Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på R: 97 | Totalt: 2518 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
radd'e

lang rad

Fuglan våre radde ette tilefóntræó. Vègjen æ radd'e mæ bíla.

radig'e

snar, snøgg (td i arbeid)

Kjètil va' grei'e hav' i arbei', 'an va' så radig'e.

ra'hendt'e

rask til å arbeide med hendene

Den ra'hendte Birgjittâ fekk spiti fórt færigt.

raklen

ustø, ustabil
Sjå også rakl og rakle.

Dei raklne stǿlin æ inkji góe å sitje på.

raklevóren

bruka om noko som såvidt heng i hop

Du må inkji brúke denné stigjen, 'an æ så raklevóren.

rambeitt'e

1. dugande, energisk, ivrig
2. truande til

1. Tjógjei æ an rambeitt'e slåttekar'e.
2. Den karen æ rambeitt'e ti' stèle, så barre pass deg!

rameleg (H)

peikar seg ut, positivt (sterk, solid, kraftfull, staseleg, flott), om folk, hus o.a.

Kvæ æ den ramelegaste av dei tvæ systó?

ramelèg'e (V)

bruka om noko som peikar seg ut i positiv forstand (solid, kraftfull, staseleg); td om folk eller hus

Da æ ramelège, dei Oppistog-húsí, dèr da stande oppi bakkâ.

ramm'e

1. sur smak
2. veldig, mektig
3. bruka i uttrykket: ramm'e ti'

1. Eg kan 'kji drikke romm mjåkk.
2. Tarjei spila den eini av dei ramme slåttó.

rammsvårt'e

ramnsvart

Eg ha' rammsvårt hår då eg va' ung'e.

ra'mælt'e

munnrapp, god til å uttrykke seg

Politikkaran æ så ra'mælte nò ti' dags, mi få 'kji mæ åkkå meiningan da have.

randa

stripete

Tæpi æ randa.

raplen

bruka om laust berg eller fjell som har lett for å rase ut

Dèt va' a rapli fjødd!

rar'e

ordet vert bruka om å vere sjuk eller helsemessig redusert

'An va' 'kji rar'e kar'e ette å hav' lègje i kríkjunn i fjórta dage.

raslǿgt

gras som er lett og fort å slå (med orv)

D'æ raslǿgt å slå på mýró. D'æ raslǿgt å slå ungt å klekkt gras.

rateleg (H)

1. ugrei (om person)
Sjå også ratelèg'e (V) og raten.
2. ein ting som er ugreitt laga

1. Det æ úgreitt mæ rateleg fókk.
2. Detti skríni æ så rateleg!

ratelèg'e (V)

1. person som er "vrang"
Sjå også rateleg (H) og raten.
2. ein ting som er ugrei å bruke

1. Det æ úgreitt mæ ratelège fókk.
2. Det va' rateleg å kåme ti'

raten

tverr, vil vere vrang; bruka om menneske og dyr
Sjå også ratelèg'e (V) og rateleg (H).

'An æ så raten at 'an tikje gama å vère ti' mei's. Ratne fókk æ inkji greie. 'An va' så raten å arige at det va' godt 'an reiste ti' Amérika.

raudbråsen

raud og pløsete i andletet

Båe brǿan våre raudbråsne å fǿrlagde.

raudhærd'e

raudhåra; vert ikkje gradbøygt

Raudhærde jentu æ véne, seie Svein.

raudleitt'e

raude kinn
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

Det æ frískleg at bonní æ raudleitte.

rausta

bygning som er bygd med saltak

Húsí kunn' vèr' úlíkt rausta, det kan vère slætt ell' bratt rausta, brattrausta ell' flatrausta.

raust'e

raus (gjeld materielle ting)

I a gjestebód lýt an vèr' raust'e å stelle dèt beste an kan.

rau'véa

raudrote på gran

"Æ denne gråní rau'véa så ska' eg bèr'æ heim'tt'e frå Hunsfoss", sa Gunnår.

