|
|
íbråen
|
|
|
1. smø̀r som er så blautt at det har bråna eller halvsmelta
2. oppjaga, sveitt etter hardt strev, raud i andletet
|
1. Det va' slig hiti ette heiinn at smø̀ri mi ha' mæ va' íbråi.
2. Åsmund va' så íbråen då 'an kåm i mål i Síredal, 'an ha' gjengje Sæsilåmí.
|
|
|
íbugjen
|
|
|
krokete (om tre)
|
Denna furâ æ så íbugjí at an kan inkji brúke 'æ ti' anna 'ell vé'e.
|
|
|
iddandi
|
|
|
oppøst og "skarp" (om oppførsel)
|
'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.
|
|
|
iddi
|
|
|
ille
Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.
|
Det va' a iddi veir i gjår.
|
|
|
igdebròten
|
|
|
giktbroten, krokete
|
Aslag æ igdebròten, 'an gjeng'e mæ tvæ krykkju.
|
|
|
íhól'e
|
|
|
1. svolten
2. tom innvendig; t.d. eit rote tre
3. konveks
|
1. Eg æ så solten at eg æ plent íhól'e.
2. Den furâ æ íhól.
3. "Det nyttar inkji mæ íhóle brillu itt an æ nérsýnt'e", sa Såvi.
|
|
|
ihópfata
|
|
|
samansett på ein dårleg måte
|
Kvilten min æ så ihópfata, eg veit 'kji ko lengji 'an kan brúkast.
|
|
|
ihópkåmen
|
|
|
velbygd (om kroppsform)
|
Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.
|
|
|
ihópskara
|
|
|
ihoplafta (om taksperrer)
|
Raptan våre ihópskara.
|
|
|
iklen
|
|
|
kranglete
|
'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.
|
|
|
iletrisk'e
|
|
image
|
elektrisk
|
Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.
|
|
|
illherveleg
(H)
|
|
|
ustelt, uflidd
Sjå også illhervelèg'e (V).
|
Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.
|
|
|
illhervelèg'e
(V)
|
|
|
person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).
|
'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.
|
|
|
illraud'e
|
|
|
eldraud
|
Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.
|
|
|
illsklèg'e
(V)
|
|
|
oppjaga og vondsleg andletsuttrykk
Sjå også illskleg (H).
|
Bjørgúv va' så illsklèg'e at mi vorte mest'e ræde.
|
|
|
illsklèg'e
(H)
|
|
|
person med "oppjaga" andletsuttrykk
Sjå også illsklèg'e (V).
|
Tarjei æ jamt så illsklèg'e.
|
|
|
illsúr'e
|
|
|
svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)
|
Den mjåkkjí da' ha' heimi fysst kjýne våre 'å støylæ, va' illsúr fysst det lei' 'å sommåri.
|
|
|
ílògandi
|
|
|
1. glødande
2. brennande med store flammer
|
1. Jinni lýt vare mest'e ílògandi fysst an vi' smíe.
2. Båli brenn'e ílògandi.
|
|
|
ílǿgd'e
(H)
|
|
|
andløgd, på gensa til å le
|
Eg varte så ílǿgd'e då eg såg 'an Aslag i rósa stuttbuksu.
|
|
|
imnelèg'e
(V)
|
|
|
lovande
|
Sigríd æ slig a imnelegt bån.
|
|
|
inkjiskleg
(H)
|
|
|
ynkeleg, lite verdt
|
Detta æ så inkjiskleg, d'æ alli verdt nòkå ting.
|
|
|
innbeitt'e
|
|
|
innbarka, sterkt interessert
|
Bjynn va' innbeitt'e mæ gåmålt, så 'an visste så mykji.
|
|
|
innfeit'e
|
|
|
dyr som har mykje feitt kring innvolane
|
Dei stuttróva sauin æ innfeite.
|
|
|
innfǿtt'e
|
|
|
bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre
|
Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.
|
|
|
inngjengjen
|
|
|
inngått, tilpassa
|
Nò æ skóne góe å gange mæ si da æ inngjengne.
|
|
|
innhól'e
|
|
|
gjerug, får aldri nok av mat o.l.
|
Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.
|
|
|
innimugga
|
|
|
1. ha nok av alt
2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv
Somme seier "innmugga".
|
1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga!
2. Tårål æ innimugga.
|
|
|
innirúa
|
|
|
mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg
|
Ska' 'an i høyskóg, æ det godt å vère innirúa.
|
|
|
innmugga
|
|
|
ha nok av alle slag, ha store mengder på lager
|
Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.
|
|
|
innmynnt'e
|
|
|
person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)
|
Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.
|
|
|
innsnara
|
|
|
fastsurra
|
Det va' kalleg ko innsnara fiskan våre i nètæ.
|
|
|
innsukkjen
|
|
|
innskrumpa
|
Det va' kallegt di innsukkjí kjýrí va' i svongó.
|
|
|
innvedden
|
|
|
bruka om person som mest berre held seg heime
Somme seier "innivedden".
Sjå også innvedde.
|
Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.
|
|
|
innvónd'e
|
|
|
bere på eit konstant sinne innvendig (utan å vise det direkte)
|
Gjermund tóttest vère innvónd'e heile lívi.
|
|
|
ínǿr'e
|
|
|
spreie seg, utvikle seg (td ein idé eller materielle ting)
|
Der varte mange ínǿr'e hít 'å Hòvæ, då nokle ha' fengje sikkå skóter.
|
|
|
írund'e
|
|
|
avrunda (td egga på ei øks, eikje)
|
Denne øksí æ så írunda at an snautt kan brúke 'æ ti' hogge ís'e mæ.
|
|
|
ísmílen
|
|
|
person som smiler over heile andletet, vert ikkje gradbøygt
|
Det æ gó'slegt sjå 'an Niklos, 'an æ så ísmílen.
Åslaug kåm så ísmílí inn'tt'e.
|
|
|
issa
|
|
|
rastlaus, svært uroleg
|
'An sprang som 'an va' issa.
|
|
|
íug'e
|
|
|
flittig, verksam
|
Ingjer æ allstǿtt så íug, kò 'u gjèri.
|
|
|
ivefudd'e
|
|
|
overstadig berusa
|
'An låg ivefudd'e i vègveitunn.
|
|
|
ivegjèven
|
|
|
oppgitt
Sjå også ivesigjèven.
|
"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.
|
|
|
ivegongs
|
|
|
uvanleg, overlag (td stort), grenselaust ; vert ikkje gradbøygt
Sjå også adverbet ivegongs.
|
'U va' så ivegongs ti' pynte seg. Det lýt allstǿtt vère nåkå ivegongs mæ 'enni Svålaug.
|
|
|
ivekvílt
|
|
|
når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år
|
Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.
|
|
|
ivesigjèven
|
|
|
vere overgjeven over noko
Sjå også ivegjèven.
|
Vilborg va' så ivesigjèví då 'u ha' fengje flekkji på stakkan sí, syttendi mai.
|
|
|
iveskjýa
|
|
|
overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.
|
|
|
ivestaen
|
|
|
overstått
|
Nò æ líkfærdí ivestaí.
|
|
|
ivetròta
|
|
|
overtrøytt
|
Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.
|
|
|
ivetrúisk'e
|
|
|
overtruisk
|
Eg æ inkji ivetrúisk'e, men eg såg nåkå rart i gjerkveld...
|
|
|
ivifǿd'e
|
|
|
ver i tredje leveåret
|
Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.
|