Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på H: 151 | Totalt: 2440 | nullstill
Forklåring Døme
check ha' kunna

kunne ha

Eg ha' kunna kaupt mi enn anné bíl'e no.

check ha' mått

hadde måtta

Eg ha' mått athuga bèt'e.

check ha sillt

skulle ha

Eg ha' sillt slègje plænen no. Du ha' 'kji sillt tèkje di så mykji fyrom.

check ha' villt

hadde vilja

Ha' du villt havt inn hesten?

check hadde attât si

drikke

Òlâv hadda bodden attât si å drakk seg útysst'e.

check hadde att'å

seie noko indirekte som er leitt for andre

Danil laut allstǿtt seie nòkå som hadda att'å 'an Gjermund.

check hadde si né'å

leggje seg på sofa eller i seng i halvt sitjande stilling (for ikkje å sovne så tungt)

Det hjelper å hadde si né'å a líti bil fysst an hèv' arbeidt hardt å æ tròta.

check hadde undâ

halle nedforbakke

Det hadda greitt undâ i dei veitunn.

check halde a bla' / avíse

abonnere på eit blad / ei avis

Eg hèv' allstǿtt halde Dag og Tíd.

close halde attât

1. hjelpe eller gje noko til ein person som treng det (pengar eller mat)
Somme seier "stǿ attât".
2. gje tilleggsmjølk til lam som får for lite av mora (med tåte)

check halde attí

1. greie å halde fylgje med
2. halde med like
Sjå også halde.

1. Eg greier alli halde attí deg, du æ så spræk'e!
2. I dag æ det så kaldt at mi ljóte halde attí med vé'e.

check halde bórdskjikkjen

oppføre seg danna ved matbordet

Det æ inkji adde unga som kunne halde bórdskjikkjen.

check halde det mæ

1. drive på, ha for vane
2. prøve å overtale, mase

1. 'An held'e det mæ dessa kjøyringjinn forotta eksóspotte heile néttan! 'An held'e det mæ dei vasingjinn sí plent allstǿtt!
2. Gunnúv héldt det mæ 'ó at 'an sille skjóte steinan.

check halde det same

ikkje bry seg, vere likesæl med

Bjúg tóttest halde det same om 'an vart'e lædd'e at.

check halde heilagt

1. ikkje arbeide (bruka i samband med sundagar og andre heilagdagar)
2. "ikkje ha overdreven respekt"

1. Dei gamle vår' nøyne mæ å halde sundagjen heilag'e, det vi' seie å høyre elle lèse gussórd, å inkji gjère únǿdvendig arbei'.
2. Den mannen hell'e eg 'kji mei heilagt 'ell at eg seie det mæ 'an.

check halde i hævi

i hevd, verte akta på (uttrykket er ubunden dativ)

Mi halde tradisjónen i hævi.

check halde i spríkjen

bruka om born som heldt i dei to rundingane bak på stakkane i setesdalsbunaden (for små born var det trygt å halde der)

"Eg mist'æ Mamme då èg va' líten, eg ha' 'kji nòken ti' hall' i spríkjen" (stevline).

check halde innât

syte for å ha noko i bakhand; td mat, pengar

Mi ljót' prǿve å halde innât 'enni, no mæ same 'u hèv flutt.

check halde inni grautæ

ikkje buse ut med ting ein bør halde for seg sjølv

'U greidde sjella halde inni grautæ, 'u skjemde si út gong på gong.

close halde kjýrinn

halde ei ku roleg når ein skal pare med stuten

check halde kust

ha respekt

Læraren héldt slig kust ive ungó.

check halde kvíla

vere sjuk, liggje til sengs

Eg ha' nòkå féber så eg héldt kvílâ a par dage.

close halde seg sjav'e

ta med seg eigen mat ved arbeid for andre

check halde si

greie å la vere å gjere noko ein har lyst eller trong til

Det va' såvídt 'u greidde å halde si. 'An va' fælt pissetrengd'e, men greidde å halde si.

check halde sitt jamne

halde jamn fart

'An va' 'kji skjót'e, men 'an héldt sitt jamne.

close halde sitt same

stå fast på noko

check halde skúli
image

vere lærar, undervise

Haddvår héldt skúli ti' 'an va' rundt åttí år.

check halde strottæ

halde munn
Sjå også gjève strott'e og strott'e.

