|
|
egne
|
|
|
feste agn på fiskekroken
Sjå også substantivet egne, egne si og ongóli.
|
Eg egnar mæ angbeita.
|
|
|
egne si
|
|
|
gjere noko som er vågalt og farleg for liv og helse
Sjå også egne.
|
'An egna si út'å ísen, så eg va' plent lívræd'e at 'an kåm ti' å dette igjænom. 'An egnde si for langt út'å kanten, å skrei' útivi.
|
|
|
eigló
|
|
|
nistire
Sjå også eistíre.
|
Gunnår eiglódde då 'an såg den véne jentâ.
|
|
|
eipikke
|
|
image
|
slå eihendig på mineboret (både snu og slå, åleine)
|
An kan var' nøydd'e ti' eipikke fysst an inkji hève aire ti' hjelpis.
|
|
|
eire
|
|
|
melte
|
An må 'kji ète mei' 'ell an kan eire.
|
|
|
eirke
|
|
|
eire (når det lagar seg grønt belegg på kopar p.g.a. fuktig luft, belegget tærer på koparen)
Sjå også eirk.
|
Kåpårkaslan eirke itt an inkji brúkar da.
|
|
|
eiskjæle
|
|
|
drikke av kvar si "skål" i staden for å la ølbollen gå rundt
|
I líkfærinn 'ass Gófa eiskjælte mi då mi drukke vælfarsskålí.
|
|
|
eistíre
|
|
|
nistire, tanstire
Sjå også eigló.
|
Jón eistírde på dei véne jentun.
|
|
|
ekse
|
|
|
plukke kornaks i åkeren i skurden
|
Det va' jamnaste kånun å bonní som eksti.
|
|
|
ekse
|
|
|
øse seg opp, kome i affekt
bruka i uttrykket ekse seg opp
Sjå også eksi og i eksi.
|
'An eksa seg opp då 'an varte mótsagd'e.
|
|
|
eksére
|
|
|
"slutta orden" i militære
|
Itt an ska' eksére lýt an hav' blankpussa skó.
|
|
|
eksmére
|
|
|
like, setje pris på
|
Fókk plage eksmére å få hjelp itt da trengje det.
|
|
|
éle
|
|
|
regne i byer (bruka berre i eintal)
Sjå også él.
|
I dag hève det éla rundtenom.
|
|
|
ellast
|
|
|
1. verte gammal
2. sjå merkbart eldre ut enn før
|
1. Da ellast bògó, bå' Hæge å Torgrím.
2. Gófa hèv' ellst fælt seiste åri.
|
|
|
elle
|
|
image
|
fyre, ha eldvarme i vedomnen
Sjå også substantivet ell'e.
|
Å elle å spenne på ponnâ æ gódslegt.
|
|
|
eltast
|
|
|
springe etter kvarandre for å få tak i den ein spring etter
|
Ungan våre úti å eltest å stròka å ha' det gama ti' langt út'å kveldi.
|
|
|
elte
|
|
|
1. jage, springe etter
2. arbeide svært hardt
|
1. Eg hèv' elt sauin i heile dag.
2. 'An elte å arbeidde mest'e mei' 'ell 'an ha' godt av.
|
|
|
empe
|
|
|
ymte, leie innpå emnet, hjelpe til å finne ei løysing
|
Detta ska' du alli empe ti' nòken; mi vi' alli tale om detta.
|
|
|
enke seg
|
|
|
ynke seg når ein har vondt
|
'An enka seg for dei vónde ryggjæ.
|
|
|
erje
|
|
|
verkje, svelle; om betent sår som ikkje vil gro
|
Fingjen min hèv' erja å verkt så lengji.
|
|
|
erve
|
|
|
arve
Sjå også ervingji.
|
Si' du hève så mykji pæninge, hève du ervt ell' hève du vunne i tippingjinn?
|
|
|
ève
|
|
|
nemne (aldri nemne det)
Sjå også alli ève a órd.
|
Du må alli ève detta eg hèv' tala om. 'An èva det 'kji mæ nòkå menneskjinn.
|