|
|
magge í seg
|
|
|
stappe i seg mykje mat
Sjå også magge og maggelèg'e.
|
'An æ fæl'e ti' magge í seg fysst 'an sjalar si.
|
|
|
make ihóp
|
|
|
høve godt saman (om to personar; i ekteskap, kameratskap, i arbeid osv)
|
Jóhans å Marí have maka godt ihóp heile lívi.
|
|
|
make opp
|
|
|
"friske opp att" skispor (til td snarefangst)
|
Eg varte sendt'e ti' å make opp snòrelínâ då det ha' kåme så mykji snjór'e om nóttí.
|
|
|
make seg opp
|
|
|
hisse seg opp, irritere seg
|
Haddvår maka seg så opp ive fræsingjí mæ mopéda i hægó.
|
|
|
maksle mæ
|
|
|
arbeide med å utforme det grøvste av eit emne, tilpasse, måle
|
Bjørgúv maksla mæ å hogge út imni ti' an slé'emei'e.
|
|
|
maksle seg ti'
|
|
|
slite hardt fysisk
|
D'æ stundom an lýt maksle seg ti' mei' 'ell an hèv' godt av.
|
|
|
maksle ti'
|
|
|
arbeide lenge og ivrig med å forme ein bruksting
|
Eg fann så greitt a bjørkeimni som låg å turka lengji, å så maksla eg det ti' a soddetròg. Haddvår maksla ti' a gróvt skapt ti' brytøksinn.
|
|
|
male n'í / male 'pí
|
|
|
ha kaffi opp i kaffikjelen når ein kokar kaffi
Sjå også male.
|
Nò lýt du male mei' 'pí, detti kafféi æ 'kji kå fentepiss!
|
|
|
malts mæli
|
|
|
ca 50 l øl av ei halv tønne korn
|
"Malts mæli" va' a måleeining for ǿl.
|
|
|
mane av
|
|
|
verte brattare (under vassflata)
|
Hèr vi' mi setje nèt, for hèra manar det av. Det æ 'kji adde som vi' setje nèt dèr det manar âv.
|
|
|
maske í seg
|
|
|
ete fort og mykje, stappe i seg
|
Itt an kjæm'e heim'tt'e ette a tung øykt, då kan an maske í seg.
|
|
|
maske seg ti'
|
|
|
slite seg ut (vere svært trøytt pga hardt arbeid)
|
Gjermund maska seg ti' så at det va' såvídt 'an vann gange heim'tt'e om kveldi.
|
|
|
mate seg
|
|
|
uttrykk bruka om korn som veks og dermed vert fylt med "mat" (innhald)
|
Konni hèv'e mata seg.
|
|
|
mauren
|
|
|
kribling pga plutseleg dårleg blodsirkulasjon
|
Itt an lèt'e fóten liggje ive nétti, fær an jamt mauren ette a bil. Eg hèv' mauren i hondó, så eg fær mest'e inkji ti' å skríve.
|
|
|
mei' den mei' orka
|
|
|
overgå kvarandre i tevling
|
Mi sprunge mei' den mei' orka, for å kåme heim'tt'e som mi ha' avtala.
|
|
|
mei' fyri
|
|
|
"vansklegare enn som så"
|
Det æ 'kji mei' fyri 'ell at eg kan gjère detta i dag.
|
|
|
meie opp'tt'e
|
|
|
1. rive opp att eit sår, slå opp att ein gammal skade
2. vekkje opp att vonde minne
|
1. 'An meidde opp'tt'e ska'en på fysste træningsøyktinn ette dei lange opphaldæ.
2. Det meidde opp'tt'e då 'u høyre om den fæle bílúlykkâ.
|
|
|
meie seg
|
|
|
rive opp eit gammalt sår
|
Fæslar an seg godt, så slepp'e an å meie seg.
|
|
|
meine for væl
|
|
|
meine godt (kjem frå hjarta)
Sjå også meine.
|
'An meinte for væl at reisâ måtte gange godt.
|
|
|
meine ti' dí
|
|
|
"greitt nok" (sjølv om mange andre meiner at det ikkje er greitt)
|
"Da meine ti' dí", sa Gunnår om ungdómen, som Ånund inkji meinte at stelte seg greitt.
|
|
|
meining'e mann'e
|
|
|
kvart menneske (alle saman)
|
Da reiste meining'e mann'e ti' líkfærdinn 'ass Auver, ifrå bé'elagjæ.
|
|
|
meite mæ munnæ
|
|
|
gjere grimasar med munnen under sterk konsentrasjon i arbeidet
|
Pål meiter mæ munnæ itt 'an sit'e å gjère sylv.
