Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på D: 208 | Totalt: 6892 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check dadr'e

skjelving

Gunnår ha' slig an dadr'e allstǿtt då 'an varte eldri.

check dag'e

1. arbeidsdagen i dagsljos frå morgon til kveld
2. dag

1. "Mi have dag'e ti' kvelds, å sía kjæm'e månen", sa Tóne.
2. Ko mange dage æ det ti' jóle? Nò lí'e det mæ dagjæ.
Det æ sjau dage i vikunn. Kòri vare det av dagó; da fare så fórt itt an hève det annvint. Dagan fóre som skodd i vindæ.

check dagskost'e

mat til ein dag (td på heia)

Smørbiti va' tídt dagskosten fysst da kjøyre høy heim'tt'e av heiinn om vetren.

check dagslist

ljos stripe på himmelen tidleg om morgonen

Kansi varte dagslistí reikna for å vère a veirteikn?

check dagsmeim'e

1. Solvarme i lufta utpå vinteren (når sola står høgare på himmelen vert lufta mildare og snøen kram)
2. ein aning av dag

1. Fysst det lí'e út i mars, då merkar an dagsmeimen. An kjenner ti' dagsmeimæ nò, fysst an æ úti mars.
2. di æ an dagsmeime so me turge kje tenne lampa.

check dagsmòn'e

endring som skjer på ein dag

Grasi veks'e så an sér dagsmònen.

check dagsrond

himmelen over landskapet i det bel sola kjem til syne

Dagsrondí æ vé' å sjå, an bjart'e morgón'e om sommåri.

check dagsslåtte

slåtteteig som var passeleg stor til å slå på ein dag

A dagsslåtte kunna skjilje mykji, ette ko slags gras å ko úkviddi det va' dèr an sló.

check dalbúe

kvinne frå Dale

Dalbúun fýgdest ti' kjørkje.

check dalbúi

mann frå Dale

Dalbúan bú 'å vestelénæ 'å åne, så dei lute ró itt da sille ti' kjørkje førr'e.

check dalebuksu
image

1. mannsbunaden i Setesdal
2. buksa til mannsbunaden i Setesdal

1. Eg gjekk i dalebuksu då eg varte konforméra.
2. Èg hèv' sauma inn dalebuksun mí fjórten centiméter.

check daleklæi
image

setesdalsbunaden; bruka berre i fleirtal
Sjå også rétte klæi, stakka og klæi.

'An gjekk i daleklæi då 'an va' inn ti' kongâ å takka for fortænistemidaljen.

check dalelekkji

langt lekkje kring halsen for brur og brudgom (med "pengar" i; 3 "dalarar" med lauv i)
Same som flatlekkji.

A dalelekkji æ staselegt å have kring halsen.

check dalemål

setesdalsdialekten; bruka berre i eintal

D'æ sjella høyre dalemåli i Ósló.

check dalli

1. lorteklump frå menneske (V)
Somme seier "lórtedalli".
Sjå også derli og fjert'e (H).
2. pikk (H)
Sjå også pilli.

1. I dassæ ligg'e der mange dalla.
2. Dallen 'ass va' helst'e lang'e.

check danglebèr

turka lortestykke som heng i håra på dyr

Sauin kunn' stundom hav' danglebèr unde róvunn fysst da kåm' heim'tt'e av heiinn om hausti.

check dankji

brun eller svart mynt (1, 2 eller 5-øring)

Eg hèv' 'kji etti kå danka nò, så eg lýt bitale di sía.

check Dânmark

Danmark
Mange seier "Dannmark".

"Det tikjest vèr' rart å ´ljót' ti' Dânmark for å handle", sa Eivind.

check dansareskaut

same som åraskaut (bruka av ungdom i fritida, i ungdomsflokken, også dans, til stakkebunaden, også til kyrkjebruk)

"Dansareskauti mitt æ mest'e útsliti", sa Svålaug.

check danseflòte

danseplass i friluft

Ungdómen i Homm samlast ti' stròk på danseflòtunn innmæ Dansarsteinen.

check dansestròk

dansemoro

På flòtunn innmæ Dansarsteinen va' der dansestròk i gamle dage.

check dapi

1. ein liten skvett, munnfull (om vatn o.a.)
2. liten dam
Sjå også fådapi.

