|
|
namni av
|
|
|
berre ha litt av eit eller anna
|
Det va' såvídt mi funne namni av moltu i haust.
|
|
|
nappe ât si
|
|
|
kneppe att
|
Eg ska' nappe ât di! Mi nappe alli ât blåkuptun i bringunn.
|
|
|
nappe att'e
|
|
|
knappe att
|
Vi' du 'kji nappe att'e skjortâ dí; detta sér så kaldt út.
|
|
|
nappe mæ
|
|
|
vere nær på
|
"Det nappa mæ at staveklokkâ ha' slègje tretta", sa Aslag då 'an høyre pendelúri slå i Oppigâ' i Nóriga'-Homm. Det nappa mæ mi at eg ville kaupe bílen 'ass Knút. Men å sann sló 'u toll, å det nappa mæ 'u ha' slègje tretta.
|
|
|
natte út
|
|
|
banke på inngangsdøra (for at folk skal kome ut)
|
Kråmkaran natta út for at da sille sleppe inn mæ kråmæ sí.
|
|
|
naute seg
|
|
|
dumme seg ut
|
Tommås va' fæl'e ti' naute seg fyrr'e, men nò hèv' 'an sipa si.
|
|
|
nauturvt å næring
|
|
|
det ein treng for å leve
|
Mange reiste ti' Amérika for da ha' 'kji nauturvt å næring.
|
|
|
neiri bulen
|
|
|
underliv (nedre del av buken; menn og kvinner)
|
Undelívi heite i Valle neiri bulen.
|
|
|
nére ananné
(V)
|
|
|
nær einannan
|
Gýró å Såvi våre gjipte, men låge alli nére ananné.
|
|
|
néri inn'å
|
|
|
tett ved, nær innpå
|
Gamle-Ingjer varte hundre år, néri inn'å.
|
|
|
néri på
|
|
|
truleg
Sjå også néri.
|
Det æ néri på at mi ljóte reise i kveld. Det æ néri på at du hèv' rétt i detta.
|
|
|
néri skjýt'e ingjen téri
|
|
|
"det hjelper lite å vere nær når ein ikkje treffer"
|
"Néri skjýt'e ingjen téri", sa Svein då 'an ha' steihoggji.
|
|
|
nést'e fyri
|
|
|
nest før
Somme seier "nést fyri".
|
No æ det nést'e fyre det vare regn, skjýin æ plent blåre.
|
|
|
néste mæ
|
|
|
inntil
|
Eg sette meg nést'e mæ 'ó Knút i kjyrkjunn i dag.
|
|
|
né'å
|
|
|
nedpå
|
Eg æ så tròta, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.
|
|
|
né'å trautó
|
|
|
nærast tomt for td flatbraud
|
Nò æ det né'å trautó mæ brauæ.
|
|
|
né'å'nanné
|
|
|
ned på einannan, ned på kvarandre
|
Eg kjippar ihóp ljæne så da inkji sku nike né'å'nanné å vare skjemde.
|
|
|
n'i
|
|
|
1. ned i
2. inn i
|
1. Eg gróv djúpt n'i lommâ ette sesla.
2. Eg reiste n'i tunellen.
|
|
|
n'í
|
|
|
1. inn i
2. ned i
|
1. Eg vill' stinge stǿpseli inn i kontaktí, men eg fekk det alli n'í.
2. Eg sokk n'í, skaren héldt 'kji.
|
|
|
nike nau'ell'e
|
|
|
1. gjere arbeid som ikkje gjev resultat
2. gjere opp eld med å "gni" to trestykke mot kvarandre til det vert så varmt at det tek fyr
Sjå også nike og ell'e.
|
1. "Nikar du nau'ell'e?", sa Eivind mæ 'an Gunnår då 'an sat der å tålde sandkonní i byttunn.
