Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på I: 49 | Totalt: 7015 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
íe

kvervel i vatn
Sjå også sveivle.

Der va' a stór íe i Rèkavíkjinn, å dèr va' der ei som druknast for lengji sía.

ífadd

fall gjennom skare eller blaut myr

Haddvår ha' nåkå fæle ífodd nédafor Svíneva'.

ífar

opninga i ein sko

Skóne mí æ så tronge i ífaræ at da æ mest'e úmògelège å få på seg forotta skójinn.

ikkji

fotkvelv (midt under foten)

Eg hèv' så vondt i ikkâ, eg trodde n'i an spíker.

ikl

bruka om person som er vanskeleg å ha med å gjere

Lidvår æ så fælt a ikl, 'an tòler inkji å var' mótsagd'e.

íkonn

ekorn
Sjå også trébjynn'e (H).

Íkonní kunne stundom øyeleggje furun fysst da nage av borkjen dèr 'an æ tunn'e.

íkonnkvåe
image

harpiks av gran, med ljosraud farge; bruka berre i eintal
Sjå også íkonn, kvåe og grånkvåe.

Íkonnkvåâ æ så raud í si.

iletrikari

elektrikar

D'æ vanskeleg å få tak i iletrikara i dag.

illflette

1. snappsinna kvinne
2. person som er "hyperaktiv"
3. uforsiktig "rivjern" i arbeid

1. Gònil æ a illflette, 'u tòler líti førr'ell 'u var' vónd.
2. Den illflettâ kan alli sitje i ró!
3. Illflettun kunn' vèr' nòkå tankelause å úvýrne i arbeiæ sí.

illhug'e

tanke om noko vondt

'U fekk slig enn illhug'e at nòkå vóndt ha' hendt heimi.

illrøynd

illrøynsle

Eg fekk slig a illrøynd mæ dei dýre, fillne bílæ eg kaupti.

illrøynsle

dårleg erfaring

An lærer av illrøynsle.

imnetré

emnetre (tre som kan vere eit godt emne til noko ein kan trengje)

Da blédde sikkå jamt út imnetré i håbballæ, då ha' da best'e tíd.

imni
image

1. treemne
2. tema

1. 'An fann a greitt imni ti' a stuttorv.
2. Sòme líke best'e å granske nåkå få útvålde imni å setje sikkå mest'e mògeleg inn i dei.

imning

byrjing, på gong

Då mi slakta sauen va' der imning ti' fóster í 'ó. Eg hèv' an slé'i på imning inni verkstaæ.

imresundagjen

siste sundag før jol

Imresundagjen laut fatikkfókkji få almissun sí; kjø̀t, flesk, ǿl, brau å anna.

Ingjer

Inger

Ingjer hèv' gjårt 'pomm.

innfallsós'e

bekk eller elv som renn inn i eit vatn

Mærelagji ligg'e allstǿtt i innfallsósæ, i gåttebekkjæ.

innikvinn

person som talar for ofte og mykje

"Lat barre denna innikvinní gange!", sa Gunvor om æ Svålaug.

innisètveir

uver som er så kraftig at det er best å vere inne (vanskeleg å drive med arbeid eller aktivitetar utandørs)

I dag æ det innisètveir, å godt å have nóg av vé'e.

innistòge (V)

kvinne frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)

Eg kjenner a innistòge som búr i Býn.

innistògji (V)

mann frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)

Mi fýgdest mæ innistògan 'å støyli. Mi mǿtte innistògó 'å vègjæ.

innstig

stutt ærend innom i eit hus

'An va' jamt på innstig sjå 'ó Taddeiv.

innvedde

1. mann eller kvinne som held seg helst heime (sjeldan ut blant folk, kan vere folkesky)
2. mann som ikkje duger til arbeid ute
Somme seier "innivedde".
Sjå også innvedden.

1. Innveddun få 'kji opplive mykji.
2. Den inniveddâ kunn' mi inkji hav' mæ åkkå på tòkedugnâ'en!

innveddingji

mann som mest berre held seg heime
Somme seier "inniveddingji".

Innveddingan halde sikkå mest'e barre heimi.

innvòlan

Innvollane; bruka berre i fleirtal.

