Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Ø
  22. Å
  23. *
Tal ord på T: 39 | Totalt: 667 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check talgandi

hardt, fort
Sjå også talge.

Da gjinge talgandi ette postvègjæ.

check taukji

går tregt (eller seint, tungt og seigt; om noko som er i rørsle og skal flytjast)

Det gjekk så taukji, fǿri va' filli å lassi va' tungt.

check tést'e

1. til dess, til den tid
2. nær, ikkje langt ifrå

1. Påskâ kjæm'e seint i år, men nò æ det 'kji lengji tést'e. Tést'e èg hèv' rise opp, hèv' dú arbeidt i fleire tíma.
2. 'An va' tést'e mi.

check ti'

di, dess

Ti' mei' eg høyre 'an tala, ti' sikrare varte eg på at 'an va' sætisdǿl'e.

check tí'ast'e

oftast

Som tí'ast'e våre mi ti' kjørkjunn om sundagjen.

check ti'bakers

tilbake

Mi ljóte ti'bakers, for mi kåme alli ive denne úrí. 'U kåm ti'bakers mæ a fudd bytte mæ moltu.

check tídt

ofte

Mi ha' lòt' mǿtst tídare, mi som tikje så gama å vère i hóp. Tídast'e æ 'an godt i lag. Knút rór så tídt, men Òlâv rór tídtare.

check tirrandi

raske, energiske rørsler

'An sprang tirrandi, men så kåm 'an i mål fysst'e au.

check ti'sagd'e

"vere gjeven melding om" (med forventning om frammøte)

'An varte ti'sagd'e, men mǿtte alli.

check tiss

tess, brukande, verdt noko

Æ detta dèra tiss nåkå?

check tíss

"på ferde"

Kò æ det nò som æ tíss?

check tjasseleg

dårleg stell

Mannen stella det så tjasseleg i húsæ.

check tjassi

dårleg stell

Da stelte sikkå så tjassi, båi dei tvei brǿan.

check tjurrt

turt

Eg åt det tjurrt forotta suvl.

check tòligt / tòlig

nokonlunde, brukbart
Sjå også tòlig'e.

Kòss æ det di? Jó, det æ så tòligt. Anlaug æ tòlig frísk nò. Mi have tòligt gó' tí' i dag.

check tómhendis

tomhendt

Ingjen gjeng'e tómhendis heim'tt'e frå 'enni Vilborg.

check tómreipis

ikkje ha noko på ryggen (gå utan ryggsekk / meis m.m), utan lass (med tom kjerre / slede); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også berrlesst'e.

Da kóme tómreipis heim'tt' av heiinn.

check trakst

1. frå morgonen av
2. straks, så fort ein kan
3. noko ifrå, straks her borte

1. Eg kjæm'e trakst i morgó.
2. Mi ljóte ti' trakst, sku mi kåm' fram i ljósi.
3. Eg mǿtt' 'enni Jórånd trakst hèr híti.

check treffi

tilfeldigvis

Det va' treffi at eg va' der plent då.

check trègeleg (V)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (H) og trège.

Eg tikje det æ trègeleg at eg sa nei då Håvår fría.

check trègeleg (H)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (V) og trège.

Det va' trègeleg at eg inkji fýgde ti' Amerika.

check trítrætt

tre trådar jamsis i ei åkjatjúgskjei (vevskei)

Vèv'e an trítrætt vare det sterkt.

check trympi

vanskeleg, "trongt og tregt"

Det æ så trympi få på seg våte skó.

check tråsårt

sår lengt

Fossen læte så tråsårt seint om hausti.

check trått

tidt, ofte
Sjå også jamt.

Det æ godt mi bú nér' ananné, det æ så trått eg lýt spørje deg. Eg spring'e trære 'ell eg ha' turt, for eg æ så gløymskjí. Ånund åmòga jamt mæ 'enni Tóre for å få æ ti' húve træri, 'an tótte for gama lýe." "Desse fjøddí hav' farvel ljóma, så mang a gong mæ så vé' a tóna, da hav' ljóma a vént farvæl, men helst'e ti' dei som 'kji kåm 'er trær" (stev).

check tungfǿrt

tungt føre, tungt å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også léttfǿrt.

Det æ tungfǿrt å kjøyre i laus'e snjór'e.

check tunglegt (V)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også tunglèg'e(V) og adverbet tungleg (H).

Det æ tunglegt å tenkje på at an vare gåmål'e.

check tunglegt (H)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også adjektivet tunglèg'e(H) og adverbet tungleg (V).

Det æ tunglegt å tenkje på at nò kjæm'e der enn lang'e vetr'e.

check tuskeleg (V)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også tuskelèg'e (V) og adverbet tuskeleg (H).

Det æ tuskeleg å bú eisemadd'e.

check tuskeleg (H)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også adjektivet tuskeleg (H) og adverbet tuskeleg (V).

Det varte tuskeleg då mannen dǿi.

check tvíhendis

med båe hendene

'An héldt tvíhendis, men det varte for tungt, å 'an laut sleppe.

check tvííst

når det er to islag på eit vatn
Sjå også is.

"Eg trúdde snupt eg ha lòti i ísi, men ti' odd lykke så va' det tvííst".

check tvínept

bretta eller falda i hop dobbelt (om td flatbraud)
Sjå også neppe og tvíneppe.

Da baka braui tvínept ti' vanleg.

check tvívèta

gå to år for presten (i konfirmasjonsførebuing)

Stakkars Grundi, 'an slapp 'kji fram fysste åri, så 'an varte tvívèta.

check tvoglelegt (V)

utført med dårleg praktisk handlag (om arbeid)

Det va' syndlegt di tvoglelegt 'an gjåre det. Arbei'i va' tvoglelegt gjårt.

check tvortivi

tversover, på tvers av; vert ikkje gradbøygt

Stògetili va' nýlakka, men Tårål gjekk líkevæl tvortivi.

check tægeleg (V)

vent gjort
Sjå også tægeleg (H).

Det va' tægeleg gjårt.

check tægeleg (H)

vent laga
Sjå også tægeleg (V).

Dèt va' tægeleg gjårt.

check tæreleg

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)
Sjå også greie seg.

Denne blåkuptâ æ sérs tæreleg løyesauma.