|
|
|
meite mæ tungunn
|
|
|
ha tungespissen ute når ein konsentrerer seg sterkt om ei krevjande praktisk oppgåve
|
Pål meitte mæ tungunn fysst 'an sat å tægdi.
|
|
|
meite si
|
|
|
gjere seg til, ville vere svær (sjølvskryt)
|
'U gjeng'e meiter si ette vègjæ, for å sýne ko vé' å stautt 'u æ'.
|
|
|
meite skjí
|
|
|
styre skia
|
Dèt va' gút'e som kunna meite skjí!
|
|
|
men å sann
|
|
|
sanneleg
|
Men å sann sló 'u toll, å det nappa mæ 'u ha' slègje tretta.
|
|
|
mest'e du vi'
|
|
|
la det vere slik dei vil ha det
|
Lat nå have da det, mest'e da vi'!
|
|
|
mí sann
|
|
|
"mi sanning"; uttrykk bruka når ein er sikker på noko
|
Jó, mí sann æ det kaldt i dag.
|
|
|
mí sann, dúe
|
|
|
"mi sanning"; uttrykk bruka når ein er sikker på noko
|
Ja, mí sann, dúe, det æ så satt som det æ sagt.
|
|
|
migrenne seg
|
|
|
støyte og dermed skade migjen (kjønnsorganet) slik at han ikkje kan dragast innatt i mighuset; om verar og bukkar
|
Bukkjen va' så gra'e at 'an migrende seg då 'an støytte migjen mót a kvistutte råte.
|
|
|
mindri
|
|
|
færre
|
Fókk sende mindri brev nò 'ell da gjår' førr'e.
|
|
|
minne att'å
|
|
|
minnast episodar frå yngre og "villare" dagar
|
Det mintest att'å itt da høyre félespil å tenkte på sí unge dage.
|
|
|
minne 'å
|
|
|
minne om
|
Fysst eg høyrer sòvórne sògu, minner det meg 'å då Papa drukna.
|
|
|
minnest 'kji attom fuí
|
|
|
gløymer fort
|
"Du minnest 'kji attom fuí fysst du ska' at búinn å handle fyr' meg!", sa Èlí mæ 'an Åsmund.
|
|
|
misse stigji
|
|
|
ha vanskar med å gå (same tyding som stíge om tå)
|
'An hèv' plent misst stigji.
|
|
|
modde det ti'
|
|
|
lage ei provisorisk løysing som er brukande for ei tid
|
Mi ha' 'kji antel spíker 'ell skrúva, men mi finge modde det ti' líkevæl.
|
|
|
modde mæ
|
|
|
finne knep for å overtale ein til å vere med på noko (om born)
|
Da modda mæ 'ó ti' da seist'e fing' 'an ti' vèr' mæ på fótballagjæ.
|
|
|
módig eisemadde
|
|
|
heilt åleine
Sjå også módig'e og sitje módig'e.
|
Såvi hèv' tèkje út, så nò æ eg módig eisemó.
|
|
|
mòge i ísi / fare i ísi
|
|
|
gå gjennom isen (uttrykket er ubunden dativ)
|
Åni måtte i ísi 'å fjóræ, å hesten drukna. Tvei gúta egna sikkå for langt út, å fóre i ísi.
|
|
|
moi dí
|
|
|
mor di
|
Æ moi dí heimi? Nò mòge di seie mæ moi dikkå at 'u kan kåme ti' åkkå nær 'u vi'.
|
|
|
mòke seg ti'
|
|
|
setje i gong med noko som ein har mindre lyst til
Sjå også mòke.
|
Nò lýt du mòke deg ti' å vare færig'e mæ dessa arbeiæ dí!
|
|
|
móke seg ti'
|
|
|
mørkne mot regn
|
Det mókar seg ti' mót kveldæ, så det vare nóg regn ti' nóttinn.
|
|
|
mókke i ljósi
|
|
|
mjølke kyrne medan det er ljost ute (td når det lid på våren)
|
D'æ greitt å mókke i ljósi så an slepp'e hav' mæ si fjóslykt.
|
|
|
mókke å' kåvi
|
|
|
når kua mjølkar mindre fordi ho skal ha kalv (uttrykket er ubunden dativ)
Sjå også mókke, kåv'e og låte av.
|
Dei mætaste kjýne mókke å' kåvi, så da have líti opphald førr'ell da kåme ti'.
|
|
|
mòne frametti
|
|
|
vekse til
|
Gúten mònar frametti, å æ snart an framslengjingji.
|
|
|
mòne si /sikkå ti'
|
|
|
kome i gong så smått, byrje smått og auke på etter kvart
Sjå også mòne.
