check
|
at
|
|
|
1. til; kjem av "åt" 2. frå (om ettersmak)
|
1. Eg reiste at skógjæ mæ motórsag å gó' nyste. Torgrím kjøyre konni at kvinninn mæ hest'e å kjerre. 2. Der va' a nòkå særègjí smòk at dei sǿteplæ.
|
check
|
attat
|
|
|
attåt, i tillegg (når ordet er sist i ei setning vert den siste "a-en" lang, som i døme nr 2) Sjå også adverbet attat.
|
Ko slags drykk'e sku mi hav' attat matæ? Ko vi' du have attât?
|
check
|
attenat
|
|
|
attafor
|
Traktóren stend'e attenat húsó. Du lýt athuge attenat loptæ, om du hèv kasta bort klokkunn dí dèr.
|
close
|
attette
|
|
|
bakover
|
|
check
|
attí
|
|
|
1. etter 2. attåt
|
1. Èg kjøyrer skóter å Tóne heng'e attí på skjí. 2. Eg blandar attí nåkå gróvt i stumpedeigjinn.
|
check
|
atti
|
|
|
bak
|
Svårtestakkjen hève fedda atti.
|
check
|
attigjænom
|
|
|
bakover
|
Eg blédde meg attigjænom bókjí for å finne att'e nòkå eg ha' lèsi som eg inkji mintest. Attigjænom tí'í hèv' 'er vòr' mange dugandi bǿnda.
|
check
|
attivi
|
|
|
bakover Sjå også framivi.
|
Eg datt attivi.
|
check
|
att'å
|
|
|
bakpå
|
Èg sykla å Jón sat att'å bakbèraræ.
|
close
|
austafor
|
|
|
austanfor
|
|
close
|
austemæ
|
|
|
aust langs med
|
|
close
|
austenat
|
|
|
austanfor
|
|
close
|
austette
|
|
|
austetter
|
|
check
|
austigjænom
|
|
|
austover
|
Sku' mi austigjænom å sjå om der æ nåkå reissdýr dèr?
|
check
|
austmæ
|
|
|
aust ved
|
Austmæ Slýodden fekk eg alli fisk'e.
|
check
|
austom
|
|
|
austom
|
Då da kóme austom Tórsdalen bigjynte det å rigne.
|
check
|
av
|
|
|
1. av 2. frå Sjå også adverbet av.
|
1. Eg fekk bókjí av 'ó. 2. Eg kåm av heiinn blindtròta å gjænomvåt'e.
|
check
|
bakastí
|
|
|
bakarst Sjå også attastí.
|
Bussen va' fudd'e, å mi såte plent bakastí.
|
check
|
dèrati'
|
|
|
"til dit"
|
"Det æ barre dèrati det æ asfaltéra, for rundt svingjen bigjynder den fillni grúsvègjen", sa Svein å péka.
|
check
|
ette
|
|
|
etter Sjå også etti.
|
Du kåm ette mé. Eg gjeng'e ette vègjæ.
|
check
|
evstemæ
|
|
|
"øvst oppe ved"
|
Evstemæ åsó i búinn heng'e der nåkå stóre reissdýrhonn.
|
check
|
fjøddemidjom
|
|
|
mellom fjella
|
"Fríkar'e veggjemidjom, fjøddemidjom å så langt dalen æ hól'e", va' a gåmó kjýte.
|
check
|
forotta
|
|
|
utan, forutan
|
Mi våre forotta straum'e i tvei tíma i gjår.
|
check
|
framivi
|
|
|
framover Sjå også attivi.
|
D'æ léttare å gange framivi 'ell attivi.
|
check
|
frammenat
|
|
|
framanfor, på framsida av
|
Eg sat frammenat búinn å sóla meg.
|
check
|
frammigjænom
|
|
|
framover
|
"Talemåli åkkå kjæm'e nóg ti' forandre seg mykji frammigjænom tí'í", sa Lidvår.
