iddi fata
|
|
|
vanskeleg tilstand
|
Da vorte iddi fata då húsí brunne å alli nòkå ting varte berga.
|
|
iddi stadd'e
|
|
|
dårleg situert
|
Sòme av húsmonnó våre iddi stadde.
|
|
iddi stelt'e
|
|
|
vere i beit med noko
|
Eg æ iddi stelt'e si' eg vrei' av den eini tennpluggjen då eg sille sipte plugga!
|
|
iddi trú
|
|
|
vanskeleg for å tru
|
Dèt vi' eg iddi trú.
|
|
iddi vòren
|
|
|
dårleg stelt (økonomisk eller fysisk)
|
Gunnår æ så halt'e å iddi vòren.
|
|
ihóp'tt'e
|
|
|
i saman att
|
Grímâ hèv' losna frå sólâ, eg lýt saume det ihóp'tt'e.
|
|
íkåmi
|
|
|
alt det ein får
|
Det va' líti vermdi mi finge i sommår, å di mi finge i júní, va' alt íkåmi, resten av sommåræ va' barre úveir.
|
|
imne etti
|
|
|
1. likne på (utsjånad, eigenskaper) 2. herme etter
|
1. Torjús imnar ette gófa sí. 2. Vetli tótte så gama imne ette vaksi fókk.
|
|
imne på
|
|
|
tenkje ut, planleggje, førebu
|
Ko æ det du imnar på?
|
|
imne ti'
|
|
|
vekse til, teikne til
|
Håvår imnar ti' å vare an gó'e sylvsmé'e. Detti imnar ti' vare a vént bórd.
|
|
imót ananné
(V)
|
|
|
mot einannan
|
Mi butta imót ananné i trengslunn.
|
|
inkji agong / alli agong
|
|
|
"endåtil ikkje", "ikkje eingong"
|
Eg fekk inkji agong lǿn av 'ó. Eg va' så sjúk'e at eg visste alli agong kor eg va'.
|
|
inkji anna ti'
|
|
|
ikkje andre alternativ
|
Det vare 'kji anna ti' 'ell at mi ljóte bigjève denna túren.
|
|
inkji annas ti'
|
|
|
"ikkje brukande til anna enn å..."
|
'An æ 'kji annas ti' 'ell å slengje heimi. Detti plaggji æ så dvålka at det æ inkji annas ti' 'ell ti' kvenndagsbrúk.
|
|
inkji antel
|
|
|
korkje
|
D'æ 'kji antel vént ell' godt bygt detta byggverkji du hèv' sett opp!
|
|
inkji bil
|
|
|
svært lite bel, ein augneblink
|
Det va' inkji bil, så kåm Jø̀runden jótandi.
|
|
inkji knite rímæ
|
|
|
ikkje greie å få eit vindauga fritt for rim og is sjølv om ein fyrer kraftig
|
'Er æ tjúge kallegradi úti, så eg fær inkji knite rímæ på kjykkenglasæ.
|
|
inkji ko / inkji kå
|
|
|
berre; berre bruka i nektande form
|
Det æ inkji kå èg som hèv' vòr' heimi i dag. 'An hèv' 'kji kå sjave si å takke! Eg hève 'kji vòre sjúk'e kå ein dag'e i år.
|
|
inkji kåme avstâi
|
|
|
ikkje kome av flekken
|
Skóteren kåm inkji avstâi, 'an barre spóla seg né'í.
|
|
inkji meikke si / alli meikke si
|
|
|
tillate seg mykje Sjå også meikke.
|
Mi meikka åkkå alli nòkå ting då mi våre på færi. Eg vi' inkji meikke mi nòkå ting i jólinn.
|
|
inkji nåkå sjå på
|
|
|
ikkje vakker
|
"'An æ inkji nåkå sjå på, den nýi læraren da hav' ti'sett", sa Tóne.
|
|
inkji ó' hondó
|
|
|
får ikkje gjort unna arbeidet
|
'U fekk alli arbei'i ó' hondó.
|
|
inkji plent som 'an ska'
|
|
|
ikkje heilt normal i hovudet, psykisk utviklingshemma
|
'An æ masen, men an må vite at 'an æ 'kji plent som 'an ska'.
|
|
inkji rå si / inkji rå ti' si
|
|
|
vere uklår i hovudet (bruka om born og vaksne)
|
Torjús rådde si inkji allstǿtt.
|
|
inkji stór'e ti'
|
|
|
ikkje så veldig stor
|
Lisle-Gýró æ inkji stór ti', men 'u kan alt mókke.
|
|
inkji vère for katten
|
|
|
uventa sterk, god, flink (gjeld personar)
|
Ånund æ líten å sjå ti', men 'an æ inkji for katten i ryggjetak.
|
|
inkji vère på...
|
|
|
ikkje like noko
|
Eg æ 'kji på 'an Einår. Eg æ 'kji nåkå på mjåkk.
|
|
inkji vère rétt'e
|
|
|
uttrykk bruka om personar med mentale skavankar Sjå også rétt'e.
|
An kunna 'kji trú at Anne va' rétt, sò som 'u bar seg då Bóa fǿre sund'e den rósutti bodden.
|
|
inkji vère vandare í
|
|
|
ikkje nøye
|
Det æ 'kji vandare í mæ dessa jakkunn, 'u æ så útslití at du kan barre kast' enni.
|
|
innbille si
|
|
|
tru
|
Eg vi' innbille mi at denna bílen æ spræk'e.
|
|
innmæ land
|
|
|
1. åkerkant 2. strandkant
|
1. Kvikâ kan ète seg inn'å åkren, innmæ land. An fær fillí avling innmæ land. 2. Vi' an lauge seg, æ det varmaste innmæ land.
|
|
innmæ'nanné
|
|
|
innmed einannan
|
Støylan låge tétt innmæ'nanné.
|
|
íse ivi
|
|
|
verte islag på toppen av kvinneslòkji så vatnet kan renne mellom "slòkji" og íslaget
|
D'æ greitt male i kjylæ fysst slòkji hèv' ísa ivi.
|
|
issa etti
|
|
|
ha lyst på
|
Bóa issa ette ís'e, mest'e kverr dag'e.
|
|
isse opp
|
|
|
øse opp
|
Inkji issi opp 'an Bóa, 'an ska' snart leggje seg!
|
|
iv' ende
|
|
|
over ende
|
Eg snåva i a furerót å måtte iv' ende.
|
|
ív í
|
|
|
tvil om
|
Der va' 'kji ív í at detta va' rétt.
|
|
iv'alt
|
|
|
overlag, svært, umåteleg
|
D'æ iv'alt di hǿgt d'æ mæ bíl'e.
|
|
ivandi fudd'e
|
|
|
svært rusa av alkohol
|
Øyúv va' ivandi fudd'e i bryddaupæ å' syste sí.
|
|
ive adde bríka
|
|
|
over alle grenser Sjå også brík.
|
Det gjeng'e ive adde bríka mæ 'ó Grundi, nò hèv' 'an nóg øydt opp alt di 'an hèv' ervt.
|
|
ive adde pass
|
|
|
sers, makelaust
|
Det va' reint ive adde pass, slig konnåkr'e det va'.
|
|
íve seg í
|
|
|
vere i tvil, nøle Sjå også íve og i ívelsi.
|
Mi íva åkkå kalleg í om mi tóre hoppe ive bekkjen.
|
|
íver å bitt
|
|
|
"rubb og rake"
|
Tjóvan reiste mæ íver å bitt.
|