|
|
jakebròti
|
|
|
når flaumen bryt isen på elva i sund, og isstykka kjem fossande nedover elva / bekken. Stuvar seg i hop og stemmer opp.
Sjå også jakji.
|
Dèr åne smalkar kan det vare jakebròti om vetran.
|
|
|
jakegrind
|
|
|
grind til å ha framfor kvernsloket for å hindre isklumpar i å kome i kvernkallen
|
Det va' viktigt å setje jakegrindí på hadd å i sné, så jakan vorte kasta væl út ó' slòkjæ.
|
|
|
jakji / ísjakji
|
|
|
isflak som flyt i elva eller på vatnet
Sjå også jakebròti.
|
Jakan kunne stemme opp så vatni stíg'e.
|
|
|
jakjili
|
|
|
isflak i elv eller vatn
|
Flåne ligg'e i jakla.
|
|
|
jaktari
|
|
|
jeger
|
Bǿan å åmlingan vår' fæle jaktara.
|
|
|
jalk'e
|
|
|
vallak, kastrert hest
Sjå også fyl, fòli, merr , annæringji, grahest'e og jalke.
|
Arbei'shesten lýt vère an jalk'e ell' a merr.
|
|
|
jamaldringji
|
|
|
jamaldring
|
Mi våre jamaldringa, mi tvei.
|
|
|
jamdǿgr
|
|
|
døgn
|
Det ringde i samfudde tvau jamdǿgr.
|
|
|
jamkampinga
|
|
|
like store og sterke (oftast to personar)
|
Lidvår å Jóhans våre jamkampinga i ungdómæ.
|
|
|
jamlíkji
|
|
|
likemann; like gamle, like sterke, like flinke o.l.
|
Svein å èg æ jamlíka.
|
|
|
jamne
|
|
|
plante i kråkefotfamilien
|
Jamne brúka da ti' å undefarge mæ, itt da lita klæi.
|
|
|
jamningji
|
|
|
like (td like store, like sterke, like spreke)
|
Åsmund å Vetli våre jamninga, da våre líke spræke.
|
|
|
jarbèr
|
|
|
jordbær (oftast bruka om markjordbær)
|
Der va' mykji jarbèr i bakkâ òvenat húsó.
|
|
|
jaring
|
|
|
jordpåkasting ved gravleggjing; jfr "Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad" s 213
|
Jaringjí va' laudagjen klokka eitt.
|
|
|
jarri
|
|
|
1. tapp og hol når døra har hengsle av tre
Somme seier "tréjarri".
2. stengsle av tre i ei enkel dør i eit mindre fint hus eller hytte
|
1. Det nirkla fælt i jarró itt an lét opp húrí. Húrí sveiv i tréjarrâ.
2. Òlav stengde att'e búedynní mæ an jarri.
|
|
|
jasebiti
|
|
|
uttrykk bruka om når ein kjem heim med ein rest av nista som ein ikkje har ete opp Sjå jasi, biti og bòren biti.
|
Vi' dú, Bóa, hav' jasebiten?
|
|
|
jasefót'e
|
|
|
kattefot
|
Jasefǿtan blǿme temmeleg tídleg om våri.
|
|
|
jasehevje
|
|
|
stav som vippa haren opp når han gjekk i snara (haren vart då kjøvd; jasesnòrâ var av hestetogl)
|
Jasehevjâ gjåre ti' at jasen varte kvirkt'e.
|
|
|
jasehjarta
|
|
|
redd og lettskræmd person (reddhare)
Sjå også jasi.
|
Jasehjarta å nævresjæl, fýrstikkefǿta å mýhankelær (gammal regle)!
|
|
|
jasehukre
|
|
image
|
perleugle
|
Eg hèv' a útstoppa jasehukre heimi.
|
|
|
jasekrulli
|
|
|
småkrulli og eit "øyra" som stikk opp (om løyesaum'e)
|
Æ du færig mæ å saume jasekrullan, Yngjebjør?
