|
ra seg
|
|
|
stille seg i rad og rekkje
|
Búskapen radde seg ette búvègjæ, heim'tt'e.
|
|
raka nóri
|
|
|
veret kjem rett frå nordvest
|
No gjeng'e det av raka nóri, så då vare det kaldt.
|
|
raka sǿri
|
|
|
veret kjem rett frå sør
|
Fysst det gjeng'e av raka sǿri, så vare det jamt úveir.
|
|
rake att'å seg
|
|
|
rake høy inn på føtene (dårleg arbeidsmåte)
|
Dei som rake att'å seg få inkji arbei'i godt gjårt.
|
|
rake etti
|
|
|
rake høy fint saman
|
Det lýt einkvæ rake etti fysst an høyar.
|
|
rakke ti
|
|
|
skjemme, skjelle ut, tale stygt om Sjå også ti'.
|
Å rakke ti' aire æ stygt gjårt. 'An rakka ti' bílen sin, som 'an alli kunna stóle på. Å rakke ti' fókk att'å bakji æ stygt.
|
|
rala mæ
(H)
|
|
|
"ei rekkje med ting"
|
Der æ rala mæ bíla ette vègjæ.
|
|
ramm'e ti'
|
|
|
1. fæl til (som regel negativt) 2. flink til Sjå også ramm'e.
|
1. Svein va' så ramm'e ti' ljúge. 2. 'An va' ramm'e ti' jakte.
|
|
rangle ó'
|
|
|
sveive vatn i ei bytte for å få den rein
|
Titta, vi' du rangle ó' ryngjunn?
|
|
rape néd / rape
|
|
|
føde barn
|
Gònil rapa i nótt. No æ det 'kji lengji ti' 'u ska' rape néd. Nò hèv' Gýró rapa né'.
|
|
ratast ifrå
|
|
|
kjem bort, minkar noko om senn
|
Det ratast ifrå, så snart æ der alli etti mei'.
|
|
rati ting
|
|
|
1. vrangt og vanskeleg menneske 2. vrangt dyr
|
1. Eg hèv' alli sétt sò rati ting, 'an tóttest plent sitje om å vère imót adde aire. 2. Sò rati ting, som alli vi' fýe mæ flokkjæ!
|
|
refse róve
|
|
|
barneleik; borna heng etter kvarandre i ei slags rove
|
Òlav æ for gåmål'e ti' å refse róve nò, 'an kan ska' si'.
|
|
reie âv
|
|
|
1. skjelle 2. tale stygt om (til ein annan person)
|
1. Inkji reii âv 'an Òlâv att'e, det æ inkji sossa gali. 2. 'U hèv' reidt 'an âv så fælt 'u kunna.
|
|
reie dògúren
|
|
|
reie graut til dugurden (ti' dògúrs)
|
Vi' dú Kristí heim'tt'e å reie dògúren?
|
|
reie seg ti'
|
|
|
1. Bruka om når ei ku førebur seg til kalving ved at juret veks og vert fylt med mjølk, senane vert slakke, svulmar opp bak osb. 2. gjere seg i stand til å reise Sjå også reie.
|
1. Eg sér kjýrí reier seg ti', det æ barre nåkå dage ti' 'u ska' kåme ti'. Branselí reier seg ti'. 2. Ska' an reise langt å vèr' borti lengji, lýt an reie seg ti' i gó' tíd.
|
|
reie ti'
|
|
|
1. skjelle ut, kjefte på 2. skamfare, øydeleggje, mishandle
|
1. 'U reidd' 'an ti' så 'an mintest det. 2. 'An va' reidd'e så ti' at det va' vóndt å sjå.
|
|
reie út
|
|
|
1. gjere einkvan i stand til å reise 2. gjere klart til bruk, utbetre (td eit rom)
|
1. Da reidde æ út mæ a gó' nyste. 2. Da æ færige mæ å reie út kjykkeni nò.
|
|
reieleg satt
|
|
|
ærleg og sant
|
"Detti æ reieleg satt!", sa Torjús.
|
|
reike mæ...
