|
|
øksekjept'e
|
|
|
egg på øks
|
Denné øksekjepten æ skjemd'e å plent úbrúkelèg'e!
|
|
|
økseklòvi
|
|
|
trefutteral for øks; bruka i ryggsekk slik at sekken ikkje vert øydelagd av øksa
|
Øksí ligg'e i økseklòvâ itt eg reiser at skógjæ.
|
|
|
øksespæk'e
|
|
|
trefliser etter arbeid med øks
|
Der æ an fæl'e haug'e mæ øksespækji rundt hoggestabben.
|
|
|
ǿksl
|
|
|
utvekst på kroppen (ikkje vondarta)
|
Sauen hèv' a ǿksl 'å hǿretoppæ.
|
|
|
ǿlgaus
|
|
|
lagga ølkanne av tre (det same som tutekanne)
|
Det va' a vé' ǿlgaus du ha'!
|
|
|
ǿlgnassi
|
|
|
mann som er glad i øl
|
Ǿlgnassan finne kvorairne, da æ slíe ette ǿl.
|
|
|
ǿltrøys
|
|
|
stor treause for øl
Somme seier "trøys" eller "ǿlause".
|
Ǿltrøysí 'ass Augund flaut i ǿlkjèræ.
|
|
|
ø̀m'e
|
|
|
svak lyd, fordi lydkjelda er langt borte; bruka berre i eintal
|
Eg høyrer an ø̀m'e av kjørkjeklokkunn, så 'er må vère messe i dag. Fjærnsýni va' så lågt stilt at eg høyre barre enn ø̀m'e av dèt da sa.
|
|
|
ørkne
|
|
image
|
orrhøne
|
Ørknu å orra æ 'kji så jamne å sjå i dag som da vår' førr'e.
|
|
|
ørmlingji
|
|
|
ormeunge
Somme seier "yrmlingji".
|
'U stokk fælt då 'u mest'e trodde på nåkå ørmlinga som låge i lyngjæ.
|
|
|
ǿrvisse
|
|
|
liten ting (som ein ikkje reknar for å ha så stor verdi)
|
"Detta æ 'kji kå a ǿrvisse", sa Svein om det 'an gav bort.
|
|
|
ǿrvæne
|
|
|
ørske, medvitsløyse
|
'U va' så sjúk at 'u tala i ǿrvænunn.
|
|
|
ǿsl
|
|
|
svært nøye arbeid (uvanleg og helst uturvande nøye gjort)
Sjå også ǿslen og ǿslevirkjen.
|
"Det gjeng'e for vídt mæ desse ǿslæ, an var' mest'e alli færig'e".
|
|
|
øy
|
|
|
øy
|
I gjår skute da an elg'e hít'å øyó.
|
|
|
øyari
|
|
|
person som øyder opp (td pengar)
|
"Ette an samlari kjæm'e an øyari", sa Torbjynn om bróe sin.
|
|
|
øydsle
|
|
|
øyding, sløsing
|
I åkkås tí' æ det a fæl øydsle mæ adde ting.
|
|
|
øye
|
|
|
langt frå fastbuande folk (på heia eller i skogen)
|
Støylen åkkå va' langt inni øyunn, å langt frå aire støyla.
|
|
|
øyefòr
|
|
|
Før i tida var det vanleg å setje poteter berre i annankvart plogfar. Plogfaret som det ikkje vart sett poteter i, vart kalla "øyefòr".
Sjå også fòr og eplefòr.
|
Der æ líti epli i øyefòrinn, men mi ljóte røyt' æ opp, líkevæl.
|
|
|
øyelupt'e
|
|
|
lukt i eit hus eller ei hytte som har stått tomt lenge
|
Fysst an kjæm'e inn i a støylsbú som hèv' stae tóm heile vetren, æ der an øyelupt'e. Øyelupten kjæm'e bort fysst an eller, å tvær tili å stǿli å benkji.
|
|
|
øyelús
|
|
|
små og gule insekt (er i trekoppar som ikkje har vore i bruk ei tid; lysene er 2-3 mm lange)
|
I hókkó va' der mykji øyelýsa då mi kóme 'å støyli.
|
|
|
øyeskóg'e
|
|
|
tidlegare beitemark og slåtte som no er skogsett
|
Itt det va' slutt på støylslív å heieslått'e varte det mangestad øyeskóg'e.
