|
|
filli
|
|
|
dårleg, dårleg tilstand
|
Det stend'e filli ti' mæ 'ó nò. Traktóren din æ filnare 'ell min!
|
|
|
fínmylt
|
|
|
finmale
|
"Det lýt malast fínmylt, så gjère det mei' av si", sa Knút om kafféi.
|
|
|
fjórfalt
|
|
|
td tøy (fire lag)
|
Fysst eg saumar kvåran på stakkó, legg'e eg tøyi minst fjórfalt for at da halde godt på formí.
|
|
|
flídeleg
(V)
|
|
|
fint / nøyaktig gjort
Sjå også adverbet flídeleg (H).
|
'An va' flídeleg gjår'e, den kubbestólen.
|
|
|
flídeleg
(H)
|
|
|
fint gjort, nøyaktig
Sjå også adverbet flídeleg (V).
|
'U va' flídeleg gjård, den kjista.
|
|
|
fljótt
|
|
|
glatt, god glid
Sjå også fljót'e.
|
'Er va' så fljótt i dag, eg hèv' alli gjengje sò fórt rundt ljósløypâ.
|
|
|
flúsandi
|
|
|
meir enn nok, rikeleg; vert berre bruka i positiv
Sjå også flús'e og flúst.
|
No hèv eg flúsandi nóg, sa 'an då 'an ha' fengje a stór kræe mæ fisk'e. 'Er æ flúsandi mæ hesta i desse bílæ!
|
|
|
flúst
|
|
|
mykje, nok av; vert berre bruka i positiv
Sjå også flúsandi og flús'e.
|
'U ha' flúst mæ pæninge.
|
|
|
for
|
|
|
1. kor
2. svært, i høg grad
|
1. Góme fortålde for minnug Svålaug va'. " 'An ville sýne kongâ for rotne vakti 'an ha' ". Å nei, for vént det va' å sjå mæ da dansa!
2. 'An tótte for gama å vère mæ ungdómæ. Svålaug tikje for gama i kjeslingó. Eg veit for væl ko som æ rétt.
|
|
|
forbanka
|
|
|
forbaska, leitt
|
Det va' forbanka at eg sill' var' sjúk'e plent ti' jaktinn!
|
|
|
forhite
|
|
|
varme for mykje
|
Detti vatni hèv' du forhita, så du lýt have í an skvett'e kaldt vatn.
|
|
|
forlana / forlanna
|
|
|
forbaska, svært leitt
|
Det va' forlana at eg sill' gløyme å kaupe mjåkk!
|
|
|
forvidra
|
|
|
1. gå seg vill, forvirra
2. sinnsforvirra
|
1. Sigríd varte forvidra i dei tykke skoddinn, så 'u visste alli kòr 'u va'.
2. Tarjei æ så forvidra, 'an kan mest'e trú 'an æ i båndǿmæ nò.
|
|
|
frametti
|
|
|
frametter
|
Gjeng'e denna skóteren bå' frametti å attetti?
|
|
|
framkjǿmt
|
|
|
framkomeleg
|
Der va' inkji framkjǿmt ive Slumtjønnsmýran.
|
|
|
framlengjis
|
|
|
framover
|
Greier du å kaste di rundt, bå' attlengjis å framlengjis?
|
|
|
frammafyri
|
|
|
framanfor
|
Gunne æ frammafyri å passar på at inkji kjýne springe opp líí.
|
|
|
frammâti'
|
|
|
framanfrå
|
Denna nýi bílen din æ så vén'e frammâti, men inkji attâti'.
|
|
|
fram'tt'e
|
|
|
fram att
|
Eg hèv' gløymt detta ór'i, men det kjæm'e vel fram'tt'e.
|
|
|
fram'ttemæ
|
|
|
langs med
|
Eg gjekk fram'ttemæ å skóa.
|
|
|
fram'tt'om
|
|
|
framom att
|
Nò kjøyrer eg i hundre, å hèv' kåm' fram'tt'om Volvóen 'ass Lars att'e!
|
|
|
freisteleg
(V)
|
|
|
freistande, lokkande
|
Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også freistelèg'e og adverbet freisteleg (H).
|
|
|
freisteleg
(H)
|
|
|
freistande, lokkande
|
Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også adjektivet freisteleg (H) og adverbet freisteleg (V).
|
|
|
fuddeleg
|
|
|
fullt ut, heilt
|
Då fysst'e varte det fuddeleg iddi, fysst dei gamle au fóre ti' danse!
|
|
|
fullt
|
|
|
helst, temmeleg
|
'An æ fullt gó'e ti' spile. 'U æ fullt vé'.
|
|
|
fyri
|
|
|
først
|
Kan 'kji dú gange fyri? "Det veit ingjen antel lykka æ fyri ell' etti", sa Haddvår.
|
|
|
fyrom
|
|
|
framom, i førevegen
|
Den som æ undesett'e treng'e 'kji kåme si fyrom.
|
|
|
fyrr'e/ førr'e
|
|
|
før
Somme seier "fjyrr'e".
Sjå også førr' i tí'inn.
|
Fyrr'e va' eg allstǿtt ti' Býn å handla, no plag' eg helst'e ti' Evje.
|
|
|
fysstundâ
|
|
|
i fyrste delen av (vert ikkje gradbøygt)
|
Eg ska' have færi fysstundâ i agust.
|
|
|
fælt
|
|
|
1. leitt, vondt, kraftig
2. forsterkande uttrykk
|
1. Dèt va' det fælaste eg hèv' høyrt! Det glama så fælt i smidjunn itt sméen natta på stéi.
2. Eg æ fælt úeinig'e mæ deg.
|
|
|
fǿrandi
|
|
|
grei veg til å fǿre (gå med hesteklyv)
|
Hèra æ greitt fǿrandi. Denné vègjen æ 'kji fǿrandi, 'er æ så díkjutt'e.
|
|
|
fåandi
|
|
|
å få tak i
|
Detti æ 'kji fåandi í lenge'.
|