Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på D: 212 | Totalt: 7015 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
dadr'e

skjelving

Gunnår ha' slig an dadr'e allstǿtt då 'an varte eldri.

dag'e

1. arbeidsdagen i dagsljos frå morgon til kveld
2. dag

1. "Mi have dag'e ti' kvelds, å sía kjæm'e månen", sa Tóne.
2. Ko mange dage æ det ti' jóle? Nò lí'e det mæ dagjæ.
Det æ sjau dage i vikunn. Kòri vare det av dagó; da fare så fórt itt an hève det annvint. Dagan fóre som skodd i vindæ.

dagskost'e

mat til ein dag (td på heia)

Smørbiti va' tídt dagskosten fysst da kjøyre høy heim'tt'e av heiinn om vetren.

dagslist

ljos stripe på himmelen tidleg om morgonen

Kansi varte dagslistí reikna for å vère a veirteikn?

dagsmeim'e

1. Solvarme i lufta utpå vinteren (når sola står høgare på himmelen vert lufta mildare og snøen kram)
2. ein aning av dag

1. Fysst det lí'e út i mars, då merkar an dagsmeimen. An kjenner ti' dagsmeimæ nò, fysst an æ úti mars.
2. di æ an dagsmeime so me turge kje tenne lampa.

dagsmòn'e

endring som skjer på ein dag

Grasi veks'e så an sér dagsmònen.

dagsrond

himmelen over landskapet i det bel sola kjem til syne

Dagsrondí æ vé' å sjå, an bjart'e morgón'e om sommåri.

dagsslåtte

slåtteteig som var passeleg stor til å slå på ein dag

A dagsslåtte kunna skjilje mykji, ette ko slags gras å ko úkviddi det va' dèr an sló.

dalbúe

kvinne frå Dale

Dalbúun fýgdest ti' kjørkje.

dalbúi

mann frå Dale

Dalbúan bú 'å vestelénæ 'å åne, så dei lute ró itt da sille ti' kjørkje førr'e.

dalebuksu
image

1. mannsbunaden i Setesdal
2. buksa til mannsbunaden i Setesdal

1. Eg gjekk i dalebuksu då eg varte konforméra.
2. Èg hèv' sauma inn dalebuksun mí fjórten centiméter.

daleklæi
image

setesdalsbunaden; bruka berre i fleirtal
Sjå også rétte klæi, stakka og klæi.

'An gjekk i daleklæi då 'an va' inn ti' kongâ å takka for fortænistemidaljen.

dalelekkji

langt lekkje kring halsen for brur og brudgom (med "pengar" i; 3 "dalarar" med lauv i)
Same som flatlekkji.

A dalelekkji æ staselegt å have kring halsen.

dalemål

setesdalsdialekten; bruka berre i eintal

D'æ sjella høyre dalemåli i Ósló.

Dali

Dale

Dali æ synnste grenní i Òveinang.

dalli

1. lorteklump frå menneske (V)
Somme seier "lórtedalli".
Sjå også derli og fjert'e (H).
2. pikk (H)
Sjå også pilli.

1. I dassæ ligg'e der mange dalla.
2. Dallen 'ass va' helst'e lang'e.

danglebèr

turka lortestykke som heng i håra på dyr

Sauin kunn' stundom hav' danglebèr unde róvunn fysst da kåm' heim'tt'e av heiinn om hausti.

dankji

brun eller svart mynt (1, 2 eller 5-øring)

Eg hèv' 'kji etti kå danka nò, så eg lýt bitale di sía.

Dânmark

Danmark
Mange seier "Dannmark".

"Det tikjest vèr' rart å ´ljót' ti' Dânmark for å handle", sa Eivind.

dansareskaut

same som åraskaut (bruka av ungdom i fritida, i ungdomsflokken, også dans, til stakkebunaden, også til kyrkjebruk)

"Dansareskauti mitt æ mest'e útsliti", sa Svålaug.

danseflòte

danseplass i friluft

Ungdómen i Homm samlast ti' stròk på danseflòtunn innmæ Dansarsteinen.

dansestròk

dansemoro

På flòtunn innmæ Dansarsteinen va' der dansestròk i gamle dage.

dapi

1. ein liten skvett, munnfull (om vatn o.a.)
2. liten dam
Sjå også fådapi.

