Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Ø
  22. Å
  23. *
Tal ord på G: 28 | Totalt: 684 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
gali

feil, galt
Sjå også galen.

'An svòra gali då 'an varte spúr'e.

galnórskleg (V)
image

dumt, tåpeleg
Sjå også galnórsklèg'e (V) og adverbet galnórskleg (H).

'An tala så galnórskleg at eg vart'e plent forstøkt'e.

galnórskleg (H)
image

dumt, tåpeleg
Sjå også adjektivet galnórskleg (H) og adverbet galnórskleg (V).

Ånund steller seg jamt så galnórskleg at det æ mest'e úlíleg å vèr' syll' 'ó.

gama

moro, kjekt
Sjå også adjektivet gama.

Nò have mi det gama, Titta.

gamledags

gammaldags

Âvísu æ helst'e gamledags nò, tikje sòme.

garemidjom

1. om teig eller noko som ligg mellom to gardar
2. "frå gard til gard"

1. Teigjen 'ass Åni ligg'e garemidjom.
2. 'U fór garemidjom mæ sladræ sí.

gjinni

gjerne, heller, helst

An vi' gjinni kåme ti' mæ fókk. Eg vi' helst'e vère eisemadde, sa sveikadden. Eg vi' helle' vère heimi, 'ell å fýe ti' Býn. 'U æ helst'e gåmó. 'Er æ helst'e kaldt.

gjótandi

småspringande (ofte i samband med å ville fortelje noko)

Salmund kåm gjótandi kverr morgón'e, 'an ha' kji nåkå anna å gjère.

gjúrelaust

grenselaust, umåteleg

Det va' gjúrelaust di eg stræva mæ dei sauehópæ i gjerkveld.

gjýseleg (V)

veldig (forsterkande uttrykk)

'An løypte så gjýseleg fórt.

gladt

med glede

Eg ha' gladt sillt gjårt detta.

glýmeleg

"nifst" og trykkjande før td torever

Det sér glýmeleg út på himmelæ, så det vare nóg tóreveir å regn i ettenónæ.

glǿsandi

logande, glødande

Lògan kóme glǿsandi út omnsdynní, så mi vorte plent støkte.

gnaldri

1. ujamnt (td i ein bratt og glatt skogsveg eller når det har frose til is på vegen etter mildver)
2. strevsamt

1. Det kan tídt vère gnaldri å drage timr ette a steinutte timreslæpe.
2. D'æ gnaldri å spa i an steinutt'e åkr'e.

gnidri

smått (td skrift med så små bokstavar at det kan vere vanskeleg å lese)

Alt 'an skríva va' so smått å gnidri.

gódauvlegt

saknar ikkje, kjenner seg fri frå, godt å sleppe, vert ikkje gradbøygt

Det æ godauvlegt ette' kjý, sa 'an då 'an ha' slutta som bóndi.

godt

godt (betre-best)
Sjå også adjektivet gó'e.

Eg tikje næpu æ bèt'e 'ell gúlrǿta attât steikt flesk å epli.

godt

drygt, noko meir, noko over

Det æ godt a år sía, men eg gløymer det alli.

gorrvóndt

svært vondt

D'æ gorrvóndt å ríve av si naglen itt an æ úheldig'e i arbei'æ.

gó'slegt (V)

lun / koseleg/god / fin/konservativt religiøst
Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).

'An tala så gó'slegt på mǿtæ i Bé'ehúsæ.

gó'slegt (H)

lun / koseleg/god / fin/ konservativt religiøst
Sjå også adverbet gó'slegt (V) og adjektivet gó'slèg'e (H).

Det va' gó'slegt å sjå deg!

grasigt

1. mykje og godt gras
2. ungt og friskt gras

1. I sòme lía som liggje mót sólinn kan det vèr' grasigt å létt å slå.
2. Fysst grasi æ ungt, ell' líti útgródt, æ høytti grasigt.

gríseleg (V)

ufint
Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.

'U kunna alli sitje innmæ bórdi 'ó, 'an åt så gríselegt.

gríseleg (H)

ufint
Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H).

'An slafsa å åt så gríseleg.

grísi

uhygienisk, motbydeleg

'An åt så grísi at eg sette meg innat a anna bórd.

grúeleg (V)

forsterkande uttrykk
Sjå også grúelèg'e og adverbet grúeleg (H).

'An va' grúeleg fín'e, den nýi bílen 'ass Òlav. Det va' an grúeleg gama film'e.

grúeleg (H)

forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).

'An kjøyre så grúeleg fórt.

gåmåldags

gammaldags

D'æ gåmåldags mæ cd-platu nò.