|
check
|
fram'tt'emæ
|
|
|
langs med
|
Eg gjekk fram'tt'emæ vatnæ å såg ette moltu.
|
check
|
fram'tt'å
|
|
|
fram på att
|
Da finge dansemeistaren fram'tt'å tili att'e.
|
check
|
fram'å
|
|
|
fram på
|
Eg vi' fram'å denna ufsí å sjå om 'er æ saui né'i dalæ.
|
check
|
frå
|
|
|
frå
|
'U fekk a tekstmelding frå mé.
|
check
|
fyre
|
|
|
1. for 2. før
|
1. Det gjeng'e godt fyr' åkkå. 2. Eg må få gjårt det fyre jól.
|
check
|
fyri
|
|
|
for ("Fyri" vert som i dømet i dømefeltet bruka når ordet kjem i slutten av ei setning, og "for" vert bruka når ordet kjem midt i setninga: "Mi æ glae for at detta varte greitt bå' for 'an Jón å 'an Tór".)
|
At det varte dikkå tvau, æ mi så glae fyri! Nò lýt du sjå deg godt fyri så du inkji gjeng'e i ísi!.
|
check
|
gjænom
|
|
|
gjennom
|
Elgjen kåm gjænom rútâ då Gunnår støytti.
|
check
|
heimafor
|
|
|
heimanfor
|
Heimafor búí åkkå æ tykk'e skóg'e.
|
check
|
heimenat
|
|
|
heimanfor Sjå også heimom.
|
Heimenat åne eig'e Lidvår.
|
check
|
heimette
|
|
|
heimetter
|
Heimette rindó æ det snauhei.
|
check
|
heimigjænom
|
|
|
heimover
|
Heimigjænom Stavedalen varte eg gjænomvåt av an fæl'e élgar'e.
|
check
|
heimmæ
|
|
|
heim ved (i retning heimen eller dalen); uttrykket vert oftast bruka på heia
|
Mi såte heimmæ Varen.
|
check
|
heimom
|
|
|
heimom Sjå også heimenat.
|
Eg kåm heimom Stýkkjemýrbròti førr'ell eg gådde at eg ha' gløymt pípunn mí.
|
check
|
heim'tt'emæ
|
|
|
heim langs med
|
Eg gjeng'e heim'tt'emæ strondinn å fiskar.
|
check
|
heim'tt'igjænom
|
|
|
heimover
|
Vi' du heim'tt'igjænom i ettenónæ?
|
check
|
hèrati'
|
|
|
hit (til denne staden)
|
Vègjen gjenge barre hèrati'.
|
check
|
hítafor
|
|
|
hitanfor
|
Hítafor bekkjen stend'e det nåkå véne moltu.
|
check
|
hítenat
|
|
|
bortafor, på bortsida av
|
Eg stend'e hítenat húsæ, sér du meg alli?
|
check
|
hítette
|
|
|
bortetter
|
Såg du kvæ som gjekk hítette vègjæ?
|
check
|
hítigjænom
|
|
|
1. i retning mot meg 2. bortover
|
1. Den vóndi hunden kåm hítigjænom i fudd'e fart'e. 2. Øyúv fiska hítigjænom strondí, mót Vóndufs.
|
check
|
hítmæ
|
|
|
bort ved
|
Stólen stend'e hítmæ bókhyllâ.
|
check
|
hítom
|
|
|
bortom
|
Kjæm'e du hítom ti' mi a bil?
|
check
|
híttigjænom
|
|
|
bortetter att
|
Elgjin sprunge híttigjænom mýran, så mi finge alli skòt på da.
|
check
|
hít'tt'emæ
|
|
|
hit langs med
|
'An gjekk hít'tt'emæ vatnæ å fiska.
|
check
|
hítt'å
|
|
|
bort på att
|
Mi ljóte híttå trandan å gný, sku mi vare færige ti' kvelds mæ dessa treskjingjinn!
|
check
|
hít'å
|
|
|
bort på
|
Sku mi hít'å Bǿlemýran å sjå om der æ moltu?
