|
check
|
ó'brend'e
|
|
|
varme mysa opp slik at smaken av osteløypen vert fjerna
|
Mysâ lýt vère ó'brend, 'ellis súrnar 'u 'kji.
|
|
close
|
ofsen
|
|
|
å vere ofsen av seg - overdrive
|
|
|
check
|
ognekvoss'e
|
|
|
svært kvass egg på reiskap
|
No lýt du vère vòrig'e, níven æ plent ognekvoss'e.
|
|
check
|
okleleista
|
|
|
ha på seg sokkar som berre røkk til anklane (utan sko)
|
Ungan sprunge jamt úti okleleista.
|
|
check
|
okleskódd'e
|
|
|
utan sokkar i sko (vert ikkje gradbøygt)
|
Det æ leitt ti' make seg fysst an gjeng'e okleskódd'e.
|
|
check
|
óm'e
|
|
|
rasande og/eller svært redd (bruka helst om sanselause kyr og stutar, men òg av og til om folk)
|
Kjýne vorte plent óme då da mǿtte annas kjý. Gjermund sprang som 'an ha' vòre óm'e.
|
|
check
|
omsons
|
|
|
øydelagt, borte (vert berre bruka i denne forma)
Somme seier "omsonst".
|
Bånevogní æ omsons, eg trúr alli 'u kan stellast. Den nýi presten gjåre trúí mí plent omsonst.
|
|
check
|
òneleg
(H)
|
|
|
triveleg, koseleg
Sjå også adverbet òneleg (H), ònelèg'e (V) og adjektivet úòneleg (H).
|
Der æ òneleg oppi Garó.
|
|
check
|
ònelèg'e
(V)
|
|
|
triveleg, koseleg
Sjå også adverbet òneleg (V), adjektivet òneleg (H) og úònelèg'e (V).
|
Tveitetúni æ an ònelèg'e plass'e.
|
|
check
|
onnig'e
|
|
|
arbeidssam
Sjå også nyttug'e.
|
Anne va' onnig, å kvílte sjella.
|
|
check
|
onnug'e
|
|
|
arbeidssam
|
Æ an onnug'e så røkk'e an mykji. Gýró va' så onnug om mǿnó, 'u va' oppi fyre adde aire.
|
|
check
|
oppakta
|
|
|
oppdregen (om born)
|
Tommås varte oppakta av góme sí.
|
|
check
|
oppbaka
|
|
|
reingjorde trekoppar med hjelp av eineravkok (td trau, koller og holkar)
|
"Det æ såvídt tròg å koddu vare oppbaka å tétte, så ljóte mi flytje ti' an anné støyl'e", varte det hermt.
|
|
close
|
oppbòlen
(V)
|
|
|
oppsvulma (væskefylt)
|
|
|
close
|
oppfægja
|
|
|
oppynta, oppstasa
|
|
|
check
|
oppleid'e
|
|
|
svært lei av
|
Tigg di mæ dessa kjavæ, an kan var' oppleid'e!
|
|
check
|
oppløyra
|
|
|
opptrevla
|
Detti tæpi æ plent oppløyra i endó. Silkjebefsi i plaggjæ mí hèv' vorte så oppløyra i tvåttæ.
|
|
check
|
oppriven
|
|
|
oppskaka, sjokkert, ute av seg
|
Gró va' så oppriví av di vónde 'u høyri.
|
|
check
|
oppræda
|
|
|
oppskræmd
Sjå også ræde og ræd'e.
|
Lisle-Gýró varte så oppræda då 'u såg den stóri hesten kåm springandi.
|
|
check
|
oppskúla
|
|
|
høgare utdanning (om person som har dette)
|
Å vère oppskúla va' inkji så vanelegt førr' i tí'inn.
|
|
check
|
oppsmògjen
|
|
|
oppete eller uthola av dyr og insekt
|
Stólen va' så oppsmògjen at 'an va' kallèg'e å sitje på. Sandhaugjen va' oppsmògjen av mærakkjæ.
|
|
check
|
oppstròkjen
|
|
|
pynta og velkledd person
|
Gunnår va' allstǿtt så oppstròkjen fysst 'an sill' av ti' jentó.
|
|
check
|
opptrekt'e
|
|
|
ivrig og småkranglete i samband med diskusjon
|
Kjètil va' så opptrekt'e at eg tóre alli sei' 'ó imót.
|
|
check
|
opp'tt'egjipt'e
|
|
|
gift om att
|
Targjei varte opp'tt'egjipt'e a år ette at fysste kånâ dǿi.