1. La'kkå få an dapi ti', det gjåre så godt i skrottæ.
2. Der ha' lagt seg ís'e på dei små dapó i vègjæ.

check darri

skaketein; same tyding som skakvond'e

Darren rister matsvíni så konni renn'e néd i auga.

check daubrand'e

doven person

Daubrandan vare dýre å leigje. Tór va' av dei vesste daubrandó, så det lagdest mykji ti' for kånâ 'ass.

check dausott'e

person som er doven

Der æ adde stad nokle dausotta. Arbei'i gjeng'e seint mæ dei dausottó.

check dauvnosle

dauvnesle

Hèv' du sétt dauvnoslu i år?

check dé'e

guldå (ugrasplante)

Déen va' a leitt úgras i åkró førre, å om haustó stunge mi åkkå på déehausó fysst mi skåre konni.

check déehaus'e

moge frøhus på då (ugras med skarpe piggar)

Déehausan kunne hengje sikkå i klæó. Itt an skar konn, laut an passe seg for déehausó.

check déekveise

sår eller utslett etter å ha stunge seg på då i skurdonna ("då" er eit frøugras)

Det va' létt å få déekveisu fysst an skar konn mæ sigd'e, i skúræ.

check degg'e

fukt, ørliti mengd væske

Der æ alli etti an degg'e.

check deigveir'e (H)

noko nedsetjande ord om person som har gjort noko dumt eller vert rekna som helst udugeleg
Sjå også soddekopp'e (H)

Den deigveiren kunn' mi inkji hav' mæ åkkå ti' sossi dan arbei'! "Din deigveir'e!", hèv' du gløymt å kaupe kaffé?

check deild
image

Grensestein som markerer grensa mellom jordeigedomar. Samnamn på alle steinane i grensemerket. Då ny delingslov vart innførd 01.01.1980, vart det ikkje lenger lovleg med "deilder" som grensemerke i nyetablera grenser.
Sjå også vitni, deildestein'e, vinkeldeild, kross'e, deilde, deildegast'e og sigre deildí..

Det æ léttaste å finne býti fysst det inkji æ så langt midjom deildó.

check deildegast'e

død person som "går att" fordi han flytta grensestein til sin fordel medan han levde

Førr'e va' det sòme som såge deildegasta.

check deildestein'e

steinen i midten i ei deild.
Sjå også vinkeldeild og vitni.

Býti gjeng'e midt i deildesteinen, å så æ der eitt vitni 'å kvære lénæ.

check deildestreng'e

grenseline mellom deildi

Mi gjinge opp deildestrengjen i Finndalæ, midjom Prestegaræ å Nórdibǿ.

check deir'e

1. skjelving; bruka berre i eintal
2. dyreskjelv
Sjå også deire.

1. 'U fekk slig an deir'e då 'u kåm opp i årí.
2. Såvi fekk deiren då 'an såg den stóri reissbukkjen.

check Den Stóri

Gud

"Dèt veit nóg Den Stóri", sa Yngjebjør.

check Den Vóndi

Djevelen

Fókk æ 'kji så ræde Den Vóndi nò som da vår' førr'e.

check dengslesté

ambolt til skjerping av ljå i tida før det vart vanleg med slipestein

Dengslesté'i stó' tídt i svòlinn, dèr da héle ti' mæ å hamre på ljæne.

check dibl

"pirkearbeid"

'An héldt på med nåkå dibl.

check didr

skjelving (gjeld musklar)

'An fekk slig a didr i hondó då 'an varte gåmål'e.

check digendi

rotenden på eit tre

D'æ úlíkt om tréne have stór'e digendi.

check digle

digel (form til å smelte metall i)

I desse diglunn rennde da sylv.

check digmannsstól'e

sers stor kubbestol

I Valle Sparebank æ der enn digmannsstól'e, av dei stǿste an ska' sjå.

check digredrite

sauesjukdom (truleg laus og oppblåsen mage)

Finge sauin digredritâ førr' i tí'inn, va' det inkji barre å ringje ette dýrelækji, for dèt va' 'er alli den tíd.

check díkji

dike
Sjå også tíedíkji (V), rèvedíkji (V) og soksedíkji (H).

Der varte jamt a díkji ottafor búí fysst det ha' ringt a bil.

check diltari

person utan eigne meiningar (samd med dei ein til ei kvar tid er saman med)

An kan 'kji spørje om rå' frå diltaró.

check dimking

svekka syn (pga alder)

Eg veit 'kji om det æ dimking, men eg sér så mykji fillnare nò.

check dísel

diesel

Díseli æ mest'e líke dýrt som bensíni.

check disær'e

dessert

Der stó' fleire slags disæra på bóræ.

check djyrvsl

støtte, noko som gjev tryggleikskjensle

'U va' mæ som a djyrvsl for bonnó.

check dobbelglas

dobbelvindauga

Adde vi' have dobbelglòs i húsó nò; det vare så mykji varmare.

check doggorm'e

hudorm (samling av utskild talg i huda)

Ungdómen líka inkji fysst da finge doggorm'e i andlitæ.

check doggregn

svært lite regn

Eg sló i doggregn.

check dògúr'e

Dugurd, føremiddagsmat; måltid i samband med slåttonna i eldre tid, frå kl. 09.00. På andre tider av året kunne "dògúren" vere seinare.
Genitiv: Ti' dògúrs.

