Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på H: 175 | Totalt: 2838 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
ha' kunna

kunne ha

Eg ha' kunna kaupt mi enn anné bíl'e no.

ha' mått

hadde måtta

Eg ha' mått athuga bèt'e.

ha' sillt

skulle ha

Eg ha' sillt slègje plænen no. Du ha' 'kji sillt tèkje di så mykji fyrom.

ha' villt

hadde vilja

Ha' du villt havt inn hesten?

hadde attât si

drikke
Somme seier "hadde ât si".

Òlâv hadda bodden attât si å drakk seg útysst'e.

hadde att'å

seie noko indirekte som er leitt for andre

Danil laut allstǿtt seie nåkå som hadda att'å 'an Gjermund.

hadde si né'å

leggje seg på sofa eller i seng i halvt sitjande stilling (for ikkje å sovne så tungt)

Det hjelper å hadde si né'å a líti bil fysst an hèv' arbeidt hardt å æ tròta.

hadde undâ

halle nedforbakke

Det hadda greitt undâ i dei veitunn.

halde a bla' / avíse

abonnere på eit blad / ei avis

Eg hèv' allstǿtt halde Dag og Tíd.

halde attât

1. hjelpe eller gje noko til ein person som treng det (pengar eller mat)
Somme seier "stǿ attât".
2. gje tilleggsmjølk til lam som får for lite av mora (med tåte)

1. Det va' 'kji så úvanleg at an laut halde attât dei som ha' det vanskeleg, mæ mat'e ell' pæninge.
2. Itt det varte trillingelomb, varte an nøydd'e ti' halde attât dei lambæ som vóks minst'e.

halde attí

1. greie å halde fylgje med
2. halde med like
Sjå også halde.

1. Eg greier alli halde attí deg, du æ så spræk'e! Mi som æ nòkå frametti kunne alli halde attí desse unge, da æ så svirpe å skjóte ti' gange.
2. I dag æ det så kaldt at mi ljóte halde attí med vé'e.

halde bórdskjikkjen

oppføre seg danna ved matbordet

Det æ inkji adde unga som kunne halde bórdskjikkjen.

halde det mæ

1. drive på, ha for vane
2. prøve å overtale, mase

1. 'An held'e det mæ dessa kjøyringjinn forotta eksóspotte heile néttan! 'An held'e det mæ dei vasingjinn sí plent allstǿtt!
2. Gunnúv héldt det mæ 'ó at 'an sille skjóte steinan.

halde det same

ikkje bry seg, vere likesæl med

Bjúg tóttest halde det same om 'an vart'e lædd'e at.

halde heilagt

1. ikkje arbeide (bruka i samband med sundagar og andre heilagdagar)
2. "ikkje ha overdreven respekt"

1. Dei gamle vår' nøyne mæ å halde sundagjen heilag'e, det vi' seie å høyre elle lèse gussórd, å inkji gjère únǿdvendig arbei'.
2. Den mannen hell'e eg 'kji mei heilagt 'ell at eg seie det mæ 'an.

halde i hævi

i hevd, verte akta på (uttrykket er ubunden dativ)

Mi halde tradisjónen i hævi.

halde i spríkjen

bruka om born som heldt i dei to rundingane bak på stakkane i setesdalsbunaden (for små born var det trygt å halde der)

"Eg mist'æ Mamme då èg va' líten, eg ha' 'kji nòken ti' hall' i spríkjen" (stevline).

halde innât

syte for å ha noko i bakhand; td mat, pengar

Mi ljót' prǿve å halde innât 'enni, no mæ same 'u hèv flutt.

halde inni grautæ

ikkje buse ut med ting ein bør halde for seg sjølv

'U greidde sjella halde inni grautæ, 'u skjemde si út gong på gong.

halde kjýrinn

1. halde ei ku roleg når ho skal mjølkast (på støylen)
2. halde ei ku roleg når ho skal pare seg med stuten

1. Itt an inkji ha' fjós 'å støylæ, laut an have eikvæ ti' halde kjýrinn mæ an mókka.
2. Vi' dú halde kjýrinn, Nils?

halde kust'e

ha respekt

Læraren héldt slig kust'e ive ungó.

halde kvíla

vere sjuk, liggje til sengs

Eg ha' nòkå féber, så eg héldt kvílâ a par dage.