|
|
|
1. på grensa til å vere sinnsforvirra 2. mest oppfylt
|
1. Det reika mæ 'ó. Nò fèr'e det ti' reike mæ 'ó Gunnår, 'an fèr'e ti' stelle seg så undeleg. 2. "No reikar det mæ veiræ", sa Ånund, 'an ha' selt enn veir'e, å vill' hav' smíing i staden for bitaling.
|
|
rein'e lórt'e
|
|
|
rein husdyrgjødsel
|
Mange reikna mannelórten for å vère úrein'e, så da vill' barre hevde mæ rein'e lórt'e i kjykkenhagâ.
|
|
reise âv
|
|
|
reise til stølen (ei helst lang reise; td Finndalen)
|
Eg reiser âv i morgó, å så fær eg sjå ko lengji eg vari.
|
|
reise mæ jólinn
|
|
|
reise frå ei jolevitjing utan å ha fått mat eller drikke (fordi personen ikkje vil vere så lenge at mat og drikke vert servert) Sjå også reise út'tt'e mæ jólinn.
|
"Nò reiser du mæ jólinn", sa Ingjer, då inkji Haddvår ville hav' kaffé å kaku.
|
|
reise opp'tt'e
|
|
|
kalle oppatt (Gje born same namnet som andre i slekta. I Valle og Hylestad har det mest vanlege vore å "reise opp'tte" besteforeldra. Eldste guten fekk same namn som farfaren, og andre guten fekk same namn som morfaren. Eldste jenta fekk same namn som farmora og andre jenta fekk same namn som mormora. Her er også forklåringa på at to brør stundom fekk same namn, og vart då som regel skilde som Stóre- og Lisle-. Tredje guten og jenta fekk gjerne same namn som oldeforeldra i same rekkjefylgja. Det var også vanleg å "reise opp'tte" syskjin til foreldra som hadde døydd unge). Sjå også opp'ttereist'e og heite etti.
|
"Vare det gút'e så vi' mi reise opp'tt'e 'an Papa, å vare det jente så vi' mi reise opp'tt'e 'æ Mamme". Have di tenkt å reise opp'tt'e 'an fai din?
|
|
reise ti'
|
|
|
reise avgarde
|
Gunne reiste ti' før'ell eg fekk tale med æ. Du må 'kji reise ti', eg vi' fýe di, å eg hèv' 'kji stelt meg ennå.
|
|
reise útt'e mæ jólinn
|
|
|
dra utan å ha fått mat i eit besøk i jola (bruka både om å verte boden mat, men avslå, eller å ikkje verte boden mat) Sjå også reise mæ jólinn.
|
Haddvår reiste útt'e mæ jólinn då 'an inkji vill' setje seg ti' bórds førr'ell 'an reisti.
|
|
reiske opp
|
|
|
1. gjere reint 2. fjerne noko som er i vegen
|
1. Mi ljóte reiske opp búí, si' mi hav' vòr' 'er a heil vike. 2. Mi have reiska opp veitun, som våre så fudde av søyle.
|
|
rèke attí
|
|
|
få sjukdomen attende, tilbakefall Sjå også reke.
|
Det æ létt ti' rèk' attí fysst an æ úvýren ti' klæ seg å hèv' vòr' krímsjúk'e om våri.
|
|
rèke ó' si
|
|
|
1. skjelle ut einkvan på ein lang og "ordrik" måte 2. syngje kraftig
|
1. Sòme tikjest ljóte rèke ó' si å vère úlílège. Dei tvei brǿan róke ó' sikkå det fælaste da kunna. 2. Da sunge så mykji da róke ó' sikkå.
|
|
rèke opp'tte
|
|
|
gjere om ein handel eller avtale Sjå også reke.
|
Å gjipte seg æ 'kji hestebýti, an kan 'kji rèke opp'tte om dèr æ lýti (stev).
|
|
rèke ut
|
|
|
verte tjukkare Sjå også reke.
|
'An hèv' rèkje út, 'an hèv' havt det for hǿgt i vète.
|
|
renne birkji
(H)
|
|
image
|
tappe bjørkesaft frå bjørk Sjå også renne, birkji og birkje (V).
|
Èg å Gófa vår' mang a gong hítat bjørkó å rende birkji.
|
|
renni å hopp
(H)
|
|
|
lengdesprang med tillaup
|
Va' dú gó'e i "renni å hopp" då du va' yngri?
