|
|
add
|
|
|
all
|
Hú æ trugjí i add sí fær'. 'U hèv' vòr' gó' ti' arbei'e add sí tí'. Ti' odd lykke greidde 'an seg. Odd fjóre gjentun kóme triltandi. Da kóme ti' móts mæ mi, odd fjóre jentun. Detta hèv' eg høyrt i odd mí tí'. Dèr ha' 'u fǿdd odd sí bonn. 'U fèr'e så hǿglegt i odde tòk.
|
|
|
aire
|
|
|
andre ("ubunden form", i samanlikning med hin)
|
Æ 'er aire som au vi' vèr' mæ? Èg líkar inkji å ète sjå aire. Èg meine det èg vi', å så kunn' aire meine det dei vi'.
|
|
|
an
|
|
|
ein (bokmål man)
|
An tar' 'kji vèr' lærd'e for å skjø̀ne detta!
|
|
|
ananné
(V)
|
|
|
einannan
Sjå også ennanné (Hylestadmål).
|
Da stóge unde ananné i stigâ.
|
|
|
anné
|
|
|
annan, andre
|
'An varte som an anné fysst 'an va' drukkjen.
|
|
|
annekverr
|
|
|
annankvar
|
Førr'e gjinge mi i skúli annekverr dag'e.
|
|
|
annés
|
|
|
"andre sin" (genitivsform)
|
'An tók alt sitt, men inkji nåkå av annas.
|
|
|
bògó
|
|
|
båe (mann og kvinne)
|
Da kóme bògó i líkfærinn. Eg trefte da bògó.
|
|
|
båe / båi
(V)
|
|
|
båe
|
Båe karan kóme daskandi. Båa jentun sauma sikkå stakka. Bògó bonní finge nýe vetti ti' jóle. Da såte å låse i bókó sikkå, bògó bonní. Da såte å låse i bókó sikkå, båa tvæ.
|
|
|
båi
(H)
|
|
|
båe
|
Båi tvei vi' vèr' mæ.
|
|
|
dé
|
|
|
deg
|
Trykksterk:
Kòss æ det mæ dé?
Ska' eg hjelpe dé?
Arbeidde Haddvår sjå dé i dag?
Trykklett:
Eg tenkte ti' sjale mi sjå di om sundagjen.
Det va' så mørkt at eg kjende deg alli då eg mǿtte di.
Tak nå ti' di!
Gjèv di nå tí' mæ du ète!
|
|
|
dèg
|
|
|
deg
|
Trykksterk:
Eg hèv' alli sétt dèg i dag.
Trykklett:
Sèt deg når!
|
|
|
dei
|
|
|
dei
|
Trykksterk:
Itt dei kåme, vare det gama.
Trykklett:
Da kóme for seint adde trjå.
|
|
|
dei
|
|
|
dei
|
Trykksterk:
Mi såge dei, men inkji aire.
Trykklett:
'U skríva da opp på a liste.
|
|
|
dei
|
|
|
dei
|
Trykksterk:
Hèv' du mǿtt dei i dag?
Trykklett:
Mi gåve da kverrsin kjeslingji.
|
|
|
deiris
|
|
|
deira
|
Trykksterk:
Deiris saui æ skjarrare 'ell åkkås.
Trykklett:
Då eg kåm at húsó deiris, va' eg blindtròta.
|
|
|
denna
|
|
|
den / det / dei (noko avstand; noko ein seier til ein annan person)
Sjå også denné.
|
Denna bókjí eg lånt' av di líka eg alli! Dessa heian du talar om; kòr liggje dei? Detta gamle húsi 'ass æ host'e filli. Detta arbeii kan an 'kji nøyte seg mæ. Detta dèra lýt du slutte mæ!
|
|
|
denné
|
|
|
denne / dette / desse (i nærleiken, på staden)
Sjå også denna.
|
Mi hav' búdt i desse húsó i tjúge år nò. Denné bílen líkar eg inkji! Ti' desse arbeiæ kan an 'kji vère stautt'e. Detti arbeii kan an inkji nøyte seg mæ! Detti hèra æ gama!
|
|
|
dèt
|
|
|
det
|
Trykksterk:
Dèt mǿti æ avlýst.