|
|
|
øyesmòk
|
|
|
usmak i kasserolle eller trekopp (når ein kasserolle har stått ubruka lenge, td på heia, lyt ein fyrst koke han opp ei gong for å få bort "kasserollesmaken"); bruka berre i eintal
|
An kan sandnike, brúke einérlòg'e å sjóe vatn i koppæ for å sleppe øyesmòkjinn.
|
|
|
øyetrodd
|
|
|
millimeterstort insekt som ein gjerne finn i hus og hytter som har stått tome nokre månader
Sjå også trodd.
|
Då eg glåpte inn i matskåpi inni búinn, såg eg at der va' øyetrodd oppi koppa å skåli.
|
|
|
øyevatn
|
|
|
vatn utan fisk (aure)
|
D'æ 'kji nåkå å fiske i dessa øyevatnæ!
|
|
|
øygl'e
|
|
|
ein som kikar på eit eller anna i løynd (med granskande blikk)
|
Enn øygl'e nauaktar ei'kvort i løynd.
|
|
|
øy'i
|
|
|
audn (uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen; bruka berre i eintal)
|
Dei gamle, å arbeisfókkji, vorte etti heimi i øy'æ.
|
|
|
øykt
|
|
|
tida ein arbeider mellom to måltid
Sjå også øyktebiti og øykteslåtte.
|
A øykt om sommåri va' på trí tíma, mæ a håvlé midt í.
|
|
|
øyktebiti
|
|
|
lite måltid mellom nonsmat og kveldsmat
Sjå også øykt og biti.
|
Òlâv laut have si an øyktebiti.
|
|
|
øyktedag'e
|
|
|
tida midt i ettenónæ (i slåtten)
|
Det va' i øyktedagjæ at høyturkjen va' best'e.
|
|
|
øykteslåtte
|
|
|
1. slåtteteig som høver for ein person i ei øykt
2. det ein slåttekar greier å slå på ei øykt
Sjå også øykt.
|
1. Åkfaddi 'ass Knút Jónson va' a passelèg øykteslåtte.
2. Det som va' a øykteslåtte ette' gåmålt, æ hardt nóg å greie.
|
|
|
Øyne
|
|
|
Øyne
|
Det tók long tí' førr'ell "Øyne" kåm på vègskjelt.
|
|
|
øyra
|
|
|
1. handtak på t.d. kasserolle, feste til grytehank
2. øyra
|
1. Øyró på kasserollâ æ klinka fast.
2. Hèv du vóndt i øyró? "Små grýtu hav' au øyru" (ordtak)
|
|
|
øyredubli
|
|
|
øyredobb
Sjå også dubli.
|
Eg hèv' a vé' øskje ti' øyredubló.
|
|
|
øyrnelepp'e
|
|
|
øyrelapp på lue
|
'Å sòme blåhúvu va' der øyrneleppi å hòkebond.
|
|
|
øyrnestyng'e
|
|
|
saksedyr
|
Kalleg mæ øyrnestyngji der æ unde steinó! Øyrnestyngjin æ inkji fløygde.
|
|
|
øyrneverk'e
(V)
|
|
|
øyreverk; bruka berre i eintal
Hylstringane seier "øyreverk'e".
|
Eg hèv' slig øyrneverk'e at eg kan inkji út i dag, si' det blæs'e så fælt.
|
|
|
øystre
|
|
|
stor ause til å ause opp syrpa frå syrpekjèri over i rostekjèri
|
Øystrâ æ gjår' av a avlong úthólka núte, mæ a langt skapt.
|
|
|
øystrekopp'e
|
|
|
kopp som vart bruka til å ause vatn ut av ein båt (somme koppar var firkanta og runda av oppover framme, med handtak på båe sider)
|
Øystrekoppen ligg'e unde sètólæ i eikjunn.
|
|
|
øystretròg
|
|
|
trau til å ause vatn ut av ein båt
|
Vi' du flí mi øystretrògji så eg fær lense.
|
|
|
øystri
|
|
|
1. avlang eller rund kopp til å ause vatn med (gjerne med handtak, bruka i robåt)
2. ølause
|
1. Der ligg'e øystri i eikjunn.
2. Øystri hèv' langt skapt.
|
|
|
Øyúv
|
|
|
Øyulv
|
Øyúv búdde i Òveinang.
|