halde lag med

1. vere saman med
2. halde fylgje med

1. Tóne ville inkji halde lag mæ dei som våre úsætandi. Tór héldt lag mæ nåkå fillesekkji, å dèt trèga 'an på sía. 
2. Eg greier inkji halde lag mæ dei sprækaste.

halde mæ

vere samd 

Detta held'e eg mæ di í! Eg held'e mæ 'enni i detta. Detta held'e eg mæ dikkå í.

halde oppi

halde med like, vidareføre

D'æ viktigt å halde oppi talemåli åkkå.

halde seg sjav'e

ta med seg eigen mat ved arbeid for andre

Gunleik héldt seg sjav'e, 'an kunna alli ète airis mat'e.

halde si

greie å la vere å gjere noko ein har lyst eller trong til

Det va' såvídt 'u greidde å halde si. 'An va' fælt pissetrengd'e, men greidde å halde si.

halde sitt jamne

halde jamn fart

'An va' 'kji skjót'e, men 'an héldt sitt jamne.

halde sitt same

1. arbeide som vanleg (trass i alder eller helse)
2. stå fast på noko

1. Òlâv held'e sitt same, om 'an æ gåmål'e å inkji så spræk'e som førr'e.
2. Lidvår varte mótsagd'e, men 'an héldt sitt same.

halde skúli
image

vere lærar, undervise

Haddvår héldt skúli ti' 'an va' rundt åttí år.

halde strottæ

halde munn
Sjå også gjève strott'e og strott'e.

"Vi' du halde strottæ!

halde ti'

1. vere på ein viss eller fast stad medan ein gjer ein ting
Sjå også halde.
2. halde til, bu
Sjå også ti'helli.

1. 'An héldt ti' i skjólæ mæ 'an tinda rívun.
2. Gamle-Pål héldt ti' i a stòge 'pi voddæ, nórenat Bòneifurunn.

halde ti' lått'e

halde til narr

Dei som knóta vorte haldne ti' lått'e førr' i tí'inn.

halde ti' spitakkel

halde til ap

'An varte halden ti' spitakkel si' 'an inkji visste kòr 'an sill' fydde olji på motóren.

halde tòtæ

halde munn
Sjå også tòt.

No lýt du plent halde tòtæ!

halde vermdâ

halde varmen

Det æ såvídt eg held'e vermdâ mæ desse tunnslitne sokkó. Sòme arbeie så seint at da snautt halde vermdâ.

hallast mæ

halde fram, vedvare, fylgje med (td i generasjonar)

Det héldst mæ mæ nerveproblém i dei ættinn. Gamle trúi tikjest hallast mæ lengji.

hamle seg

kome til krefter etter ein sjukdom

Eg hèv' havt an har'e oprasjón'e, men eg hèv' hamla meg nò.

hamske seg ti'

gjere seg klar til å reise

Hèv' du hamska deg ti; du ska' vel vèr' helst'e lengji 'å heiinn?

handle seg n'i røysí

gjere dårlege handelar og avtalar

"'Er æ nóg av fókk som hav' handla seg n'i røysí", seie Kjètil.

handsnúdt bil

handevending, augneblink

Det æ 'kji kå a handsnúdt bil mæ mi gjère detta!

hange på

mobbe

Nikelos hékk på meg kverr dag'e. Gjåre gútan kvendearbei', vorte da hangne på førr' i tí'inn.

hanglen ti' ète

dårleg mathug

Tóne æ hanglí ti' ète, 'u vi' 'kji hav' kjøtkaku agong!

hanke seg opp

løfte seg opp etter armane

'An greip i kvistan å hanka seg opp i tréí.

happe på

stagge, roe ned
Sjå også happe.

Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da. Eg laut happe på 'an Bóa så 'an inkji sille vère så rúsen.

harkle på

verte tunt islag oppå issørpe

Det hèv' harkla på i nótt.
Sjå også harkle.

harvle mæ

såvidt greie å få noko gjort

'An harvla mæ snikkéringjinn heile hausti.

hase seg opp

reise seg opp frå stol eller seng

"Du lýt hase deg opp, du kan 'kji sitje dèra heile dagjen!", sa Pål mæ 'an Nikelos.

hasse gjeitó

klappe for å jage geitene

Mi hassa gjeitó, å da gjinge greitt heimigjænom.

hate undâ

forsvinne "noko då og noko då"
Somme seier "hate âv".