1. La'kkå få an dapi ti', det gjåre så godt i skrottæ.
2. Der ha' lagt seg ís'e på dei små dapó i vègjæ.

darri

skaketein; same tyding som skakvond'e

Darren rister matsvíni så konni renn'e néd i auga.

daubrand'e

doven person

Daubrandan vare dýre å leigje. Tór va' av dei vesste daubrandó, så det lagdest mykji ti' for kånâ 'ass.

dausott'e

person som er doven

Der æ adde stad nokle dausotta. Arbei'i gjeng'e seint mæ dei dausottó.

dauvnosle

dauvnesle

Hèv' du sétt dauvnoslu i år?

dé'e

guldå (ugrasplante)

Déen va' a leitt úgras i åkró førre, å om haustó stunge mi åkkå på déehausó fysst mi skåre konni.

déehaus'e

moge frøhus på då (ugras med skarpe piggar)

Déehausan kunne hengje sikkå i klæó. Itt an skar konn, laut an passe seg for déehausó.

déekveise

sår eller utslett etter å ha stunge seg på då i skurdonna ("då" er eit frøugras)

Det va' létt å få déekveisu fysst an skar konn mæ sigd'e, i skúræ.

degg'e

fukt, ørliti mengd væske

Der æ alli etti an degg'e.

deigveir'e (H)

noko nedsetjande ord om person som har gjort noko dumt eller vert rekna som helst udugeleg
Sjå også soddekopp'e (H)

Den deigveiren kunn' mi inkji hav' mæ åkkå ti' sossi dan arbei'! "Din deigveir'e!", hèv' du gløymt å kaupe kaffé?

deild
image

Grensestein som markerer grensa mellom jordeigedomar. Samnamn på alle steinane i grensemerket. Då ny delingslov vart innførd 01.01.1980, vart det ikkje lenger lovleg med "deilder" som grensemerke i nyetablera grenser.
Sjå også vitni, deildestein'e, vinkeldeild, kross'e, deilde, deildegast'e og sigre deildí..

Det æ léttaste å finne býti fysst det inkji æ så langt midjom deildó.

deildegast'e

død person som "går att" fordi han flytta grensestein til sin fordel medan han levde

Førr'e va' det sòme som såge deildegasta.

deildestein'e

steinen i midten i ei deild.
Sjå også vinkeldeild og vitni.

Býti gjeng'e midt i deildesteinen, å så æ der eitt vitni 'å kvære lénæ.

deildestreng'e

grenseline mellom deildi

Mi gjinge opp deildestrengjen i Finndalæ, midjom Prestegaræ å Nórdibǿ.

deir'e

1. skjelving; bruka berre i eintal
2. dyreskjelv
Sjå også deire.

1. 'U fekk slig an deir'e då 'u kåm opp i årí.
2. Såvi fekk deiren då 'an såg den stóri reissbukkjen.

Den Stóri

Gud

"Dèt veit nóg Den Stóri", sa Yngjebjør.

Den Vóndi

Djevelen

Fókk æ 'kji så ræde Den Vóndi nò som da vår' førr'e.

dengslesté

ambolt til skjerping av ljå i tida før det vart vanleg med slipestein

Dengslesté'i stó' tídt i svòlinn, dèr da héle ti' mæ å hamre på ljæne.

dibl

"pirkearbeid"

'An héldt på med nåkå dibl.

didr

skjelving (gjeld musklar)

'An fekk slig a didr i hondó då 'an varte gåmål'e.

digendi

rotenden på eit tre

D'æ úlíkt om tréne have stór'e digendi.

digle

digel (form til å smelte metall i)

I desse diglunn rennde da sylv.

digmannsstól'e

sers stor kubbestol

I Valle Sparebank æ der enn digmannsstól'e, av dei stǿste an ska' sjå.

digre

forstopping (vart også kalla "trommesjuke")

Fysst kjýne åte skjemt høy kunna da få digrâ.

digredrite

sauesjukdom (truleg laus og oppblåsen mage)

Finge sauin digredritâ førr' i tí'inn, va' det inkji barre å ringje ette dýrelækji, for dèt va' 'er alli den tíd.

díkji

dike
Sjå også tíedíkji (V), rèvedíkji (V) og soksedíkji (H).

Der varte jamt a díkji ottafor búí fysst det ha' ringt a bil.

diltari

person utan eigne meiningar (samd med dei ein til ei kvar tid er saman med)

An kan 'kji spørje om rå' frå diltaró.

dimking

svekka syn (pga alder)

Eg veit 'kji om det æ dimking, men eg sér så mykji fillnare nò.

dísel

diesel

Díseli æ mest'e líke dýrt som bensíni.

disær'e

dessert

Der stó' fleire slags disæra på bóræ.

djyrvsl

støtte, noko som gjev tryggleikskjensle

'U va' mæ som a djyrvsl for bonnó.

dobbelglas

dobbelvindauga

Adde vi' have dobbelglòs i húsó nò; det vare så mykji varmare.

doggorm'e

hudorm (samling av utskild talg i huda)

Ungdómen líka inkji fysst da finge doggorm'e i andlitæ.

doggregn

svært lite regn

Eg sló i doggregn.

dògúr'e

Dugurd, føremiddagsmat; måltid i samband med slåttonna i eldre tid, frå kl. 09.00. På andre tider av året kunne "dògúren" vere seinare.
Genitiv: Ti' dògúrs.