"Vi' du halde strottæ!

check halde ti'

1. vere på ein viss eller fast stad medan ein gjer ein ting
Sjå også halde.
2. halde til, bu
Sjå også ti'helli.

1. 'An héldt ti' i skjólæ mæ 'an tinda rívun.
2. Gamle-Pål héldt ti' i a stòge 'pi voddæ, nórenat Bòneifurunn.

check halde ti' lått'e

halde til narr

Dei som knóta vorte haldne ti' lått'e førr' i tíínn.

check halde ti' spitakkel

halde til ap

'An varte halden ti' spitakkel si' 'an inkji visste kòr 'an sill' fydde olji på motóren.

check halde tòtæ

halde munn
Sjå også tòt.

No lýt du plent halde tòtæ!

check hallast mæ

halde fram, vedvare, fylgje med (td i generasjonar)

Det héldst mæ mæ nerveproblém i dei ættinn. Gamle trúi tikjest hallast mæ lengji.

check hamle seg

kome til krefter etter ein sjukdom

Eg hèv' havt an har'e oprasjón'e, men eg hèv' hamla meg nò.

close hamske seg ti'

gjere seg klar til å reise

check handsnúdt bil

handevending, augneblink

Det æ 'kji kå a handsnúdt bil mæ mi gjère detta!

check hange på

mobbe

Nikelos hékk på meg kverr dag'e. Gjåre gútan kvendearbei', vorte da hangne på førr' i tí'inn.

check hanglen ti' ète

dårleg mathug

Tóne æ hanglí ti' ète, 'u vi' 'kji hav' kjøtkaku agong!

check hanke seg opp

løfte seg opp etter armane

'An greip i kvistan å hanka seg opp i tréí.

check happe på

stagge, roe ned
Sjå også happe.

Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da.

check harkle på

verte tunt islag oppå issørpe

Det hèv' harkla på i nótt.
Sjå også harkle.

check harvle mæ

såvidt greie å få noko gjort

'An harvla mæ snikkéringjinn heile hausti.

close hase seg opp

reise seg opp frå stol / seng

close hasse gjeitó

klappe for å jage geitene

check hate undâ

forsvinne "noko då og noko då"

Det varte hata undâ, så det varte líti etti.

check hauge eplí

grave jord opp mot potetplantene med handreiskap (dette vert gjort med det same potetplantene har kome opp)
Sjå også hauge, eplí og hyppe eplí.

Mi gjinge ette fòrinn å hauga eplí.

check hause kar'e

mann som er sterk og modig (og noko uvøren)

Òlâv va' an hause kar'e, 'an bar den eini stokkjen tyngri 'ell den hin.

check hav' av si

kle av seg

Vi' du 'kji hav' av di, 'er æ heitt inni!

close hav' bergstíre

ha auga for metal (gruve)

check hav' gama

leike

Sku mi út å hav' gama?

check hav' tént út

vere utsliten (bruka om ein ting som er utsliten etter lang tids bruk)

Nò hèv CD-spilaren min tént út.

check hava tar'

(ikkje meir eller betre) enn det må

Eg æ 'kji bèt'e mæ helse 'ell hava tar'.

close have det

Uttrykk bruka i barneleik. Ein person er for seg sjølv medan dei andre borna er i ei "gruppe".

check have det gama

1. leike 2. ha det moro

1. Mi reiste né'at åne for å have det gama. 2. Mi ha' det gama på fest'e i gjerkveld.

check have det hǿgt

ha det roleg, greitt, lite å gjere
Sjå også hǿgt.

Eg hèv' havt det så hǿgt ette' jól.

check have det í si

kjenne på seg; t.d. at noko kan hende

'An ha' det í si at det va' nòkå 'an ha' gløymt.

check have det mæ...

ofte gjere eit eller anna

'Tårål ha' det mæ å spóle fysst 'an kjøyre ti'.

close have det rétt fyre si

"ha den rette kristentrua"

close have det smått

ha lite av det meste

check have det ti'

"tolke det slik", meine, vurdere

Eg vi' nå have det ti' at Gunnår va' bèt'e 'ell Eivind.

check have dragji

1. vere noko høgare eller større enn tingen eller personen ein samanliknar med
2. vere tiltrekkande for "det andre kjønn"

1. Gunne å Turí mælte sikkå, å Turí ha' dragji.
2. Såvi ha' inkji dragji, kvendí vill' inkji hav' 'an.

check have ell' i fuinn

person som ikkje kan vere i ro
Sjå også elle og fu.