2. Hèv' dú fengje gjårt 'å mæ å nike nau'ell'e?
|
|
|
nike seg inn'å
|
|
|
vere innpåsliten, vere påtrengjande (bruka om dyr og menneske)
Sjå også nike.
|
Kjýne nika sikkå inn'å 'æ Mamme då 'u gav da salt.
|
|
|
njóe å gange
|
|
|
spesielt ganglag (sviktande "kneføring")
|
Sigúrd njóa å gjekk så rart.
|
|
|
no nýss
|
|
|
nyleg
|
Æ det no nýss du hèv' fengje di brillu?
|
|
|
nò om dagjen
|
|
|
ein av dei siste dagane
|
Eg høyre nò om dagjen at det ha' ræst på Tjø̀ningsvíkstrondinn.
|
|
|
nò plent / plent nò
|
|
|
akkurat no, med ein gong
|
Nò plent passar det inkji at du kjæm'e. Plent nò vi' eg slå plænen, så eg kan 'kji vèr' mæ di.
|
|
|
nóg âv
|
|
|
flust, mykje, nok av
|
Knút gjèv'e mykji ti' misjónæ, for 'an hèv' nóg âv. Eg treng'e 'kji denna sanden nò, eg hèv' nóg âv frå førr'e.
|
|
|
nokl'åtjúge, nokl'åtrædev osv
|
|
|
tjuetals, trettitals ("nokre og tjue, nokre og tredve" osv, nokre over det eksakte talet)
|
Eg fekk 'kji telje så nøyi dessa sauin, men der va' nokl'åtjúge.
|
|
|
nòkå snér / nòkå snért
|
|
|
omtrent, brukbart
|
'An æ då nòkå snér, denné sykkelen eg fekk av 'ó Gófa, men eg lýt setje på ný lykt.
|
|
|
nòkå som fèr'e
|
|
|
noko som går; bruka om influensa og andre liknande smittsame sjukdomar
|
Der æ visst mange som æ heimi i klassâ, det æ visst nòkå som fèr'e.
|
|
|
nòkå ti'
|
|
|
1. stor innsats til
2. litt til
|
1. Det ska' nòkå ti' at mi greie detti i dag.
2. Du lýt fydde nòkå ti' så at tankjen var' fudd'e.
|
|
|
nórd i heií
|
|
|
uttrykket er bruka om det å reise / vere / gå på fjellet
Sjå også hei og på heií.
|
No vi' mi nórd i heií å sjå om der æ dýr.
|
|
|
nótte seg
|
|
|
gjere seg klar til å leggje seg (vert også bruka om dyr)
|
Búskapen nótta seg då det bigjynte å mørkne. Fysst an æ blindtròta æ det godt å nótte seg.
|
|
|
nubbe å ète
|
|
|
småete der det er lite gras (om sau)
|
Sauin nubbe å ète om våri å seinhaustis.
|
|
|
nurgle i gjeiró
|
|
|
jamne i kanten av flatbraudleiv
|
Stundom kunne bakaran vare nøydde ti' nurgle i gjeiró.
|
|
|
ný'e måni
|
|
|
ein sjeldan gjest
|
"Dèt va' an ný'e måni!", seie eg, itt det kjæm'e ein inn i stògâ som det æ lengji si' eg hèv' sétt.
|
|
|
nylt'e vèg'e
|
|
|
heieveg som er markert med små steinar; gjerne lagde på større steinar (nyddinga)
Sjå også nydde.
|
D'æ helst'e på hågheiinn an finn'e nylte vègji.
|
|
|
nyste seg
|
|
|
lage seg niste
|
Ja, no lýt du nyste deg, for du kan 'kji heim'tt'e ti' måls.
|
|
|
nyste seg út
|
|
|
ta med seg mat for heile dagen eller dagane ein er borte
|
Papa å Bóa nysta sikkå út for trí dage.
|
|
|
nýårsgåve
|
|
|
"Krevje nyttårsgåve"; Gå rundt frå hus til hus før kl. 12, 1. nyttårsdag og seie "nýårsgåve!". Då får ein oftast noko godteri. Dersom personen som får "nyttårsbesøket" vert førstemann til å seie "nýårsgåve!", då er det han som har krav på gåva. Denne skikken er mest vanleg i Hylestad.