|
|
check
|
opp'tt'ekadda
|
|
|
få same namnet som ein slektning
|
Òlâv æ opp'tt'ekadda ette gófa sí.
|
|
check
|
opp'tt'ereist'e
|
|
|
oppattkalla; vert ikkje gradbøygt
Sjå også reise opp'tte og heite etti.
|
Anne varte opp'tt'ereist då dóttedótter 'enni varte døypt i dag.
|
|
check
|
opp'ttesagd'e
|
|
|
oppsagt
|
Mange i kommúnâ vurte opp'ttesagde for å spare pæninge.
|
|
check
|
órdhag'e
|
|
|
god til å tale og finne dei rette orda ("ha ordet i si makt")
|
Såvi va' så órdhâg'e.
|
|
check
|
órdlei'e
|
|
|
tvitydig (td lett satirisk og utan sterke uttrykk)
|
Pål va' så órdlei'e, an kunna alli plent vite ko 'an meinti mæ dèt 'an sa.
|
|
check
|
ord'nar'e
|
|
|
ordinær, middels
|
Det va' på di ord'nar'e mæ moltu i år.
|
|
check
|
órdstøyg'e
|
|
|
"står ved sitt ord"
|
Da våre trugne å órdstøyge, dei gamle sætisdǿlan.
|
|
check
|
órdsår'e
|
|
|
vert lett såra av ord
|
"Da våre aire tí'i smålåtne å órdsåre, snare ti' ti'gjève".
|
|
check
|
órdviss'e
|
|
|
flink til å finne høvelege ord og seie ting på ein treffande måte
|
Bjúg va' sérs órdviss'e, så der æ mange hermu ett' 'ó.
|
|
check
|
ormehoggjen
|
|
|
ormebiten
|
Eg varte mest'e ormehoggjen i gjår.
|
|
check
|
ó'sògjen
|
|
|
sogen tom for mjølk
|
Gjeití va' så ó'sògjí at eg fekk inkji út an einaste dròpi mjåkk.
|
|
check
|
ottalandsk'e
|
|
|
utanlandsk
|
Om sommåri fèr'e det mange ottalandske turista gjænom dalen.
|
|
check
|
óven
|
|
|
1. utett
2. frostsam
|
1. Lǿu mæ barre an enkel bórdklæningji æ óvne. Eg tikje at eg æ plent óven fysst eg inkji hèv' den tykkji varmedressen min.
2. Eg æ plent óví i kveld, eg trúr eg vare krímsjúk.
|
|
check
|
òverlaus'e
|
|
|
1. til overs, parlaus
2. buskap på sjølvstyr (utan tilsyn)
3. overlatt til seg sjølv
4. verte mobba (passar ikkje inn)
|
1. Denné skóren æ òverlaus'e.
2. Kjýrí æ òverlaus.
3. Gúten varte òverlaus'e, stakkar.
4. Gúten kjende seg òverlaus'e i hópæ.
|
|
check
|
ovfudd'e
|
|
|
svært rusa av alkohol
|
Gunnår va' ovfudd'e mæ hægjí.
|
|
check
|
ovgrei'e
|
|
|
svært grei (bruka om personar)
|
Lidvår æ ovgrei'e, 'an hjelper allstǿtt itt det trengst.
|
|
check
|
òvig'e
|
|
|
1. Om personar: Vrang, vanskeleg, kverulant, omvendt av andre.
Sjå også den òvige drògjí.
2. Om klede og sko: Bakvendt, vrongt.
|
1. Han lýt allstǿtt vèr' òvig'e, eg trúr 'an gjèrest 'å.
2. Å hav' på si skóne òvigt heite å ver' vrongskódd'e.
|
|
check
|
óvtennt'e
|
|
|
1. ha ope rom mellom framtennene
2. raus person
|
1. Helga va' óvtennt mæ 'u va' lítí, men tennan vukse i hóp att'e då 'u varte stǿri.
2. Da våre jamt óvtennte, mérkanan, fysst da kóme heim'tte.
|
|
close
|
òvund'e
|
|
|
misunneleg, sjalu
Sjå også òvundsjúk'e, òvundsjúkji og åbrú'e.
|
|
|
check
|
òvundsjúk'e
|
|
|
misunneleg
Somme seier "avundsjúk'e".
Sjå også òvundsjúkji, òvund'e og åbrúe.
|
Tóne varte so òvundsjúk på 'æ Margjitt då 'u såg det véne sylvi 'u ha'.
|