Òlâv va' allstǿtt så úrólèg'e, 'an ha' ell' i fuinn.

check have fókk

ha folk på vitjing hjå seg, ha besøk
Sjå også have og fókk.

Du kan inkji kåme i kveld, mi have fókk.

check have fram'å vègó

ha mange ting framme på same tid / same stad
Sjå også vèg'e.

Eg hèv' så mykji fram'å vègó at det vare helst'e róti.

check have fýi mæ

vere kjærast med

Turíd å Lars have havt fýi i mange år.

check have fyri

ha sak til handsaming

Da ha' fyri a sak om frådéling av a túpt.

check have i hovdæ

noko påverka av alkohol

'An hèv' i hovdæ, 'an kan inkji kjøyre i dag.

check have kjý på bygg

leige bort kyrne om sommaren
Sjå også kjýr.

Mi have 'kji støyl'e sjave, så mi ljóte hav' kjýne på bygg.

check have kóvi

ikkje få puste

Gamle-Targjær ha' kóvi det seiste 'u livdi.

check have lange lommu mæ líti í

ein som vil vere større og rikare enn han er (skrytepave).

"Du veit du kan alli sei' di frí i frå lange lommu mæ líti í". (frå slengjestev)

close have límeviti

ha "vett" til å flytje seg når golvet vert sopa eller vaska

check have mæ

1. ete saman med
2. ha ansvar for, bry seg med

1. Vi du have mæ, så slepp'e du å ète itt du kjæm'e heim'tte.
2. Hèv' dú havt nåkå mæ detta? Eg hèv' havt mykji mæ fótballbanen å gjère.

check have nóg mæ seg

"ha nok med seg sjølv" (vere sjuk og difor ute av stand til å gjere andre oppgåver enn å sjå etter seg sjølv)

Torbjørg ha' nóg mæ seg då 'u fýgde mannæ at jórdinn.

close have nòkå i smugg

ha noko for seg sjølv (i smug)

close have òni for

ha tid til

check have òni fyri

ha ro for, vere trygg på

Eg hèv' òni fyri at Tóne greier seg godt på skúlâ.

check have onn 'å

syte for at noko vert gjort (ha ansvar for)

Detta lýt dú have onn 'å!

close have rådag'e med

ha styring mæ
Sjå også rådag'e.

check have sjau sorgji

sjå svært sorgtung ut

'An såg út som 'an bar på sjau sorgji, mest'e allstǿtt.

check have steiauga (H)

lett for å sjå stein som passar til kvarandre i ein natursteinmur

Det æ godt fysst enn múrari hèv' steiauga.

check have ti'

få nokon til å gjere eit eller anna

Ko kunn mi hav' 'an ti', denné drengjen? Eg ska have gúten ti' fýe di mæ sekkjæ.

check have tǿkji ti'

ha tiltak til, når det passar

Eg spitar fysst eg hèv' tǿkji ti'.
Detta æ 'kji nåkå som hastar; eg gjère det itt eg hèv'e tǿkji ti'.
"Ko mykji vi' du gjève?" - "Eg gjèv'e som eg hèv'e tǿkji ti".

check have visse í

ha pant i, ha sikring i

Bankjen vi' have nòkå i visse fysst da sku låne út pæninge.

check hegne rundt

vere til stades og stelle godt med ein person som treng hjelp

Asgjær hegna rundt 'an Taddeiv, mannen sin, det beste 'u kunna då 'an varte fillen.

check heil holl

frisk kropp (bruka i samband med å få skade på kroppen utan å sjå ytre teikn til skaden)

Eg fekk an kaun'e på heil holl.

close heil'e bròti

stor mengd (td spiker, folkemengd, dyr)

check heile langjen

langs ei line (naturleg skilje)

Mi gjinge heile langjen 'å austare lénæåne, men der va' alli a smòlogg å sjå ell' høyre.

check heile smeltâ

alt, alle saman

Eg kauper alt samen, heile smeltâ!

check heilskorne skó

lersko som er laga av eitt leremne

Heilskorne skó våre låge å våre inkji góe i våte mýra.

check heimefronta - nasista

utandørs barneleik (Vart bruka i Nordibø i Valle frå 1945 og fram mot slutten av 50-talet. Dette var om lag same leiken som "politi og tjuv" eller "indianer og kvit")

Sku' mi heimefronta - nasista?

check heite etti

vere oppattkalla etter
Sjå også reise opp'tte og opp'ttereist'e.

