Ordliste

1. smø̀r som er så blautt at det har bråna eller halvsmelta
2. oppjaga, sveitt etter hardt strev, raud i andletet

1. Det va' slig hiti ette heiinn at smø̀ri mi ha' mæ va' íbråi.
2. Åsmund va' så íbråen då 'an kåm i mål i Síredal, 'an ha' gjengje Sæsilåmí.

krokete (om tre)

Denna furâ æ så íbugjí at an kan inkji brúke 'æ ti' anna 'ell vé'e.

oppøst og "skarp" (om oppførsel)

'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.

ille
Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.

Det va' a iddi veir i gjår.

giktbroten, krokete

Aslag æ igdebròten, 'an gjeng'e mæ tvæ krykkju.

1. svolten
2. tom innvendig; t.d. eit rote tre
3. konveks

1. Eg æ så solten at eg æ plent íhól'e.
2. Den furâ æ íhól.
3. "Det nyttar inkji mæ íhóle brillu itt an æ nérsýnt'e", sa Såvi.

samansett på ein dårleg måte

Kvilten min æ så ihópfata, eg veit 'kji ko lengji 'an kan brúkast. 

velbygd (om kroppsform)

Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.

ihoplafta (om taksperrer)

Raptan våre ihópskara.

kranglete

'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.

elektrisk

Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.

ustelt, uflidd
Sjå også illhervelèg'e (V).

Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.

person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).

'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.

eldraud

Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.

oppjaga og vondsleg andletsuttrykk
Sjå også illskleg (H).

Bjørgúv va' så illsklèg'e at mi vorte mest'e ræde.

person med "oppjaga" andletsuttrykk
Sjå også illsklèg'e (V).

Tarjei æ jamt så illsklèg'e.

svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)

Den mjåkkjí da' ha' heimi fysst kjýne våre 'å støylæ, va' illsúr fysst det lei' 'å sommåri.

1. glødande
2. brennande med store flammer

1. Jinni lýt vare mest'e ílògandi fysst an vi' smíe.
2. Båli brenn'e ílògandi.

andløgd, på gensa til å le

Eg varte så ílǿgd'e då eg såg 'an Aslag i rósa stuttbuksu.

lovande

Sigríd æ slig a imnelegt bån.

ynkeleg, lite verdt

Detta æ så inkjiskleg, d'æ alli verdt nòkå ting.

innbarka, sterkt interessert

Bjynn va' innbeitt'e mæ gåmålt, så 'an visste så mykji. 

dyr som har mykje feitt kring innvolane 

Dei stuttróva sauin æ innfeite.

bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre

Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.

inngått, tilpassa

Nò æ skóne góe å gange mæ si da æ inngjengne.

gjerug, får aldri nok av mat o.l.

Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.

1. ha nok av alt
2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv
Somme seier "innmugga".

1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga!
2. Tårål æ innimugga.

mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg

Ska' 'an i høyskóg, æ det godt å vère innirúa.

ha nok av alle slag, ha store mengder på lager

Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.

person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)

Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.

fastsurra

Det va' kalleg ko innsnara fiskan våre i nètæ.

innskrumpa

Det va' kallegt di innsukkjí kjýrí va' i svongó.

bruka om person som mest berre held seg heime
Somme seier "innivedden".
Sjå også innvedde.

Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.

bere på eit konstant sinne innvendig (utan å vise det direkte)

Gjermund tóttest vère innvónd'e heile lívi.

spreie seg, utvikle seg (td ein idé eller materielle ting)

Der varte mange ínǿr'e hít 'å Hòvæ, då nokle ha' fengje sikkå skóter.

avrunda (td egga på ei øks, eikje)

Denne øksí æ så írunda at an snautt kan brúke 'æ ti' hogge ís'e mæ.

person som smiler over heile andletet, vert ikkje gradbøygt

Det æ gó'slegt sjå 'an Niklos, 'an æ så ísmílen.
Åslaug kåm så ísmílí inn'tt'e.

rastlaus, svært uroleg

'An sprang som 'an va' issa.

flittig, verksam

Ingjer æ allstǿtt så íug, kò 'u gjèri.

overstadig berusa

'An låg ivefudd'e i vègveitunn.

oppgitt
Sjå også ivesigjèven.

"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.

uvanleg, overlag (td stort), grenselaust ; vert ikkje gradbøygt
Sjå også adverbet ivegongs.

'U va' så ivegongs ti' pynte seg. Det lýt allstǿtt vère nåkå ivegongs mæ 'enni Svålaug.

når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år

Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.

vere overgjeven over noko
Sjå også ivegjèven.

Vilborg va' så ivesigjèví då 'u ha' fengje flekkji på stakkan sí, syttendi mai.

overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.

overstått

Nò æ líkfærdí ivestaí.

overtrøytt

Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.

overtruisk

Eg æ inkji ivetrúisk'e, men eg såg nåkå rart i gjerkveld...

ver i tredje leveåret

Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.