Førr'e så brúka da mesteparten av innvòló ti' mat'e, det va' líti da kasta.

ísbar'e

iskant på vatn eller elv (der isen sluttar mot ope vatn)

Di ljóte passe dikkå på ísæ né'å ånæ så di inkji kåme for nére ísbaræ.

ís'e

is

'An måtte hogge gjænom fleire ísi då 'an vill' hente vatn i tjynninn.

ísflong

isflak

Ísflongjí drív'e att å fram for veir å vind'e.

ísfǿri

1. is som er farande på over vatn
2. islagd veg

1. Botnaran vår' jamt avhengige av ísfǿri vetretíd.
2. Det æ 'kji jamt 'er æ ísfǿri i dag si' da brøyte så godt.

ísjokli

istapp

Det æ jamt a teikn på fillen isolasjón'e fysst det heng'e mykji ísjokla útive droprennó.

íssarr'e

tunn issørpe på vatn

Om hausti æ det kaldt å grave å arbeie i íssarræ.

ísskrjån

isbelte langs land i bekk eller vatn (der det er ope vatn midt i bekken, men der isen ikkje har lagt seg over heile bekken)

Det singla i ísskrjån då eg stakk skjístaven igjænom.

ísspong

lang og smal remse med is langs med land

Karan hoggje út a long ísspong så da finge leggje 'å vèg'e ive åne.

ístig

1. trappesteg (det ein stig på i ei trapp)
2. stigbøyle på vogn eller sal

1. D'æ greitt mæ breie ístig i a stétt.
2. Skjýsskjerrâ æ så håg å kåm' oppí at der æ a ístig 'å kvære lénæ.

ísvekkje
image

1. reiskap til å hogge hol når ein vil fiske på isen
2. dei framståande "greinene" på reinsdyrhorna

1. Hèv' du hoggje hòl i ísæ mæ ísvekkje nòkåsinni?
2. Óri "ísvekkje" varte visst au brúka om "greinin" på reissdýrhonní, førr' i tí'inn.

ivebreisle

rugge, tjeld; noko ein breier over seg i senga

Det æ godt å have a gó' ivebreisle itt det æ kaldt om néttan.

ivefadd

overfall

Mi låse om a fælt ivefadd der ha' vòre i Bý'n.

ivefærd

stuttvarig sjukdom, omgangssjuke
Sjå også kríkje.

'Er gjeng'e så vónd a ivefærd i bygdinn.
iveham'e

overler på sko

Æ ivehamen útsliten, då æ der alli pyntevó'.

ivelæti

ytre om at noko er fælt (frå ein som "læt ive seg")

Haddvår kåm mæ nåkå fæle ivelæti då 'an ha' mist hesten.

Ivenat

Særnamn for Hovet, Haugen og Bjørgum

Det hèv' tåna mei' Ivenat 'ell på Rysstad.

iveró

Plass i elvekanten der det var fast stasjonert båt til å ro folk, dyr og varer over elva (bruka i tida før det var utbygt med bruer til dei ulike grendelag)
Sjå også stó.

Der va' iveró fleire stâ'a né'ette dalæ.

ivesèt

"puslearbeid" som er arbeidssamt og tek svært lang tid; bruka berre i eintal

Det æ a ivesèt mæ dessa fíne útskúræ. Det æ a ivesèt å saume løyesaumen i a blåkupte ell' a bukselòk.

iveskòt

overskot

Iveskòti ette bygdekveldi gjekk ti' å kaupe nýe leikeapparat i skúlâ.

ivestein'e

øvre steinen i ei kvern

Konni ræste ifrå víunn å gjænom kvinnauga i ivesteinæ.

ivetak

1. tak rundt skuldrane på motstandaren (ord i samband med ryggtak)
2. overtak

1. Da brúka jamt ivetak itt da prǿvdest førr' i tí'inn.
2. Den som veit mest'e, hèv' ivetakji i an diskusjón'e.

ivetrú

overtru

"Da ha' mykji ivetrú å såge spǿkrí førr' i tí'inn", sa Pål.

Ívår

Ivar

Ívår hèv' kaupt si ný'e bíl'e.