|
vandt
|
|
|
1. vanskeleg 2. kjenne seg utilpass i ein sosial situasjon der ein ikkje kjenner seg på høgde med dei andre
|
1. D'æ vandt å vite ko som æ det rétte. 2. Det va' vandt i dei stóre selskapæ mæ mange advokata å professóra. Mange bonn tikje det æ vandt å tale mæ vaksne å fræminde.
|
|
vanelegt
(V)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanlèg'e (V).
|
Mi reiste på arbei' i sjautí'inn, som vanelegt.
|
|
vani
|
|
|
van til
|
Eg æ vani gjère det sossi. D'æ an vani vère vén'e å an tami vère grei'e.
|
|
vanleg /vanlegt
(H)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).
|
Eg reiste på arbei' i sjautí'inn, som vanlegt.
|
|
vansipa
|
|
|
dårleg lagnad eller tilstand
|
Det hèv' vòre vansipa fyr' 'æ Angjær, vòre frå mjåkkjinn mæ dei bånekrúdâ.
|
|
vansipeleg
|
|
|
dårleg stell og styring Sjå også vansipe og vansipna'e.
|
'An stelte alt så vansipeleg.
|
|
vanærlegt
|
|
|
uhøvisk
|
D'æ vanærlegt å inkji ære seg att'e itt an hèv' fengje nåkå.
|
|
védkjǿmeleg
(V)
|
|
|
rørande, vemodig
|
Heian våre så védkjǿmeleg véne.
|
|
veggjemidjom
|
|
|
veggimellom
|
Itt Pål kåm heim'tt'e drukkjen, kasta 'an bórd å stǿli veggjemidjom.
|
|
vént
|
|
|
1. vent 2. ljost (om kvinnerøyst) Sjå også vén'e.
|
1. Eg tikje så vént om ditt gúle hår (visestrofe). Eg vålde inkji den véni av gútó då eg bau' opp ti' dans'e. Spili 'ass va' så takandi vént. 2. Mange kvóe stèv mæ vént mål.
|
|
vestafyri
|
|
|
vestanfor
|
Hèv' du vòre vestafyri i sommår?
|
|
vestâti
|
|
|
vestanfrå
|
Den hardaste vinden kjæm'e jamt vestâti.
|
|
vestetti
|
|
|
vestetter
|
Gjeng'e du vestetti, kjæm'e du ti' an ví'e kvæv'e mæ mange støyla.
|
|
vestivi
|
|
|
bruka i samband med å reise over heia til Sirdal eller lengre
|
Eg vi' vestivi førr'ell da stengje vègjen ive heií.
|
|
vestom
|
|
|
vestover
|
Eg hèv' alli kjøyrt vestom Haukelífjødd.
|
|
virkeleg
|
|
|
nøye, grundig Sjå også virkjen.
|
Svein gjère alt så virkeleg.
|
|
virkji
|
|
|
nøyaktig, pliktoppfyllande, omhugsamt
|
Gunne gjère arbei'i så virkji.
|
|
virkta
|
|
|
nøye utført
|
Lefsun ljóte vère virkta sku' da vère góe ti' jólemat'e.
|
|
víselegt
(V)
|
|
|
fornuftig, visleg Sjå også víselegt (H).
|
Det æ så víselegt laga at mi ljóte adde døy.
|
|
víselegt
(H)
|
|
|
fornuftig, visleg Sjå også víselegt (V).
|
Mi kunn' alli seie anna 'ell at alt i natúræ æ víselegt laga.
|
|
vískleg
(V)
|
|
|
greitt og korrekt kledd Sjå også úvískleg og vísklèg'e.
|
Du lýt vère nòkå vískleg klædd itt du ska' ti' kjørkjunn.
|
|
víst
|
|
|
tvilsamt
|
D'æ víst eg kjæm'e i kveld.
|
|
voljeleg
(H)
|
|
|
veldig (forsterkande ord)
|
Det hèv' kåm' voljeleg mæ snjór'e i nótt!
|
|
vóndskleg / vóndsklegt
(V)
|
|
|
vondt eller leitt å sjå Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).
|
Det æ så vondskleg å sjå at traktóren stend'e úti heile åri. Det æ vóndsklegt å kaste di som æ líke godt.
|
|
vòndsklegt
(H)
|
|
|
vondt eller leitt å sjå Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).
|
Det æ så vóndsklegt å sjå ko mykji mat'e da kaste.
|
|
vóndt
|
|
|
1. vanskeleg 2. leitt Sjå også vestne, vónde, adverbet iddi og adjektivet iddi.
|
1. Det va' så skoddi at det va' vóndt å finne rétte vègjen. 2. Det æ vóndt å hav' ratne bonn. Det va' vóndt at du varte sjúk'e. Det va' vóndt at du braut fóten, men det va' vesst'e du miste auga.
|
|
vrègeleg
|
|
|
frå side til side (om ganglag)
|
Såvi gjekk så vrègeleg at det va' plent syndlegt å sjå.
|
|
vågeleg
|
|
|
risikabelt Somme seier "vågelegt".
|
Det æ vågeleg å satse pæningan på aksja nò. Å kaupe an gåmål'e bíl'e úsétt æ vågeleg. Det æ vågelegt ríve út såtun itt skjýbankan æ for myrke.
|
|
våkji
|
|
|
dårleg (ha lita tru på å få noko til)
|
Detta trúr eg mi våkji ti'.
|
|
våklegt
|
|
|
1. uappetitteleg 2. dårlege utsikter
|
1. Det va' så våklegt di 'u stella ti', eg kunna alli ète det. 2. Det sér våklegt út mæ veiræ i dag, så mi ljóte barre bigjève åkkå.
|
|
våkt
|
|
|
1. dårleg 2. vond smak
|
1. Doktaren trúdde 'ó våkt. 2. Mange tikje at tran æ våkt.
|
|
vålunt
|
|
|
berre så vidt, snautt, uvisst
|
Det æ vålunt om mi vare færige mæ desse arbeiæ i dag. Det æ vålunt om mi finne nåkå moltu sossi seint om hausti.
|