Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på A: 61 | Totalt: 2475 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check agelaus'e

vågal, aldri redd for noko
Sjå også úvýren.

Den agelausi Tårålen hoppa lengst'e av adde.

close ageleg (H)

svær, skræmande
Sjå også agelèg'e (V).

check agelèg'e (V)

1. stor, vyrdeleg
2. skræmande
Sjå også ageleg (H).

1. Åni æ an agelèg'e kar'e.
2. Hesten kåm så agelèg'e i mót åkkå at mi rýmdi.

check aldjúp'e

ei alen djup

Kjellâ æ aldjúp mæ lòk attivi.

check aldra

aldrande (vert ikkje gradbøygt)

Sigúrd va' an aldra mann'e då 'an dǿi.

check allstýrig'e

bruka om person som sjølv vil bestemme det meste (og meiner han sjølv oftast veit best)

Dei allstýrige var' jamnast'e filli líka.

close almindeleg (H)

alminneleg

check alvårsklèg'e

alvorsam

Gývi va' så alvårsklèg, så mi såge det ha' hendt nåkå vóndt.

check amleleg (H)

arbeidssam, strevsam

Knút æ så amleleg, men så fælt fórt gjeng'e det inkji.

check amrålen

person som pratar og pratar

Úv'e va' så amrålen, det va' a plage å få 'an i hús.

check amstreleg (H)

innsatsviljug

Den som æ amstreleg fær gjinni lǿn for strævi sitt.

check amstri

svært travelt, sterk påkjenning

D'æ amstri have ti'sýnd mæ mange småunga.

check andórsklèg'e

alvorleg, ottefull, oppskræmd

Gjermund va' så andórsklèg'e då 'an såg di fæle spǿkrí'i.

check anfælen

ha lett for å verte redd for ein mogeleg negativ situasjon

Mamme va' så anfælí itt det va' tóreveir.

check angrǿmen

noko som tek svært stor plass, er for stort i høve til plassen, er i vegen; vert ikkje gradbøygt
Sjå også skrovlen og skrøyvi.

Angrǿmne mǿbla gjère det trongstilt.

check anlǿgd'e

person som har lyst til å le, men held låtten tilbake; dette syner tydeleg i andletet
Sjå også anlǿgjast og anlǿgje.

Tóne va' så anlǿgd at 'u héldt på å sprekke.

check annig'e

ivrig etter å kome i gong

Tóre æ så onnig, 'u lýt helst'e vère fyre aire allstǿtt. Den annigji Haddvåren va' fyr' åkkå då mi kóme.

check arbeisgjèrug'e

svært arbeidssam person som arbeider meir enn dei fleste
Sjå også gjèrug'e

Såvi æ bå' arbeisgjèrug'e å nyttug'e.

check arbeistròta

trøytt etter hardt arbeid (mange tykkjer dette er ei god kjensle)

Det æ bèt'e vère arbeistròta 'ell arbeisleid'e.

check arbeisvónd'e

dårleg arbeidshumør

Det æ inkji gama ell' greitt å vère i hóp mæ dei som æ arbeisvónde. Ein som æ arbeisvónd'e lýt helst'e arbeie for sjave seg.

check arg'e

slu, lur, underfundig (både positivt og negativt)

Såvi æ arg'e ti' finne út ting.

check arig'e

vond, ugrei til sinns, tenkjer ut vondt, vondskapsfull

Håvår æ 'kji nåkå grei'e å vère i hóp mæ, 'an æ så arig'e.

check arm'e

arm, fattig, svak

Targjær va' så orm at 'u måtte frå garæ. Åshild æ så orm ette korónakríkjunn.

check armódsklèg'e (V)
image

fattigsleg

Tòróv va' líten å armódsklèg'e. Dèt va' an armódsklèg'e sodd'e, barre skòma mjåkk.

check arta

arbeidsviljug, fortfarande, utolmodig

Hesten æ så arta at eg tar alli anne 'an ti' drage. Yngjebjør æ så arta at 'u slít'e seg plent út.

check asens

nedsetjande ord på eit eller anna som ein er irritert på

Den asens fanten! Dei asens dýrí have rive néd grindí. Det æ a asens plage mæ sauó som stadigt kåm' heim'tt'e ó' heiinn.

check atgådd'e

verte lagd merke til
Somme seier "åtgådd'e".

An vare atgådd'e fysst an klær seg snódigt ell' klypper seg rart. 'An varte atgådd'e då 'an gjekk i langbuksu midt i vikunn.

check âtnýtt'e

knytt att, knytt til

An lýt passe på at konnsekkjin æ godt âtnýtte.

check atsilig'e

1. så som så
2. ugrei / uskikkeleg person
3. fleire / mange
Sjå også atsiligt.