Ti' dògúrs åte da byggraut'e. I slåttæ åte da dògúren klokka ní.

check dògúrmål

tida då ein vanlegvis et dugurden (om sommaren: ca kl 9.00)
Sjå også dògúr'e

Mi reiste ti' heis dògúrmål bil.

check dògúrsbil

tida då ein et dògúr'e

Mi kóme på heií dògúrsbil.

check dògúrskvíld

Dugurd, føremiddagsmat (Måltid i samband med slåttonna i eldre tid, frå kl. 09.00. På andre tider av året kunne tidspunktet vere seinare)
Sjå også dògúr'e og kvild.

Dògúrskvíldí va' an håv'e tími, å då åte da graut'e.

check dògúrsslåtte

slåtteteig som var passeleg stor til å slå til dògúrs

Denne slåttâ æ 'kji så stór; det æ vel helst'e barre a slags dògúrsslåtte.

check dògúrsøykt

arbeidsøykt i eldre tid mellom kl. 06.00 og 09.00
Sjå også dògúr'e og øykt.

I dògúrsøyktinn va' det léttare å slå, så lengji det va' dogg i grasæ.

check dokk

lite søkk i terrenget

Om våri på heiinn ligg'e det etti snjór'e i dekkó å i avsǿlæ.

check dokke

oppstandar med lager for snella i ein spinnerokk 

Dokkâ held'e snæla på plass i rokkjæ.

check doktare

kvinneleg doktar

Eg hèv' vòr' ti' doktarunn i dag.

check doktari

dokter

Ko for an doktari æ dú ti'? Det kan vèr' mykji forsil 'å doktaró. I gamle dage våre da sjella ti' doktaræ, det varte vel helst'e ettesía, ell' kansi alli?

check dolve

stor og kraftig kvinne
Sjå også verbet dolve og dolven.

Det æ 'kji mange som kunne greie sikkå mót dei dolvunn. Gunnbjørg æ a dolve, stór å sterk å mæ tak í.

check dombjødde

dombjølle

'An ha' dombjødde på hesten då da sille ti' kjørkje.

check dòn'e

brak, dunder (tung lyd som kjem langt ifrå)
Sjå også dòne.

Fysst tórâ hèv' slègji, kjæm'e det jamt enn fæl'e dòn'e.

check dott'e

dott

For å få sòve laut 'u have detti i øyró.

check dótter

dotter

Båa dǿttan 'ass vurte godt gjipte. Eg tikje dótte' dí æ helst'e vé.

check dovbrand'e

doven person

Den dovbranden Nikelos kunn' mi inkji hav' ti' slåttekar'e!

check dòv'e

veik varme

Der æ an líten dòv'e etti i omnæ.

check dóvi (V)

gift med kvar si syster

Kjètil å Taddeiv våre dóva.

check drag

1. hardt slag
2. "klapp" til trøyst
3. andletsdrag

1. Eg fekk a hardt drag av hektinn då eg gjúra høysslassi å reipi gjekk av."Det tikjest vère dei harde gitar-drògjí som æ så mæte", sa 'an då 'an høyre hardrock for fysste gong.
2. Mamme tók a drag ive kjakjen min for å trøyste meg.
3. Der kåm a drag ive anliti 'enni Mamme, så eg såg at 'u ha' det vóndt.

check dragararvi

klengemaure

Der æ så mykji dragararvi i epl'åkræ, så nò ljóte mi grase.

check dragkjåkkji

Stor kjelke / liten slede til å drage høy på med handmakt. Dei som ikkje hadde hest bruka denne til å få heim høyet om vinteren
Sjå også dragslé'i og kjåkkji.

Dragkjåkkjen va' létt'e å snedden fysst an sill' hente høy i bratte lía.

check dragløye

garn bruka til tråkling når ein sauma klede (vart drege ut av verk)

Dragløyâ varte brúka ti' å tråkle ihóp klæ'eplogg mæ.

check dragmeis'e

seinfør person, somlekopp
Sjå også dragjen.

Den karen æ enn fæl'e dragmeis'e, an veit alli nær 'an kjæm'e.

check dragòkji

loddrett stokk / stokkar med gjennomgåande boltar for å halde stokkane i ein lafta bygning på plass (naudløysing når veggen held på å sige ut)

Dragòkan halde stokkan godt på plass.

check dragslé'i

liten slede til å dra høy på med handmakt
Sjå også dragkjåkkji.