|
|
renni å tvau stig
(H)
|
|
|
hoppe tresteg
|
Eg æ gó'e i renni å tvau stig.
|
|
rétt fata
|
|
|
normal til sinns
|
Hæge kan 'kji vère rétt fata som 'u steller seg.
|
|
rétt kvíld'e
|
|
|
slåtteteig som vert slegen annekvart år
|
Den lagelègaste slåttâ varte allstǿtt rétt kvíld.
|
|
rétt å slétt
|
|
|
vanleg strikking utan vrangbord
|
Unde dei sauma vèlæ, æ det spita rétt å slétt.
|
|
rétt'e graut'e
|
|
|
graut laga av byggmjøl og vatn
|
Æ det rétt'e graut'e du reier?
|
|
rétte klæi
|
|
image
|
samnamn på den mannlege setesdalsbunaden; bruka berre i fleirtal Sjå også daleklæi, stakka og klæi.
|
Eg vi' have rétte klæí ti' kjørkjunn fysstedag jól.
|
|
rétte seg
|
|
|
verte betre, friskne til
|
Hèv' 'an rétta seg ette dei lange sjúkdómæ? Veiri hèv' rétta seg, så nò sjå mi ti' leite ette sauó.
|
|
rèvâ gjøyr i jórdí
|
|
|
uttrykk om at revetispa gøyr nokon i jord Sjå også rève.
|
"Rèvâ gjøyr i jórdí" æ a gåmålt úttrykk for at eikvæ ska' døy.
|
|
ríe âv
|
|
|
bruka om klyv som skrid av hesteryggen
|
Det va' leitt fysst klyví rei' âv, å an va' eisemadd'e.
|
|
ríe ivende
|
|
|
dette ned
|
Kvinnúsi rei ivende i flaumæ.
|
|
ríe om hús
|
|
|
ride på hest frå hus til hus (2. joledag, tidleg om morgonen; sverme, slåst og drikke)
|
Da rie om hús, aire jóledagjen, for fysste jóledagjen laut da halde sikkå heimi.
|
|
ríe tvímennt
|
|
|
ri to personar på same hest
|
Å ríe tvímennt va' nóg inkji vani.
|
|
ríe út
|
|
|
gli ut, losne
|
Det rei út a rås i Svåun.
|
|
ríe 'å
|
|
|
uttrykk bruka om når sinnet kjem raskt i eit menneske
|
Sinni rei' 'å 'an.
|
|
ríke seg opp
|
|
|
verte rik på handel
|
Da ríka sikkå opp, nòkå ette kverrt.
|
|
ríne 'å
|
|
|
bite på, verke på
|
Det rein alli 'å 'ó nòkå ting. Ko trú det må ti' for at det rín'e 'å hó?
|
|
ripe tæga
|
|
|
skrape borken av tæger
|
Nò hèv' eg ripa tæga i heile dag, så nò æ eg gorrleid.
|
|
ríse i vreisten
|
|
|
leggje eit risknippe inn i vreisten der det var for bratt så lasset kunne kome ut av kontroll
|
D'æ tryggare å ríse i vreisten 'ell at lassi skjýte ti' så at inkji hesten greier å halde det.
|
|
ríse mýran
|
|
|
hogge greiner og leggje dei ned på myra slik at dei frys til (for å sikre at hesten ikkje søkk ned i myra når høyet skal køyrast heim om vinteren)
|
Høykjøyraran rísa mýran fysst da våre for blaute å hestan kunna søkkje í.
|
|
ríse opp
|
|
|
stå opp om morgonen Sjå også ríse.
|
Dei gamle rise opp mæ sólinn. Eg ríse 'kji opp førr'ell eg tar'.
|
|
ríse 'å endi
|
|
|
reise seg opp på bakbeina (mest nytta om hest, men også bruka om sykkel, moped osv)
|
Fysst Brúnen reis 'å endi, va' 'an antel villvónd'e ell' lívræd'e. Taddeiv reis 'å endi jamt å samt mæ dei spræke pédæ sí. D'æ ageleg fysst hestan ríse 'å endi.