1. Det va' enn atsilig'e mat'e mi finge.
2.'An æ atsilig'e, den svadden! Pål va' atsilig'e ti' drikke, men då 'an varte vekt'e, slutta 'an plent mæ det.
3. Eg hèv' vòr' sjúk'e atsilige gongu denné vetren.

check attare

bakre

Den attari benkjen vi' mi býte út. 'U sat på dei attare benkjæ. 'An sat på dei attaste benkjæ. Mi vi' have enn attare benk'e hèra!

check att'ebatna

heila, ferdig batna

Fysst detti vónde såri æ att'ebatna, kan eg ti' symje att'e.

check att'ekjennandi

attkjennande

'An va' 'kji att'ekjennandi då 'an ha' raka av si skjeggji.

check att'elèten

stengd (td dør eller grind)

Lé'i va' att'elèti då eg fór forbí i dag tí'leg.

check audsklèg'e (V)

1. einsamt, saknar selskap
2. øyde plass, langt frå folk
Sjå også audsklèg'e (H).

1. Det æ så audsklegt itt an vare eisemadd'e i húsó.
2. Hèr æ så audsklèg'e an plass'e at hèr ha' inkji èg kunna bútt.

check audsklèg'e (H)

øyde plass, langt frå folk
Sjå også audsklèg'e (V).

Detti æ enn audsklège støyl´e.

check aurnaga

avbeitt, snaubeitt;
vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også nage og tannari.

Der va' plent aurnaga ette sauó.

check aust'e

aust

Da bú aust'e. I dei austare tjynninn æ der vénare fisk'e.

check avbakklèg'e

plass der det er tungvint å kome til, avsides; vert ikkje gradbøygt

Detti æ an avbakklège gar'e.

check avbeisteleg (H)

noko av ein eller annan slag som er overlag stort eller svært

Den avbeisteleg skrubben varte skòten.

check âvèten

1. snaugnaga
2. delvis oppete

1. Dǿlí æ så âvètí at mi lut' flytje sauin.
2. Ongólen va' âvèten då eg dróg opp taumen.

check âvfata

forkomen

'An va' så âvfata då 'an varte funnen at det va' såvídt 'an stó det ivi.

check âvhata

utrydda, fjerna

På slutten av 1800-talæ va' ulven âvhata i Valle. Eg hèv' âvhata kvikâ út'å åkræ nò.

check âvhædd'e

vanvyrd, mobba

Knút varte âvhædd'e å reikna for å vère enn stór'e slarv'e.

check avlaga

endra utsjånad (forandra frå ven til mindre ven utsjånad og mest ikkje kjennande att)

Fysst sòme fókk vare gamle, vare da så avlaga.

check avlept'e

avstytt (td bruka om innkorta stokkar i ei bu)

Da såge på stokkó i veggjó at búí va' âvlept a gong i tí'inn.

check avlita

bleikna farge; vert ikkje gradbøygt
Sjå også dvålka.

Genseren min æ plent avlita.

check avpila

1. avplukka; gjeld td bær
2. gammal og avmagra; gjeld gamle og sjuke folk
Somme seier "pila".

1. Der va' så avpila at mi funne 'kji stórt.
2. Det va' syndlegt det avpila Targjær ha' vorti.

check avrúteleg (H)

stort og stygt (om eit tre)

Detti avrúteleg trétti vi' eg sage néd.

check avsigjèven

fortvila, trøytt av, lei av

Signe å Augund våre så avsigjevne då da ha' leita heile dagjen i snjódriv å vind'e å alli funne nokå.

check avskjekkjelèg'e (V)

avsides

Garan i Ljósådalæ æ avskjekkjelège.

check avskjekleleg

dårleg del av eit lérstykke (rest som ikkje kan nyttast)

Dèt avskjekleleg leiri hèv' eg kasta, eg kunna alli brúke det ti' nåkå.

check avslègjen

ferdig slått (td slåtteteig)

Den avslegne dǿlí hèv' alt hått seg.

check avsløyten

hellande, glatt flate

Bergji va' avsløyti, så an laut passe seg så an inkji datt. Steina som æ avsløytne kan an inkji brúke ti' honnsteina.

check avsmaka

mist smak (smakar mindre; td berlòg'e)

Gåmó saft æ avsmaka.

check avsta'en

overstått

Det va' godt det va' avsta'i mæ dei vónde reisunn. D'æ godt at líkfærdsdagjen nò æ avsta'en.

check avsýtt'e

ferdig med ei sorg (td etter tap av ein nærståande)

Då mannen va' avsýtt'e gjipte 'u seg att'e.

check avsǿlt

avsøles (ein plass der det er lite sol); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også baksǿlt og sǿlt.

Der æ så avsǿlt i Baklíó Kallheim, å der veks'e mykji smili; dèt líkar búskapen.

check avtakla

utarma

Slåttâ æ så avtakla at eg trúr 'u lýt kvíle a år.

check avvé'a

ujamn struktur på trematerialar (ueigna i bruk som bygningsmaterialar); vert ikkje gradbøygt

A planke ell' an stóppi som æ avvéa kan an inkji byggje mæ.

check avvånd'e

slutta å suge morsmjølk; gjeld born og ungdyr

Nò æ båni mest'e avvåndt, men snart kjæm' det a nýtt.

check avøyelèg'e (V)

sløsete, fæl til å øye opp

Gjermund va' så avøyelèg'e at 'an måtte frå garæ då det lei 'å.