Húsmennan som slóge høy på heiinn ha' inkji hest'e, så dei laut drage høytti heim'tt'e på dragslé'i.

check dragsmål

trette, usemje

Det varte dragsmål om handelen.

check drakeblód

særleg sterk kaffe

"Detti æ drakeblód mæ snårtesmòk!", sa Ånund. Detti kafféi æ púre drakeblód, men nò trengje mi det.

check drakering'e

fingerring med drakemotiv (endane er ikkje lodda saman, dei er forma som drakehovud. Slike ringar kunne gå 4 1/4 gong rundt fingeren.

Drakeringjen varte au kadda "slangering'e".

check drakji

stjerneskot 

D'æ vént å sjå an drakji på vetrehimmelæ.

check drambedrysje

ei utruleg skrøne eller soge

Gjermund kåm mæ adde slags drambedrysju, men det va' gama høyre mæ 'an fortåldi.

check dramdrysje

"fyllevas"

Dramdrysju ska' an 'kji allstǿtt trú på.

check drams

td hovudplagg med frynser, sylvstas; bruka berre i eintal
Sjå også dramse.

Stóre sýu å lange øyredobla kan an kadde drams.

check dramselag

venleik og greie fakter (menn og kvinner; gjerne i bunad)

Åslaug ha' slig a dramselag at det va' plent gama å sjå mæ 'u dansa.

check drap

drap

I radióæ tala da om dei fæle dråpí i Sýria.

check dras

haug med småbitar

Glassrútâ låg i dras på plænæ.

check dras-él

kraftig regnbyge

Det kåm a dras-él mæ eg va' på trandó, å det va' så det dundra i bylgjeblèkjæ.

check drav

det som er att av maltet etter bryggjing av maltøl

"Fysst suggâ æ mett, æ dravi súrt", varte det sagt ette gåmålt.

check drègjili

band på barnelue, pynteband til å stramme barnelua (som ein knyter bak) Remse i panna på ei barnelue, sauma på td saumeverk. Lua er av lereft. Til dåpen skal lua vere reiveranda, med løyesauma "drègjili".

Det va' an nauendi vén'e løyesauma drègjili!

check drègjilshúve

barnelue (også bruka til dåpen) med drègjili

Drègjilshúvâ varte nóg brúka bå' ti' reivunga å ti' gúta som gjinge mæ kjól'e.

check dreiss'e

1. slag, sving
2. måten ein fører seg ("fakter")
3. god utforming

1. 'An fekk dreiss'e på sleggjâ mæ 'an smildra steinen.
2. Det va' slig dreiss'e mæ 'enni Yngjebjør då 'u gjekk mæ dei nýe stakkó sí.
3. Nikelos fekk slig dreiss'e på krullan i rósó 'an måla.

check dreisse

kvinne som brukar hender og føter i meste laget når ho går eller er i arbeid

"Dreissun lée væl mykji på sikkå itt da gange å itt da arbeie", sa Knút.

check drelt'e

tyngde, gjeld alt frå slag til tunge ungar og ting
Bruka berre i eintal.

Der va' drelt'e i dei ungâ. Der va' drelt'e i dei slagjæ.

check Dreng / Dreng'e

Dreng

Det æ langt midjom Drengó au nò.

check dreng'e

1. smågut
2. ugift mann
3. tenestegut

1. Mi hav' tvau bonn, ei jente å ein dreng'e.
2. Ska vite om 'an finne si a jente, det æ nå helst'e an bústelèg'e dreng'e.
3. Mi leigje allstǿtt an dreng'e mæ åkkå i slåttæ.

check dress'e

dress

Det æ sjella eg brúkar dressin mí.

check drifsl

drift

'An stó' for drifslí av garæ.

check driftebeiti

beiteområdet kring ei driftelège

Driftebeiti va' langt ti' heis å inn i snauheiinn, dèr bǿndan inkji sjavi brúka beiti.

check driftehei

hei som er bruka til drifter (sau og storfe)

I drifteheió kunna der vèr' stóre flokka å halde stýr på.

check driftekar'e

person som passa fedrifta om sommaren og dreiv denne til marknaden om hausten (td til Dalen i Telemark)

An driftekar'e frå Mó i Tilemark stoppa mæ driftinn sí i Homm på 50-talæ, minnest Gònil.

check driftelège (V)

stad der ei krøterdrift ligg om natta (i eit beiteområde)

I Fjellgaró va' der mange driftelègu for búskap'e frå Tilemark.

check drikkari

person som ein har inntrykk av at er avhengig av alkohol

Du kan live mæ an drikkari, men inkji mæ an ètari (uttrykk).

check dritarvi

"dritsekk"

"Dritarvi" varte nóg a skjellsórd si' fókk inkji líka arve-úgrasi.

check drite

diaré
Sjå også springaren.

