check
|
ha' kunna
|
|
|
kunne ha
|
Eg ha' kunna kaupt mi enn anné bíl'e no.
|
check
|
ha' mått
|
|
|
hadde måtta
|
Eg ha' mått athuga bèt'e.
|
check
|
ha sillt
|
|
|
skulle ha
|
Eg ha' sillt slègje plænen no. Du ha' 'kji sillt tèkje di så mykji fyrom.
|
check
|
ha' villt
|
|
|
hadde vilja
|
Ha' du villt havt inn hesten?
|
check
|
hadde attât si
|
|
|
drikke
|
Òlâv hadda bodden attât si å drakk seg útysst'e.
|
check
|
hadde att'å
|
|
|
seie noko indirekte som er leitt for andre
|
Danil laut allstǿtt seie nòkå som hadda att'å 'an Gjermund.
|
check
|
hadde si né'å
|
|
|
leggje seg på sofa eller i seng i halvt sitjande stilling (for ikkje å sovne så tungt)
|
Det hjelper å hadde si né'å a líti bil fysst an hèv' arbeidt hardt å æ tròta.
|
check
|
hadde undâ
|
|
|
halle nedforbakke
|
Det hadda greitt undâ i dei veitunn.
|
check
|
halde a bla' / avíse
|
|
|
abonnere på eit blad / ei avis
|
Eg hèv' allstǿtt halde Dag og Tíd.
|
close
|
halde attât
|
|
|
1. hjelpe eller gje noko til ein person som treng det (pengar eller mat) Somme seier "stǿ attât". 2. gje tilleggsmjølk til lam som får for lite av mora (med tåte)
|
|
check
|
halde attí
|
|
|
1. greie å halde fylgje med 2. halde med like Sjå også halde.
|
1. Eg greier alli halde attí deg, du æ så spræk'e! 2. I dag æ det så kaldt at mi ljóte halde attí med vé'e.
|
check
|
halde bórdskjikkjen
|
|
|
oppføre seg danna ved matbordet
|
Det æ inkji adde unga som kunne halde bórdskjikkjen.
|
check
|
halde det mæ
|
|
|
1. drive på, ha for vane 2. prøve å overtale, mase
|
1. 'An held'e det mæ dessa kjøyringjinn forotta eksóspotte heile néttan! 'An held'e det mæ dei vasingjinn sí plent allstǿtt! 2. Gunnúv héldt det mæ 'ó at 'an sille skjóte steinan.
|
check
|
halde det same
|
|
|
ikkje bry seg, vere likesæl med
|
Bjúg tóttest halde det same om 'an vart'e lædd'e at.
|
check
|
halde heilagt
|
|
|
1. ikkje arbeide (bruka i samband med sundagar og andre heilagdagar) 2. "ikkje ha overdreven respekt"
|
1. Dei gamle vår' nøyne mæ å halde sundagjen heilag'e, det vi' seie å høyre elle lèse gussórd, å inkji gjère únǿdvendig arbei'. 2. Den mannen hell'e eg 'kji mei heilagt 'ell at eg seie det mæ 'an.
|
check
|
halde i hævi
|
|
|
i hevd, verte akta på (uttrykket er ubunden dativ)
|
Mi halde tradisjónen i hævi.
|
check
|
halde i spríkjen
|
|
|
bruka om born som heldt i dei to rundingane bak på stakkane i setesdalsbunaden (for små born var det trygt å halde der)
|
"Eg mist'æ Mamme då èg va' líten, eg ha' 'kji nòken ti' hall' i spríkjen" (stevline).
|
check
|
halde innât
|
|
|
syte for å ha noko i bakhand; td mat, pengar
|
Mi ljót' prǿve å halde innât 'enni, no mæ same 'u hèv flutt.
|
check
|
halde inni grautæ
|
|
|
ikkje buse ut med ting ein bør halde for seg sjølv
|
'U greidde sjella halde inni grautæ, 'u skjemde si út gong på gong.
|
close
|
halde kjýrinn
|
|
|
halde ei ku roleg når ein skal pare med stuten
|
|
check
|
halde kust
|
|
|
ha respekt
|
Læraren héldt slig kust ive ungó.
|
check
|
halde kvíla
|
|
|
vere sjuk, liggje til sengs
|
Eg ha' nòkå féber så eg héldt kvílâ a par dage.
|
check
|
halde oppi
|
|
|
halde med like, vidareføre
|
D'æ viktigt å halde oppi talemåli åkkå.