|
|
rite av / 'å a fýrstikke
(H)
|
|
image
|
stryke / tenne ei fyrstikke Sjå også rite, og rite í a fýrstikke (V).
|
Du lýt rite av / 'å a fýrstikke så mi sjå ti' !
|
|
rite í a fyrstikke
(V)
|
|
image
|
stryke / tenne ei fyrstikke Sjå også rite, og rite av / å a fýrstikke (H).
|
Du lýt rite í a fýrstikke så mi sjå ti' !
|
|
rite seg út
|
|
|
merkje seg ut i høve til dei andre; bruka både positivt og negativt Sjå også rite,
|
Det æ 'kji adde som tikje gama å rite seg út.
|
|
ríve mòsi
|
|
|
samle mose på myr
|
Ska' an ríve mòsi ti' a timra hús, lýt mòsen vèr' lang'e å rein'e. Nò hav' mi rive mòsi ti' dei nýe búinn åkkå.
|
|
ríve né' i kvikjen
|
|
|
rive opp skinnet på sida av neglane
|
Fysst an ríve né' i kvikjen, vare det a andære.
|
|
ríve seg ti'
|
|
|
arbeide uvørde og hardt
|
Gjermund reiv seg så ti' mæ 'an arbeiddi, at det va' helst'e farlegt å kåm' nér' 'ó.
|
|
ríve seg út
|
|
|
"gamble", satse stort (med pengar; men det går gale og med tap)
|
Sigúrd reiv seg mest'e út då 'an prǿva seg som handelsmann'e.
|
|
ríve tæga
|
|
|
dra tæger (røter) opp av jorda
|
Ette da ha' rive tæga, så skrapa da âv borkjen så da våre færige ti' å sveipe, du vi' seie, a uddekorg.
|
|
ríve út såtehøytti
|
|
|
spreie høyet som ligg i såter jamt utover marka for å turke det på bakken
|
'An måtte ríve útive såtehøytti så fórt det va' dogglaust.
|
|
rjóte av
|
|
|
verte att, verte til overs Sjå også rjóte og rjóte av skjepti
|
Det raut av nòkå for mèg au.
|
|
rjóte av skjepti
|
|
|
1. losne av skaftet, sleppe taket (uttrykket er ubunden dativ) 2. vere uheldig, verte dårleg stelt ("av skjepti" er ubunden dativ) Somme seier "rjóte ó' skjepti"). Sjå også rjóte og rjóte av.
|
1. Øksí raut av skjepti mæ' 'an hoggje vé'e, men 'u trefte 'an inkji. 2. Vilborg raut 'kji av skjepti då 'u tók 'an Lidvår.
|
|
rjóte ó' / rjóte útó'
|
|
|
kome nokre regndropar Sjå også rjóte.
|
Det raut ó' nåkå líti i ettenónæ, men det vætte inkji.
|
|
rjóte ó' ongli
|
|
|
bruka om når fisken fell av fiskekroken og får att fridomen (ongli er ubunden dativ) Sjå også rjóte.
|
Det æ så lausbeitt i dag, at da rjóte barre ó' ongli.
|
|
rjóte ti'
|
|
|
setje i gong med noko på ein ukontrollert måte utan omtanke
|
"An ska' alli rjóte ti', an lýt tenkje seg godt om", sa Lidvår.
|
|
rjóte 'å hovdi
|
|
|
snuble og stupe framlengs ("'å hovdi" er ubunden dativ) Sjå også rjóte og hòvúd.
|
'U snåva i enn stein'e å raut 'å hovdi.
|
|
rjúke ihóp
|
|
|
byrje å slåst, starte slåsskamp
|
Tór å Bjørgúv ruke ihóp, å slógest så fillun fuke.
|
|
rjúke ti'
|
|
|
1. gjere noko brått (utan å tenkje seg om) 2. setje i gong brått 3. setje i (brått, med ord) Sjå også rjúke.
|
1. 'An rauk ti' førr'ell 'an ha' tenkt seg om. 2. Sku mi kji líkegodt rjúke ti', nò som mi æ útkvíld'e. 3. Gunne rauk ti, å va' vónd: "Detta ha' du inkji sillt sagt!"