Kjýrí hève så dritâ at det renn'e ó' 'enni.

check drithæl'e

1. utståande / bakoverståande hæl som har lett for å få gnagsår
2. utståande / bakoverståande hæl på sokk

1. Dreng ha' slig drithæl'e at 'an laut have róme skó for å kåme inní da.
2. Eg trúr alli da hav' spita ladda mæ drithæl'e så lengji èg kan minnast.

check dritór'

stygge ord som vert sagt til ein annan person

Aslag va' så lei'e ti' slengje dritór' ti' dei 'an arbeidde ihóp mæ.

check driv

snø som kjem dalande (av og til med vind i tillegg)

Mi kóme heim'tt'e av heiinn i dei fælaste drivæ, mi stampa i djúp'e snjór'e. Det dreiv å blés så mi såge 'kji naudt ti' gange.

check drivi

dor til å lage hol i jern med når ein smir eller til å få ut ein klinka nagle
Sjå også borr'e og stú'e.

Vi' dú halde jinnæ mæ tongjinn mæ èg slær på driven.

check dròg

1. lass på ein dragkjåkkji; drege med hand
2. hestereiskap til å dra tømmer med
3. tung, seinfør; om personar
Sjå også kasedròg, stei'dròg, drætti og skokla.

1. Di va' a fæl dròg.
2. Det va' a grei dròg du ha' stellt di dèra!
3. Det va' a fæl dròg Jóhans ha' funne si.

check dròge

1. lass ein person dreg etter seg på snøføre (td høydròge, vé'dròge)
2. usemje, krangel

1. An må 'kji stelle ti' a stǿri dròge 'ell an vinn'e drage. An lýt sjå etti kòr' an hèv' drògâ.
2. Valldǿlan ha' drògu mæ skafsingan om býtestrengjen på heiinn.

check drogl

kyr med ulike fargar (flekkut)

Baselí va' i eitt drogl, på båe sí'ó.

check drogre

usemje, krangel

Drogru kunn' fǿre ti' mykji vóndt å leitt.

check drogsle

krangel, dragsmål
Sjå også dragast.

Det varte allstǿtt drogslu itt Eivind å Åni kóme ihóp.

check drogste

dragsmål

Der va' mange drogstu midjom åmlingó.

check dròpeglas

1. lite glas til å telje medisin dropevis med
2. medisinflaske

1. Dròpeglasí æ líti i brúk i dag.
2. Doktaren flídde mi a dròpeglas eg sille brúke.

check drophedde

steinheller i omnspipe ned mot torvtak

Dropheddun æ múra inn i pípâ så det ýter regnvatni undâ.

check dròpi

1. taklekkasje
2. drope
3. medisin i flytande form (berre bruka i fleirtal)

1. Å take út dròpa i a taktòke æ inkji létt.
2. Dròpan drjúpe frå yfsingjæ.
3. Førr i tí'inn kadda da midisín for dròpa.

check dropkopp'e

kar eller spann til å setje under taklekkasje inne i eit hus

Eg hève sett an dropkopp'e på evsteskjeltili for å take undâ dròpan så det inkji renn'e n'i stògâ.

check dropl

nokre få regndropar

Det kåm nåkå dropl, men det varte 'kji nåkå mei' âv.

check dropprenne (V)
image

takrenne

Dei gamle dropprennun våre gjåre av blèk.

check dropsslòk (H)
image

takrenne

Nó hève eine dropsslòkji fare sund'e, så eg lýt gjère a nýtt.

check dròs

småbitar

Koppen varte slègjen i dròs då 'an datt n'i tili.

check dròse

mykje folk eller buskap

Der kåm a dròse mæ fókk 'ó Valle kultúrsenter.

check drumbe

innebygd gang som bind saman to bygningar ("drumba" stod på stolpar når det var stor avstand mellom bygningane)
Somme seier "drumbegong".