rava

reint, ekte; td "rava udd" (rein ull der ikkje anna er blanda inn)

Detti verkji æ rava lín. Det må vère rava úmògeleg! Æ det hókkespòni, lyt an tvinne opp'tt'e tråen ti' det æ rava udd.

ravint'e

1. rask (helst bruka om hest)
2. utolmodig (bruka om hest som er så rask til å kome i gong eller til å bruke krefter, at det er ugreitt)

1. Den førri hesten min va' kalleg ravint'e.
2. Hesten æ så ravint'e at 'an slít'e meg út.

ravålskleg (H)

vågal person som ofte er der det er strid og leven

Jón æ ravålskleg å helst'e vågjen.

rei'en

ferdig

"Sjå nå 'an Òlâv, 'an var' alli rei'en", sa Gaml' Aslag.

rei'færlèg'e (V)

reinsleg
Somme seier "rei'færelèg'e".

Å vère reifærlèg'e eksmére adde.

rein'e

rein

Mæ grýteskrubbæ vare grýtâ rei'.

reiselèg'e (V)

stå høgt, stå synleg

Húsí stande så reiselège oppå an haug'e.

reiseséen

trøytt av å reise

Ånund va' sò reiseséen at nò fekk det vèr' nóg for a bil..

reishynnt'e

bakoverståande horn på ei ku

Kjýrí æ vé', men nòkå reishynnt.

reitutt'e

stripete

Hèv' så dú au kaupt di av dessa reitutte skjortó? Eg breidde a rau'reitutt tjell ive líkkjistâ.

rei'tvègjen

reinvaska

'Er æ så rei'tvègji å væl oppreiska.

rei'ug'e

klar til å vere med (til å reise)

Nò vi' mi ti', æ du rei'ug'e?

reiveranda

vevmynster

D'æ va' 'kji tídt 'an vóv reiveranda, å no æ det vel plent slutt. Dåpshúvâ æ reiveranda mæ løyesauma drègjili.

rend'e

1. støypt
2. fullkomen kroppsbygnad

1. Eg hèv' mange rende sýu heimi. Skóren sat som 'an va' rend'e på fótæ.
2. Nikelos va' plent som 'an va' rend'e.

rènen

fortfarande, kan ikkje slå seg til ro, rastlaus, utolmodig, innpåsliten
Sjå også rène og rèn.

'An æ så rènen, 'an lýt allstǿtt vère fysst'e. 'U æ så rèní å úlílèg.

renneflòtí

heilt flatt (berre bruka i positiv)

Det lýt helst'e vère renneflòtí ska' an spenne fótball.

rennslétt'e

heilt flatt (stor flate)

Túni sjå åkkå æ plent rennslétt, å di æ 'kji allstǿtt så hǿgt itt det æ flaum'e.

rétt'e

1. normal person (vert ikkje bruka i bunden form og vert heller ikkje gradbøygt)
2. bruka i uttrykket inkji vère rétt'e

1. "Eg hèv' papír på at eg æ rétt'e!", sa Pål.

réttsluttig'e

rettvis

Jórånd æ så réttsluttig, så 'u vare mykji brúka i bygdinn.

ríesår'e

vere sår etter ridetur

Eg va' så ríesår'e at eg snautt fekk gange.

rifsen

uvyrden og ustadig i arbeid
Sjå også rifs og rifse.

Da æ rifsne bå' Svålaug å Gró.

rikkutt'e

i rykk og napp (særleg om arbeid)

Det gjeng'e nòkå rikkutt'e mæ timringjinn.

riklen

bruka om ting som ikkje heng så godt saman
Sjå også rikl og rikle.