Ti' dògúrs åte da byggraut'e. I slåttæ åte da dògúren klokka ní.

dògúrmål

tida då ein vanlegvis et dugurden (om sommaren: ca kl 9.00)
Sjå også dògúr'e

Mi reiste ti' heis dògúrmål bil.

dògúrsbil

tida då ein et dògúr'e

Mi kóme på heií dògúrsbil.

dògúrskvíld

Dugurd, føremiddagsmat (Måltid i samband med slåttonna i eldre tid, frå kl. 09.00. På andre tider av året kunne tidspunktet vere seinare)
Sjå også dògúr'e og kvild.

Dògúrskvíldí va' an håv'e tími, å då åte da graut'e.

dògúrsslåtte

slåtteteig som var passeleg stor til å slå til dògúrs

Denne slåttâ æ 'kji så stór; det æ vel helst'e barre a slags dògúrsslåtte.

dògúrsøykt

arbeidsøykt i eldre tid mellom kl. 06.00 og 09.00
Sjå også dògúr'e og øykt.

I dògúrsøyktinn va' det léttare å slå, så lengji det va' dogg i grasæ.

dokk

lite søkk i terrenget

Om våri på heiinn ligg'e det etti snjór'e i dekkó å i avsǿlæ.

dokke

oppstandar med lager for snella i ein spinnerokk 

Dokkâ held'e snæla på plass i rokkjæ.

doktare

kvinneleg doktar

Eg hèv' vòr' ti' doktarunn i dag.

doktari

dokter

Ko for an doktari æ dú ti'? Det kan vèr' mykji forsil 'å doktaró. I gamle dage våre da sjella ti' doktaræ, det varte vel helst'e ettesía, ell' kansi alli?

dolve

stor og kraftig kvinne
Sjå også verbet dolve og dolven.

Det æ 'kji mange som kunne greie sikkå mót dei dolvunn. Gunnbjørg æ a dolve, stór å sterk å mæ tak í.

dombjødde

dombjølle

'An ha' dombjødde på hesten då da sille ti' kjørkje.

dòn'e

brak, dunder (tung lyd som kjem langt ifrå)
Sjå også dòne.

Fysst tórâ hèv' slègji, kjæm'e det jamt enn fæl'e dòn'e.

dott'e

dott

For å få sòve laut 'u have detti i øyró.

dótter

dotter

Båa dǿttan 'ass vurte godt gjipte. Eg tikje dótte' dí æ helst'e vé.

dovbrand'e

doven person

Den dovbranden Nikelos kunn' mi inkji hav' ti' slåttekar'e!

dòv'e

veik varme

Der æ an líten dòv'e etti i omnæ.

dóvi (V)

gift med kvar si syster

Kjètil å Taddeiv våre dóva.

drag

1. hardt slag
2. "klapp" til trøyst
3. andletsdrag

1. Eg fekk a hardt drag av hektinn då eg gjúra høysslassi å reipi gjekk av."Det tikjest vère dei harde gitar-drògjí som æ så mæte", sa 'an då 'an høyre hardrock for fysste gong.
2. Mamme tók a drag ive kjakjen min for å trøyste meg.
3. Der kåm a drag ive anliti 'enni Mamme, så eg såg at 'u ha' det vóndt.

dragararvi

klengemaure

Der æ så mykji dragararvi i epl'åkræ, så nò ljóte mi grase.

dragkjåkkji

Stor kjelke / liten slede til å drage høy på med handmakt. Dei som ikkje hadde hest bruka denne til å få heim høyet om vinteren
Sjå også dragslé'i og kjåkkji.

Dragkjåkkjen va' létt'e å snedden fysst an sill' hente høy i bratte lía.

dragløye

garn bruka til tråkling når ein sauma klede (vart drege ut av verk)

Dragløyâ varte brúka ti' å tråkle ihóp klæ'eplogg mæ.

dragmeis'e

seinfør person, somlekopp
Sjå også dragjen.

Den karen æ enn fæl'e dragmeis'e, an veit alli nær 'an kjæm'e.

dragòkji

loddrett stokk / stokkar med gjennomgåande boltar for å halde stokkane i ein lafta bygning på plass (naudløysing når veggen held på å sige ut)

Dragòkan halde stokkan godt på plass.

dragslé'i

liten slede til å dra høy på med handmakt
Sjå også dragkjåkkji.