|
close
|
halde seg sjav'e
|
|
|
ta med seg eigen mat ved arbeid for andre
|
|
check
|
halde si
|
|
|
greie å la vere å gjere noko ein har lyst eller trong til
|
Det va' såvídt 'u greidde å halde si. 'An va' fælt pissetrengd'e, men greidde å halde si.
|
check
|
halde sitt jamne
|
|
|
halde jamn fart
|
'An va' 'kji skjót'e, men 'an héldt sitt jamne.
|
close
|
halde sitt same
|
|
|
stå fast på noko
|
|
check
|
halde skúli
|
|
image
|
vere lærar, undervise
|
Haddvår héldt skúli ti' 'an va' rundt åttí år.
|
check
|
halde strottæ
|
|
|
halde munn Sjå også gjève strott'e og strott'e.
|
"Vi' du halde strottæ!
|
check
|
halde ti'
|
|
|
1. vere på ein viss eller fast stad medan ein gjer ein ting Sjå også halde. 2. halde til, bu Sjå også ti'helli.
|
1. 'An héldt ti' i skjólæ mæ 'an tinda rívun. 2. Gamle-Pål héldt ti' i a stòge 'pi voddæ, nórenat Bòneifurunn.
|
check
|
halde ti' lått'e
|
|
|
halde til narr
|
Dei som knóta vorte haldne ti' lått'e førr' i tíínn.
|
check
|
halde ti' spitakkel
|
|
|
halde til ap
|
'An varte halden ti' spitakkel si' 'an inkji visste kòr 'an sill' fydde olji på motóren.
|
check
|
halde tòtæ
|
|
|
halde munn Sjå også tòt.
|
No lýt du plent halde tòtæ!
|
check
|
hallast mæ
|
|
|
halde fram, vedvare, fylgje med (td i generasjonar)
|
Det héldst mæ mæ nerveproblém i dei ættinn. Gamle trúi tikjest hallast mæ lengji.
|
check
|
hamle seg
|
|
|
kome til krefter etter ein sjukdom
|
Eg hèv' havt an har'e oprasjón'e, men eg hèv' hamla meg nò.
|
close
|
hamske seg ti'
|
|
|
gjere seg klar til å reise
|
|
check
|
handsnúdt bil
|
|
|
handevending, augneblink
|
Det æ 'kji kå a handsnúdt bil mæ mi gjère detta!
|
check
|
hange på
|
|
|
mobbe
|
Nikelos hékk på meg kverr dag'e. Gjåre gútan kvendearbei', vorte da hangne på førr' i tí'inn.
|
check
|
hanglen ti' ète
|
|
|
dårleg mathug
|
Tóne æ hanglí ti' ète, 'u vi' 'kji hav' kjøtkaku agong!
|
check
|
hanke seg opp
|
|
|
løfte seg opp etter armane
|
'An greip i kvistan å hanka seg opp i tréí.
|
check
|
happe på
|
|
|
stagge, roe ned Sjå også happe.
|
Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da.
|
check
|
harkle på
|
|
|
verte tunt islag oppå issørpe
|
Det hèv' harkla på i nótt. Sjå også harkle.
|
check
|
harvle mæ
|
|
|
såvidt greie å få noko gjort
|
'An harvla mæ snikkéringjinn heile hausti.
|
close
|
hase seg opp
|
|
|
reise seg opp frå stol / seng
|
|
close
|
hasse gjeitó
|
|
|
klappe for å jage geitene
|
|
check
|
hate undâ
|
|
|
forsvinne "noko då og noko då"
|
Det varte hata undâ, så det varte líti etti.
|
check
|
hauge eplí
|
|
|
grave jord opp mot potetplantene med handreiskap (dette vert gjort med det same potetplantene har kome opp) Sjå også hauge, eplí og hyppe eplí.
|
Mi gjinge ette fòrinn å hauga eplí.
|
check
|
hause kar'e
|
|
|
mann som er sterk og modig (og noko uvøren)
|
Òlâv va' an hause kar'e, 'an bar den eini stokkjen tyngri 'ell den hin.
|
check
|
hav' av si
|
|
|
kle av seg
|
Vi' du 'kji hav' av di, 'er æ heitt inni!
|
close
|
hav' bergstíre
|
|
|
ha auga for metal (gruve)
|
|
check
|
hav' gama
|
|
|
leike
|
Sku mi út å hav' gama?
|
check
|
hav' tént út
|
|
|
vere utsliten (bruka om ein ting som er utsliten etter lang tids bruk)
|
Nò hèv CD-spilaren min tént út.