Sykkelen min æ så riklen i krankjæ at eg tòr' alli brúk' 'an.

rínen

lite medgjerleg, tverr

'U va' ríní å vill' alli svòre mi.

ringa

rundvoren

Eg líkar 'kji desse beine ljæne; an ringa ljår'e skjèr'e seg léttare gjænom grasi 'ell desse beine fløygjinn.

ringbròten

vere heldesår (gjeld hest)

Hesten min æ sò ringbròten at eg trúr 'an lýt gange lausbeina.

ringlegt

ser ut til å kome regn

Nò æ 'er så ringlegt at mi ljóte sæte.

risk'e

ustyrleg, masete, uroleg

Ungan våre plent riske, der va' 'kji inni vèrandi for dei vaksne.

rjómeslí'e

svært glad i rjome

Eg lýt løyne rjómehókkjæ for ungan æ så rjómeslíe.

ròka

overfullt (med topp) ikkje om rennande; vert ikkje gradbøygt
Sjå også ròke og ròkji.

Kristí pila a ròka bytte mæ týtebèr.

róm'e

for stor, romsamt
Sjå også rǿme og rómsklèg'e (V) og rómskleg (H).

Leirstivlan mí æ rómare 'ell skjinnskóne.
Det må 'kji vère for rómt, då sleng'e det.

rómsam'e

romsam

"Dèt va' a rómsåm stòge!", sa Mikkjål.

romskeleg (H)

hard arbeidgjevar som ikkje ynskjer at dei som arbeider skal få kvile (helst bruka om bonde i eldre tid)

Knút æ så romskeleg, eg vi' inkji téne sjå lenge'.

rómsklèg'e (V)

1. god plass
Sjå også rómskleg (H), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt

1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Taddag æ an rómsklèg'e kar'e.

rómsklèg'e (H)

1. god plass
Sjå også rómsklèg'e (V), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt

1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Tarjei æ enn rómsklèg'e kar'e.

ròten

1. person som er veik / kraftlaus (om muskelkraft)
Sjå også ròtúli og dravròten.
2. roten
3. lite slitesterkt

1. Han æ så ròten at eg trúr 'an tapar mót 'ó Bjúg. Eg varte plent ròten då eg slutta å trene.
2. Stokkjen æ ròten.
3. Itt an vóv tvítrætt vallmål, varte det mykji rotnare å slíte på 'ell mæ trítrætt.

róten

rotete, uryddig

'Er æ så róti i kjykkenæ.

rótspríkjen

utvidinga nedover stamma på eit tre
Sjå også teppe og kóvòkjen.

Denné stokkjen va' rótspríkjen, å det varte líti matrial'e av .

ròven

luftig, godt gjæra bakverk

Den stumpen va' ròven å gó'e.

ruffen

bruka om person som er så tykt kledd at han ser større ut enn han er
Sjå også ruffe seg ti'.

Eg æ så ruffen at eg æ plent stív'e i armó.

ruflutt'e

ru eller ujamn overflate

Nýsaga matrial'e æ ruflutt'e å lei'e å arbeie mæ.

rufseleg (H)

mykje ukjemt hår og skjegg

Mikkjel æ rufseleg mæ dei lange håræ sí som 'an alli tvær ell' kjember.

rufsen

1. rot td i klede og hår
2. bruka om vindfullt ver

1. Aslag va' helst'e rufsen i dag, 'an måtte hav' havt det travelt då 'an tók út. Vi' du gange sossa rufsí, Titta, du kan nå greie deg!
2. Det va' helst'e rufsi veir på heiinn i dag.

ruggelèg'e (V)

høg og kraftig 

Den som æ ruggelèg'e æ jamt nòkå feit'e.

rukka

rynka (t.d. stakkar og skjorteermar)

Skjorteerman sku' vère vént rukka.

rúlen

uroleg, bråkete

'Er æ rúli i dag, mæ så mykji fókk å bíla i Nórdibǿ.

rúna

forheksa

Hesten min æ plent som rúna for tí'inn.

rundleitt'e

rund i andletet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

Èlí æ så rundleitt å vé, plent som moi sí.

rundvaksen

tjukkfallen

Det varte reikna som mætt å vère rundvaksen førr' i tí'inn.

runnen

1. vridd, flammete (om ved)
2. sterkleg, velskapt, velproposjonert

1. Bjørkjí kan vère runní i vé'æ.
2. Bjynn æ som 'an va' runnen.

ruplen

stor endring

Det varte rupli mæ mangt då postvègjen varte lagd'e oppigjænom dalen.

rúsen

bråkete, uroleg (bruka om person som ikkje kan vere i ro)

Gútebonn æ tídt rúsne itt da æ små.

ruskeleg (H)

1. uflidd
2. dårleg (td ver)
Sjå også ruskelèg'e.