Húsmennan som slóge høy på heiinn ha' inkji hest'e, så dei laut drage høytti heim'tt'e på dragslé'i.

dragsmål

trette, usemje

Det varte dragsmål om handelen.

drakeblód

særleg sterk kaffe

"Detti æ drakeblód mæ snårtesmòk!", sa Ånund. Detti kafféi æ púre drakeblód, men nò trengje mi det.

drakering'e

fingerring med drakemotiv (endane er ikkje lodda saman, dei er forma som drakehovud. Slike ringar kunne gå 4 1/4 gong rundt fingeren.

Drakeringjen varte au kadda "slangering'e".

drakji

stjerneskot 

D'æ vént å sjå an drakji på vetrehimmelæ.

drambedrysje

ei utruleg skrøne eller soge

Gjermund kåm mæ adde slags drambedrysju, men det va' gama høyre mæ 'an fortåldi.

dramdrysje

"fyllevas"

Dramdrysju ska' an 'kji allstǿtt trú på.

drams

td hovudplagg med frynser, sylvstas; bruka berre i eintal
Sjå også dramse.

Stóre sýu å lange øyredobla kan an kadde drams.

dramselag

venleik og greie fakter (menn og kvinner; gjerne i bunad)

Åslaug ha' slig a dramselag at det va' plent gama å sjå mæ 'u dansa.

drap

drap

I radióæ tala da om dei fæle dråpí i Sýria.

dras

haug med småbitar

Glassrútâ låg i dras på plænæ.

dras-él

kraftig regnbyge

Det kåm a dras-él mæ eg va' på trandó, å det va' så det dundra i bylgjeblèkjæ.

drav

det som er att av maltet etter bryggjing av maltøl

"Fysst suggâ æ mett, æ dravi súrt", varte det sagt ette gåmålt.

drègjili

band på barnelue, pynteband til å stramme barnelua (som ein knyter bak) Remse i panna på ei barnelue, sauma på td saumeverk. Lua er av lereft. Til dåpen skal lua vere reiveranda, med løyesauma "drègjili".

Det va' an nauendi vén'e løyesauma drègjili!

drègjilshúve

barnelue (også bruka til dåpen) med drègjili

Drègjilshúvâ varte nóg brúka bå' ti' reivunga å ti' gúta som gjinge mæ kjól'e.

dreiss'e

1. slag, sving
2. måten ein fører seg ("fakter")
3. god utforming

1. 'An fekk dreiss'e på sleggjâ mæ 'an smildra steinen.
2. Det va' slig dreiss'e mæ 'enni Yngjebjør då 'u gjekk mæ dei nýe stakkó sí.
3. Nikelos fekk slig dreiss'e på krullan i rósó 'an måla.

dreisse

kvinne som brukar hender og føter i meste laget når ho går eller er i arbeid

"Dreissun lée væl mykji på sikkå itt da gange å itt da arbeie", sa Knút.

drelt'e

tyngde, gjeld alt frå slag til tunge ungar og ting
Bruka berre i eintal.

Der va' drelt'e i dei ungâ. Der va' drelt'e i dei slagjæ.

Dreng / Dreng'e

Dreng

Det æ langt midjom Drengó au nò.

dreng'e

1. gut
2. ugift mann (somme seier "gåmål'e dreng'e")
3. tenestegut

1. Mi hav' tvau bonn, ei jente å ein dreng'e.
2. Ska vite om 'an finne si a jente, det æ nå helst'e an bústelèg'e dreng'e.
3. Mi leigje allstǿtt an dreng'e mæ åkkå i slåttæ.

drengjebån

gutebarn 

An reikna da for drengjebonn fram ti' da vår' seks-sjau år gamle.

dress'e

dress

Det æ sjella eg brúkar dressin mí.

drifsl

drift

'An stó' for drifslí av garæ.

driftebeiti

beiteområdet kring ei driftelège

Driftebeiti va' langt ti' heis å inn i snauheiinn, dèr bǿndan inkji sjavi brúka beiti.

driftehei

hei som er bruka til drifter (sau og storfe)

I drifteheió kunna der vèr' stóre flokka å halde stýr på.

driftekar'e

person som passa fedrifta om sommaren og dreiv denne til marknaden om hausten (td til Dalen i Telemark)

An driftekar'e frå Mó i Tilemark stoppa mæ driftinn sí i Homm på 50-talæ, minnest Gònil.

driftelège (V)

stad der ei krøterdrift ligg om natta (i eit beiteområde)

I Fjellgaró va' der mange driftelègu for búskap'e frå Tilemark.

drikkari

person som ein har inntrykk av at er avhengig av alkohol

Du kan live mæ an drikkari, men inkji mæ an ètari (uttrykk).

dritarvi

"dritsekk"

"Dritarvi" varte nóg a skjellsórd si' fókk inkji líka arve-úgrasi.

drite

diaré
Sjå også springaren.