|
|
|
jasemjåkk
(V)
|
|
|
uttrykk bruka om når ein kjem heim med ein mjølkerest i flaska som ein ikkje har drukke opp (bruka berre i eintal)
Sjå også jasi og mjåkk.
|
Itt fairen kåm ifrå høyskóg, mæ nåkå mjåkk som 'an inkji ha' drukkje opp, så sa 'an mæ ungan; "kåmi, så sku' di få jasemjåkk!".
|
|
|
jasenyste
|
|
|
uttrykk bruka om når ein kjem heim frå ein tur med ein rest av nista som ein ikkje har ete opp
Somme seier "jasemat'e".
|
Knút kåm heim'tt'e mæ a lítí jasenyste.
|
|
|
jaserug'e
|
|
|
harerug
|
Jaserugjen veks'e au på skrinn jórd.
|
|
|
jasesnòre
|
|
image
|
snare til å fange hare i
Sjå også jasi
|
Jasesnòrun våre i nýare tí' gjåre av messengetrå'e.
|
|
|
jasetrå'e
|
|
|
messingtråd (til jasesnòru)
|
Jasetrå'en varte tvinna av tvei messengetræa.
|
|
|
jaseøyru
|
|
|
fliser som står att i stubben når ein feller eit mindre tre med øks
|
Det stód att'e an krans'e mæ jaseøyru då 'an ha' stývt bjørkjí.
|
|
|
jasi
|
|
image
|
1. hare
2. detalj i broderi (løyesaum: liten krull med to omgangar og eitt øyra)
Sjå også jasesnòre.
|
1. Jasen líkar seg alli nére rèvæ.
2. Torbjørg gjåre seg færig mæ å saume jasan på fasló i gjår.
|
|
|
jasti
|
|
|
ostestoff på mjølk som har stått lenge sur
|
Der æ tykk'e jasti på desse súre mjåkkjinn.
|
|
|
jedd'e
|
|
|
1. hylle (fjøl på vegg til å leggje ting på)
2. hylle over skåp å kvílu
3. ei av hyllene i td hylleseksjon
4. terrengformasjon (flater i ei bratt li)
Sjå også braujedd'e.
|
1. Bókjí låg på jeddæ.
2. Da ha' jamt det vénaste stei'tøyi på jeddæ ive skåp å kvílu.
3. Kaffékoppan stande på dei evste jeddæ i matskåpæ.
4. Av å ti' finn'e an jeddi oppi heii å lía.
|
|
|
jente
|
|
|
1. Del av broderiet på den mannlege setesdalsbunaden. Ei jente er ein del av ei kló.
2. jente
3. ugift kvinne uansett alder
4. tenestejente som skulle breie
|
1. Nò saumar eg jentu ti' rétteklæó 'ass Bóa.
2. Der va' sjau jentu i klassâ mí i båneskúlâ.
3. Det var' alli ko gali for dei jentó nórd i Plassæ!
4. Eg lýt få tak i jente ti' sommåræ, ti' å breie i slåttæ.
|
|
|
jentebån
|
|
|
jentebarn (opp til ca 7 år)
|
Mi have tvau jentebonn å trjú drengjebonn.
|
|
|
jentefleim'e
|
|
|
jentefut
|
"Bjørgúv Uppstad den jentefleimen, 'an fría ti' dótter 'ass Òlâv Tveitinn" (stevline)
|
|
|
jentesprengje
|
|
|
mann som er kvinnegal
|
'An va' slig a jentesprengje, Tostein.
|
|
|
jentetrèv
|
|
|
galleriet på "kvinnesida" i kyrkja (på venstre side når ein går inn i kyrkja)
|
Det va' gama sitje på karetrèvæ å glåpe hít'å jentetrèvi; der va' mykji vént å sjå!
|
|
|
Jihanis
|
|
|
Johannes
|
Dei gamle sa nóg inkji "Jihanis" fysst da tala om ivangelisten i Bíbilæ.