|
check
|
i / í
|
|
|
i Sjå også adverbet í.
|
Eg vi sitje i bílæ å vente ti' du kjæm'e. 'An ha stóre lommu, men der va' líti í da.
|
check
|
ikring
|
|
|
om lag
|
Det æ ikring trjå míl frå Valle ti' Bykle kjyrkjebygd.
|
close
|
innaskórs
|
|
|
innafor veggen; uttrykket vert berre bruka når ein måler opp avstander
|
|
check
|
innenat
|
|
|
innafor, på innsida av
|
'U høyre at det tusla innenat klæningjæ.
|
check
|
innette
|
|
|
innetter
|
'An gjekk innette vègjæ.
|
check
|
innigjænom
|
|
|
inn igjennom
|
Da ha' meldt fælt úveir, men Tór reiste innigjænom líkevæl.
|
check
|
innmæ
|
|
|
innmed
|
Eg stód innmæ den stóre furâ å Papa tók meg av.
|
check
|
inn'tt'emæ
|
|
|
inn langs med
|
Eg gjekk inn'tt'emæ húseveggjjæ for å inkji var' våt.
|
check
|
inn'tt'igjænom
|
|
|
innover att
|
'An gjekk inn'tt'igjænom vègjen att'e.
|
check
|
inn'tt'ó'
|
|
|
inn att frå
|
Gunnår kåm plent inn'tt'ó' fjósæ, då grauten stó' på bóræ.
|
check
|
inn'ttunde
|
|
|
innunder att
|
Eg kasta dei òverlause skóræ inn'ttunde kvílâ.
|
check
|
inn'tt'å
|
|
|
inn på att
|
"Hèv' du kåm' inn'tt'å vègjen att'e, 'ell gjeng'e du ennå dèra i úkviddæ?", spúre Augund 'an Tarjei, i tilefónæ.
|
check
|
inn'å
|
|
|
innpå, inn i mot Sjå også adverbet inn'å.
|
Eg kjøyre traktóren inn'å trandan. Det va' såvídt eg kåm inn'å 'an, men 'an datt som enn sekk'e.
|
close
|
ive
|
|
|
over Sjå også ivi.
|
|
check
|
ivenat
|
|
|
på andre sida
|
Der ligg'e an fæl'e stein'e ivenat åne.
|
check
|
jamtemæ
|
|
|
jamhøgt med
|
'An vassa i snjór'e ti' jamtemæ stivlan.
|
check
|
midjom
|
|
|
mellom
|
Mi såge tvei elgji midjom Ljóm å Fitinn. Det va' alli kå snillt midjom dei tvau syskjinnó.
|
check
|
mæ
|
|
|
1. ved 2. med 3. av, for 4. til 5. nok av Sjå også adverbet mæ.
|
1. Mi treftest mæ kjørkjâ om sundagjen. 2. Da ha' mæ sikkå vé'e på heií. 3. 'Er æ tómt mæ papír i dispenseró! 4. 'An sa det mæ da at da laut sitje róleg. 5. Koss hèv' du mæ undetrøyu?
|
check
|
néd i / néd í / n'i / n'í
|
|
image
|
ned i
|
Sku mi néd i kjeddaren? Eg sokk nédí ti' midt 'å leggjæ. Leikebílen 'ass Bóa ligg'e n'i søylunn. Desse skóne æ så tronge at eg slepp'e 'kji n'í!
|
check
|
nédafor
|
|
|
nedanfor
|
Dei nýe húsí stande nédafor dei gamle.
|
check
|
nédette
|
|
|
nedetter
|
Gró kåm springandi nédette bakkâ i an kallèg'e fart'e.
|
check
|
nédi / n'i
|
|
|
ned i Sjå også oppi / 'pi.
|
'U tók hondí n'i veskâ. Eg æ nédi brunnæ!
