Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Ø
  22. Å
  23. *
Tal ord på T: 42 | Totalt: 684 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
talgandi

hardt, fort
Sjå også talge.

Da gjinge talgandi ette postvègjæ.

taukji

går tregt (eller seint, tungt og seigt; om noko som er i rørsle og skal flytjast)

Det gjekk så taukji, fǿri va' filli å lassi va' tungt.

tést'e

1. til dess, til den tid
2. nær, ikkje langt ifrå

1. Påskâ kjæm'e seint i år, men nò æ det 'kji lengji tést'e. Tést'e èg hèv' rise opp, hèv' dú arbeidt i fleire tíma.
2. 'An va' tést'e mi.

ti'

di, dess

Ti' mei' eg høyre 'an tala, ti' sikrare varte eg på at 'an va' sætisdǿl'e.

tí'ast'e

oftast

Som tí'ast'e våre mi ti' kjørkjunn om sundagjen.

ti'bakers

tilbake

Mi ljóte ti'bakers, for mi kåme alli ive denne úrí. 'U kåm ti'bakers mæ a fudd bytte mæ moltu.

tídt

ofte

Mi ha' lòt' mǿtst tídare, mi som tikje så gama å vère i hóp. Tídast'e æ 'an godt i lag. Knút rór så tídt, men Òlâv rór tídtare.

tirrandi

raske, energiske rørsler

'An sprang tirrandi, men så kåm 'an i mål fysst'e au.

ti'sagd'e

"vere gjeven melding om" (med forventning om frammøte)

'An varte ti'sagd'e, men mǿtte alli.

tiss

tess, brukande, verdt noko

Æ detta dèra tiss nåkå?

tíss

"på ferde"

Kò æ det nò som æ tíss? Sigríd gådde at nòkå va' tíss.

ti'tǿvt

tykt og ujamt (om vadmål)

Vallmåli som an stampa kunna vare ti'tǿvt itt an stampa for lengji.

tjasseleg

dårleg stell

Mannen stella det så tjasseleg i húsæ.

tjassi

dårleg stell

Da stelte sikkå så tjassi, båi dei tvei brǿan.

tjurrt

turt

Eg åt det tjurrt forotta suvl.

tòligt / tòlig

nokonlunde, brukbart
Sjå også tòlig'e.

Kòss æ det di? Jó, det æ så tòligt. Anlaug æ tòlig frísk nò. Mi have tòligt gó' tí' i dag.

tómhendis

tomhendt

Ingjen gjeng'e tómhendis heim'tt'e frå 'enni Vilborg.

tómreipis

ikkje ha noko på ryggen (gå utan ryggsekk / meis m.m), utan lass (med tom kjerre / slede); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også berrlesst'e.

Da kóme tómreipis heim'tt' av heiinn.

trakst

1. frå morgonen av
2. straks, så fort ein kan
3. noko ifrå, straks her borte

1. Eg kjæm'e trakst i morgó.
2. Mi ljóte ti' trakst, sku mi kåm' fram i ljósi.
3. Eg mǿtt' 'enni Jórånd trakst hèr híti.

treffi

tilfeldigvis

Det va' treffi at eg va' der plent då.

trègeleg (V)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Somme seier "trègelegt".
Sjå også adverbet trègeleg (H) og trège.

Eg tikje det æ trègeleg at eg sa nei då Håvår fría. Det va' trègelegt at mi inkji kaupte den véni vetrongjen.

trègeleg (H)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (V) og trège.

Det va' trègeleg at eg inkji fýgde ti' Amerika.

trítrætt

tre trådar jamsis i ei åkjatjúgskjei (vevskei)

Vèv'e an trítrætt vare det sterkt.

trympi

vanskeleg, "trongt og tregt"

Det æ så trympi få på seg våte skó.

tråsårt

sår lengt

Fossen læte så tråsårt seint om hausti.

trått

tidt, ofte
Sjå også jamt.

Det æ godt mi bú nér' ananné, det æ så trått eg lýt spørje deg. Eg spring'e trære 'ell eg ha' turt, for eg æ så gløymskjí. Ånund åmòga jamt mæ 'enni Tóre for å få æ ti' húve træri, 'an tótte for gama lýe." "Desse fjøddí hav' farvel ljóma, så mang a gong mæ så vé' a tóna, da hav' ljóma a vént farvæl, men helst'e ti' dei som 'kji kåm 'er trær" (stev).

tuggji

sløvt

Hakkemaskjíni gjeng'e så tuggji at eg lýt skjerpe nívan.

tungfǿrt

tungt føre, tungt å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også léttfǿrt.

Det æ tungfǿrt å kjøyre i laus'e snjór'e.

tunglegt (V)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også tunglèg'e(V) og adverbet tungleg (H).

Det æ tunglegt å tenkje på at an vare gåmål'e.

tunglegt (H)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også adjektivet tunglèg'e(H) og adverbet tungleg (V).

Det æ tunglegt å tenkje på at nò kjæm'e der enn lang'e vetr'e.

tuskeleg (V)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også tuskelèg'e (V) og adverbet tuskeleg (H).

Det æ tuskeleg å bú eisemadd'e.

tuskeleg (H)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også adjektivet tuskeleg (H) og adverbet tuskeleg (V).

Det varte tuskeleg då mannen dǿi.

tvíhendis

med båe hendene

'An héldt tvíhendis, men det varte for tungt, å 'an laut sleppe.

tvííst

når det er to islag på eit vatn
Sjå også is.

"Eg trúdde snupt eg ha lòti i ísi, men ti' odd lykke så va' det tvííst".

tvínept

bretta eller falda i hop dobbelt (om td flatbraud)
Sjå også neppe og tvíneppe.

Da baka braui tvínept ti' vanleg.

tvítrætt

to trådar saman i kvar (om vevskei)

"Tvítrætt vallmål va' tunnare 'ell trítrætt, å vendí vare så grisí å óví, å så mykji rotnare å slíte på", sa Gýró Innistog.

tvívèta

gå to år for presten (i konfirmasjonsførebuing)

Stakkars Grundi, 'an slapp 'kji fram fysste åri, så 'an varte tvívèta.

tvoglelegt (V)

utført med dårleg praktisk handlag (om arbeid)

Det va' syndlegt di tvoglelegt 'an gjåre det. Arbei'i va' tvoglelegt gjårt.

tvortivi

tversover, på tvers av; vert ikkje gradbøygt

Stògetili va' nýlakka, men Tårål gjekk líkevæl tvortivi.

tægeleg (V)

vent gjort
Sjå også tægeleg (H).

Det va' tægeleg gjårt.

tægeleg (H)

vent laga
Sjå også tægeleg (V).

Dèt va' tægeleg gjårt.

tæreleg

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)
Sjå også greie seg.

Denne blåkuptâ æ sérs tæreleg løyesauma.