|
|
|
jinn
|
|
|
jern
|
Ko ha' mi sillt gjårt foråtta jinn?
|
|
|
jinnblèk
|
|
|
tunn jernplate
|
D'æ sjella mi høyre om jinnblèk nò.
|
|
|
jinnjår
|
|
|
bandjern til å stramme kring eit lagga kjerald
|
I åkkås dage brúkar an barre jinnjåri ti' å gjúre stavkoppa mæ.
|
|
|
jinnlapp
|
|
|
hesteskoforma jernbeslag på hælen; bruka på lérsko og -støvlar for å ikkje slite skosålen så mykje (òg av og til bruka framme under skoen)
|
Mæ jinnlopp kunna an spare seg mykji skósóling.
|
|
|
jinnleist'e
|
|
image
|
leist av jern til å forme sko med (bruka av skomakar)
|
Jinnleisten varte au brúka ti' rep'rére skó mæ.
|
|
|
jinnsag
|
|
|
baufil
|
Stundom lýt an take av bla'i 'å jinnsagjinn for å kome godt ti' mæ sagingjinn.
|
|
|
jinnskrape
|
|
|
reiskap av jern til å skrape med (td hest eller ku)
|
Jinnskrapâ va' gó' ti' få av lórtekladdan 'å kjý.
|
|
|
jinnstaur'e
|
|
|
jernstaur, spett
|
Jinnstauren varte brúka ti' skjóte hòl ti' konnstaur'e å hesjestaur'e.
|
|
|
jinntein'e
|
|
|
rund og tunn jernstong
|
Eg brúkar an jinntein'e ti' å ræle opp denné tétti røyren.
|
|
|
Jissús
|
|
|
Jesus
|
Mi finge høyre om 'an Jissús i sundagsskúlâ.
|
|
|
jokl
|
|
|
tennar (sprø, hard ved med mørk farge, helst i furestomnar), helst berre bruka i ubunden form eintal
|
Der æ mykji jokl i krókutte furu.
|
|
|
jókl'e
|
|
|
person som et seint og forsiktig (td fordi han har dårlege tenner)
|
Jóklan trengje long tí' ti å ète.
|
|
|
jokleís'e
|
|
|
is som støyper seg td på bergheng (lagar formasjonar)
|
Jokleísen heng'e på úttòkunn fysst d'æ nóttefrost'e.
|
|
|
joklevé'e
|
|
|
tennar (sprø, hard ved med mørk farge, helst i furestomnar); bruka berre i eintal
Sjå også joklevé'a og vé'e.
|
Joklevé'e kan inkji brúkast ti' anna 'ell vé'e.
|
|
|
jokli
|
|
|
isklump, istapp
|
Eg gjekk på skjí ive heian, å då eg kåm heim'tt'e, hékk det jokla i skjeggjæ mí.
|
|
|
jól
|
|
|
jol
|
I jólinn have mi mykji gó'e mat'e. Jólí æ ifrå jólepdagskveldi, 24. disember, ti' tjúgendi dag jól, 13. januar.
|
|
|
jólebassi
|
|
|
jolebukk
|
Jólebassan våre inkji velkomne i adde hús.
|
|
|
jólefonn
|
|
|
snøen som låg eller kom i jola
|
Jólefonní æ drjúg om våri.
|
|
|
jólegjeit
|
|
|
person som kjem som ubeden gjest 1. joledag (vart ikkje rekna for å vere greitt og passande)
|
Jólegjeitan kóme úbé'ne, fysstedag jól, å våre sjella velkomne.
|
|
|
jólekveld
(V)
|
|
|
jolekvelden
|
Jólekveldi såte mi ti' bórds fysst mi kósa åkkå mæ næpespâ'æ.
|
|
|
jólepdag'e
|
|
|
24. desember (om dagen)
Mange valldølar seier "jólepda'n".
|
Mi have tídt graut'e jólepdagjen.