I Brokkunn va' der a drumbe frå svòlinn i stògunn ti' svòlinn i loptæ.

check drunt'e

seint og "ekte" uttrykk

"Dei yngri hav' misst rytmâ å rétte drunten", sa Jón.

check drusl

1. småting
2. småregn

1. Det va' barre nåkå drusl ette da.
2. Regni vætte alli høytti, det kåm barre nåkå drusl.

check druste

1. kvinne som er vent kledd
2. kvinne som er snill og raus

1. 'U æ slig a druste, Birgjitt, å sérs faktegrei.
2. Drustun våre ettetrakta som kjèringimni.

check drúve

drue

Drúvun æ nauendi sǿte å góe.

check drykk'e

1. drikking
2. drikk

1. 'An va' så lei'e mæ drykk'e.
2. Dèt va' enn gó'e drykk'e!

check drykkjebassi

fyllefant, person som er sterkt påverka av alkohol
Sjå også drikke og drukkjen.

Stundom kunna drykkjebassan vare úhuglège.

close drykkjeglèr (H)

"vikar" i hårgarden hjå folk

check drykkjehús

hus der folk samlast og drikk alkohol

I Oppistog va' det slig a drykkjehús om hægan.

check drykkjelag

festleg lag med mykje alkohol

Der va' a kallegt drykkjelag dèt kveldi.

check drykkjeskrýti

mann som har ein hang til å drikke seg full

D'æ leitt å få órd for å vère a drykkjeskrýti.

check drykkjevas

"tullprat" i fylla (som ikkje er noko å lite på)
Sjå også fyddevas.

Det æ tunglegt høyre på drykkjevas a heilt kveld.

check drykkjevòre

drikkevare

'An va' slí'e ette adde slags drykkjevòru.

check drypili

drøvel
Sjå også úv'e.

Borgjill fekk slig an bitendelsi i drypilæ.

check dryptetròg
image

tretrog med perforert metallplate (bruka til å reinske korn med; før ein mol)
Sjå også drypte og sæletròg.
Somme seier dryptròg.

Òlâv tók dryptetrògji å reiste nórd i kvinn'úsi.

check drysje

oppspinn, rykte

Der gjekk nåkå fæle drysju om 'an Gunnår.

check drætti

skjæker med tverrtre og hakar (bruka til å drage i hop tømmerstokkar)
Sjå også skokli, hòmel og dròg.

Drætti æ gjårt av bjørk,å æ létt å smikkeleg i skógjæ.

check drǿgji

1. eit lite lass (drege med handmakt)
2. eit sledelass som ikkje er fullt

1. Bjørgúv kåm heim'tt' av heiinn mæ a drǿgji mæ høy.
2. Papa kåm heim'tt'e mæ barre a drǿgji, for det va' så tungt a fǿri.

check drøymeblekkji

firkløver (lykkesymbol)

D'æ så sjella an finn'e drøymeblekkji at dèt må lòve nåkå godt.

check drøymekake

kake laga av deigbitar når ein baka flatbrød eller lefse (Kaka var firkanta, ca 15 gonger 15 cm, noko tjukk; om lag 5 mm. Det vart skrive namn i dei fire hjørna, jenter skreiv gutenamn)

Å stelle drøymekaku va' gama å spennandi for dei som baka da.

check dråning

dronning
Sjå også kongji.

Dråningjí åkkå nò heite Sonja.

check dråpsmann'e

drapsmann

Dråpsmannen Vónde-Orm Víkjinn rýmde inn i Finndalen å héldt ti' på an hómi i Hævatn. Vèresta'en å' dråpsmannæ varte kadda "Ormslègâ".

check dråpsverje

våpen eller gjenstand til å verje seg med dersom ein er i livsfare

Hakji ha' a stór øks i kvílebòsæ  ti' dråpsverje.

check dråttereim

reima på kvar side frå bogtreet og bak i órâ (på hesteselen)

Dråttereiman æ breie å sterke.

check dubli

hengande pynt (om sylv; seinare bruka om øyredobbar)
Sjå også øyredubli.

D'æ vént å have dubla på lâesylvæ. Nò feste da dublan bå' hèr å dèr!

check dublungji
image

trenagle; bruka både om lafting av bygningar og lagging av trekar til hushaldet
Sjå også nagli.

Dublungan halde i hóp stavó i an stavkopp'e.

check dublungsnåvåri
image

navar som vart bruka til å bore hol for dublunga

Dublungsnavran æ gjåre for stǿri hòl 'ell timraran brúke i dag.

check dug'e

dugleik

Sòme duga var' mei' verdsette 'ell aire.

check dúk'e

1. flat del av åker eller engstykke, liten teig
2. duk

1. Da setje epli på dei neiri dúkjæ i dag. Mi hav' etti ti' slå den neiri dúkjen.
2. Denné dúkjen æ den vénaste eg hèvi.

check dumbe

1. støv av td høy i uthus
2. støv
Sjå også gjyv.

1. Det va' kallegt det mykji dumbe det varte fysst an trekste konni.
2. Der va' nåkå dumbe på stògebóræ.

check duregrutte

lita opning på dør.