|
Ljóte mi 'kji mòne åkkå ti' nò, så turge mi 'kji gange så fórt? Nò have mi kvílt så lengji, at nò kunne mi vel mòne åkkå ti' atte. Da mòna sikkå ti' mæ fælare å fælare fart'e i hoppbakkâ. Mi ljóte mòne åkkå ti' så mi røkkje heim'tt'e i tí'i.
|
|
|
mòne ti'
|
|
|
1. vekse til, verte større
2. byrje smått og auke på
|
1. Da mòne ti', desse ungan.
2. Vinden mònar ti' ette kvert.
|
|
|
móstr å makt
|
|
|
kraft
|
Eg hèv' plent mist bå' móstr å makt.
|
|
|
mót kveldi
|
|
|
mot kvelden (uttrykket er ubunden dativ)
|
Mót kveldi samlast kjýne på støylæ.
|
|
|
móts å mæ
|
|
|
"mot og med"
|
Góe vèni kunne seie móts å mæ mæ kvorairne, da tòle å høyre bå' di som æ godt å vóndt.
|
|
|
múge í seg
|
|
|
stappe mykje mat i munnen
|
Lidvår múga í seg av dei góe lefsó å gumbæ.
|
|
|
mugge ihóp
|
|
|
fylle inn i løa høy som er for rått
|
Mi måge 'kji mugge ihóp så mykji at det tèk'e hiti.
|
|
|
mugge seg inn
|
|
|
"pakke seg inn" (vere tjukt kledd)
|
Taddâk mugga seg inn så an såg mest'e barre nòsí 'ass, an kald'e vetredag'e.
|
|
|
munke âv
|
|
|
runde av, smalne av
|
Gråní smalkar opp'tt'e, 'u munkar âv. Denné haugjen æ munka âv.
|
|
|
munke mylse
|
|
|
barneleik med mange små runde steinar
Sjå også munke.
|
Mi munka mylse heile fyrenóni.
|
|
|
murge í seg
|
|
|
ete meir enn ein har godt av (bruka om person som et seg ti' skamdan)
|
'An murga í seg nåkå kalleg, om 'an va' alli så feit'e.
|
|
|
muse gama
|
|
|
kviskre noko som er morosamt og som ikkje andre skal høyre.
|
Gýró å Sigríd såte unde bóræ å musa gama.
|
|
|
muskast âv
|
|
|
tærast
|
Da musknast âv desse bókstavan nò, eg kan alli lèse ko 'er stend'e lenge'.
|
|
|
myk å verk
|
|
|
våronn
Sjå også myk og verk.
|
Eg ska' vère i Nórigâ' myk å verk.
|
|
|
mykji / líti i vavi
|
|
|
tek mykje / lite plass; stort eller lite i omfang
|
Detti æ så mykji i vavi at eg kan alli have det inni. Det kan 'kji snér vare mindri i vavi.
|
|
|
mykji fyre seg
|
|
|
gjere seg sterkt gjeldande, "ta mykje plass"
|
D'æ sòme som æ så mykji fyre seg at d'æ alli plent greitt.
|
|
|
mykji mæ
|
|
|
sjarmerande, interessant, ha "utstråling"; gjeld personar
Sjå også líti mæ.
|
Der æ mykji mæ 'enni, 'u æ flinkare 'ell dei fléste. Der va' mykji mæ 'enni Gunne, 'u va' som salta for gútan.
|
|
|
myrje kar'e
|
|
|
stor og svær kar
|
Åsmund æ myrje kar'e, d'æ få som tòr' prǿvast mæ 'an.
|
|
|
myrje kvendi
|
|
|
stor og kraftig kvinne
|
Bergit Kjetilsdotter Rike skrívar at det va' mei' vaneleg å tale om "myrje kvendi" 'ell "myrje kara".
|
|
|
myrje néd
|
|
|
trykkje (under seg)
|
Snjóråsí múrde néd den gamle høybúí.
|
|
|
myrkje si
|
|
|
når noko kjem i vegen for ljoset når ein arbeider eller les
|
Itt an sit'e å saumar på a kvít skjorte itt det fèr'e ti' skómne, då må an inkji myrkje si.
|
|
|
mæ bit å slit
|
|
|
med mykje strev (så vidt det går)
|
Det va' mæ bit å slit at mi finge drage i land den eikjâ.
|
|
|
mæ ein vilji
|
|
|
sameinte om
|
Da våre mæ ein vilji om denna avgjèrslâ.
|
|
|
mæ fysste
|
|
|
fyrste veka etter at ein flutte på støylen
|
Mæ fysste våre adde som kunna, på støylæ. Det va' jamt godt å fiske, mæ fysste.