|
Nò vi' mi hít ti 'ó Haddvår å nýårsgåv' 'an!
|
|
|
nær det treffer
|
|
|
når som helst
|
Nò ète fókk nósmaten nær det treffer.
|
|
|
nǿre 'pundi
|
|
|
1. tenne opp under gryta
2. hisse opp folk med noko ein seier
|
1. Eg brúkar reissmòsi ti' nǿre 'pundi.
2. Åsmund tótte så gama nǿre 'pundi itt fókk drógest.
|
|
|
nǿre unde grýtâ
|
|
|
leggje meir ved under gryta når det held på å slokne
|
D'æ viktigt å nǿre unde grýtâ for å få søyningjen 'å sau'.
|
|
|
nøyte maten
|
|
|
nyte maten
|
An fær alli nøyte maten itt an hève det for travelt.
|
|
|
nå' åkkå!
|
|
|
uttrykk for bisn eller undring
|
Nå' åkkå for a veir!
|
|
|
nåde dé!
|
|
|
stakkars deg (dersom du gjer dette)!
|
Nåde dé, disom eg inkji fær att'e buttilen min!
|
|
|
nåkå bil
|
|
|
ei god stund
|
Stein va' 'er 'kji nåkå bil. Ska' an vèr' úti nåkå bil vetretí'i, lýt an klæ seg godt.
|
|
|
nåkå fill
|
|
|
dårleg, leitt, ufint
|
Bjørgúv fèr'e barre mæ nåkå fill! Det va' nåkå fill av di å seie det va' Gut fysst det va' Sigríd!
|
|
|
nåkå fjakk
|
|
|
1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg
2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)
|
1. Det va' barre nåkå fjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ.
2. Detti vare barre nåkå fjakk!
|
|
|
nåkå inkji nåkå
|
|
|
mest ingenting, bitte lite
|
Eg vill' av å plukke moltu, men eg fann nåkå inkji nåkå. Det va' meldt regn ti' kveldæ, å så kåm det nåkå inkji nåkå.
|
|
|
nåkå kåkr
|
|
|
overdrive og unødvendig godt stell
|
Det varte jamt nåkå kåkr itt det kåm imisæra ti' húsa.
|
|
|
nåkå mjakk
|
|
|
1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg
2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)
|
1. Det va' barre nåkå mjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ.
2. Detti vare barre nåkå mjakk!
|
|
|
nåkå som æ
|
|
|
1. uviktig, ufarleg
2. mest ikkje noko att
|
1. Eg kåm hítí nòkå mæ desse gamle bílæ, så det varte a skrukke, men det æ 'kji nåkå som æ.Eg sló meg inkji nåkå som va' då eg snåva i stéttinn.
2. Mi hav' alli etti nåkå som æ av dessa saftinn.
|
|
|
nåkå stǿri
|
|
|
noko særleg, mykje
Sjå også stór'e.
|
'Er æ 'kji nåkå stǿri mæ týtebèr i år. Det va' 'kji nåkå stǿri ti' underhaldning på festæ i gjerkveld.
|
|
|
nåkå ti'
|
|
|
nokon grunn til, noko vits i
|
Æ det nåkå ti’ å stelle i stand sossidan enn tuml’e for detta lisle?
|
|
|
nål å naustokk'e
|
|
|
delane i eit leikjendi av tre (nytta til kuband; naustokken er vinkelforma og nærast høkjâ eller veggen. "Nålí" sveiv som eit leikjendi i naustokkjen)
Somme seier "nautstokk'e".
|
An lýt hav' rétte imni for å gjère si nål å naustokk'e.
|
|
|
nåme néri
|
|
|
på langt nær
Sjå også néri.
|
'Er æ 'kji nåme néri så mykji snjór'e i år som i fjår.
|