|
check
|
iddandi
|
|
|
oppøst og "skarp" (om oppførsel)
|
'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.
|
|
close
|
iddi
|
|
|
ille
Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.
|
|
|
close
|
igdebròten
|
|
|
giktbroten, krokut
|
|
|
close
|
ihópkåmen
|
|
|
velbygd (om kroppsform)
|
Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.
|
|
check
|
ihópskara
|
|
|
ihoplafta (om taksperrer)
|
Raptan våre ihópskara.
|
|
close
|
iklen
|
|
|
kranglete
|
'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.
|
|
check
|
iletrisk'e
|
|
image
|
elektrisk
|
Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.
|
|
check
|
illherveleg
(H)
|
|
|
ustelt, uflidd
Sjå også illhervelèg'e (V).
|
Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.
|
|
check
|
illhervelèg'e
(V)
|
|
|
person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).
|
'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.
|
|
check
|
illraud'e
|
|
|
eldraud
|
Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.
|
|
close
|
illsklèg'e
(V)
|
|
|
oppjaga, vondskapeleg, andletsuttrykk
Sjå også illskleg (H).
|
|
|
check
|
illsklèg'e
(H)
|
|
|
person med "oppjaga" andletsuttrykk
Sjå også illsklèg'e (V).
|
Tarjei æ jamt så illsklèg'e.
|
|
close
|
illsúr'e
|
|
|
svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)
|
|
|
close
|
imnelèg'e
(V)
|
|
|
lovande, teiknar godt
|
Sigríd æ slig a imneleg bån.
|
|
close
|
inkjiskleg
(H)
|
|
|
ynkeleg, lite verdt
|
|
|
close
|
innbeitt'e
|
|
|
innbaka, innbarka (med)
|
|
|
close
|
innfeit'e
|
|
|
dyr som har mykje feitt kring involane, vert ikkje gradbøygt
|
Dei stuttróva sauin æ innfeite.
|
|
check
|
innfǿtt'e
|
|
|
bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre
|
Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.
|
|
check
|
innhól'e
|
|
|
gjerug, får aldri nok av mat o.l.
|
Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.
|
|
check
|
innimugga
|
|
|
1. ha nok av alt
2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv
Somme seier "innmugga".
|
1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga!
2. Tårål æ innimugga.
|
|
close
|
innirúa
|
|
|
mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg
|
|
|
check
|
innmugga
|
|
|
ha nok av alle slag, ha store mengder på lager
|
Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.
|
|
check
|
innmynnt'e
|
|
|
person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)
|
Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.
|
|
check
|
innvedden
|
|
|
bruka om person som mest berre held seg heime
Somme seier "innivedden".
Sjå også innvedde.
|
Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.
|
|
close
|
innvónd'e
|
|
|
bere på sinne innvendig (utan å vise det)
|
|
|
check
|
issa
|
|
|
rastlaus, svært uroleg
|
'An sprang som 'an va' issa.
|
|
check
|
ivefudd'e
|
|
|
overstadig berusa
|
'An låg ivefudd'e i vègveitunn.
|
|
check
|
ivegjèven
|
|
|
oppgitt
Sjå også ivesigjèven.
|
"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.
|
|
check
|
ivegongs
|
|
|
uvanleg, overlag (td stort); vert ikkje gradbøygt
Sjå også adverbet ivegongs.
|
'U va' så ivegongs ti' pynte seg.
|
|
check
|
ivekvílt
|
|
|
når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år
|
Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.
|
|
close
|
ivesigjèven
|
|
|
vere oppgjeven over noko
Sjå også ivegjèven.
|
|
|
check
|
iveskjýa
|
|
|
overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.
|
|
check
|
ivetròta
|
|
|
overtrøytt
|
Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.
|
|
close
|
ivetrúisk'e
|
|
|
overtruisk
|
|
|
check
|
ivifǿd'e
|
|
|
ver i tredje leveåret
|
Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.
|