Inkji sit i trekkjæ i duregruttunn, då kan du var' krímsjúk'e!

check durehedde

dørhelle, flat steinhelle utanfor inngangsdøra

Da såte på dureheddunn å rǿa å røykti.

check durestokk'e

dørstokk
Sjå også durstokk'e.

Pål snåva i durestokkjæ, å raut 'å hovdi.

check durm'e

stutt og lett svevn

I slåttæ gjåre det godt mæ an durm'e ette nóssmatæ.

check durr'e

dur, brummande jamn lyd

Bílen ha' så fæl'e an durr'e at an høyre alli mannemål.

check durstokk'e (V)

dørstokk
Sjå også durrestokk'e.

Pål snåva i durstokkjæ, å raut 'å hovdi.

check dusí

1. dusin, 12 stk (td knappar, nåler og andre småting)
2. ca 12 (gjeld dei fleste ting)

1. Nappan kosta femmåfyr krúnu for dusíi.
2. Eg hève vel øydt opp du vi' seie tvau dusí av dessa stóre skrúvó.

check dusíféle
image

vanleg fele, fiolin (mest bruka i Setesdal fram til 1860 då hardingfela overtok, men også bruka sporadisk av enkelte utøvarar fram til våre dagar)

Dusífélâ hèv' inkji undestrengji.

check dusívòre

dårleg vare

Det æ mykji dusívòre som vare kaupt billigt frå aire lond.

check dust'e

bruka om mann som er uvyrden i tale og atferd (til skade for seg sjølv)

'An va' an dust'e, å varte mislíka i bygdinn.

check duste

bruka om kvinne som er uvyrden i tale og åtferd (til skade for seg sjølv)

'U va' a duste, å 'u varte alli gjipt.

check dúst'e

hard påkjenning eller oppleving (for folk)

Òlâv fekk an har'e dúst'e då 'an miste kånâ si. Eg fekk enn har'e dúst'e i ryggjen, eg miste mest'e tèven, å ha' vóndt i fleire dage.

check dúve
image

due

Dúvâ va' spòk å kåm plent innât åkkå.

check dvaledrykk'e

"trolldomsdrykk" (eldre uttrykk om ukjend svævande rusdrykk, som endrar medvitet og er dyssande på psyken)

I dag æ det vel ingjen som veit ko dvaledrykkjen va' ihópsett'e av.

check dvergerunni

liten granrunne med dårleg vokster (heiter vegetativ formeiring innan botanikk, som vil seie at greinene slår rot når dei vert bøygde ned mot jorda) 

I dvergerunnó héle dvergjin ti'. Der æ mange dvergerunna evst i véunn.

check dverrmål

ekko, atterljom
Sjå også verrmòle.

Det va' sòme sta'a, dèr det va' an bergvegg'e, at an kunna høyre dverrmåli godt.

check dvolke

dokke

Inkji rív i den nýe dvolkâ mí, Bóa!

check dýe

gjørmehol (svært djupt og farleg)
Somme seier "dýedíkji").

D'æ spélegt trǿ útí a dýe, an kan søkkje âv.

check dyngje

avfallshaug, komposthaug (ofte ved ingangsdøra)

Alt som kan rotne å vare ti' jórd, ljóte mi kaste på dyngjâ.

check dynn

1. døropning
2. dørblad og dørkarm (nyare tyding)
Sjå også húr.

1. Knút stó i dynninn å glette inn i stògâ.
2. Dynní stend'e òpí.

check dynnegrutte

lita opning på døra

Inkji sit i dynnegruttunn å frøys deg i trekkjæ, Bóa, du kan var' krímsjúk'e!

check dynnekrulli

svingbart trestykke til å stenge døra med

I sòme dyrekjinn æ det an dynnekrulli ti' krulle att'å húrí mæ.

check dynnekubbi

stokk eller stokkar som er tømra inn på båe sidene av ei døropning

D'æ dyringan som halde ihóp dynnekubban.

check dypili

noko djup vassdam, myrhol
Somme seier "dypli".
Sjå også fådapi.

Dyplan kunne vère spélège for saui å lomb.

check dýr

reinsdyr

Finge di dýr? Der va' líti dýr 'å heiinn.

check dýr'e

sterk durande lyd

Der va' enn fæl'e dýr'e i omnspípunn då det brann i sótæ.

check dýrehei

"reinsdyrheia"

"'An æ i dýreheiinn kverrt haust", sa da om 'an Bjúg'e.

check dyrehogg

hareskår, open gane, kløyvd leppe
Somme seier "dyrhogg".
Sjå også harmynnt'e.

