Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på Ø: 41 | Totalt: 7015 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
øksekjept'e

egg på øks

Denné øksekjepten æ skjemd'e å plent úbrúkelèg'e!

økseklòvi

trefutteral for øks; bruka i ryggsekk slik at sekken ikkje vert øydelagd av øksa

Øksí ligg'e i økseklòvâ itt eg reiser at skógjæ.

øksespæk'e

trefliser etter arbeid med øks

Der æ an fæl'e haug'e mæ øksespækji rundt hoggestabben.

ǿksl

utvekst på kroppen (ikkje vondarta)

Sauen hèv' a ǿksl 'å hǿretoppæ.

ǿlgaus

lagga ølkanne av tre (det same som tutekanne)

Det va' a vé' ǿlgaus du ha'!

ǿlgnassi

mann som er glad i øl

Ǿlgnassan finne kvorairne, da æ slíe ette ǿl.

ǿltrøys

stor treause for øl
Somme seier "trøys" eller "ǿlause".

Ǿltrøysí 'ass Augund flaut i ǿlkjèræ.

ø̀m'e

svak lyd, fordi lydkjelda er langt borte; bruka berre i eintal

Eg høyrer an ø̀m'e av kjørkjeklokkunn, så 'er må vère messe i dag. Fjærnsýni va' så lågt stilt at eg høyre barre enn ø̀m'e av dèt da sa.

ørkne
image

orrhøne

Ørknu å orra æ 'kji så jamne å sjå i dag som da vår' førr'e.

ørmlingji

ormeunge
Somme seier "yrmlingji".

'U stokk fælt då 'u mest'e trodde på nåkå ørmlinga som låge i lyngjæ.

ǿrvisse

liten ting (som ein ikkje reknar for å ha så stor verdi)

"Detta æ 'kji kå a ǿrvisse", sa Svein om det 'an gav bort.

ǿrvæne

ørske, medvitsløyse

'U va' så sjúk at 'u tala i ǿrvænunn.

ǿsl

svært nøye arbeid (uvanleg og helst uturvande nøye gjort)
Sjå også ǿslen og ǿslevirkjen.

"Det gjeng'e for vídt mæ desse ǿslæ, an var' mest'e alli færig'e".

øy

øy

I gjår skute da an elg'e hít'å øyó.

øyari

person som øyder opp (td pengar)

"Ette an samlari kjæm'e an øyari", sa Torbjynn om bróe sin.

øydsle

øyding, sløsing

I åkkås tí' æ det a fæl øydsle mæ adde ting.

øye

langt frå fastbuande folk (på heia eller i skogen)

Støylen åkkå va' langt inni øyunn, å langt frå aire støyla.

øyefòr

Før i tida var det vanleg å setje poteter berre i annankvart plogfar. Plogfaret som det ikkje vart sett poteter i, vart kalla "øyefòr".
Sjå også fòr og eplefòr.

Der æ líti epli i øyefòrinn, men mi ljóte røyt' æ opp, líkevæl.

øyelupt'e

lukt i eit hus eller ei hytte som har stått tomt lenge

Fysst an kjæm'e inn i a støylsbú som hèv' stae tóm heile vetren, æ der an øyelupt'e. Øyelupten kjæm'e bort fysst an eller, å tvær tili å stǿli å benkji.

øyelús

små og gule insekt (er i trekoppar som ikkje har vore i bruk ei tid; lysene er 2-3 mm lange)

I hókkó va' der mykji øyelýsa då mi kóme 'å støyli.

øyeskóg'e

tidlegare beitemark og slåtte som no er skogsett

Itt det va' slutt på støylslív å heieslått'e varte det mangestad øyeskóg'e.

øyesmòk

usmak i kasserolle eller trekopp (når ein kasserolle har stått ubruka lenge, td på heia, lyt ein fyrst koke han opp ei gong for å få bort "kasserollesmaken"); bruka berre i eintal

An kan sandnike, brúke einérlòg'e å sjóe vatn i koppæ for å sleppe øyesmòkjinn.

øyetrodd

millimeterstort insekt som ein gjerne finn i hus og hytter som har stått tome nokre månader
Sjå også trodd.

Då eg glåpte inn i matskåpi inni búinn, såg eg at der va' øyetrodd oppi koppa å skåli.

øyevatn

vatn utan fisk (aure)

D'æ 'kji nåkå å fiske i dessa øyevatnæ!

øygl'e

ein som kikar på eit eller anna i løynd (med granskande blikk)

Enn øygl'e nauaktar ei'kvort i løynd.

øy'i

audn (uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen; bruka berre i eintal)

Dei gamle, å arbeisfókkji, vorte etti heimi i øy'æ.

øykt

tida ein arbeider mellom to måltid
Sjå også øyktebiti og øykteslåtte.

A øykt om sommåri va' på trí tíma, mæ a håvlé midt í.

øyktebiti

lite måltid mellom nonsmat og kveldsmat
Sjå også øykt og biti.

Òlâv laut have si an øyktebiti.

øyktedag'e

tida midt i ettenónæ (i slåtten)

Det va' i øyktedagjæ at høyturkjen va' best'e.

øykteslåtte

1. slåtteteig som høver for ein person i ei øykt
2. det ein slåttekar greier å slå på ei øykt
Sjå også øykt.

1. Åkfaddi 'ass Knút Jónson va' a passelèg øykteslåtte.
2. Det som va' a øykteslåtte ette' gåmålt, æ hardt nóg å greie.

Øyne

Øyne

Det tók long tí' førr'ell "Øyne" kåm på vègskjelt.

øyra

1. handtak på t.d. kasserolle, feste til grytehank
2. øyra

1. Øyró på kasserollâ æ klinka fast.
2. Hèv du vóndt i øyró? "Små grýtu hav' au øyru" (ordtak)

øyredubli

øyredobb
Sjå også dubli.

Eg hèv' a vé' øskje ti' øyredubló.

øyrnelepp'e

øyrelapp på lue

'Å sòme blåhúvu va' der øyrneleppi å hòkebond.

øyrnestyng'e

saksedyr

Kalleg mæ øyrnestyngji der æ unde steinó! Øyrnestyngjin æ inkji fløygde.

øyrneverk'e (V)

øyreverk; bruka berre i eintal
Hylstringane seier "øyreverk'e".

Eg hèv' slig øyrneverk'e at eg kan inkji út i dag, si' det blæs'e så fælt.

øystre

stor ause til å ause opp syrpa frå syrpekjèri over i rostekjèri

Øystrâ æ gjår' av a avlong úthólka núte, mæ a langt skapt.

øystrekopp'e

kopp som vart bruka til å ause vatn ut av ein båt (somme koppar var firkanta og runda av oppover framme, med handtak på båe sider)

Øystrekoppen ligg'e unde sètólæ i eikjunn.

øystretròg

trau til å ause vatn ut av ein båt

Vi' du flí mi øystretrògji så eg fær lense.

øystri

1. avlang eller rund kopp til å ause vatn med (gjerne med handtak, bruka i robåt)
2. ølause

1. Der ligg'e øystri i eikjunn.
2. Øystri hèv' langt skapt.

Øyúv

Øyulv

Øyúv búdde i Òveinang.