Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på I: 35 | Totalt: 2209 | nullstill
Forklåring Døme
check iddandi

oppøst og "skarp" (om oppførsel)

'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.

close iddi

ille
Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.

close igdebròten

giktbroten, krokut

close ihópkåmen

velbygd (om kroppsform)

Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.

check ihópskara

ihoplafta (om taksperrer)

Raptan våre ihópskara.

close iklen

kranglete

'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.

check iletrisk'e
image

elektrisk

Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.

check illherveleg (H)

ustelt, uflidd
Sjå også illhervelèg'e (V).

Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.

check illhervelèg'e (V)

person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).

'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.

check illraud'e

eldraud

Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.

close illsklèg'e (V)

oppjaga, vondskapeleg, andletsuttrykk
Sjå også illskleg (H).

check illsklèg'e (H)

person med "oppjaga" andletsuttrykk
Sjå også illsklèg'e (V).

Tarjei æ jamt så illsklèg'e.

close illsúr'e

svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)

close imnelèg'e (V)

lovande, teiknar godt

Sigríd æ slig a imneleg bån.

close inkjiskleg (H)

ynkeleg, lite verdt

close innbeitt'e

innbaka, innbarka (med)

close innfeit'e

dyr som har mykje feitt kring involane, vert ikkje gradbøygt

Dei stuttróva sauin æ innfeite.

check innfǿtt'e

bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre

Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.

check innhól'e

gjerug, får aldri nok av mat o.l.

Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.

check innimugga

1. ha nok av alt
2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv
Somme seier "innmugga".

1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga!
2. Tårål æ innimugga.

close innirúa

mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg

check innmugga

ha nok av alle slag, ha store mengder på lager

Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.

check innmynnt'e

person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)

Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.

check innvedden

bruka om person som mest berre held seg heime
Somme seier "innivedden".
Sjå også innvedde.

Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.

close innvónd'e

bere på sinne innvendig (utan å vise det)

check issa

rastlaus, svært uroleg

'An sprang som 'an va' issa.

check ivefudd'e

overstadig berusa

'An låg ivefudd'e i vègveitunn.

check ivegjèven

oppgitt
Sjå også ivesigjèven.

"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.

check ivegongs

uvanleg, overlag (td stort); vert ikkje gradbøygt
Sjå også adverbet ivegongs.

'U va' så ivegongs ti' pynte seg.

check ivekvílt

når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år

Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.

close ivesigjèven

vere oppgjeven over noko
Sjå også ivegjèven.

check iveskjýa

overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.

check ivetròta

overtrøytt

Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.

close ivetrúisk'e

overtruisk

check ivifǿd'e

ver i tredje leveåret

Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.