|
check
|
nédigjænom
|
|
|
nedover
|
Sondri kåm løypandi nédigjænom Oftebakkan i Høydalsmó så snjóføykjâ stód.
|
check
|
nédivi
|
|
|
nedover
|
Nédivi gjekk det mest'e for skjótt.
|
check
|
nédmæ
|
|
|
ned ved
|
Der æ vént nédmæ åne om våri.
|
check
|
néd'tt'å
|
|
|
1. ned på att 2. bruka i samband med å ha vanskar med å fullføre eit arbeidskrevjande arbeid 3. bruka i samband med å kome seg ovanpå økonomisk
|
1. Kattan tikjest allstǿtt kåme sikkå néd'tt'å fǿtan att'e fysst da dette. 2. Eg kjæm'e alli néd'tt'å mæ desse arbeiæ, det va' mykji mei' 'ell eg tenkti. 3. 'An kåm alli néd'tt'å ette dei handelæ.
|
check
|
néd'å / ni'å
|
|
|
nedpå Sjå også adverbet néd'å / ni'å.
|
Det va' såvídt helikopteri va' néd'å, å så reiste det att'e mæ ei gong.
|
check
|
né'enat
|
|
|
nedanfor
|
Né'enat húsó 'ass va' der enn fæl'e skróthaug'e.
|
check
|
né'om
|
|
|
nedanom
|
Eg reiste né'om lǿâ, å stilte på satelittallerkjen min.
|
check
|
nére
|
|
|
nær Sjå også adjektivet néri og adverbet néri.
|
Titta stó' så nére bekkjæ at eg va' ræd'e 'u kåm ti' dette útí.
|
close
|
néttemæ
|
|
|
ned langs med
|
|
close
|
né'ttigjænom
|
|
|
nedover att
|
|
check
|
nórafor
|
|
|
nordanfor
|
Nórafor Tryndelag æ mi alli kjend'e.
|
check
|
nórenat
|
|
|
nordanfor
|
Eg stend'e nórenat steinæ.
|
close
|
nórette
|
|
|
nordetter
|
|
close
|
nórigjænom
|
|
|
nordover
|
|
check
|
nórmæ
|
|
|
nord ved
|
Der låg an dau'e elg'e nórmæ Klomrí.
|
check
|
nórom
|
|
|
nordom
|
Eg spring'e nórom steinen.
|
close
|
nórttemæ
|
|
|
nord langs med
|
|
close
|
nór'ttigjænom
|
|
|
nordover att
|
|
close
|
nǿrstemæ
|
|
|
lengst nord ved
|
|
check
|
nårenat
|
|
|
innafor bordet som står lengst frå inngangsdøra Sjå også når og nårom.
|
'U sat nårenat bórdæ
|
close
|
nårigjænom
|
|
|
innover i eit rom, gang eller sal
|
|
check
|
nårive
|
|
|
innover (bort frå døra, innover i td stova)
|
Eg gjeng'e nårive tili.
|
close
|
nårmæ
|
|
|
bort mot (om noko som er inst i stoga)
|
|
check
|
nårom
|
|
|
innom bordet som står lengst frå inngangsdøra (ein må vere i rørsle) Sjå også når og nårenat.
|
"Sèt deg nårom bórdi, så ska' du få ète mæ åkkå!"
|
check
|
ó'
|
|
|
1. or 2. ut av 3. ut frå
|
1. Kóti raut ó' ongli. 2. Pæningan dutte ó' pungjæ 'ass. 3. 'An kåm springandi ó' stògunn å sa det brann i sótæ.
|
check
|
omfremmis
|
|
|
i tillegg til, ekstra, utanom, ikkje medrekna
|
'An fekk nòko mei' omfremmis maten. Ti' konformasjónæ fekk eg mange gåvu, omfremmis bíbili å salmebók. Eg fekk a gåve omfremmis lǿní. Omfremmis fekk 'an 100 krónu.
|
close
|
oppette
|
|
|
oppetter
|
|
check
|
oppi / oppí / pi / pí
|
|
image
|
opp i Sjå også nédi / ni.