Kjýrí hève så dritâ at det renn'e ó' 'enni.

drithæl'e

1. utståande / bakoverståande hæl som har lett for å få gnagsår
2. utståande / bakoverståande hæl på sokk

1. Dreng ha' slig drithæl'e at 'an laut have róme skó for å kåme inní da.
2. Eg trúr alli da hav' spita ladda mæ drithæl'e så lengji èg kan minnast.

dritór'

stygge ord som vert sagt til ein annan person

Aslag va' så lei'e ti' slengje dritór' ti' dei 'an arbeidde ihóp mæ.

driv

snø som kjem dalande (av og til med vind i tillegg)

Mi kóme heim'tt'e av heiinn i dei fælaste drivæ, mi stampa i djúp'e snjór'e. Det dreiv å blés så mi såge 'kji naudt ti' gange.

drivi

dor til å lage hol i jern med når ein smir eller til å få ut ein klinka nagle
Sjå også borr'e og stú'e.

Vi' dú halde jinnæ mæ tongjinn mæ èg slær på driven.

dròg

1. lass på ein dragkjåkkji; drege med hand
2. hestereiskap til å dra tømmer med
3. tung, seinfør; om personar
Sjå også kasedròg, stei'dròg, drætti og skokla.

1. Di va' a fæl dròg.
2. Det va' a grei dròg du ha' stellt di dèra!
3. Det va' a fæl dròg Jóhans ha' funne si.

dròge

1. lass ein person dreg etter seg på snøføre (td høydròge, vé'dròge)
2. usemje, krangel

1. An må 'kji stelle ti' a stǿri dròge 'ell an vinn'e drage. An lýt sjå etti kòr' an hèv' drògâ.
2. Valldǿlan ha' drògu mæ skafsingan om býtestrengjen på heiinn.

drogl

kyr med ulike fargar (flekkut)

Baselí va' i eitt drogl, på båe sí'ó.

drogre

usemje, krangel

Drogru kunn' fǿre ti' mykji vóndt å leitt.

drogsle

krangel, dragsmål
Sjå også dragast.

Det varte allstǿtt drogslu itt Eivind å Åni kóme ihóp.

drogste

dragsmål

Der va' mange drogstu midjom åmlingó.

dròpeglas

1. lite glas til å telje medisin dropevis med
2. medisinflaske

1. Dròpeglasí æ líti i brúk i dag.
2. Doktaren flídde mi a dròpeglas eg sille brúke.

drophedde

steinheller i omnspipe ned mot torvtak

Dropheddun æ múra inn i pípâ så det ýter regnvatni undâ.

dròpi

1. taklekkasje
2. drope
3. medisin i flytande form (berre bruka i fleirtal)

1. Å take út dròpa i a taktòke æ inkji létt.
2. Dròpan drjúpe frå yfsingjæ.
3. Førr i tí'inn kadda da midisín for dròpa.

dropkopp'e

kar eller spann til å setje under taklekkasje inne i eit hus

Eg hève sett an dropkopp'e på evsteskjeltili for å take undâ dròpan så det inkji renn'e n'i stògâ.

dropl

nokre få regndropar

Det kåm nåkå dropl, men det varte 'kji nåkå mei' âv.

dropprenne (V)
image

takrenne

Dei gamle dropprennun våre gjåre av blèk.

dropsslòk (H)
image

takrenne

Nó hève eine dropsslòkji fare sund'e, så eg lýt gjère a nýtt.

dròs

småbitar

Koppen varte slègjen i dròs då 'an datt n'i tili.

dròse

mykje folk eller buskap

Der kåm a dròse mæ fókk 'ó Valle kultúrsenter.

drumbe

innebygd gang som bind saman to bygningar ("drumba" stod på stolpar når det var stor avstand mellom bygningane)
Somme seier "drumbegong".

I Brokkunn va' der a drumbe frå svòlinn i stògunn ti' svòlinn i loptæ.

drunt'e

seint og "ekte" uttrykk

"Dei yngri hav' misst rytmâ å rétte drunten", sa Jón.

drusl

1. småting
2. småregn

1. Det va' barre nåkå drusl ette da.
2. Regni vætte alli høytti, det kåm barre nåkå drusl.

druste

1. kvinne som er vent kledd
2. kvinne som er snill og raus

1. 'U æ slig a druste, Birgjitt, å sérs faktegrei.
2. Drustun våre ettetrakta som kjèringimni.

drúve

drue

Drúvun æ nauendi sǿte å góe.

drykk'e

1. drikking
2. drikk

1. 'An va' så lei'e mæ drykk'e.
2. Dèt va' enn gó'e drykk'e!

drykkjebassi

fyllefant, person som er sterkt påverka av alkohol
Sjå også drikke og drukkjen.