|
check
|
hava tar'
|
|
|
(ikkje meir eller betre) enn det må
|
Eg æ 'kji bèt'e mæ helse 'ell hava tar'. Høytti æ 'kji tjurrare 'ell hava tar.
|
close
|
have det
|
|
|
Uttrykk bruka i barneleik. Ein person er for seg sjølv medan dei andre borna er i ei "gruppe".
|
|
check
|
have det gama
|
|
|
1. leike 2. ha det moro
|
1. Mi reiste né'at åne for å have det gama. 2. Mi ha' det gama på fest'e i gjerkveld.
|
check
|
have det hǿgt
|
|
|
ha det roleg, greitt, lite å gjere Sjå også hǿgt.
|
Eg hèv' havt det så hǿgt ette' jól.
|
check
|
have det í si
|
|
|
kjenne på seg; t.d. at noko kan hende
|
'An ha' det í si at det va' nòkå 'an ha' gløymt.
|
check
|
have det mæ...
|
|
|
ofte gjere eit eller anna
|
'Tårål ha' det mæ å spóle fysst 'an kjøyre ti'.
|
close
|
have det rétt fyre si
|
|
|
"ha den rette kristentrua"
|
|
check
|
have det smått
|
|
|
ha lite av det meste, vere fattig
|
Húsmennan ha' det jamtivi smått.
|
check
|
have det ti'
|
|
|
"tolke det slik", meine, vurdere
|
Eg vi' nå have det ti' at Gunnår va' bèt'e 'ell Eivind.
|
check
|
have dragji
|
|
|
1. vere noko høgare eller større enn tingen eller personen ein samanliknar med 2. vere tiltrekkande for "det andre kjønn"
|
1. Gunne å Turí mælte sikkå, å Turí ha' dragji. 2. Såvi ha' inkji dragji, kvendí vill' inkji hav' 'an.
|
check
|
have ell' i fuinn
|
|
|
person som ikkje kan vere i ro Sjå også elle og fu.
|
Òlâv va' allstǿtt så úrólèg'e, 'an ha' ell' i fuinn.
|
check
|
have fókk
|
|
|
ha folk på vitjing hjå seg, ha besøk Sjå også have og fókk.
|
Du kan inkji kåme i kveld, mi have fókk.
|
check
|
have fram'å vègó
|
|
|
ha mange ting framme på same tid / same stad Sjå også vèg'e.
|
Eg hèv' så mykji fram'å vègó at det vare helst'e róti.
|
check
|
have fýi mæ
|
|
|
vere kjærast med
|
Turíd å Lars have havt fýi i mange år.
|
check
|
have fyri
|
|
|
ha sak til handsaming
|
Da ha' fyri a sak om frådéling av a túpt.
|
check
|
have i hovdæ
|
|
|
noko påverka av alkohol
|
'An hèv' i hovdæ, 'an kan inkji kjøyre i dag.
|
check
|
have kjý på bygg
|
|
|
leige bort kyrne om sommaren Sjå også kjýr.
|
Mi have 'kji støyl'e sjave, så mi ljóte hav' kjýne på bygg.
|
check
|
have kóvi
|
|
|
ikkje få puste
|
Gamle-Targjær ha' kóvi det seiste 'u livdi.
|
check
|
have lange lommu mæ líti í
|
|
|
ein som vil vere større og rikare enn han er (skrytepave).
|
"Du veit du kan alli sei' di frí i frå lange lommu mæ líti í". (frå slengjestev)
|
close
|
have límeviti
|
|
|
ha "vett" til å flytje seg når golvet vert sopa eller vaska
|
|
check
|
have mæ
|
|
|
1. ete saman med 2. ha ansvar for, bry seg med
|
1. Vi du have mæ, så slepp'e du å ète itt du kjæm'e heim'tte. 2. Hèv' dú havt nåkå mæ detta? Eg hèv' havt mykji mæ fótballbanen å gjère.
|
check
|
have nóg mæ seg
|
|
|
"ha nok med seg sjølv" (vere sjuk og difor ute av stand til å gjere andre oppgåver enn å sjå etter seg sjølv)
|
Torbjørg ha' nóg mæ seg då 'u fýgde mannæ at jórdinn.
|
close
|
have nòkå i smugg
|
|
|
ha noko for seg sjølv (i smug)
|
|
close
|
have òni for
|
|
|
ha tid til
|
|
check
|
have òni fyri
|
|
|
ha ro for, vere trygg på
|
Eg hèv' òni fyri at Tóne greier seg godt på skúlâ.