1. Nikelos sat der så ruskeleg i stògunn sí.
2. I gjår va' det a ruskeleg veir.

ruskelèg'e (V)

1. uflidd
2. dårleg (td ver)
3. sjukleg
Sjå også ruskeleg.

1. Du kan 'kji ti' Býn sossa ruskelèg'e.
2. Detti æ så ruskelèg'e an dag'e at eg vi' barre vère inni.
3. I dag kjenner eg meg ruskelèg'e, så eg æ ræd'e at eg fær krím.

ruskjen

dårleg forfatning, ustelt

'An såg ruskjen út måndagsmorgónen.

ruvlen

uslett, ujamn
Sjå også ruvlutt'e.

Den ruvlnari timrestokkjen lýt eg hǿvle. Sètólen æ så ruvlen at an kan få flísa í seg.

ruvlutt'e

ujamn, uslett
Sjå også ruvlen.

Bórdplatâ æ ruvlutt, eg lýt sikl' 'æ.

ræd'e

redd, nervøs
Sjå også ræd'e av si, ræd'e for og ræde.

Lidvår va' den rædasti av gútungó, så han tór' alli gange út'å kantæ av fjøddæ.

rædsklèg'e (V)

ser redd ut

Det va' 'kji rart 'u va' rædsklèg då 'u ha' kjøyrt útivi mæ bílæ sí.

rǿug'e

pratsam (same forklåring som talig'e)

'An va' allstǿtt so rǿug'e fysst eg kåm! D'æ gama fysst Såvi kjæm'e innom, 'an æ så rǿug'e.

røykja

røykt; bruka om mat, oftast om kjøt

D'æ allstǿtt godt mæ røykja kjø̀t i suppunn.

røykròkjen

sotbelegg eller sterk røyklukt; t.d. i rom, gardiner og klede

Stògâ va' så røykròkjí at an såg mest'e alli liten 'punde skjeltilæ.

røyten

uvyrden og uforsiktig når ein talar og svarar

Gònil kunna vère røytí fysst 'u svòra.

råborgji

duskregn i noko kaldt ver; vert berre bruka i denne eine forma

'Er æ råborgji i kveld.

rådig'e

bruka om person som vil og kan bestemme over andre (negativt)

'An varte bå' útsliten å kúa av dei rådige kånunn sí.

råkaldt

rå luft med noko trekk; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Det kan vèr' råkaldt om mǿnó om hausti.

rålíka

avskrapa, raud og sår hud
Sjå også flette og hú'rusa.

Knút sa at da vorte plent rålíka i slåttæ, fysst da gjinge mæ dalebuksu.

råm'e

uklårt mål, høyrbar irritasjon i stemmebanda td ved forkjølelse (noko hås)

Eg hèv' vóndt i halsæ å æ råm'e i dag.

råmylt'e

fuktig jordsmon

Teigjen æ så råmylt'e at der skjín'e mest'e alli.

rår'e

D'æ 'kji létt å gjère 'å mæ rår'e vé'e.

rårík'e

maktglad
Somme seier "råríkjen".

"Den kjýrí æ så rårík å hývónd, å vi' vère slig an herri at", seie Birgjit.

råsett'e

våt og roten ved

"Dessa brandan æ så råsette at da æ 'kji nåkå have ti' vé'e!", sa Gófa.

råskjen

rå, fuktig (td ved)
Sjå også råskji.

"Dèt va' den råsknaste kjeddari èg hèv' sétt, så mi vi' inkji kaupe dèt húsi", sa Roddeiv. Stumpen va' råskjen å gó'smaka.