Èg heite ette 'ó Gófa.

check heite på

arbeide eller anstrenge seg så mykje at ein vert varm i kroppen

Det heitar på å slå mæ ljår'e.

close hekse í seg

ete fort og mykje

check hekse ti'

fare fort opp og skjenne kraftig (oftast bruka om kvinner)

Birgjitt va' sò oppfarandi å lei ti' hekse ti'.

check hell'e bèt'e

endå betre, noko sterkare

Tór va' sterk'e å seig'e, men Sigúrd å Taddeiv våre hell'e bèt'e.

close hèlúvs kar'e

dumdristig "villmann"

close helvnungs verre

fælt, det verste av alt

close hemske seg (H)

rette på kleda, slik at dei sit som dei skal

check hengje 'pivi

henge opp grautegryta i skjerdingen (grytekroken)
Sjå også 'pivi og setje 'pivi.

Nò hengjer eg 'pivi kaslen så mi få åkkå nåkå kaffé.

check hente unde seg

når ei ku som skal kalve byrjar å få mjølk i juret

Eg sér at Brondrós bigjynder å hente unde seg.

check herde seg opp

verte sint, øse seg opp, take att'e

'An herda seg opp førr'ell 'an sill' lypte steinæ.

check hevle mæ

1. gå på "med krum hals"
2. vere uredd 
3. ikkje bry seg om
Sjå også hevle.

1. 'U hevla 'kji mæ å take på seg dei vanskelegaste oppgåvun.
2. 'An hevla alli mæ å gange ive den filne brúne.
3. 'An hevla alli mæ å ljúge.

check hevle seg

kome til krefter att

'An hevla seg fórt då 'an fekk mat'e.

check híe út

dra ut tida
Sjå også híe.

'An va' fæl'e ti' híe út tí'í fysst nòkå sill' gjèrast.

check himnungs verre

mykje verre

Det gjekk himnungs verre då lagji býtte trænari.

check hjarte det

vere samd (på ein høgtidsam måte)

Svålaug sa 'u alli ha' hjarta det, at dótterí tók 'an Håvård.

check hjarte vént / hjarte godt

veldig fint / veldig godt; forsterkande uttrykk

'U song så hjarte vént. 'U ló si så hjarte godt.

check hogge bjalka

hogge tømmer
Sjå også hogge.

Tårål hèv' hoggje bjalka i heile vèt'e.

close hogge for langt

hogge tømmer over bytelina

close hogge inn'å annas

hogge tømmer over bytelina

close hogge 'nundi

hogge kvister og ris til å leggje på stakkstaden

check hogge seg í

begynne med eit arbeid
Sjå også hogge.

I morgó tídleg vi' mi hogg' åkkå í mæ slåttæ. Nò have mi èti å kvílt lengji nóg, så mi ljóte hogg' åkkå í att'e.

check hogge ti'

svare med ord på ein "skarp" og kraftig måte

Jón hoggje ti' då Såvi kjýtte ko mykji 'an ha gjårt.

check hókke si

ordne seg

Kossi vi detti hókke si, i desse úveiræ?

check hòl 'å

hol på

Nò lýt du sipte sokka, der æ hòl 'å båe hæló! Stivlan mí æ hòl 'å.

close hóle moddu

påfunn og småfanteri som folk flest oppfattar som tull og nautskap

check hólke út

hole ut (i tre; td olle, trog)
Sjå også hólke.

