check
|
íe
|
|
|
kvervel i vatn Sjå også sveivle.
|
Der va' a stór íe i Rèkavíkjinn, å dèr va' der ei som druknast for lengji sía.
|
check
|
ífadd
|
|
|
fall gjennom skare eller blaut myr
|
Haddvår ha' nåkå fæle ífodd nédafor Svíneva'.
|
check
|
ífar
|
|
|
opninga i ein sko
|
Skóne mí æ så tronge i ífaræ at da æ mest'e úmògelège å få på seg forotta skójinn.
|
check
|
ikkji
|
|
|
fotkvelv (midt under foten)
|
Eg hèv' så vondt i ikkâ, eg trodde n'i an spíker.
|
check
|
ikl
|
|
|
bruka om person som er vanskeleg å ha med å gjere
|
Lidvår æ så fælt a ikl, 'an tòler inkji å var' mótsagd'e.
|
check
|
íkonn
|
|
|
ekorn Sjå også trébjynn'e (H).
|
Íkonní kunne stundom øyeleggje furun fysst da nage av borkjen dèr 'an æ tunn'e.
|
check
|
íkonnkvåe
|
|
image
|
harpiks av gran, med ljosraud farge; bruka berre i eintal Sjå også íkonn, kvåe og grånkvåe.
|
Íkonnkvåâ æ så raud í si.
|
check
|
iletrikari
|
|
|
elektrikar
|
D'æ vanskeleg å få tak i iletrikara i dag.
|
check
|
illflette
|
|
|
1. snappsinna kvinne 2. person som er "hyperaktiv" 3. uforsiktig "rivjern" i arbeid
|
1. Gònil æ a illflette, 'u tòler líti førr'ell 'u var' vónd. 2. Den illflettâ kan alli sitje i ró! 3. Illflettun kunn' vèr' nòkå tankelause å úvýrne i arbeiæ sí.
|
check
|
illhug'e
|
|
|
tanke om noko vondt
|
'U fekk slig enn illhug'e at nòkå vóndt ha' hendt heimi.
|
check
|
illrøynd
|
|
|
illrøynsle
|
Eg fekk slig a illrøynd mæ dei dýre, fillne bílæ eg kaupti.
|
check
|
illrøynsle
|
|
|
dårleg erfaring
|
An lærer av illrøynsle.
|
check
|
imnetré
|
|
|
emnetre (tre som kan vere eit godt emne til noko ein kan trengje)
|
Da blédde sikkå jamt út imnetré i håbballæ, då ha' da best'e tíd.
|
check
|
imni
|
|
image
|
1. treemne 2. tema
|
1. 'An fann a greitt imni ti' a stuttorv. 2. Sòme líke best'e å granske nåkå få útvålde imni å setje sikkå mest'e mògeleg inn i dei.
|
check
|
imning
|
|
|
byrjing, på gong
|
Då mi slakta sauen va' der imning ti' fóster í 'ó. Eg hèv' an slé'i på imning inni verkstaæ.
|
check
|
imresundagjen
|
|
|
siste sundag før jol
|
Imresundagjen laut fatikkfókkji få almissun sí; kjø̀t, flesk, ǿl, brau å anna.
|
check
|
Ingjer
|
|
|
Inger
|
Ingjer hèv' gjårt 'pomm.
|
check
|
innfallsós'e
|
|
|
bekk eller elv som renn inn i eit vatn
|
Mærelagji ligg'e allstǿtt i innfallsósæ, i gåttebekkjæ.
|
check
|
innisètveir
|
|
|
uver som er så kraftig at det er best å vere inne (vanskeleg å drive med arbeid eller aktivitetar utandørs)
|
I dag æ det innisètveir, å godt å have nóg av vé'e.
|
check
|
innistòge
(V)
|
|
|
kvinne frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)
|
Eg kjenner a innistòge som búr i Býn.
|
check
|
innistògji
(V)
|
|
|
mann frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)
|
Mi fýgdest mæ innistògan 'å støyli. Mi mǿtte innistògó 'å vègjæ.
|
check
|
innstig
|
|
|
stutt ærend innom i eit hus
|
'An va' jamt på innstig sjå 'ó Taddeiv.
|
check
|
innvedde
|
|
|
1. mann eller kvinne som held seg helst heime (sjeldan ut blant folk, kan vere folkesky) 2. mann som ikkje duger til arbeid ute Somme seier "innivedde". Sjå også innvedden.
|
1. Innveddun få 'kji opplive mykji. 2. Den inniveddâ kunn' mi inkji hav' mæ åkkå på tòkedugnâ'en!
|
check
|
innveddingji
|
|
|
mann som mest berre held seg heime Somme seier "inniveddingji".
|
Innveddingan halde sikkå mest'e barre heimi.