|
Mi våre oppi haugan å pila bèr. Der låg tvau bonn oppí. Ko mykji sku mi have 'pí? 'An låg 'pi kvílunn å dovna seg.
|
check
|
oppigjænom
|
|
|
oppover
|
Åni fór oppigjænom i an himlandi fart'e.
|
check
|
oppivi
|
|
|
oppover
|
Oppivi gjekk det trått i nýsnjóræ.
|
check
|
oppmæ
|
|
|
opp ved
|
Eg stend'e oppmæ den stóri steinen!, húva Nikelos.
|
check
|
oppó' / 'pó
|
|
|
opp or Sjå også opptó'.
|
'U kåm oppó brunnæ, ette å hav' reiska 'an for musk. Eg treiv músí i róvâ å kasta 'enni 'pó kjèræ. Gró auste mjø̀li 'pó hókkjæ, opp i a hít.
|
close
|
opptó'
|
|
|
opp or att Sjå også oppó'.
|
|
close
|
opp'ttemæ
|
|
|
opp langs med
|
|
check
|
opp'ttigjænom
|
|
|
oppover att
|
Tårål kåm springandi opp'ttigjænom, så det måtte vèr' eikvort som hasta.
|
check
|
opp'tt'å
|
|
|
opp på att (td andre høgda i eit hus, på eit kjerrelass, på ein stein)
|
Vi' du opp'tt'å, Titta, å hente gråkuptâ mí?
|
check
|
ottafor
|
|
|
utanfor
|
Det va' visst kalleg glatt ottafor Besteland.
|
close
|
ó'tte
|
|
|
ut att ein gong til
|
|
check
|
ottenat
|
|
|
utanfor, på utsida av
|
Pusi sit'e ottenat glasæ å mjauktar, å vi' inn!
|
check
|
òvafor
|
|
|
ovanfor ("òvafor" er truleg ei nyare form enn "òvenat")
|
Stògehúsí stóge òvafor postvègjen.
|
check
|
òvafyri
|
|
|
1. ovanfor 2. lengre oppe i dalen
|
1. Òvafyri æ der an stór'e stein'e du lýt míne. 2. Hèv du vòr' òvafyri i dag?
|
close
|
òvenat
|
|
|
oppafor, på oppsida av
|
|
close
|
'pive
|
|
|
1. oppå 2. over
|
|
close
|
'pivi
|
|
|
opp over
|
|
check
|
'punde
|
|
|
opp under
|
Denné bílen æ så låg'e 'punde tòkunn at eg kan alli hav' 'an.
|
check
|
'pundi
|
|
|
opp under
|
Eg hèv' tvègje 'pundi, men hèv' etti veggjin.
|
check
|
på
|
|
|
på
|
Sku mi på heií i dag?
|
check
|
på / 'å
|
|
|
på
|
'U sette seg på stólen. Eg bar 'an 'å ryggjæ.
|
check
|
si'
|
|
|
sidan Sjå også adverbet si og konjunksjonen si.
|
Si' eg inkji va' heimi, kunna eg inkji kåme i bryddaupi.
|
check
|
sjå
|
|
|
hjå
|
Gunnår sjala si sjå mi heile dagjen.
|
check
|
sunnafor
|
|
|
sunnanfor
|
Skjeivodden ligg'e sunnafor Haugebirkji.
|
check
|
sunnenat
|
|
|
sunnanfor
|
Mi sitje i sólinn sunnenat húsó.
|
check
|
sǿette
|
|
|
sørover
|
Mi fýgdest an stubb'e sǿette vègjæ.
|
check
|
sǿigjænom
|
|
|
sørover
|
Sǿigjænom bygdí æ vègjen grei'e.
|
check
|
sǿmæ
|
|
|
sør ved
|
Eg mǿtte 'ó Sigúrd sǿmæ kjørkjâ.
