|
close
|
ikkji
|
|
|
ilke, fotkvelv (midt under foten)
|
Eg hèv' så vondt i ikkâ, eg trodde n'i an spíker.
|
|
close
|
ikl
|
|
|
bruka om person som er vanskeleg å ha med å gjere
|
|
|
check
|
iletrikari
|
|
|
elektrikar
|
D'æ vanskeleg å få tak i iletrikara i dag.
|
|
check
|
illflette
|
|
|
1. snappsinna kvinne
2. person som er "hyperaktiv"
3. uforsiktig "rivjern" i arbeid
|
1. Gònil æ a illflette, 'u tòler líti førr'ell 'u var' vónd.
2. Den illflettâ kan alli sitje i ró!
3. Illflettun kunn' vèr' nòkå tankelause å úvýrne i arbeiæ sí.
|
|
check
|
illhug'e
|
|
|
tanke om noko vondt
|
'U fekk slig enn illhug'e at nòkå vóndt ha' hendt heimi.
|
|
close
|
illrøynd
|
|
|
illrøynsle
|
|
|
check
|
imnetré
|
|
|
emnetre (tre som kan vere eit godt emne til noko ein kan trengje)
|
Da blédde sikkå jamt út imnetré i håbballæ, då ha' da best'e tíd.
|
|
check
|
imni
|
|
image
|
1. treemne
2. tema
|
1. 'An fann a greitt imni ti' a stuttorv.
2. Sòme líke best'e å granske nåkå få útvålde imni å setje sikkå mest'e mògeleg inn i dei.
|
|
check
|
Ingjer
|
|
|
Inger
|
Ingjer hèv' gjårt 'pomm.
|
|
check
|
innfallsós'e
|
|
|
bekk eller elv som renn inn i eit vatn
|
Mærelagji ligg'e allstǿtt i innfallsósæ, i gåttebekkjæ.
|
|
check
|
innikvinn
|
|
|
1. handkvern til å male korn med
2. skravlebøtte
|
1. Innikvinnan brúka da itt da inkji ha' kvinnebyrr'e.
2. Nò kjæm'e innikvinní Gýró; eg trúr eg lýt út.
|
|
close
|
innisètveir
|
|
|
uver som er så kraftig at det er best å vere inne (vanskeleg å drive med arbeid eller aktivitetar utandørs)
|
|
|
check
|
innistòge
(V)
|
|
|
kvinne frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)
|
Eg kjenner a innistòge som búr i Býn.
|
|
check
|
innistògji
(V)
|
|
|
mann frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)
|
Mi fýgdest mæ innistògan 'å støyli. Mi mǿtte innistògó 'å vègjæ.
|
|
check
|
innstig
|
|
|
stutt ærend innom i eit hus
|
'An va' jamt på innstig sjå 'ó Taddeiv.
|
|
check
|
innvedde
|
|
|
1. mann eller kvinne som held seg helst heime (sjeldan ut blant folk, kan vere folkesky)
2. mann som ikkje duger til arbeid ute
Somme seier "innivedde".
Sjå også innvedden.
|
1. Innveddun få 'kji opplive mykji.
2. Den inniveddâ kunn' mi inkji hav' mæ åkkå på tòkedugnâ'en!
|
|
close
|
innveddingji
|
|
|
mann som mest berre held seg heime
Somme seier "inniveddingji".
|
|
|
check
|
innvòlan
|
|
|
Innvollane; bruka berre i fleirtal.
|
Førr'e så brúka da mesteparten av innvòló ti' mat'e, det va' líti da kasta.
|
|
close
|
ivebreisle
|
|
|
rugge, tjeld; noko ein breier over seg i senga
|
|
|
close
|
ivefadd
|
|
|
overfall
|
|
|
check
|
ivefærd
|
|
|
stuttvarig sjukdom, omgangssjuke
Sjå også kríkje.
|
'Er gjeng'e så vónd a ivefærd i bygdinn.
|
|
close
|
ivelæti
|
|
|
ytre om at noko er fælt (frå ein som "læt ive seg")
|
|
|
check
|
Ivenat
|
|
|
Særnamn for Hovet, Haugen og Bjørgum
|
Det hèv' tåna mei' Ivenat 'ell på Rysstad.
|
|
check
|
iveró
|
|
|
Plass i elvekanten der det var fast stasjonert båt til å ro folk, dyr og varer over elva (bruka i tida før det var utbygt med bruer til dei ulike grendelag)
Sjå også stó.
|
Der va' iveró fleire stâ'a né'ette dalæ.
|
|
check
|
ivesèt
|
|
|
"puslearbeid" som er arbeidssamt og tek svært lang tid; bruka berre i eintal
|
Det æ a ivesèt mæ dessa fíne útskúræ. Det æ a ivesèt å saume løyesaumen i a blåkupte ell' a bukselòk.
|
|
check
|
iveskòt
|
|
|
overskot
|
Iveskòti ette bygdekveldi gjekk ti' å kaupe nýe leikeapparat i skúlâ.
|
|
close
|
ivestein'e
|
|
|
øvre steinen i ei kvern
|
|
|
close
|
ivetak
|
|
|
tak rundt skuldrene på motstandaren (ord i samband med ryggtak)
|
|
|
close
|
ivetrú
|
|
|
overtru
|
|