Stundom kunna drykkjebassan vare úhuglège.

drykkjeglèr (H)

"vikar" i hårgarden hjå folk

Di som no vare kadda "víka" varte av sòme kadda "drykkjeglèr".

drykkjehús

hus der folk samlast og drikk alkohol

I Oppistog va' det slig a drykkjehús om hægan.

drykkjelag

festleg lag med mykje alkohol

Der va' a kallegt drykkjelag dèt kveldi.

drykkjeskrýti

mann som har ein hang til å drikke seg full

D'æ leitt å få órd for å vère a drykkjeskrýti.

drykkjevas

"tullprat" i fylla (som ikkje er noko å lite på)
Sjå også fyddevas.

Det æ tunglegt høyre på drykkjevas a heilt kveld.

drykkjevòre

drikkevare

'An va' slí'e ette adde slags drykkjevòru.

drypili

drøvel
Sjå også úv'e.

Borgjill fekk slig an bitendelsi i drypilæ.

dryptetròg
image

tretrog med perforert metallplate (bruka til å reinske korn med; før ein mol)
Sjå også drypte og sæletròg.
Somme seier dryptròg.

Òlâv tók dryptetrògji å reiste nórd i kvinn'úsi.

drysje

oppspinn, rykte

Der gjekk nåkå fæle drysju om 'an Gunnår.

drætti

skjæker med tverrtre og hakar (bruka til å drage i hop tømmerstokkar)
Sjå også skokli, hòmel og dròg.

Drætti æ gjårt av bjørk,å æ létt å smikkeleg i skógjæ.

drǿgji

1. eit lite lass (drege med handmakt)
2. eit sledelass som ikkje er fullt

1. Bjørgúv kåm heim'tt' av heiinn mæ a drǿgji mæ høy. 
2. Papa kåm heim'tt'e mæ barre a drǿgji, for det va' så tungt a fǿri.

drøymeblekkji

firkløver (lykkesymbol)

D'æ så sjella an finn'e drøymeblekkji at dèt må lòve nåkå godt.

drøymekake

kake laga av deigbitar når ein baka flatbrød eller lefse (Kaka var firkanta, ca 15 gonger 15 cm, noko tjukk; om lag 5 mm. Det vart skrive namn i dei fire hjørna, jenter skreiv gutenamn)

Å stelle drøymekaku va' gama å spennandi for dei som baka da.

dråning

dronning
Sjå også kongji.

Dråningjí åkkå nò heite Sonja.

dråpsmann'e

drapsmann

Dråpsmannen Vónde-Orm Víkjinn rýmde inn i Finndalen å héldt ti' på an hómi i Hævatn. Vèresta'en å' dråpsmannæ varte kadda "Ormslègâ".

dråpsverje

våpen eller gjenstand til å verje seg med dersom ein er i livsfare

Hakji ha' a stór øks i kvílebòsæ  ti' dråpsverje.

dråttereim

reima på kvar side frå bogtreet og bak i órâ (på hesteselen)

Dråttereiman æ breie å sterke.

dubli

hengande pynt (om sylv; seinare bruka om øyredobbar)
Sjå også øyredubli.

D'æ vént å have dubla på lâesylvæ. Nò feste da dublan bå' hèr å dèr!

dublungji
image

trenagle; bruka både om lafting av bygningar og lagging av trekar til hushaldet
Sjå også nagli.

Dublungan halde i hóp stavó i an stavkopp'e.

dublungsnåvåri
image

navar som vart bruka til å bore hol for dublunga

Dublungsnavran æ gjåre for stǿri hòl 'ell timraran brúke i dag.

dug'e

dugleik

Sòme duga var' mei' verdsette 'ell aire.

dúk'e

1. flat del av åker eller engstykke, liten teig
2. duk

1. Da setje epli på dei neiri dúkjæ i dag. Mi hav' etti ti' slå den neiri dúkjen.
2. Denné dúkjen æ den vénaste eg hèvi.

dumbe

1. støv av td høy i uthus
2. støv
Sjå også gjyv.

1. Det va' kallegt det mykji dumbe det varte fysst an trekste konni.
2. Der va' nåkå dumbe på stògebóræ.

dunt'e

dytt, puff

Torrgrím fekk an dunt'e i ryggjen så 'an raut fram å hovdi.

duregrutte

lita opning på dør.