Trykklett:
Det klókaste hòvú'i kan au gløyme.
|
|
|
dèt
|
|
|
det
|
Trykksterk:
Gunvor líka dèt skúlefagji beste.
Trykklett:
'An såg det lýste i glasæ.
|
|
|
dèt
|
|
|
det
|
Trykksterk:
'An mǿtte dèt som 'an alli ha mǿtt førr'e.
Trykklett:
Eg vi' gjève ti' det som treng'e det mest'e.
|
|
|
di
|
|
|
de
|
Trykksterk:
Kóme di seint heim'tte i gjerkveld?
Trykklett:
Våre di mange på mǿtæ?
|
|
|
dikkå
|
|
|
dykk
|
Trykksterk:
Mi såge dikkå, men inkji dei hí.
Trykklett:
Flytji dikkå nòkå ti' lé's!
|
|
|
dikkå
|
|
|
dykk
|
Trykksterk:
Kóme bassan ti' dikkå nýårsepdagjen?
Trykklett:
Eg tikje gama i dikkå, småbonn.
|
|
|
dikkås
|
|
|
dykkar
|
Trykksterk:
Æ det dikkås hús mi sjå oppi bakkâ?
Trykklett:
Nò ljóte di pusse skóne dikkå!
|
|
|
din
|
|
|
din / di / ditt / dine
|
Ungan dí stelle sikkå snilt. Bílen din æ helste mæfaren nò. Kòr æ det góme dí sjalar si? Eg trúr eg veit svòri ditt.
|
|
|
díss
|
|
|
din (td far din sitt)
|
Æ det lòv å jakte på fai díss? Æ detta moi díss bíl'e? Æ detta fai dikkås saui som gange å beite dèra?
|
|
|
dú
|
|
|
du
|
Trykksterk:
Dú æ tróttug mæ leksó dí!
Trykklett:
Va' du út'å ísæ å skjeisa i gjår?
|
|
|
dú'e
|
|
|
du; bruka som innleiing til ei setning
|
Dú'e, sku mi av å lýstre i kveld?
|
|
|
èg
|
|
|
eg
|
Trykksterk:
Du kan godt reise, men èg vare inkji mæ.
Trykklett:
Eg trúr 'kji eg vi fýe.
|
|
|
eikkå
|
|
|
"ei og anna"
|
Eikkå gongjí kan an unne si rjómebiti.
|
|
|
eini
|
|
|
eine
|
Da finge drops av mi adde trí, men det va' barre den eini som takka.
|
|
|
einkvæ / eikvæ
|
|
|
einkvan
|
Eikvæ av åkkå lýt gjere detta. Einkvæ av dikkå gúta lýt gange fysst'e. Eikvort lýt vel èg au gjère!
|
|
|
ennanné
(H)
|
|
|
einannan
Sjå også ananné (Vallemål).
|
Mi hjelpte ennanné mæ å stelle den øy'lagdi motóren.
|
|
|
han
|
|
|
han
|
Trykksterk:
Han va' godt fornǿgd'e, men hú va' inkji.
Trykklett:
'An ville så gjinni, men 'an greidde det inkji.
|
|
|
han
|
|
|
han
|
Trykksterk:
Eg kjende inkji atte han, men systerí kjende eg atte.
Trykklett:
Det va' ingjen som såg 'an.
|
|
|
hass / hassis
|
|
|
hans
|
Trykksterk:
Det æ hass pæninge, så 'an lýt sjave avgjère ko 'an vi' gjère mæ da. Mi jakte på hassis.
Trykklett:
Bílen 'ass va' útsliten, så 'an laut kaupe si ný'e.
|
|
|
henni
|
|
|
henne
|
Trykksterk:
Eg ville inkji hjelpe henni, men ha det vòre syster 'enni, så ha' eg gjårt det.
Trykklett:
Eg fýgde 'enni heim'tte.
|
|
|
hennis
|
|
|
hennar
|
Trykksterk:
Det æ hennis veske.