Det varte hata undâ, så det varte líti etti. An må 'kji hate âv for mykji av dei súre rjómâ itt an ska' kjinne ti' smø̀r.

hauge eplí

grave jord opp mot potetplantene med handreiskap (dette vert gjort med det same potetplantene har kome opp)
Sjå også hauge, eplí og hyppe eplí.

Mi gjinge ette fòrinn å hauga eplí.

hause kar'e

mann som er sterk og modig (og noko uvøren)

Òlâv va' an hause kar'e, 'an bar den eini stokkjen tyngri 'ell den hin.

hav' âv si

kle av seg

Vi' du 'kji hav' âv di, 'er æ heitt inni! Du lýt have âv di klæí så du fær på deg tjurrt. Du lýt kåme i hug å hav' âv di húvâ fysst du kjæm'e inn i stògâ.

hav' gama

leike

Sku mi út å hav' gama?

hav' tént út

vere utsliten (bruka om ein ting som er utsliten etter lang tids bruk)

Nò hèv CD-spilaren min tént út.

hava tar'

(ikkje meir eller betre) enn det må

Eg æ 'kji bèt'e mæ helse 'ell hava tar'. Høytti æ 'kji tjurrare 'ell hava tar.

have det

Uttrykk bruka i barneleik. Ein person er for seg sjølv medan dei andre borna er i ei "gruppe".

"Nò æ det dú ti' have det!", sa da mæ 'æ Sigríd.

have det gama

1. leike 2. ha det moro

1. Mi reiste né'at åne for å have det gama. 2. Mi ha' det gama på fest'e i gjerkveld.

have det hǿgt

ha det roleg, greitt, lite å gjere
Sjå også hǿgt.

Eg hèv' havt det så hǿgt ette' jól.

have det í si

kjenne på seg; t.d. at noko kan hende

'An ha' det í si at det va' nòkå 'an ha' gløymt.

have det mæ...

ofte gjere eit eller anna

'Tårål ha' det mæ å spóle fysst 'an kjøyre ti'.

have det rétt fyre si

"ha den rette kristentrua"

"Nò ti' dags æ 'er mange som inkji have det rétt fyre si", meine Jórånd.

have det smått

ha lite av det meste, vere fattig

Húsmennan ha' det jamtivi smått. Da ha' det så smått i Heimigâ, da våre fatikke.

have det ti'

"tolke det slik", meine, vurdere

Eg vi' nå have det ti' at Gunnår va' bèt'e 'ell Eivind ti' å spile. Da ha' det ti' at Gró ha' stòle kjø̀t.

have dragji

1. vere noko høgare eller større enn tingen eller personen ein samanliknar med
2. vere tiltrekkande for "det andre kjønn"

1. Gunne å Turí mælte sikkå, å Turí ha' dragji.
2. Såvi ha' inkji dragji, kvendí vill' inkji hav' 'an.

have ell' i fuinn

person som ikkje kan vere i ro
Sjå også elle og fu.

Òlâv va' allstǿtt så úrólèg'e, 'an ha' ell' i fuinn.

have fókk

ha folk på vitjing hjå seg, ha besøk
Sjå også have og fókk.

Du kan inkji kåme i kveld, mi have fókk.

have fram'å vègó

ha mange ting framme på same tid / same stad
Sjå også vèg'e.

Eg hèv' så mykji fram'å vègó at det vare helst'e róti.

have fýi mæ

vere kjærast med

Turíd å Lars have havt fýi i mange år.

have fyri

ha sak til handsaming

Da ha' fyri a sak om frådéling av a túpt.

have i hovdæ

noko påverka av alkohol

'An hèv' i hovdæ, 'an kan inkji kjøyre i dag.

have i matæ

halde arbeidsfolk med kosten (i tillegg til at dei hadde vanleg løn)

Det va' sjaui for kånâ å have mange i matæ.

have í si

ha ei kjensle av

Eg ha' í mi at detti kåm ti' gange gali.

have kjý på bygg

leige bort kyrne om sommaren
Sjå også kjýr.