Æ det dú som hèv hólka út denné bodden?

check holve verre

mykje verre, endå verre

Då Svein bigjynte å fortelje skrø̀nu, varte det holve verre.

check honn rugge (meg)!

forsterkande uttrykk

Honn rugge, no lute mi kåm' åkkå heim'tt'e!

close hoppe i eitt (V)

lengdesprang med tilløp

close hoppe i trjú

hoppe tresteg

close hoppe maksís

få katt eller hund til å hoppe over ei hindring (td armane til eigaren)

close hoppe stilt

lengdesprang utan tilløp

check horve ti'

slumpe til, høve til

Det horva sò ti' at da treftest i bryddaupæ.

check hotte tòk

jamn og uavgjord kamp

Det va' hotte tòk midjom 'ó Bjørgúv å Gjermund.

close hunten hell'e!

kraftuttrykk ("småbanning")

check húse ivi

når isen byggjer seg opp så vatnet renn under, t.d. i eit kvernslok

Fysst det húsar ivi, kan an male.

check húsens fókk

einkvan som høyrer til huset

"Kåmi nå inn, d'æ barre húsens fókk", sa Góme mæ dei som stóge úti 'å heddunn.

check hutte på

lære, sede, irettesetje varsamt

Moirí hutta på 'an, at 'an sille 'kji vère så ústýren itt da ha sjalefókk.

close húve ende 'pive si Huve (skrike, rope) når noko fælt hev hendt, t.d. ei ulukke eller noko uvanleg. (Ikkje for å tilkalle hjelp.)
close húve si ivi

uttrykk bruka om når ein i eldre tid måtte rope for å få nokon på den andre sida av elva, til å ro seg over med båt
Sjå også húve si og ivi.

close hýdd'e å hengd'e

utsett for hard handsaming, ha ein vond kvardag (fysisk plaga eller trakassert)

close hylje néd

styrtregne

close hyppe eplí

Velte jord opp mot potetplantene med hyppeplog. Dette vert gjort når potetplanta såvidt har kome opp.
Sjå også epli og hauge eplí (H).

check hýr å heim

ut på vidotta, ute av styring

"Du veit det gjenge i heim å hýr - itt at gamle branda, da take fýr" (frå eit slengjestev)

check hytte seg

greie seg i fare og uver

Det va' så kaldt i dei búinn, det va' mæ nauinn mi hytta åkkå dèr om nóttí.

check hǿgt å sǿtt

"roleg og godt"

Mange trú at pensjonistan have det hǿgt å sǿtt, men mange hav' det sandeleg travelt!

check hǿre det út på

la sinnet gå utover menneske eller dyr

'An hǿrer det barre út på aire. Det æ stygt å hǿre vondskâ sí út på aire.

close høy' 'an Jèrull!

uttrykk bruka i samband med lyd ved vedfyring (når elden akkurat har fata og ein stengjer trekkjen noko; "skummel" lyd)

check høye ette seg

få inn alt høyet som ligg ute og er turrt

D'æ góslegt å hav' høya ette seg fysst regni kjæm'e.

check høyrd'e mann'e

godt likt talar (bruka om mann som folk lika å høyre på, td i likferder og religiøse møte)

Ånund va' an høyrd'e mann'e, 'an va' trått å høyre på mǿti.

check høyre gjèti

høyre tale eller rykte om, få opplysningar om
Sjå også høyre.

Eg hèv' alli høyrt gjèti detta du talar om.

check høyre út om

forhøyre seg, spørje om

Mi vi' høyre út om detta i kveld!

check hå seg

uttrykk bruka når graset har vorte slege og det nye graset har alt vorte grønt att

Det hèv hått seg fórt si' det kåm så mykji regn. Vodden hår seg fórt fysst an slær tí'leg. Det hådde seg best'e i Dǿlinn.

close håg'e bas'e

høg bas (felestille ADAE)

close håg'e mann'e

mann i høg stilling

check hågt nón

noko seinare enn vanleg nón (som er kl 14.00)

Det lei' útiv' hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå.

check hågt nóri / hågt av nóri / håge nóri

veret kjem frå nord eller nordvest

Det gjekk av hågt nóri, så då kunna mi vèr' trygge på godt veir.

check håvdrègji órd

ymt

'U va' så stikkjí, 'u tólde alli a håvdrègji órd.

check håv'e kare

"halv arbeidskar"

'An ha' vòre sjúk'e å va' barre håv'e kar'e dèt sommåri.

check håvt heiningji

1. omstreifar som ikkje var konfirmert
2. person med lite bibelkunnskap

1. Sòme av fantó vår' håvt heininga.
2. Såvi va' håvt heiningji, 'an slapp 'kji fram.