Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på I: 49 | Totalt: 2477 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check íbråen

1. smø̀r som er så blautt at det har bråna eller halvsmelta
2. oppjaga, sveitt etter hardt strev, raud i andletet

1. Det va' slig hiti ette heiinn at smø̀ri mi ha' mæ va' íbråi.
2. Åsmund va' så íbråen då 'an kåm i mål i Síredal, 'an ha' gjengje Sæsilåmí.

check íbugjen

krokete (om tre)

Denna furâ æ så íbugjí at an kan inkji brúke 'æ ti' anna 'ell vé'e.

check iddandi

oppøst og "skarp" (om oppførsel)

'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.

check iddi

ille
Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.

Det va' a iddi veir i gjår.

check igdebròten

giktbroten, krokete

Aslag æ igdebròten, 'an gjeng'e mæ tvæ krykkju.

check íhól'e

1. svolten
2. tom innvendig; t.d. eit rote tre
3. konveks

1. Eg æ så solten at eg æ plent íhól'e.
2. Den furâ æ íhól.
3. "Det nyttar inkji mæ íhóle brillu itt an æ nérsýnt'e", sa Såvi.

check ihópfata

samansett på ein dårleg måte

Kvilten min æ så ihópfata, eg veit 'kji ko lengji 'an kan brúkast. 

check ihópkåmen

velbygd (om kroppsform)

Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.

check ihópskara

ihoplafta (om taksperrer)

Raptan våre ihópskara.

check iklen

kranglete

'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.

check iletrisk'e
image

elektrisk

Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.

check illherveleg (H)

ustelt, uflidd
Sjå også illhervelèg'e (V).

Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.

check illhervelèg'e (V)

person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).

'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.

check illraud'e

eldraud

Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.

check illsklèg'e (V)

oppjaga og vondsleg andletsuttrykk
Sjå også illskleg (H).

Bjørgúv va' så illsklèg'e at mi vorte mest'e ræde.

check illsklèg'e (H)

person med "oppjaga" andletsuttrykk
Sjå også illsklèg'e (V).

Tarjei æ jamt så illsklèg'e.

check illsúr'e

svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)

Den mjåkkjí da' ha' heimi fysst kjýne våre 'å støylæ, va' illsúr fysst det lei' 'å sommåri.

check ílògandi

1. glødande
2. brennande med store flammer

1. Jinni lýt vare mest'e ílògandi fysst an vi' smíe.
2. Båli brenn'e ílògandi.

check ílǿgd'e (H)

andløgd, på gensa til å le

Eg varte så ílǿgd'e då eg såg 'an Aslag i rósa stuttbuksu.

check imnelèg'e (V)

lovande

Sigríd æ slig a imnelegt bån.

check inkjiskleg (H)

ynkeleg, lite verdt

Detta æ så inkjiskleg, d'æ alli verdt nòkå ting.

check innbeitt'e

innbarka, sterkt interessert

Bjynn va' innbeitt'e mæ gåmålt, så 'an visste så mykji. 

check innfeit'e

dyr som har mykje feitt kring innvolane 

Dei stuttróva sauin æ innfeite.

check innfǿtt'e

bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre

Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.

check inngjengjen

inngått, tilpassa

Nò æ skóne góe å gange mæ si da æ inngjengne.

check innhól'e

gjerug, får aldri nok av mat o.l.

Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.

check innimugga

1. ha nok av alt
2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv
Somme seier "innmugga".

1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga!
2. Tårål æ innimugga.

check innirúa

mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg

Ska' 'an i høyskóg, æ det godt å vère innirúa.

check innmugga

ha nok av alle slag, ha store mengder på lager

Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.

check innmynnt'e

person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)

Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.

check innsnara

fastsurra

Det va' kalleg ko innsnara fiskan våre i nètæ.

check innsukkjen

innskrumpa

Det va' kallegt di innsukkjí kjýrí va' i svongó.

check innvedden

bruka om person som mest berre held seg heime
Somme seier "innivedden".
Sjå også innvedde.

Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.

check innvónd'e

bere på eit konstant sinne innvendig (utan å vise det direkte)

Gjermund tóttest vère innvónd'e heile lívi.

check ínǿr'e

spreie seg, utvikle seg (td ein idé eller materielle ting)

Der varte mange ínǿr'e hít 'å Hòvæ, då nokle ha' fengje sikkå skóter.

check írund'e

avrunda (td egga på ei øks, eikje)

Denne øksí æ så írunda at an snautt kan brúke 'æ ti' hogge ís'e mæ.

check ísmílen

person som smiler over heile andletet, vert ikkje gradbøygt

Det æ gó'slegt sjå 'an Niklos, 'an æ så ísmílen.
Åslaug kåm så ísmílí inn'tt'e.

check issa

rastlaus, svært uroleg

'An sprang som 'an va' issa.

check íug'e

flittig, verksam

Ingjer æ allstǿtt så íug, kò 'u gjèri.

check ivefudd'e

overstadig berusa

'An låg ivefudd'e i vègveitunn.

check ivegjèven

oppgitt
Sjå også ivesigjèven.

"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.

check ivegongs

uvanleg, overlag (td stort), grenselaust ; vert ikkje gradbøygt
Sjå også adverbet ivegongs.

'U va' så ivegongs ti' pynte seg. Det lýt allstǿtt vère nåkå ivegongs mæ 'enni Svålaug.

check ivekvílt

når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år

Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.

check ivesigjèven

vere overgjeven over noko
Sjå også ivegjèven.

Vilborg va' så ivesigjèví då 'u ha' fengje flekkji på stakkan sí, syttendi mai.

check iveskjýa

overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.

check ivestaen

overstått

Nò æ líkfærdí ivestaí.

check ivetròta

overtrøytt

Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.

check ivetrúisk'e

overtruisk

Eg æ inkji ivetrúisk'e, men eg såg nåkå rart i gjerkveld...

check ivifǿd'e

ver i tredje leveåret

Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.