Mi have 'kji støyl'e sjave, så mi ljóte hav' kjýne på bygg.

have kóvi

ikkje få puste

Gamle-Targjær ha' kóvi det seiste 'u livdi.

have lange lommu mæ líti í

ein som vil vere større og rikare enn han er (skrytepave).

"Du veit du kan alli sei' di frí i frå lange lommu mæ líti í". (frå slengjestev)

have límeviti

ha "vett" til å flytje seg når golvet vert sopa eller vaska

Det va' 'kji adde som ha' límeviti itt det sille gjèrast reint i húsæ.

have mannskap

ha mot til

Eg hèv' 'kji mannskap ti' sjå ette adde húsí på garæ lenge'.

have mæ

1. ete saman med
2. ha ansvar for, bry seg med

1. Vi du have mæ, så slepp'e du å ète itt du kjæm'e heim'tte.
2. Hèv' dú havt nåkå mæ detta? Eg hèv' havt mykji mæ fótballbanen å gjère.

have nóg mæ seg

"ha nok med seg sjølv" (vere sjuk og difor ute av stand til å gjere andre oppgåver enn å sjå etter seg sjølv)

Torbjørg ha' nóg mæ seg då 'u fýgde mannæ at jórdinn.

have nòkå i smugg

ha noko for seg sjølv (i smug)

Asbjynn ha' allstǿtt nåkå drykkjevòre i smugg.

have òni fyri

ha ro for, vere trygg på

Eg hèv' òni fyri at Tóne greier seg godt på skúlâ.

have òni ti'

ha tolmod til

An lýt have òni ti' bíe itt an fiskar mæ fiskeråte.

have onn 'å

syte for at noko vert gjort (ha ansvar for)

Detta lýt dú have onn 'å!

have si godt

godte seg (med skadefryd)

Nò ha' Håvår si godt si' det gjekk plent som 'an sa', men det va' helst'e filli.

have sjau sorgji

sjå svært sorgtung ut

'An såg út som 'an bar på sjau sorgji, mest'e allstǿtt.

have steiauga (H)

lett for å sjå stein som passar til kvarandre i ein natursteinmur

Det æ godt fysst enn múrari hèv' steiauga.

have ti'

få nokon til å gjere eit eller anna

Ko kunn' mi hav' 'an ti', denné drengjen? Eg ska' have gúten ti' fýe di mæ sekkjæ.

have turvtí

ha det ein treng

D'æ 'kji adde som have turvtí, å då kan an ljót' hjelpast.

have tǿkji ti'

ha tiltak til, når det passar

Eg spitar fysst eg hèv' tǿkji ti'.
Detta æ 'kji nåkå som hastar; eg gjère det itt eg hèv'e tǿkji ti'.
"Ko mykji vi' du gjève?" - "Eg gjèv'e som eg hèv'e tǿkji ti".

have visse í

ha pant i, ha sikring i

Bankjen vi' have nòkå i visse fysst da sku låne út pæninge.

have 'å si

ha med seg

Eg hèv' 'å mi seslebókjí barre itt eg vi' av å handle.

hegne rundt

vere til stades og stelle godt med ein person som treng hjelp

Asgjær hegna rundt 'an Taddeiv, mannen sin, det beste 'u kunna då 'an varte fillen.

heil holl

frisk kropp (bruka i samband med å få skade på kroppen utan å sjå ytre teikn til skaden)

Eg fekk an kaun'e på heil holl.

heil'e bròti

stor mengd (td spiker, gjå, dyr)

Der va' an heile bròti mæ fókk på sauesjåæ i gjår.

heile langjen

1. langs ei line (naturleg skilje)
2. lengde

1. Mi gjinge heile langjen 'å austare lénæåne, men der va' alli a smòlogg å sjå ell' høyre.
2. Detti bór'i røkk'e ive heile langjen.

heile smeltâ

alt, alle saman

Eg kauper alt samen, heile smeltâ!

heilskorne skó

lersko som er laga av eitt leremne

Heilskorne skó våre låge å våre inkji góe i våte mýra.

heilum aka

"lykke på ferda" (ynskje at det skal gå godt)

Dèt va' a snill lítí jente, ja nò æ det barre 'u må mæ heilum aka.

heimefronta - nasista

utandørs barneleik (Vart bruka i Nordibø i Valle frå 1945 og fram mot slutten av 50-talet. Dette var om lag same leiken som "politi og tjuv" eller "indianer og kvit")

Sku' mi heimefronta - nasista?

heimegjår'e lærari

lærar utan formell utdanning (før ca 1850)

Nils varte kadda "heimegjår'e lærari" si' 'an inkji ha' "seminari".

heite etti

vere oppattkalla etter
Sjå også reise opp'tte og opp'ttereist'e.