|
|
rjúke 'å
|
|
|
1. gå laus på 2. gå til åtak på
|
1. Mi ljóte rjúke 'å ifrå morgónæ sku mi røkkje detta på an dag'e. 2. Hakji rauk 'å 'an Snæri, å sló 'an mest'e i hèl.
|
|
róme henda
|
|
|
vere raus Sjå også róm'e.
|
Mót dei fatikke ha' 'an jamt róme henda.
|
|
ròn i rundt / ròn i kring
|
|
|
rundt forbi, rundt omkring, "heile ringen rundt"
|
´Nò hèv' eg leita ròn ikring, men eg kan inkji finn' att'e den gói níven min.
|
|
rúe seg ti'
|
|
|
dekke seg godt til (med klede)
|
Fysst da våre i høyskóg, i snjóføykje, då måtte høyskógsmennan rúe sikkå ti'.
|
|
rúe ti'
|
|
|
"ser meir ut enn det er"
|
Det rúar så ti' fór fysst der æ mykji funn'e. Det rúar så, avdí det ligg'e så skrovli. Det rúar så ti', men sò æ det så syvt å take av.
|
|
ruffe seg ti'
|
|
|
ha på seg fleire lag med klede så ein vert "rund" Sjå også ruffe og ruffen.
|
Da ruffa sikkå ti' som da ha' sillt ti' Nórdpólæ.
|
|
rugge kar'e
|
|
|
stor og kraftig kar
|
Stein æ rugge kar'e, men spræk'e æ 'an inkji.
|
|
rugge seg inn
|
|
|
"pakke seg inn" i sengeklede
|
Det va' godt å rugge seg inn fysst det va' kaldt i búinn.
|
|
rugge si
|
|
|
vagge seg
|
Guttorm sat mykji å rugga si i vaggestólæ på sí gamle dage.
|
|
rult om rult
|
|
|
kast i kast
|
Fyddebassen datt rult om rult néd bakkjen. 'U snåva i a túve så det kasta 'enni rult om rult.
|
|
rumske mæ si
|
|
|
byrje å røre på seg etter å ha sove
|
Eg rumska mæ mi i fem-tí'inn, å ettå dèt fekk eg alli sòve, så då reis eg barre opp.
|
|
rund'e av hondinn
|
|
|
gåvmild, rundhanda
|
Kjètil va' allstǿtt så rund'e av hondinn fysst 'an hjelpte fókk.
|
|
rundmali mjø̀l
|
|
|
sammale mjøl
|
Dèt sammalne mjø̀li va' mei' rundmali, å då varte det sjella klumpa i grautæ.
|
|
rundt midtum
|
|
|
rundt midja
|
Birgjitt va' så smòl rundt midtum.
|
|
ruple mæ
|
|
|
røre på, forandre (t.d. slik at eit steingjerde byrjar å rase ut) Sjå også rupl'e.
|
Di mòge inkji ruple mæ desse múræ eg gjåre for enn mannsaldr'e sía.
|
|
rykkje si
|
|
|
1. støkkje, skvette unna 2. verte uroleg
|
1. 'An rykte si alli kòs da båre sikkå. 2. Du tar alli rykkje di, for bussen kjæm'e alli ennå på a bil. Eg tar alli rykkje mi for å vare for sein'e, for eg hève vekkjari.
|
|
rysje mòsi
|
|
|
rive opp mose
|
An måtte rysje mòsi for å få tétte súinn itt an timra.
|
|
ræd'e av si
|
|
|
engsteleg Sjå også ræd'e.
|
An må 'kji vère ræd'e av si ska' an hoppe i fallskjerm'e.
|
|
ræd'e for
|
|
|
1. sparsam med 2. engsteleg for 3. passar godt på Sjå også ræd'e.
|
1. "Du æ 'kji ræd for vatnæ", sa Pål, 'an tótte Anne ha' sóe filli kaffé. 2. Eg æ så ræd'e for 'ó Òlâv, si' 'an inkji hèv' kåme heim'tt'e ennå. 3. Svein va' så ræd'e for dei nýe bílæ at 'an tór' alli brúk' 'an.
|
|
ræde seg / ræ'e seg
|
|
|
uroe seg
|
'An ræda seg at da alli funne heim'tt'e.
