|
|
paggelège
|
|
|
tykk og kraftig; gjeld personar
|
A paggelegt kvendi treng'e stóre klæi.
|
|
|
paggjen
|
|
|
tjukkfallen
|
Gònil va' lítí å paggjí.
|
|
|
passig'e
|
|
|
sparsam med td pengar
Sjå også jinídig'e gjèrug'e og nadige.
|
An kan vère fatikk'e om an æ passig'e.
|
|
|
pidden
|
|
|
snarsinna, "stutt lunte", intolerant
|
Tårål hèv' allstǿtt vòr' pidden.
|
|
|
pikksinna
|
|
|
snarsinna
|
Pål va' så pikksinna at ungan tór' alli inn'å 'an.
|
|
|
piksen
|
|
|
1. person som har lett for å gjere fantestrek mot andre
2. uventa åtferd (om hest som ikkje alltid er til å stole på)
Sjå også pikse og piksutt'e.
|
1. Jón æ så piksen; an veit alli ko 'an finn'e på!
2. Det va' inkji greitt have an piksen hest'e.
|
|
|
piksutt'e
|
|
|
1. person som ha lett for å gjere puss / fantestrek mot andre
2. hest som ikkje alltid er til å stole på (gjer uventa ting)
Sjå også pikse og piksen.
|
1. Gunvor kan vère piksutt stundom, 'u kjæm'e på nåkå lapprí ell' fant.
2. Denné hesten æ alli piksutt'e.
|
|
|
pirren
|
|
|
ilter, lett å terge
|
Den pirrni Pålen varte inkji líka.
|
|
|
pisen
|
|
|
strevsamt, einsformig
|
Det kan vèr' pisi å bake.
|
|
|
pissetrengd'e
|
|
|
bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet
Sjå også migtung'e.
|
Det kan vèr' úhǿgt vère pissetrengd'e fysst an æ i enn stór'e fókkehóp'e.
|
|
|
pisslunka
|
|
|
lunka; bruka om kaffi og anna drikkande
|
Ska' kafféi vère godt, lýt det vère mei 'ell pisslunka.
|
|
|
pjuskeleg
(H)
|
|
|
dårleg tilstand hjå personar og dyr
Sjå også pjuskelèg'e (V) og pjuskjen.
|
Det va' syndlegt så pjuskeleg som den katten ha' vorti.
|
|
|
pjuskelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg tilstand
Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskjen.
|
Eg va' síle våt'e å såg nóg pjuskelèg'e út.
|
|
|
pjuskjen
|
|
|
1. sjuk, ser klein ut
Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskelèg'e (V).
2. om kattar som har slegest
|
1. 'U æ pjuskjí, 'u hèv' fengje lungebitendelsi.
2. Pusi kåm atte pjuskjen å riven.
|
|
|
pjåtren
|
|
|
pratsam men lite innhald (pjatt)
Sjå også pjåtre.
|
Fysst bonní hav' lært å tale nòkålundi reint, så æ da jamt helst'e pjåtrne.
|
|
|
plent'e
|
|
|
skikkeleg, sedug
|
"D'æ úvandt å vèr' plent'e", sa Bjúg, han va' allstǿtt så sipelèg'e.
|
|
|
pludreleg
(H)
|
|
|
utydeleg tale (med mest lukka munn)
|
Åni tala pludrelegare 'ell bróe sin.
|
|
|
plæven
|
|
|
strevsam
|
Det æ plævi i slåttæ.
|
|
|
plǿseleg
(H)
|
|
|
0ppblåsen i andletet eller raud i andletet. Ein tunn person kan og vere "pløseleg" når han har sprunge fælt.
|
'U ha' vorte tykk å feit, å plǿseleg i andlitæ.
|
|
|
plǿselèg'e
(V)
|
|
|
oppblåsen i andletet eller raud i andletet; helst bruka om eldre folk som ser sjuklege ut (ein tunn person kan også vere pløseleg når han t.d. har sprunge fælt)
|
'U ha' vorte tykk å feit, å plǿselèg i andlitæ.
|
|
|
plǿsen
|
|
|
1. rund og triveleg (eldre tyding)
2. pløsete i andletet
|
1. Gunnår æ plǿsen å i godt hald.
2. Æ an plǿsen så æ an for feit'e. Lidvår va' heit'e å plǿsen å pústa tungt.
|
|
|
poddelèg'e
(V)
|
|
|
vrong, gretten
|
'U æ poddelèg, Lív, 'u æ vónd mest'e allstǿtt.
|
|
|
pòkjen
|
|
|
påståeleg, vrang, einvis
Sjå også pòk'e og pòke seg.
|
Lisle - Gunne va' så pòkjí då da sille ti', 'u ville alli fýe.
|
|
|
pòsen
|
|
|
hoven, opptrutna
|
Tóre sér inkji frísk út, 'u æ så pòsí. Såvi æ så pòsen kring augó.
|
|
|
posérleg
(H)
|
|
|
snodig, forunderleg
|
Knút æ så posérleg.
|
|
|
posérlèg'e
(V)
|
|
|
pussig; ofte bruka om personar
|
Eivind va' helst'e posérlèg'e i dei gamle klæó si.
|
|
|
prjålen
|
|
|
fint kledd, iaugefallande kledd (positivt meint)
|
Det va' prjåli mæ sò mykji lýsandi saum'e å sylv.
|
|
|
punsa
|
|
|
pynta, "unødvendig" saum (om sko; td naglar, saum, farga skinnkant)
|
Snípeskóne mí æ punsa mæ mykji saum'e.
|
|
|
pústefudd'e
|
|
|
andpusten
|
Pål va' så pústefudd'e då 'an kåm oppå líí, men 'an sprang avgari att'e mæ ei gong.
|