Èg heite ette 'ó Gófa.

heite på

arbeide eller anstrenge seg så mykje at ein vert varm i kroppen

Det heitar på å slå mæ ljår'e.

hekse âv

svare kvasst

"Du hèv' fengje svòr!", hekste Knút âv 'an Gunnår.

hekse í seg

ete fort og mykje

Tòróv heksa í seg maten då 'an kåm inn'tt'e solten.

hekse ti'

fare fort opp og skjenne kraftig (oftast bruka om kvinner)

Birgjitt va' sò oppfarandi å lei ti' hekse ti'.

hell'e bèt'e

endå betre, noko sterkare

Tór va' sterk'e å seig'e, men Sigúrd å Taddeiv våre hell'e bèt'e.

hèlúvs kar'e

dumdristig "villmann"

Tjóstóv æ an hèlúvs kar'e, 'an výrer alli nòkå ting.

helvnungs verr'e

fælt, det verste av alt

"Detti æ helvnungs verr'e!" sa Anlaug.

hemske seg (H)

rette på kleda (slik at dei sit som dei skal)
Sjå også hamske seg (V)

Du lýt hemske deg, du kan inkji gange sossa, dú som ska' i bryddaup!

hengjandi hekti

"på hengande håret" (bruka i samband med noko alvorleg som kan hende)

Det va' på hengjandi hekti eg héldt på å dette néd av stigâ mæ eg måla stògehúsí i sommår.

hengje 'pivi

henge opp grautegryta i skjerdingen (grytekroken)
Sjå også 'pivi og setje 'pivi.

Nò hengjer eg 'pivi kaslen så mi få åkkå nåkå kaffé.

hente unde seg

når ei ku som skal kalve byrjar å få mjølk i juret

Eg sér at Brondrós bigjynder å hente unde seg.

herde seg opp

verte sint, øse seg opp, take att'e

'An herda seg opp førr'ell 'an sill' lypte steinæ.

hevje seg

meine ein står over andre

Tarjei hève det mæ å hevje seg ive aire. An lýt hevje seg ive sladr'e å sladrerǿu.

hevle mæ

1. gå på "med krum hals"
2. vere uredd 
3. ikkje bry seg om
4. vere i tvil, halde att
Sjå også hevle.

1. 'U hevla 'kji mæ å take på seg dei vanskelègaste oppgåvun.
2. 'An hevla alli mæ å gange ive den filne brúne.
3. 'An hevla alli mæ å ljúge.
4. Lív hevla mæ førr'ell 'u løypte néd den hengjebratte líí.

hevle seg

kome til krefter att

'An hevla seg fórt då 'an fekk mat'e.

híe út

dra ut tida
Sjå også híe.

'An va' fæl'e ti' híe út tí'í fysst nòkå sill' gjèrast.

himne seg

gjere ting som kan slå tilbake på ein sjølv

Du må 'kji drèpe skjérí i túntréæ, dèt kan himne seg. "Órí kunn' himne sikkå", sa Gamle-Góme.

himnungs verre

mykje verre

Det gjekk himnungs verre då lagji býtte trænari.

hjarte det

vere samd (på ein høgtidsam måte)

Svålaug sa 'u alli ha' hjarta det, at dótterí tók 'an Håvård.

hjarte vént / hjarte godt

veldig fint / veldig godt; forsterkande uttrykk

'U song så hjarte vént. 'U ló si så hjarte godt.

hogge bjalka

hogge tømmer
Sjå også hogge.