|
|
ræpe gånin
|
|
|
klemme ut innhaldet i tunntarmen (på sau; ved slakting)
|
An lýt ræpe gånin godt fyrr'ell an skjýler da.
|
|
rǿ út
|
|
|
1. utrydde 2. tøme eit rom eller hus
|
1. Tæringjí rudde út húsi. 2. Nò hèv' eg plent rudt út av húsæ ette at eg selde det.
|
|
røkkje attí
|
|
|
nå att
|
Mi rukke alli attí jentun som våre fyr' åkkå; da våre for spræke å tóke út.
|
|
røkkje hasi
|
|
|
uttrykk i samband med gangardansen
|
Uttrykkji "å røkkje hasi" varte inkji barre tala om fysst det galdt gangardansen, det va' au a tevling for gama, om kvæ som kunna halde út lengst'e.
|
|
røkkje í
|
|
|
nå (få tak i)
|
Eg røkk'e alli í dei sǿteplí som hange så hågt.
|
|
røkkje opp
|
|
|
rekkje opp moskar av eit spøta kledeplagg Sjå også røkkje.
|
'U røkkte opp spiti sitt, for leistan vurte for små.
|
|
røkkje seg
|
|
|
1. reise seg opp frå ei bøygd stilling 2. strekkje seg oppover (om eldtungene)
|
1. Eg va' så íhuga mæ arbeiæ at eg røkkte meg alli heile øyktí. Arbeier an tvíkruppen, lýt an røkkje seg av å ti'. 2. Lògjen lýt få røkkje seg.
|
|
røkkje spanni
|
|
|
spenne ut med bakføtene Sjå også røkkje.
|
Hesten røkte spanni.
|
|
rǿre 'å
|
|
|
røre og snu kornet på padane i badstoga når ein turka det
|
Itt an turkar konni i basstògunn, lýt an nò å då rǿre 'å så alt turkar jamt.
|
|
røyne ísen
|
|
|
prøve om isen er sterk nok til å gå eller køyre på. Sjå også røyne.
|
An lýt allstǿtt røyne ísen itt an æ úsikker. An lýt allstǿtt røyne ísen fyrr'ell an kjøyrer út'å.
|
|
røyse ihóp
|
|
|
plukke stein frå åkeren for å lagre i ei røys
|
Det va' jamt ungan som måtte røyse ihóp steinen frå åkró.
|
|
røyse steinen
|
|
|
1. kaste stein i røys når ein dyrka ny jord (så køyrde ein bort steinen om vinteren) 2. leggje opp dyrkingsstein i røys
|
1. Fysst an røysa steinen, va' det viktig å leggj' 'an på an grei'e måti, å på an grei'e plass'e dèr 'an va' létt'e å få tak í å inkji fraus ti'. 2. An kunna røyse steinen opp som a borg, å hauge det opp innafyri.
|
|
røyte opp epli
|
|
|
spreie opp den lause oppløgde jorda for å få opp alle potetene
|
Mi våre mange i fòrinn å ha' kverrsin teig'e fysst mi røytte opp eplí mæ eplerèke.
|
|
røyte pinn / spile pinn
|
|
|
uteleik; mykje bruka før
|
Fysst an røytte pinn, va' der tvau lòg, eitt úti, å eitt inni.
|
|
røyte på
|
|
image
|
kaste opp potetene med ein spesiell spade i potetonna (ein bruka hest og plog og pløgde opp ei øyefòr og ei eplefòr for kvar potetdrill)
|
I epl'onninn laut an vèr' mange, å kvær røytte på sin teig'e.
|
|
røyte út
|
|
|
å få til å rotne
|
Yfsedrypi hèv' létt for å røyte út syddí itt múren æ låg'e.
|
|
røyti lag
|
|
|
uvyrden veremåte
|
'An ha' slig a røyti lag, mange ville alli hav' nåkå mæ 'an å gjère.
|
|
rå si
|
|
|
gjere som ein vil (vere fri)
|
Æ an vaksen, lýt an få rå si.
|
|
rå' ti'
|
|
|
lett, enkelt
|
D'æ rå' ti' vèr' stór'e i kjeptæ fysst an inkji tar' gjère det. D'æ rå' ti' vère gó'e av annas.
|