|
|
|
mæ gó'om
|
|
|
med det gode
Sjå også mæ har'om.
|
Eg fekk det ti' mæ gó'om, eg turte alli brúke makt.
|
|
|
mæ har'om
|
|
|
"med det harde", med makt
Sjå også mæ gó'om.
|
Må eg ti' mæ har'om ell' vi' du lýe å gjèr' som eg sei'?
|
|
|
mæ lòn
|
|
|
med ro, med varsemd
|
Mi ljóte take det mæ lòn, så mi inkji øyeleggje desse glòsí.
|
|
|
mæ måti
|
|
|
1. passeleg mykje
2. måteleg
Sjå også 'kji mæ måti.
|
1. An ska' helst'e ète å drikke mæ måti.
2. "Det æ mæ måti", sa Bjúg då Tarjei spúr' 'an om koss det stó' ti'.
|
|
|
mæ nauinn
|
|
|
såvidt klare eit eller anna
|
Det va' mæ nauinn eg kåm mi heim'tt'e i dag, sò tròta å solten va' eg.
|
|
|
mæ same
|
|
|
med ein gong, straks
|
Du lýt kåme mæ same eg rópar.
|
|
|
mæ same tak
|
|
|
med ein gong, "på ståande fot"
|
No ljóte mi reise mæ same tak, hellis røkkje mi 'kji fram i ljósi.
|
|
|
mæ sjau naui
|
|
|
uttrykk bruka når ein såvidt greier eitt eller anna
|
Det va' mæ sjau naui at eg greidde å få opp låsen i dei gamle kjistunn.
|
|
|
mæ ungdómæ
|
|
|
slå lag med ungdomen ("ut på livet", feste, røykje, drikke)
|
Førre va' det sò, at va' an konforméra, så kunna an vère mæ ungdómæ. Endå 'an snart æ femtí, så æ 'an mæ ungdómæ ennå.
|
|
|
mæ véldu
|
|
|
med lempe
|
Mi finge det ti' mæ véldu.
|
|
|
mø̀lne epli / mjø̀lne epli
|
|
|
bruka om kokte poteter som har "mjølaktig" konsistens (også bruka om sǿtepli)
|
Kerrs Pink æ mjø̀lne epli.
|
|
|
mǿne seg
|
|
|
ete frukost og roe seg noko før ein byrjar med arbeid eller anna
Sjå også mǿni.
|
Eg lýt fysst'e mǿne meg førr'ell eg kjæm'e. An lýt have tíd ti' mǿne seg. Eg fekk alli mǿne meg i dag. Gunnår laut allstǿtt have an kaffékopp'e for å mǿne seg.
|
|
|
mørks i midjom / mørks midjom
|
|
|
tida det er ljost frå morgon til kveld
Sjå også midjom.
|
Mi arbeidde mørks i midjom heile tí'í, så nò æ mi færige mæ búinn. An kan 'kji halde út å arbeie mørks midjom allstǿtt. Det va' 'kji kå såvídt eg rokk det, mørks i midjom.
|
|
|
møykje seg ti'
|
|
|
streve for mykje, verte overarbeidd
Sjå også møykje seg og ti'.
|
An fær møykje seg ti' itt an æ eisemadd'e om a stórt arbei'.
|
|
|
måast bort
|
|
|
skrumpe inn, opptærast, tvislast bort (bruka om folk og dyr)
|
Gunvor tóttest plent måast bort då 'u miste mannen sin.
|
|
|
måge í / mòge í / ljóte í
|
|
|
dette gjennom isen, dette i vatnet
|
Augund laut í, så det stó' om lívi.
|
|
|
måge ti'
|
|
|
døy
|
'An måtte ti' i dei úlykkunn.
|
|
|
måge ti' bǿns
|
|
|
måtte be for seg (td i samband med slagsmål)
|
'An måtte ti' bǿns då 'an slóst mæ 'an Bjørgúv.
|
|
|
måte ât si
|
|
|
ete eller drikke mindre enn ein har hug på
|
Fysst an æ kalleg solten, lýt an helst'e måte ât si.
|
|
|
måte ti'
|
|
|
tilpasse
|
Trú mi greie å måte ti' detti? An lýt måte allting ti' så det passar.
|
|
|
måten
|
|
|
"Det har du godt av", passande straff (hemntanke)
|
Dèt va' måten di! Dèt va måten 'ass, som han hèv' stelt seg.
|
|
|
måtte væl
|
|
|
vere noko frekk eller frampå
|
'An kåm som 'an måtte væl, å tóttest alli skjemmast.
|