Tårål hèv' hoggje bjalka i heile vèt'e.

hogge for langt

hogge tømmer over grensa til annan manns eigedom

Æ der úkviddi, kan an fórt kåme ti' hogge for langt.

hogge inn'å annas

hogge tømmer over grensa til annan manns eigedom

Det æ inkji greitt å hogge inn'å annas.

hogge 'nundi

hogge kvister og ris til å leggje på stakkstaden

Da hoggje 'nundi å la i stakkstâen godt mæ bjørkestranga, så at inkji høytti låg né'å jór'inn.

hogge seg í

begynne med eit arbeid
Sjå også hogge.

I morgó tídleg vi' mi hogg' åkkå í mæ slåttæ. Nò have mi èti å kvílt lengji nóg, så mi ljóte hogg' åkkå í att'e.

hogge ti'

svare med ord på ein "skarp" og kraftig måte

Jón hoggje ti' då Såvi kjýtte ko mykji 'an ha gjårt.

hókke si

ordne seg

Kossi vi' detti hókke si, i desse úveiræ?

hòl i hòvúæ

blødande sår i hårbotnen

Eg sló hòl i hòvúi då eg hoppa i høyttæ å trilla mót a jinnskódd kjerre.

hòl 'å

hol på

Nò lýt du sipte sokka, der æ hòl 'å båe hæló! Stivlan mí æ hòl 'å.

hóle moddu (H)

påfunn og småfanteri som folk flest oppfattar som tull og nautskap

D'æ nåkå hóle moddu å prǿve å få motórsagjí ti' gange på matolji i sta'en for oljeblanda bensín!

hólke út

hole ut (i tre; td olle, trog)
Sjå også hólke.

Æ det dú som hèv hólka út denné bodden?

holve verre

mykje verre, endå verre

Då Svein bigjynte å fortelje skrø̀nu, varte det holve verre.

honn rugge (meg)!

forsterkande uttrykk

Honn rugge, no lute mi kåm' åkkå heim'tt'e!

hoppe i eitt (V)

lengdesprang med tilløp

Bjynn Sandnès va' fæl'e ti' hoppe i eitt.

hoppe i trjú

hoppe tresteg

Hoppe i trjú va' ein av konkurransó på 17. mai.

hoppe maksís

få katt eller hund til å hoppe over ei hindring (td armane til eigaren)

Det va' gjævt å have an hund'e som va' gó'e ti' hoppe maksís.

hoppe stilt

lengdehopp utan tilsprang

Sku' mi hoppe stilt i dei lange fríminuttæ?

horve ti'

slumpe til, høve til

Det horva sò ti' at da treftest i bryddaupæ.

hotte tòk

jamn og uavgjord kamp

Det va' hotte tòk midjom 'ó Bjørgúv å Gjermund.

hufse det ti'

gjere eit arbeid uvørde og i farten

Mi kunne inkji hufse detti ti', mi ljóte gjèr' åkkå fyri!

hukke âv

krysse av eller markere på annan måte at noko er gjort

Dú, Òlâv, lýt hukke âv mæ mi stande å telje bonní på desse brannǿvingjinn.

hunten hell'e!

kraftuttrykk ("småbanning")

Hunten meg hell'e, hèra va' det glatt! Hunten; dèt va' leitt at eg sille gløyme lykló ti' búinn.

hurre ivi

gjere eit arbeid fort og overflatisk

Gýrí hurra ive tili mæ tilefillunn då 'u høyre at 'u sille få sjalefókk.

hurvle ivi

rake over med rive for å dekke til frø

Margjitt hurvla ivi mæ rívunn då 'u ha' sådt plænfræi.

húse ivi

når isen byggjer seg opp så vatnet renn under, t.d. i eit kvernslok

Fysst det húsar ivi, kan an male.

húsens fókk

einkvan som høyrer til huset

"Kåmi nå inn, d'æ barre húsens fókk", sa Góme mæ dei som stóge úti 'å heddunn.

hutte på

lære, sede, irettesetje varsamt

Moirí hutta på 'an, at 'an sille 'kji vère så ústýren itt da ha sjalefókk.

húve ende 'pive si

skrike eller rope når noko fælt har hendt (td ei ulukke eller noko anna uvanleg; ikkje for å tilkalle hjelp)

Det va' helste kvendí som húva ende 'pive sikkå.

húve si ivi

uttrykk bruka om når ein i eldre tid måtte rope for å få nokon på den andre sida av elva, til å ro seg over med båt
Sjå også húve si og ivi.