|
check
|
have onn 'å
|
|
|
syte for at noko vert gjort (ha ansvar for)
|
Detta lýt dú have onn 'å!
|
close
|
have rådag'e med
|
|
|
ha styring mæ Sjå også rådag'e.
|
|
check
|
have sjau sorgji
|
|
|
sjå svært sorgtung ut
|
'An såg út som 'an bar på sjau sorgji, mest'e allstǿtt.
|
check
|
have steiauga
(H)
|
|
|
lett for å sjå stein som passar til kvarandre i ein natursteinmur
|
Det æ godt fysst enn múrari hèv' steiauga.
|
check
|
have ti'
|
|
|
få nokon til å gjere eit eller anna
|
Ko kunn mi hav' 'an ti', denné drengjen? Eg ska have gúten ti' fýe di mæ sekkjæ.
|
check
|
have turvtí
|
|
|
ha det ein treng
|
D'æ 'kji adde som have turvtí, å då kan an ljót' hjelpast.
|
check
|
have tǿkji ti'
|
|
|
ha tiltak til, når det passar
|
Eg spitar fysst eg hèv' tǿkji ti'. Detta æ 'kji nåkå som hastar; eg gjère det itt eg hèv'e tǿkji ti'. "Ko mykji vi' du gjève?" - "Eg gjèv'e som eg hèv'e tǿkji ti".
|
check
|
have visse í
|
|
|
ha pant i, ha sikring i
|
Bankjen vi' have nòkå i visse fysst da sku låne út pæninge.
|
check
|
hegne rundt
|
|
|
vere til stades og stelle godt med ein person som treng hjelp
|
Asgjær hegna rundt 'an Taddeiv, mannen sin, det beste 'u kunna då 'an varte fillen.
|
check
|
heil holl
|
|
|
frisk kropp (bruka i samband med å få skade på kroppen utan å sjå ytre teikn til skaden)
|
Eg fekk an kaun'e på heil holl.
|
close
|
heil'e bròti
|
|
|
stor mengd (td spiker, folkemengd, dyr)
|
|
check
|
heile langjen
|
|
|
langs ei line (naturleg skilje)
|
Mi gjinge heile langjen 'å austare lénæ 'å åne, men der va' alli a smòlogg å sjå ell' høyre.
|
check
|
heile smeltâ
|
|
|
alt, alle saman
|
Eg kauper alt samen, heile smeltâ!
|
check
|
heilskorne skó
|
|
|
lersko som er laga av eitt leremne
|
Heilskorne skó våre låge å våre inkji góe i våte mýra.
|
check
|
heilum aka
|
|
|
"lykke på ferda" (ynskje at det skal gå godt)
|
Dèt va' a snill lítí jente, ja nò æ det barre 'u må mæ heilum aka.
|
check
|
heimefronta - nasista
|
|
|
utandørs barneleik (Vart bruka i Nordibø i Valle frå 1945 og fram mot slutten av 50-talet. Dette var om lag same leiken som "politi og tjuv" eller "indianer og kvit")
|
Sku' mi heimefronta - nasista?
|
check
|
heite etti
|
|
|
vere oppattkalla etter Sjå også reise opp'tte og opp'ttereist'e.
|
Èg heite ette 'ó Gófa.
|
check
|
heite på
|
|
|
arbeide eller anstrenge seg så mykje at ein vert varm i kroppen
|
Det heitar på å slå mæ ljår'e.
|
close
|
hekse í seg
|
|
|
ete fort og mykje
|
|
check
|
hekse ti'
|
|
|
fare fort opp og skjenne kraftig (oftast bruka om kvinner)
|
Birgjitt va' sò oppfarandi å lei ti' hekse ti'.
|
check
|
hell'e bèt'e
|
|
|
endå betre, noko sterkare
|
Tór va' sterk'e å seig'e, men Sigúrd å Taddeiv våre hell'e bèt'e.
|
check
|
hèlúvs kar'e
|
|
|
dumdristig "villmann"
|
Tjóstóv æ an hèlúvs kar'e, 'an výrer alli nòkå ting.
|
close
|
helvnungs verre
|
|
|
fælt, det verste av alt
|
|
close
|
hemske seg
(H)
|
|
|
rette på kleda, slik at dei sit som dei skal
|
|
check
|
hengje 'pivi
|
|
|
henge opp grautegryta i skjerdingen (grytekroken) Sjå også 'pivi og setje 'pivi.
