check
|
antel / antelis
|
|
|
anten "Antelis" vert oftast nytta når det er fyrste ord i setninga. "Antel" vert nytta når ordet er inne i setninga. Sjå også anter.
|
Antelis kjæm'e du i morgó hellis lýt det barre vère. 'An kåm antel det va' virkt ell' heilagt.
|
check
|
anter
|
|
|
anten Sjå også antel.
|
Mi vi' 'kji anter gange 'ell løype på skjí.
|
check
|
bå' / bådi
|
|
|
både
|
'An tikjest vi' have bå' i pòsi å sekk'e.
|
check
|
disom / desom / dísom
|
|
|
dersom Sjå også visst, sjå / sétt nå, itt og fysst.
|
Disom dú vi' hjelpe mé, så ska' èg hjelpe dé.
|
check
|
ell'
|
|
|
eller Sjå også 'ell.
|
Antel det rigner ell' skjín'e, lýt an kave for fǿunn.
|
check
|
'ell
|
|
|
enn, hell Sjå også ell'.
|
An liver 'kji lenge' 'ell an ska'. Èlí æ gamlare 'ell æ Gunne.
|
check
|
fordè
|
|
|
1. likevel 2. fordi, på grunn av
|
1. Såvi va' gorrvåk'e, men Gýrí líka 'an fordè. 2. Eg la meg fordè eg va' tròta.
|
check
|
fysst
|
|
|
når Sjå også itt, dissom, visst og sjå / sétt nå.
|
Fysst mi hav' gjårt leksun, kunn' mi út å have det gama. Fysst røysekatten sýner seg, kæm'e det úveir.
|
check
|
førr'ell / fyrr'ell
|
|
|
før enn, tidlegare enn Somme seier "forr'ell".
|
Førr'ell eg ska' ète lýt eg sjóe mi nåkå kaffé.
|
check
|
itt
|
|
|
når Sjå også fysst, dissom, visst og sjå / sétt nå.
|
Eg kjæm'e itt eg hèv tí'. Itt 'an alli vi', kan an 'kji trúg' 'an.
|
check
|
mæ'
|
|
|
medan
|
Tårål kåm mæ' mi såte å åte.
|
check
|
mæ'dí
|
|
|
med di, fordi, sidan
|
'An kjøyre fórt mæ'dí 'an laut røkkje mǿti.
|
check
|
otta
|
|
|
utan
|
'U va' der otta at 'an visste det. Eg gjèr' det 'kji otta du æ einig.
|
check
|
si'
|
|
|
sidan, på grunn av at Sjå også adverbet si og preposisjonen si.
|
Si' dú vi', så vi' èg au.
|
check
|
visst
|
|
|
dersom, i fall Sjå også dissom, sjå / sett nå, itt og fysst.
|
Visst èg vare leid'e, då reiser eg barre!
|
check
|
å
|
|
|
og Sjå også au.
|
Mi have bå' hund'e å katt'e. Sò mange dage å år hav' runni, ti' reikne adde mi hav' 'kji stundi. (stevline)
|