Tårål húva si ivi mang a gong, førr'ell da finge brú.

hyfse det ti'

gjere noko i ein fart (men det vert slurvete)

Kjètil hyfsa det ti', men Gró meinte det va' 'kji godt nóg.

hylje néd

styrtregne

Det hylja néd ette tóreveiræ.

hyppe eplí

Velte jord opp mot potetplantene med hyppeplóg'e eller hestehakke. Dette vert gjort når potetplanta såvidt har kome opp.
Sjå også epli og hauge eplí.

Itt an hyppar eplí, velter an laus jórd mót tvæ fòri av gongjinn.

hýr å heim

ut på vidotta, ute av styring

"Du veit det gjenge i heim å hýr - itt at gamle branda, da take fýr" (frå eit slengjestev)

hytte seg

greie seg i fare og uver

Det va' så kaldt i dei búinn, det va' mæ nauinn mi hytta åkkå dèr om nóttí.

hæltí mei'

ei halv gong til så mykje

Hæltí mei' gama æ a håv gong så mykji i ti'legg, itt an æ mange mæ i leikjæ.

hǿgt å sǿtt

"roleg og godt"

Mange trú at pensjonistan have det hǿgt å sǿtt, men mange hav' det sandeleg travelt!

hǿre det út på

la sinnet gå utover menneske eller dyr

'An hǿrer det barre út på aire. Det æ stygt å hǿre vondskâ sí út på aire. Fysst Ånund va' tròta, itt det lei ti' kvelds, så hǿre 'an det tidt útive hesten. Du må 'kji hǿre sinni ditt út på aire.

høy' 'an Jèrull!

uttrykk bruka i samband med lyd ved vedfyring (når elden akkurat har fata og ein stengjer trekkjen noko; "skummel" lyd)

"Høy' 'an Jèrull!", sa Góme då 'u ha' gjårt 'å.

høye ette seg

få inn alt høyet som ligg ute og er turrt

D'æ góslegt å hav' høya ette seg fysst regni kjæm'e.

høyrd'e mann'e

godt likt talar (bruka om mann som folk lika å høyre på, og hadde tiltru til, td i likferder og religiøse møte)

Ånund va' an høyrd'e mann'e, 'an va' trått å høyre på mǿti.

høyre gjèti

høyre tale eller rykte om, få opplysningar om
Sjå også høyre.

Eg hèv' alli høyrt gjèti detta du talar om.

høyre út om

forhøyre seg, spørje om

Mi vi' høyre út om detta i kveld!

hå seg

uttrykk bruka når graset har vorte slege og det nye graset har alt vorte grønt att

Det hèv hått seg fórt si' det kåm så mykji regn. Vodden hår seg fórt fysst an slær tí'leg. Det hådde seg best'e i Dǿlinn.

håg'e bas'e

høg bas (felestille ADAE)

"Sordǿlen" gjeng'e på håg'e bas'e.

håg'e mann'e

mann i høg stilling

Håvår va' ræd'e dei håge mennan.

håg'e måni

månen kjem opp i nordaust

I kveld æ det håg'e måni, for nò kåm 'an opp sunnenat Djúpeskòr.

håge seg opp

vekse i høgda

An la' leivan i rúve mæ a kjèrslòk oppå, så da inkji sille håge sikkå opp.

håg'e vesta

vindretning noko meir mot nord enn strak'e vesta

Va' det håg'e vesta nórd i heiinn i gjår?

hågt nón

noko seinare enn vanleg nón (som er kl 14.00)

Det lei' útiv' hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå.

hågt nóri / hågt av nóri / håge nóri

veret kjem frå nord eller nordvest

Det gjekk av hågt nóri, så då kunna mi vèr' trygge på godt veir.

håvdrègji órd

ymt

'U va' så stikkjí, 'u tólde alli a håvdrègji órd.

håv'e kar'e

"halv arbeidskar"

'An ha' vòre sjúk'e å va' barre håv'e kar'e dèt sommåri.

håvt heiningji

1. omstreifar som ikkje var konfirmert
2. person med lite bibelkunnskap

1. Sòme av fantó vår' håvt heininga.
2. Såvi va' håvt heiningji, 'an slapp 'kji fram.