|
check
|
innvòlan
|
|
|
Innvollane; bruka berre i fleirtal.
|
Førr'e så brúka da mesteparten av innvòló ti' mat'e, det va' líti da kasta.
|
check
|
ís'e
|
|
|
is
|
'An måtte hogge gjænom fleire ísi då 'an vill' hente vatn i tjynninn.
|
check
|
ísflong
|
|
|
isflak
|
Ísflongjí drív'e att å fram for veir å vind'e.
|
check
|
ísfǿri
|
|
|
1. is som er farande på over vatn 2. islagd veg
|
1. Botnaran vår' jamt avhengige av ísfǿri vetretíd. 2. Det æ 'kji jamt 'er æ ísfǿri i dag si' da brøyte så godt.
|
check
|
ísjokli
|
|
|
istapp
|
Det æ jamt a teikn på fillen isolasjón'e fysst det heng'e mykji ísjokla útive droprennó.
|
check
|
íssarr'e
|
|
|
tunn issørpe på vatn
|
Om hausti æ det kaldt å grave å arbeie i íssarræ.
|
check
|
ísskrjån
|
|
|
isbelte langs land i bekk eller vatn (der det er ope vatn midt i bekken, men der isen ikkje har lagt seg over heile bekken)
|
Det singla i ísskrjån då eg stakk skjístaven igjænom.
|
check
|
ísspong
|
|
|
lang og smal remse med is langs med land
|
Karan hoggje út a long ísspong så da finge leggje 'å vèg'e ive åne.
|
check
|
ístig
|
|
|
1. trappesteg (det ein stig på i ei trapp) 2. stigbøyle på vogn eller sal
|
1. D'æ greitt mæ breie ístig i a stétt. 2. Skjýsskjerrâ æ så håg å kåm' oppí at der æ a ístig 'å kvære lénæ.
|
check
|
ísvekkje
|
|
image
|
1. reiskap til å hogge hol når ein vil fiske på isen 2. dei framståande "greinene" på reinsdyrhorna
|
1. Hèv' du hoggje hòl i ísæ mæ ísvekkje nòkåsinni? 2. Óri "ísvekkje" varte visst au brúka om "greinin" på reissdýrhonní, førr' i tí'inn.
|
check
|
ivebreisle
|
|
|
rugge, tjeld; noko ein breier over seg i senga
|
Det æ godt å have a gó' ivebreisle itt det æ kaldt om néttan.
|
check
|
ivefadd
|
|
|
overfall
|
Mi låse om a fælt ivefadd der ha' vòre i Bý'n.
|
check
|
ivefærd
|
|
|
stuttvarig sjukdom, omgangssjuke Sjå også kríkje.
|
'Er gjeng'e så vónd a ivefærd i bygdinn.
|
check
|
iveham'e
|
|
|
overler på sko
|
Æ ivehamen útsliten, då æ der alli pyntevó'.
|
check
|
ivelæti
|
|
|
ytre om at noko er fælt (frå ein som "læt ive seg")
|
Haddvår kåm mæ nåkå fæle ivelæti då 'an ha' mist hesten.
|
check
|
Ivenat
|
|
|
Særnamn for Hovet, Haugen og Bjørgum
|
Det hèv' tåna mei' Ivenat 'ell på Rysstad.
|
check
|
iveró
|
|
|
Plass i elvekanten der det var fast stasjonert båt til å ro folk, dyr og varer over elva (bruka i tida før det var utbygt med bruer til dei ulike grendelag) Sjå også stó.
|
Der va' iveró fleire stâ'a né'ette dalæ.
|
check
|
ivesèt
|
|
|
"puslearbeid" som er arbeidssamt og tek svært lang tid; bruka berre i eintal
|
Det æ a ivesèt mæ dessa fíne útskúræ. Det æ a ivesèt å saume løyesaumen i a blåkupte ell' a bukselòk.
|
check
|
iveskòt
|
|
|
overskot
|
Iveskòti ette bygdekveldi gjekk ti' å kaupe nýe leikeapparat i skúlâ.
|
check
|
ivestein'e
|
|
|
øvre steinen i ei kvern
|
Konni ræste ifrå víunn å gjænom kvinnauga i ivesteinæ.
|
check
|
ivetak
|
|
|
1. tak rundt skuldrane på motstandaren (ord i samband med ryggtak) 2. overtak
|
1. Da brúka jamt ivetak itt da prǿvdest førr' i tí'inn. 2. Den som veit mest'e, hèv' ivetakji i an diskusjón'e.
|
check
|
ivetrú
|
|
|
overtru
|
"Da ha' mykji ivetrú å såge spǿkrí førr' i tí'inn", sa Pål.
|
check
|
Ívår
|
|
|
Ivar
|
Ívår hèv' kaupt si ný'e bíl'e.
|