|
check
|
sǿom
|
|
|
sørom
|
Nò reise mi sǿom húsí, så mi få sitje i sólinn.
|
check
|
sǿ'tt'emæ
|
|
|
sør langs med
|
'U gjekk å fiska sǿ'tt'emæ strondinn.
|
check
|
sǿ'ttigjænom
|
|
|
sørover att
|
Da sykla sǿ'ttigjænom Hognestalíí.
|
check
|
ti'
|
|
|
1. til 2. til å 3. inntil Denne preposisjonen styrer også genitiv.
|
1. Eg skríva a brev ti' ó. 2. 'An æ gó'e ti' skríve. 3. Det æ 'kji lengji ti' mi sku reise. Genitivdøme: Eg vi' ti' heis i morgó. Eg ska' ti' bryddaups laudagjen.
|
check
|
tvortive
|
|
|
tvers over
|
Eg gjekk tvortive tili.
|
check
|
unda
|
|
|
1. unna (nedover) 2. unna 3. ut under frå
|
1. Det bèr'e unda nò. D'æ snart í itt det æ unda. 2. 'An kåm si unda i tí'i. 3. Eg såg 'an kåm út unda lǿunn.
|
check
|
unde
|
|
|
under Sjå også undi.
|
Høylǿâ æ unde trandó. Unde tòkunn æ der mange svòlerei'.
|
check
|
útette
|
|
|
utetter
|
Útette vetræ minkar det mæ vé'æ. Útette dalæ vare det mei' skóg'e.
|
check
|
útfyri
|
|
|
utforbakke
|
Det æ snartí drage a lass útfyri. Det æ spélegt å løype útfyri itt det æ hålt.
|
check
|
útigjænom
|
|
|
nedover Setesdal
|
Hèv' du vòre útigjænom ell' oppigjænom i dag?
|
check
|
útive
|
|
|
utover
|
Hunden sprang útive vodden å jaga sauin.
|
check
|
útmæ
|
|
|
ut ved
|
Útmæ Flårendsbrúne æ der a fælt sòg i ånæ.
|
check
|
útt'emæ
|
|
|
langs med
|
Da gjinge å fiska útt'emæ Stóråne.
|
check
|
út'ttigjænom
|
|
|
nedover Setesdal att (ein gong til)
|
Nò hèv' eg vòr' 'er så lengji at eg lýt út'ttigjænom.
|
check
|
út'tt'å
|
|
|
ut på att
|
Sku mi út'tt'å vatni å fiske, att'e? Eg tenkte 'an va' leid'e skjeise, men no æ 'an alt út'tt'å.
|
check
|
útundâ
|
|
|
ut frå noko ein er under
|
'An dróg slé'en útundâ lǿunn.
|
check
|
útunde
|
|
|
ute under
|
Kjåkkjen 'ass Ånund stend'e útunde svòlinn.
|
check
|
út'å
|
|
|
ut på
|
Da ró langt út'å vatni.
|
check
|
vestafor
|
|
|
vestanfor
|
Vestafor Haukelí rigner det mei 'ell hèra.
|
check
|
vestemæ
|
|
|
vest langs med
|
Vestemæ Vøylevotnó hèv' eg alli vòri. Vestemæ Odda kjæm'e an ti' saltvatn.
|
check
|
vestenat
|
|
|
vestanfor
|
Vestenat Róskreppfjóræ høyrer det ti' Sírdal.
|
check
|
vestette
|
|
|
vestetter
|
Vestette Fitbekksstrondinn æ der véne lauvlía.
|
check
|
vestigjænom
|
|
|
vestover
|
Da reiste vestigjænom ti' Stavanger i gjår.
|
check
|
å'
|
|
|
til (åt)
|
Eg lånte bílen å' dei gamle mannæ. Fair å' gútæ æ frå Svèrik. Sòn å' dei kånunn búr i Býn. Moir å' dei gút'e æ dauv.
|
check
|
'å
|
|
|
på
|
'An reiste 'å heií i dag.
|