Inkji sit i trekkjæ i duregruttunn, då kan du var' krímsjúk'e!

durehedde

dørhelle, flat steinhelle utanfor inngangsdøra

Da såte på dureheddunn å rǿa å røykti.

durestokk'e

dørstokk
Sjå også durstokk'e.

Pål snåva i durestokkjæ, å raut 'å hovdi.

durm'e

stutt og lett svevn

I slåttæ gjåre det godt mæ an durm'e ette nóssmatæ.

durr'e

dur, brummande jamn lyd

Bílen ha' så fæl'e an durr'e at an høyre alli mannemål.

durstokk'e (V)

dørstokk
Sjå også durrestokk'e.

Pål snåva i durstokkjæ, å raut 'å hovdi.

dusí

1. dusin, 12 stk (td knappar, nåler og andre småting)
2. ca 12 (gjeld dei fleste ting)

1. Nappan kosta femmåfyr krúnu for dusíi.
2. Eg hève vel øydt opp du vi' seie tvau dusí av dessa stóre skrúvó.

dusíféle
image

vanleg fele, fiolin (mest bruka i Setesdal fram til 1860 då hardingfela overtok, men også bruka sporadisk av enkelte utøvarar fram til våre dagar)

Dusífélâ hèv' inkji undestrengji.

dusívòre

dårleg vare

Det æ mykji dusívòre som vare kaupt billigt frå aire lond.

dust'e

bruka om mann som er uvyrden i tale og atferd (til skade for seg sjølv)

'An va' an dust'e, å varte mislíka i bygdinn.

duste

bruka om kvinne som er uvyrden i tale og åtferd (til skade for seg sjølv)

'U va' a duste, å 'u varte alli gjipt.

dúst'e

hard påkjenning eller oppleving (for folk)

Òlâv fekk an har'e dúst'e då 'an miste kånâ si. Eg fekk enn har'e dúst'e i ryggjen, eg miste mest'e tèven, å ha' vóndt i fleire dage.

dúve
image

due

Dúvâ va' spòk å kåm plent innât åkkå.

dvaledrykk'e

"trolldomsdrykk" (eldre uttrykk om ukjend svævande rusdrykk, som endrar medvitet og er dyssande på psyken)

I dag æ det vel ingjen som veit ko dvaledrykkjen va' ihópsett'e av.

dvergerunni

liten granrunne med dårleg vokster (heiter vegetativ formeiring innan botanikk, som vil seie at greinene slår rot når dei vert bøygde ned mot jorda) 

I dvergerunnó héle dvergjin ti'. Der æ mange dvergerunna evst i véunn.

dverrmål

ekko, atterljom
Sjå også verrmòle.

Det va' sòme sta'a, dèr det va' an bergvegg'e, at an kunna høyre dverrmåli godt.

dvolke

dokke

Inkji rív i den nýe dvolkâ mí, Bóa!

dýe

gjørmehol (svært djupt og farleg)
Somme seier "dýedíkji").

D'æ spélegt trǿ útí a dýe, an kan søkkje âv.

dyngje

avfallshaug, komposthaug (ofte ved ingangsdøra)

Alt som kan rotne å vare ti' jórd, ljóte mi kaste på dyngjâ.

dynn

1. døropning
2. dørblad og dørkarm (nyare tyding)
Sjå også húr.

1. Knút stó i dynninn å glette inn i stògâ.
2. Dynní stend'e òpí.

dynnegrutte

lita opning på døra

Inkji sit i dynnegruttunn å frøys deg i trekkjæ, Bóa, du kan var' krímsjúk'e!

dynnekrulli

svingbart trestykke til å stenge døra med

I sòme dyrekjinn æ det an dynnekrulli ti' krulle att'å húrí mæ.

dynnekubbi

stokk eller stokkar som er tømra inn på båe sidene av ei døropning

D'æ dyringan som halde ihóp dynnekubban.

dypili

noko djup vassdam, myrhol
Somme seier "dypli".
Sjå også fådapi.

Dyplan kunne vère spélège for saui å lomb.

dýr

reinsdyr

Finge di dýr? Der va' líti dýr 'å heiinn.

dýr'e

sterk durande lyd

Der va' enn fæl'e dýr'e i omnspípunn då det brann i sótæ.

dýrehei

"reinsdyrheia"

"'An æ i dýreheiinn kverrt haust", sa da om 'an Bjúg'e.

dyrehogg

hareskår, open gane, kløyvd leppe
Somme seier "dyrhogg".
Sjå også harmynnt'e.