Doktaran æ góe ti' oprére dyrehogg nò.

check dyrekjinn (V)

beitski, vertikale stokkar, lafta for å halde veggstokkane på plass og er ein del av veggen på sida av døra / døropninga
Sjå også sigróm og dyring.

Dyrekjinní våre makelaust vént útskorne.

check dýrelâ

krutmengde til å skyte eit dyr (td bjørn, ulv, reinsdyr)

"Detti æ reine dýrelâ'i!", sa Lisle-Òlâv, da móle så mykji kaffé n'i kaffékaslen.

check dýrelækji

dyrlækjar

Dýrelækjen kjæm'e det svintaste 'an kan.

check dýreskjelven / skjelven

skjelving i kroppen som enkelte personar får av spenninga når dei er på jakt
(bruka berre i bunden form)

Stein ha' létt for å få dýreskjelven itt 'an jakta.

check dyreskjí (H)

beitski (vertikale stokkar, lafta for å halde veggstokkane på plass og er ein del av veggen på sida av døra / døropninga)
Sjå også dyrekjinn, sigróm og dyring.

Dyreskjí vare øksa flate så da passe inn i dyringan.

check dýreskúi

dyresjå (utstilling av storfe til kvalitetsdøming)
Sjå også saueskúi.

Dýreskúan våre viktige førr'e, men nò æ det mest'e slutt mæ da.

check dýreslæpe

farveg i snø etter flokk med reinsdyr

An ska' inkji fýe dýreslæpunn mæ snjóskóter.

check dýreværd

verdet av eit dyr (td ku)

Den úlykkâ kosta mi mange dýreværd.

check dyring
image

Loddrette lekter, sette inn i grøypte spor i laftestokkane mot glas- og døropningar i lafta bygg. Føremålet er å halde på plass dei stokkane som vert kutta av i glas- og døropningar.
Somme meiner at "dyringan" er dei grøypte spora.
Somme seier "dynning".
Sjå også dyrekjinn og sigróm.

Dyringan æ hogne ti' øks.

check dyrvi

tilmura feste av steinar til å setje fast fiskestonga når ein fiskar

Eg hève a godt dyrvi i Tangoddâ.

check dys

eldgammal røys

Ór'i "dys" varte midjom anna brúka om ellgamle gravrøysa.

check dysje

1. uredd og uforsiktig kvinne
2. uformeleg kvinne

1. Sjå den fæle dysjâ Svålaug; nò klív'e 'u i Nómelandsfjøddæ att'e!
2. Den fæle dysjâ vare nóg alli gjipt!

check dystingji

bruka om person som "dustar seg som det fell" eller fer fram på ein noko uskipeleg måte

Dystingan brý sikkå inkji så mykji om ko aire fókk tikje.

check dæknestól'e

benken i kyrkjekoret der klokkaren sit

I dæknestólæ såte dei som stýre songjinn i kjørkjunn.

check dækni

klokkar

Dæknen hèv' fengje minni ette seg i stadnamnæ Dæknøyne. Dæknen æ fyresongari i kjørkjunn.

check dærli

1. rundvoren lort (frå dyr)
2. rundvoren ullklump, jordklump eller deigklump
Sjå også dalli.

1. Lórten av rådýr, reissdýr å elg'e æ dærla. Jasen legg'e tjurre, runde dærla ette seg.
2. Dærlan hinge ette armehåró då Jón stelte ti' stumpedeigjí.

check dǿl

liten dal, søkk i terrenget (med djup og god jord)

Kjýne gange i dǿlinn å vasse i gras.

check dǿming

tolking, vurdering, tyding

Mí dǿming æ at detta æ gali. Der va' mykji dǿming om ko da sille gjère.

check døyst'e

tungt og hardt slag, hardt trykk ved fall
Sjå også dyvje.

Åsmund fekk si an døyst'e så 'an úvita.

check dåm'e

toneføring, stemning, svip, preg

Fyrr'e hèv du havt gó'e teknikk'e, men nò hèv du au fengje den rétti dåmen i spilæ dí. Der va' enn ègjen dåm'e i dei stògunn.

check dåreball'e

barneleike; setje saman fleire firkanta delar til noko som liknar ein ball

5 krónu ti' den som kan setje ihóp denné dåreballen!

check dårefugl'e

gauk

Dårefuglen gjèl'e stundom i kjíkji.

check dås

øskje av metall

An kan brúke a dås som hève vòre tablettu í ti' kvåedås, ell' ti' skrå.

check dåsi

nedsetjande karakteristikk av person

Dåsan kunn' vèr' fillne ti' stýre pæningó sí.