|
|
|
jólepdagskveld
|
|
|
jolekvelden
|
Mi have fisk'e, lefsu, sóne næpu å spa, jólepdagskveldi.
|
|
|
jóleskjerkje
|
|
|
ris som vart gjeve til den / dei som var sist oppe jolaftansmorgonen
|
Òlav, som va' minst'e, fekk det av jóleskjerkjunn kverr jól.
|
|
|
jóleskòke
|
|
|
samling av vener og grannar der ein prøva det nybryggja joleølet
|
Jóleskòkâ va' seinast'e Tómasmess, 21. disember.
|
|
|
jólesmedd'e
|
|
|
Når ein skjýt'e inn jólí med gevær eller dynamitt. Dette gjer ein før ein sèt seg ti' bórds, i 5 - 7 tida jolekvelden.
|
Jólesmeddin kunna an høyre mangestad i bygdinn.
|
|
|
joltefót'e
|
|
|
betennelsessjukdom i hov-leden (om hest)
|
Haddvår gjekk som 'an ha' joltefót'e.
|
|
|
jónsog / jósok
|
|
|
st. Hans, 24. juni; bruka berre i ubunden form eintal
Mange seier jónsok. Jósok er ei eldre form.
|
Rundt jónsog flutte fókk å fé 'å støyli.
|
|
|
jórdbǿli
|
|
|
kvefsebol nede i jorda (med jordkvefsar)
|
Æ der a jórdbǿli dèra, eg høyrer slig an surr'e?
|
|
|
jórdníst
|
|
|
1. flaggermus
2. spissmus (H)
|
1. Eg såg tvau jórdníst som ha' løynt sikkå unde búinn.
2. Såg du di jórdnísti som sprang ive túni?
|
|
|
jórdvafs'e
|
|
|
jordkvefs
|
"Jórdvafsan våre dei vóndaste", sa dei gamle.
|
|
|
jórdvèg'e
|
|
|
gardsbruk
Sjå også vèg'e.
|
Sigúrd hèv' kaupt si enn líten jórdvèg'e.
|
|
|
Jóri
|
|
|
Jore (gardsnamn i Valle)
|
I Jóræ have da sólí lengji om kveldi.
|
|
|
jót
|
|
|
jod
|
Jót varte brúka ti' å reiske sår mæ.
|
|
|
jóte
|
|
|
smal og hallande grasslette der det ikkje er buskar eller kratt
Sjå også verbet jóte.
|
I jótunn va' der gó' slåtte.
|
|
|
júi
|
|
|
1. spiloppmakar
2. hardhaus, tøffing
3. person som verver seg til krig
|
1. Dei júan veit an alli ko kunn' finne på av pilementu!
2. Òlâv æ an júi, alli rædd'e nòkå ting, å så kalleg úvýren æ 'an au.
3. Jón ville vère midjom júó, å tótte gama det som va' spennandi.
|
|
|
jungji
|
|
|
bordkniv
Sjå også nív'e.
|
Sòme meine det æ údana å slikke på jungjen.
|
|
|
jús
|
|
|
jus
|
D'æ godt mæ jús itt an æ tysst'e.
|
|
|
júteskròv
|
|
|
stormaga (nedsetjande uttrykk)
|
Dei danske jýdan ha' vel júteskròv.
|
|
|
júti
|
|
|
person frå Jylland
|
På 1700-talæ va' 'er visst an júti som va' dækni i prestegjellæ.
|
|
|
júv'leiv'e
|
|
|
jurskinn
|
Júv'leiven kunna vèr' sí'e på gamle kjý som ha' låte âv.
|
|
|
júvr
|
|
|
jur
|
Júvri 'enni Vénerós rokk mest'e ne'å vègjen.
|
|
|
júvresjúkji
|
|
|
jurbetennelse
|
Sòme meinte at spildretilí våre úheldige mæ tankji på júvresjúkji.
|
|
|
júvresteik
|
|
|
jurkjertelen (særleg på sau)
|
Turka júvresteik va' godt i næpespaæ.
|