Doktaran æ góe ti' oprére dyrehogg nò.

dyrekjinn (V)

beitski, vertikale stokkar, lafta for å halde veggstokkane på plass og er ein del av veggen på sida av døra / døropninga
Sjå også sigróm og dyring.

Dyrekjinní våre makelaust vént útskorne.

dýrelâ

krutmengde til å skyte eit dyr (td bjørn, ulv, reinsdyr)

"Detti æ reine dýrelâ'i!", sa Lisle-Òlâv, da móle så mykji kaffé n'i kaffékaslen.

dýrelækji

dyrlækjar

Dýrelækjen kjæm'e det svintaste 'an kan.

dýreskjelven / skjelven

skjelving i kroppen som enkelte personar får av spenninga når dei er på jakt
(bruka berre i bunden form)

Stein ha' létt for å få dýreskjelven itt 'an jakta.

dyreskjí (H)

beitski (vertikale stokkar, lafta for å halde veggstokkane på plass og er ein del av veggen på sida av døra / døropninga)
Sjå også dyrekjinn, sigróm og dyring.

Dyreskjí vare øksa flate så da passe inn i dyringan.

dýreskúi

dyresjå (utstilling av storfe til kvalitetsdøming)
Sjå også saueskúi.

Dýreskúan våre viktige førr'e, men nò æ det mest'e slutt mæ da.

dýreslæpe

farveg i snø etter flokk med reinsdyr

An ska' inkji fýe dýreslæpunn mæ snjóskóter.

dýreværd

verdet av eit dyr (td ku)

Den úlykkâ kosta mi mange dýreværd.

dyring
image

Loddrette lekter, sette inn i grøypte spor i laftestokkane mot glas- og døropningar i lafta bygg. Føremålet er å halde på plass dei stokkane som vert kutta av i glas- og døropningar.
Somme meiner at "dyringan" er dei grøypte spora.
Somme seier "dynning".
Sjå også dyrekjinn og sigróm.

Dyringan æ hogne ti' øks.

dyrvi

tilmura feste av steinar til å setje fast fiskestonga når ein fiskar

Eg hève a godt dyrvi i Tangoddâ.

dys

eldgammal røys

Ór'i "dys" varte midjom anna brúka om ellgamle gravrøysa.

dysje

1. uredd og uforsiktig kvinne
2. uformeleg kvinne

1. Sjå den fæle dysjâ Svålaug; nò klív'e 'u i Nómelandsfjøddæ att'e!
2. Den fæle dysjâ vare nóg alli gjipt!

dystingji

bruka om person som "dustar seg som det fell" eller fer fram på ein noko uskipeleg måte

Dystingan brý sikkå inkji så mykji om ko aire fókk tikje.

dæknestól'e

benken i kyrkjekoret der klokkaren sit

I dæknestólæ såte dei som stýre songjinn i kjørkjunn.

dækni

klokkar

Dæknen hèv' fengje minni ette seg i stadnamnæ Dæknøyne. Dæknen æ fyresongari i kjørkjunn.

dærli

1. rundvoren lort (frå dyr)
2. rundvoren ullklump, jordklump, osteklump, smørklump eller deigklump
Sjå også dalli.

1. Lórten av rådýr, reissdýr å elg'e æ dærla. Jasen legg'e tjurre, runde dærla ette seg.
2. Dærlan hinge ette armehåró då Jón stelte ti' stumpedeigjí. Itt da kjinna mæ for kald'e rjómi kunna det vare mykji smø̀rdærla i saupæ. Itt an rei'gjère henda ell' tròg for mjø̀l, kan det vare deigdærla.

dǿl

liten dal, søkk i terrenget (med djup og god jord)

Kjýne gange i dǿlinn å vasse i gras.

dǿming

tolking, vurdering, tyding

Mí dǿming æ at detta æ gali. Der va' mykji dǿming om ko da sille gjère.

døyst'e

tungt og hardt slag, hardt trykk ved fall
Sjå også dyvje.

Åsmund fekk si an døyst'e så 'an úvita.

dåm'e

toneføring, stemning, svip, preg

Fyrr'e hèv du havt gó'e teknikk'e, men nò hèv du au fengje den rétti dåmen i spilæ dí. Der va' enn ègjen dåm'e i dei stògunn.

dåreball'e

barneleike; setje saman fleire firkanta delar til noko som liknar ein ball

5 krónu ti' den som kan setje ihóp denné dåreballen!

dårefugl'e

gauk

Dårefuglen gjèl'e stundom i kjíkji.

dås

øskje av metall

An kan brúke a dås som hève vòre tablettu í ti' kvåedås, ell' ti' skrå.

dåsi

nedsetjande karakteristikk av person

Dåsan kunn' vèr' fillne ti' stýre pæningó sí.