|
Nò hengjer eg 'pivi kaslen så mi få åkkå nåkå kaffé.
|
check
|
hente unde seg
|
|
|
når ei ku som skal kalve byrjar å få mjølk i juret
|
Eg sér at Brondrós bigjynder å hente unde seg.
|
check
|
herde seg opp
|
|
|
verte sint, øse seg opp, take att'e
|
'An herda seg opp førr'ell 'an sill' lypte steinæ.
|
check
|
hevle mæ
|
|
|
1. gå på "med krum hals" 2. vere uredd 3. ikkje bry seg om Sjå også hevle.
|
1. 'U hevla 'kji mæ å take på seg dei vanskelegaste oppgåvun. 2. 'An hevla alli mæ å gange ive den filne brúne. 3. 'An hevla alli mæ å ljúge.
|
check
|
hevle seg
|
|
|
kome til krefter att
|
'An hevla seg fórt då 'an fekk mat'e.
|
check
|
híe út
|
|
|
dra ut tida Sjå også híe.
|
'An va' fæl'e ti' híe út tí'í fysst nòkå sill' gjèrast.
|
check
|
himnungs verre
|
|
|
mykje verre
|
Det gjekk himnungs verre då lagji býtte trænari.
|
check
|
hjarte det
|
|
|
vere samd (på ein høgtidsam måte)
|
Svålaug sa 'u alli ha' hjarta det, at dótterí tók 'an Håvård.
|
check
|
hjarte vént / hjarte godt
|
|
|
veldig fint / veldig godt; forsterkande uttrykk
|
'U song så hjarte vént. 'U ló si så hjarte godt.
|
check
|
hogge bjalka
|
|
|
hogge tømmer Sjå også hogge.
|
Tårål hèv' hoggje bjalka i heile vèt'e.
|
close
|
hogge for langt
|
|
|
hogge tømmer over bytelina
|
|
close
|
hogge inn'å annas
|
|
|
hogge tømmer over bytelina
|
|
close
|
hogge 'nundi
|
|
|
hogge kvister og ris til å leggje på stakkstaden
|
|
check
|
hogge seg í
|
|
|
begynne med eit arbeid Sjå også hogge.
|
I morgó tídleg vi' mi hogg' åkkå í mæ slåttæ. Nò have mi èti å kvílt lengji nóg, så mi ljóte hogg' åkkå í att'e.
|
check
|
hogge ti'
|
|
|
svare med ord på ein "skarp" og kraftig måte
|
Jón hoggje ti' då Såvi kjýtte ko mykji 'an ha gjårt.
|
check
|
hókke si
|
|
|
ordne seg
|
Kossi vi detti hókke si, i desse úveiræ?
|
check
|
hòl 'å
|
|
|
hol på
|
Nò lýt du sipte sokka, der æ hòl 'å båe hæló! Stivlan mí æ hòl 'å.
|
close
|
hóle moddu
|
|
|
påfunn og småfanteri som folk flest oppfattar som tull og nautskap
|
|
check
|
hólke út
|
|
|
hole ut (i tre; td olle, trog) Sjå også hólke.
|
Æ det dú som hèv hólka út denné bodden?
|
check
|
holve verre
|
|
|
mykje verre, endå verre
|
Då Svein bigjynte å fortelje skrø̀nu, varte det holve verre.
|
check
|
honn rugge (meg)!
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Honn rugge, no lute mi kåm' åkkå heim'tt'e!
|
close
|
hoppe i eitt
(V)
|
|
|
lengdesprang med tilløp
|
|
close
|
hoppe i trjú
|
|
|
hoppe tresteg
|
|
close
|
hoppe maksís
|
|
|
få katt eller hund til å hoppe over ei hindring (td armane til eigaren)
|
|
close
|
hoppe stilt
|
|
|
lengdesprang utan tilløp
|
|
check
|
horve ti'
|
|
|
slumpe til, høve til
|
Det horva sò ti' at da treftest i bryddaupæ.
|
check
|
hotte tòk
|
|
|
jamn og uavgjord kamp
|
Det va' hotte tòk midjom 'ó Bjørgúv å Gjermund.
|
close
|
hunten hell'e!
|
|
|
kraftuttrykk ("småbanning")
|
|
check
|
húse ivi
|
|
|
når isen byggjer seg opp så vatnet renn under, t.d. i eit kvernslok
|
Fysst det húsar ivi, kan an male.