Trykklett:
Hèv' dú sétt veska 'enni Signe? Detti trur eg æ veska 'enn Signe.
|
|
|
hin
|
|
|
andre ("bunden form", i samanlikning med aire)
|
Nò hèv' eg fengje vóndt i den hin fóten au. Det va' dei hí som gjåre detta. Reis nå hít ti' dei hí ungó, å inkji sit barre dèra for sjave deg! Den hí hondí mí æ gó'. Det eine lambi va' tyngri 'ell det hitt.
|
|
|
hó
|
|
|
han (hó er stytting av dativforma honom)
|
Trykksterk:
Kofyri gav du hó beste sèti, og inkji henni?
Trykklett:
Da mǿtt' 'ó i enn sving'e.
|
|
|
hú
|
|
|
ho
|
Trykksterk:
Hú æ i allfall greilèg.
Trykklett:
Èg tikje at 'u æ greilègast'e, Èlí.
|
|
|
hæ
|
|
|
henne
|
Trykksterk:
Eg vi' alli tale mæ hæ mei'. Hæ líkar eg godt.
Trykklett:
Eg ville alli tale mei' mæ 'æ Anlaug.
|
|
|
ingjen
|
|
|
ingen
|
"Det kan ingjen vite om lykkâ æ fyri ell' etti" (herme). Yngjebjør å Òlav finge ingle bonn. Heile botnen av stólæ æ né'å, så der æ ingle stig. Mi have der ingle klæi ti' två.
|
|
|
kò / ko
|
|
|
kva
NB: "kò" er trykksterk form og "ko" er trykklett form.
Sjå også adverbet ko'.
|
Kò, vi' du alli fýe? Ko sa du? Ko for a hús búr dú í?
|
|
|
kosste
|
|
|
kva for ein (av fleire alternativ)
|
Kosste vi' du have av desse trjå appelsínó? Kosste tótte dú va' fínaste av desse nívó? Kosste vi' du have av desse trjú smòloggó?
|
|
|
kverr
|
|
|
kvar
|
Bóa gjekk på skjí kverr dag'e i førri vikunn.
|
|
|
kverrsin
|
|
|
kvar sin
Somme i Valle seier "kvessí / kvessin".
|
Da ha' kverrsin bílæ. Mi hav' kverrsitt hús, èg å bróe min. Mi hav' mæ åkkå kverrsí vermdeflaske.
|
|
|
kvorairne
|
|
|
kvarandre
Somme seier "kveraire".
|
Mi gåve kvorairne an klemm'e. Mi såge kvorairne.
|
|
|
kvæ
|
|
|
kven
|
Kvæ meine du vinn'e? Kvæ av dikkå vi' stelle mat'e? Kvæ hèv' dú tenkt ti' gjève jólegåve i år?
|
|
|
kvær
|
|
|
kva for ein / ei / eitt (av to alternativ)
|
Kvær vi' du have, kaffé ell' té?
|
|
|
kværegjind
(H)
|
|
|
ingen av to; bruka berre i nektande setning
Sjå også kværegjindi (V).
|
Da have alli kåme heim'tte av heiinn kværegjind.
|
|
|
kværegjindi
(V)
|
|
|
ingen av to; bruka berre i nektande setning
Sjå også kværejind (H).
|
Mi kunna 'kji syngje nåkå rétting kværegjindi. Eg kjenner alli kværegjindi av dessa tvau kvendó.
|
|
|
mang' an / mang' enn
|
|
|
mang ein / ei / eit
|
Mi have sète mang enn dag'e å venta på at veiri ska' bærast. Gjermund hèv' stývt mangt a tré. Mang a gong kan det hende at an gløymer si bort.
|
|
|
mé
|
|
|
meg
|
Trykksterk:
Hæge va' sjå ´mé i heile kveld.
Trykklett:
Eg tikje gama å have fókk sjå mi.
|
|
|
mèg
|
|
|
meg
|
Trykksterk:
Då hèv' 'an tala mæ dèg i dag, å mæ mèg i gjår.
