eirk

eir (på kopar, messing o.l.; bruka berre i eintal)
Sjå også eirke.

Kasla av kåpår'e med eirk på må an alli brúke ti' mat'e, an kan vare forgjifta.

Ubunden form eintal
eirk
Bunden form eintal
eirkji
Dativ eintal
eirkjæ
Registrerings­grunn
Annan skrivemåte / uttale
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Inkjekjønn
Emne
Anna
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (21.11.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (11.01.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.01.2017)
Id fra gammalt system:
5791