|
check
|
húsens fókk
|
|
|
einkvan som høyrer til huset
|
"Kåmi nå inn, d'æ barre húsens fókk", sa Góme mæ dei som stóge úti 'å heddunn.
|
check
|
hutte på
|
|
|
lære, sede, irettesetje varsamt
|
Moirí hutta på 'an, at 'an sille 'kji vère så ústýren itt da ha sjalefókk.
|
close
|
húve ende 'pive si
|
|
|
Huve (skrike, rope) når noko fælt hev hendt, t.d. ei ulukke eller noko uvanleg. (Ikkje for å tilkalle hjelp.)
|
|
close
|
húve si ivi
|
|
|
uttrykk bruka om når ein i eldre tid måtte rope for å få nokon på den andre sida av elva, til å ro seg over med båt Sjå også húve si og ivi.
|
|
close
|
hýdd'e å hengd'e
|
|
|
utsett for hard handsaming, ha ein vond kvardag (fysisk plaga eller trakassert)
|
|
close
|
hylje néd
|
|
|
styrtregne
|
|
close
|
hyppe eplí
|
|
|
Velte jord opp mot potetplantene med hyppeplog. Dette vert gjort når potetplanta såvidt har kome opp. Sjå også epli og hauge eplí (H).
|
|
check
|
hýr å heim
|
|
|
ut på vidotta, ute av styring
|
"Du veit det gjenge i heim å hýr - itt at gamle branda, da take fýr" (frå eit slengjestev)
|
check
|
hytte seg
|
|
|
greie seg i fare og uver
|
Det va' så kaldt i dei búinn, det va' mæ nauinn mi hytta åkkå dèr om nóttí.
|
check
|
hǿgt å sǿtt
|
|
|
"roleg og godt"
|
Mange trú at pensjonistan have det hǿgt å sǿtt, men mange hav' det sandeleg travelt!
|
check
|
hǿre det út på
|
|
|
la sinnet gå utover menneske eller dyr
|
'An hǿrer det barre út på aire. Det æ stygt å hǿre vondskâ sí út på aire.
|
close
|
høy' 'an Jèrull!
|
|
|
uttrykk bruka i samband med lyd ved vedfyring (når elden akkurat har fata og ein stengjer trekkjen noko; "skummel" lyd)
|
|
check
|
høye ette seg
|
|
|
få inn alt høyet som ligg ute og er turrt
|
D'æ góslegt å hav' høya ette seg fysst regni kjæm'e.
|
check
|
høyrd'e mann'e
|
|
|
godt likt talar (bruka om mann som folk lika å høyre på, td i likferder og religiøse møte)
|
Ånund va' an høyrd'e mann'e, 'an va' trått å høyre på mǿti.
|
check
|
høyre gjèti
|
|
|
høyre tale eller rykte om, få opplysningar om Sjå også høyre.
|
Eg hèv' alli høyrt gjèti detta du talar om.
|
check
|
høyre út om
|
|
|
forhøyre seg, spørje om
|
Mi vi' høyre út om detta i kveld!
|
check
|
hå seg
|
|
|
uttrykk bruka når graset har vorte slege og det nye graset har alt vorte grønt att
|
Det hèv hått seg fórt si' det kåm så mykji regn. Vodden hår seg fórt fysst an slær tí'leg. Det hådde seg best'e i Dǿlinn.
|
close
|
håg'e bas'e
|
|
|
høg bas (felestille ADAE)
|
|
close
|
håg'e mann'e
|
|
|
mann i høg stilling
|
|
check
|
hågt nón
|
|
|
noko seinare enn vanleg nón (som er kl 14.00)
|
Det lei' útiv' hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå.
|
check
|
hågt nóri / hågt av nóri / håge nóri
|
|
|
veret kjem frå nord eller nordvest
|
Det gjekk av hågt nóri, så då kunna mi vèr' trygge på godt veir.
|
check
|
håvdrègji órd
|
|
|
ymt
|
'U va' så stikkjí, 'u tólde alli a håvdrègji órd.
|
check
|
håv'e kare
|
|
|
"halv arbeidskar"
|
'An ha' vòre sjúk'e å va' barre håv'e kar'e dèt sommåri.
|
check
|
håvt heiningji
|
|
|
1. omstreifar som ikkje var konfirmert 2. person med lite bibelkunnskap
|
1. Sòme av fantó vår' håvt heininga. 2. Såvi va' håvt heiningji, 'an slapp 'kji fram.
|