Trykklett:
Gýró hèv' tala mæ meg om detta.
|
|
|
mi
|
|
|
me
|
Trykksterk: Mi sjóe allstǿtt kaffé om mǿnó. Trykklett: Sku mi 'kji ti' nò, førr'ell det vare mørkt?
|
|
|
min
|
|
|
min / mi / mitt / mine
|
Bróe min æ på heiinn å fiskar.
Eg veit alli kòr húvâ mí hèv' kåme av.
Nò ska' du høyre ko godt dèt nýe radiói mitt æ.
Sokkan mí æ hòl 'å 'å hælæ.
|
|
|
nòken
|
|
|
nokon / noko / nokre
"Nåkå" og "nåken" er trykklette former.
|
Det kåm alli nòken. Inkji nòkó tíd ha' 'u líka seg sò godt. 'Er hèv kåm' nòkå snjór'e i nótt, men det va' helst'e barre nåkå fykl. Æ 'er nåken heimi?
|
|
|
sèg
|
|
|
seg
|
Mi gjinge kvær for sèg då mi leita ette saui. Bóa datt å sló seg i nétti, så 'an illvåla. Det lýt kvær sjå ette sé. 'U kåm si fórt ette sjúkdómen. Da kóme sikkå heim'tte i ljósi.
|
|
|
sin
|
|
|
sin / si / sitt / sine
|
Gunleik fǿre bort sekkjen sin på heiinn.
'U reiste ti' moi sí hægjí fyre jól.
Svòlâ fýk'e oppi reii sitt inn'å trandó.
Da tóke sikkås sponn, men inkji annas.
Da gløymde brilló sikkå båa tvæ.
'An pakka tǿlun sí å reisti.
|
|
|
sjav'e
(V)
|
|
|
sjølv
Sjå også sjav'e (H).
|
Eg vi' gjère det sjav'e, eg vi' inkji hav' hjelp av nòken. Eg hèv' sauma stakkan sjåv.
|
|
|
sjav'e
(H)
|
|
|
sjølv (forma "sjavi" vert bruka når ordet kjem sist i ei setning, i fleirtal)
Sjå også sjav'e (V).
|
Eg vi' kjøyre sjóv i kveld, sa Gýró. An lýt passe på sjave seg. Mi gjåre det sjavi.
|
|
|
slig
|
|
|
slik (forsterkande uttrykk)
|
'Er æ slig vind'e, at mi kunne inkji vère úti. Hèv' du høyrt slig fjas!
|
|
|
sòme
|
|
|
nokre, noko av
|
Sòme tikje det æ hǿgt å have mæ si eiskjeinív'e kòr an gjeng'e. Det æ 'kji kå sòme som røykje nò for tí'inn. Sumt av detta líkar eg helst'e godt.
|
|
|
sossa
|
|
|
slik (bruka om ting som er i noko avstand)
Sjå også adverbet sossa.
|
Sossa stórt hús hèv' inkji èg råd ti' byggje!
|
|
|
sossi
|
|
|
slik, såleis
Sjå også adverbet sossi.
|
Sossi mykji snjór'e æ det lengji si' 'er hèv' vòri. Æ det sossi det ska' gjèrast?
|
|
|
sòvóren
|
|
|
såvoren, slik
Sjå også sòden og sòein / sòan.
|
Sòvórne skó vi' inkji èg gange mæ!
|
|
|
tvògó
|
|
|
båe to
|
Di ljóte kåme tvògó!
|
|
|
åkkå
|
|
|
oss
|
Trykksterk:
Papa tók åkkå unde' arman å bar åkkå ive åne, men dei stǿri laut vasse sjavi.
Trykklett:
Du sér åkkå vel?
|
|
|
åkkå
|
|
|
oss
|
Trykksterk:
Heimi sjå åkkå æ der allstǿtt i stand.
Trykklett:
Kòsi ska' det gange mæ åkkå itt mi alli hitte heim'tt'e i skoddinn?
|
|
|
åkkå / åkkås
|
|
|
vår, vårt, våre
|
Åkkås hús æ tvíhåge. Ungan åkkå sprunge å løynte sikkå. I åkkås dage hèv' mangt forandra seg.
|