Ordliste

Tal ord 72 | nullstill
Forklåring Døme
check add

all

Hú æ trugjí i add sí fær'. 'U hèv' vòr' gó' ti' arbei'e add sí tí'. Ti' odd lykke greidde 'an seg. Odd fjóre gjentun kóme triltandi. Da kóme ti' móts mæ mi, odd fjóre. Detta hèv' eg høyrt i odd mí tí'. Dèr ha' 'u fǿdd odd sí bonn. 'U fèr'e så hǿglegt i odde tòk.

check aire

andre

Æ 'er aire som au vi' vèr' mæ?

check an

ein (bokmål man)

An tar' 'kji vèr' lærd'e for å skjø̀ne detta!

check ananné (V)

einannan
Sjå også ennanné (Hylestadmål).

Da stóge unde ananné i stigâ.

check anné

annan, andre

'An varte som an anné fysst 'an va' drukkjen.

check annekverr

annankvar

Førr'e gjinge mi i skúli annekverr dag'e.

check annés

"andre sin" (genitivsform)

'An tók alt sitt, men inkji nåkå av annas.

check bògó

båe (mann og kvinne)

Da kóme bògó i líkfærinn. Eg trefte da bògó.

check båe / båi (V)

båe

Båe karan kóme daskandi. Båa jentun sauma sikkå stakka. Bògó bonní finge nýe vetti ti' jóle.

check båi (H)

båe

Båi tvei vi' vèr' mæ.

check

deg

Trykksterk:
Kòss æ det ?
Ska' eg hjelpe ?
Arbeidde Haddvår sjå i dag?

Trykklett:
Eg tenkte ti' sjale mi sjå di om sundagjen.
Det va' så mørkt at eg kjende deg alli då eg mǿtte di.
Tak nå ti' di!
Gjèv di nå tí' du ète!
check dèg

deg

Trykksterk:
Eg hèv' alli sétt dèg i dag.

Trykklett:
Sèt deg når!
check dei

dei

Trykksterk:
Itt dei kåme, vare det gama.

Trykklett:
Da kóme for seint adde trjå.
check dei

dei

Trykksterk:
Mi såge dei, men inkji aire.

Trykklett:
'U skríva da opp på a liste.
check dei

dei

Trykksterk:
Hèv' du mǿtt dei i dag?

Trykklett:
Mi gåve da kverrsin kjeslingji.

check deiris

deira

Trykksterk:
Deiris saui æ skjarrare 'ell åkkås.

Trykklett:
Då eg kåm at húsó deiris, va' eg blindtròta.
check denna

den / det / dei (noko avstand; noko ein seier til ein annan person)
Sjå også denné.

Denna bókjí eg lånt' av di líka eg alli! Dessa heian du talar om; kòr liggje dei? Detta gamle húsi 'ass æ host'e filli. Detta arbeii kan an 'kji nøyte seg mæ. Detta dèra lýt du slutte mæ!

check denné

denne / dette / desse (i nærleiken, på staden)
Sjå også denna.

Mi hav' búdt i desse húsó i tjúge år nò. Denné bílen líkar eg inkji! Ti' desse arbeiæ kan an 'kji vère stautt'e. Detti arbeii kan an inkji nøyte seg mæ! Detti hèra æ gama!

check dèt

det

Trykksterk:
Dèt mǿti æ avlýst.

Trykklett:
Det klókaste hòvú'i kan au gløyme.
check dèt

det

Trykksterk:
Gunvor líka dèt skúlefagji beste.

Trykklett:
'An såg det lýste i glasæ.
check dèt

det

Trykksterk:
'An mǿtte dèt som 'an alli ha mǿtt førr'e.

Trykklett:
Eg vi' gjève ti' det som treng'e det mest'e.
check di

de

Trykksterk:
Kóme di seint heim'tte i gjerkveld?

Trykklett:
Våre di mange på mǿtæ?
check dikkå

dykk

Trykksterk:
Mi såge dikkå, men inkji dei hí.

Trykklett:
Flytji dikkå nòkå ti' lé's!
check dikkå

dykk

Trykksterk:
Kóme bassan ti' dikkå nýårsepdagjen?

Trykklett:
Eg tikje gama i dikkå, småbonn.
check dikkås

dykkar

Trykksterk:
Æ det dikkås hús mi sjå oppi bakkâ?

Trykklett:
Nò ljóte di pusse skóne dikkå!
check din

din / di / ditt / dine

Ungan dí stelle sikkå snilt. Bílen din æ helste mæfaren nò. Kòr æ det góme dí sjalar si? Eg trúr eg veit svòri ditt.

check díss

din (td far din sitt)

Æ det lòv å jakte på fai díss? Æ detta moi díss bíl'e? Æ detta fai dikkås saui som gange å beite dèra?

check

du

Trykksterk:
æ tróttug leksó dí!

Trykklett:
Va' du út'å ísæ å skjeisa i gjår?
check dú'e

du; bruka som innleiing til ei setning

Dú'e, sku mi av å lýstre i kveld?

check èg

eg

Trykksterk:
Du kan godt reise, men èg vare inkji .

Trykklett:
Eg trúr 'kji eg vi fýe.
close eikkå

eitkvart

check eini

eine

Da finge drops av mi adde trí, men det va' barre den eini som takka.

check einkvæ / eikvæ

einkvan

Eikvæ av åkkå lýt gjere detta. Einkvæ av dikkå gúta lýt gange fysst'e. Eikvort lýt vel èg au gjère!

close ennanné (H)

einannan
Sjå også ananné (Vallemål).

check han

han

Trykksterk:
Han va' godt fornǿgd'e, men hú va' inkji.

Trykklett:
'An ville så gjinni, men 'an greidde det inkji.
check han

han

Trykksterk:
Eg kjende inkji atte han, men systerí kjende eg atte.

Trykklett:
Det va' ingjen som såg 'an.
check hass / hassis

hans

Trykksterk:
Det æ hass pæninge, så 'an lýt sjave avgjère ko 'an vi' gjère da. Mi jakte på hassis.

Trykklett:
Bílen 'ass va' útsliten, så 'an laut kaupe si ný'e.
check henni

henne

Trykksterk:
Eg ville inkji hjelpe henni, men ha det vòre syster 'enni, så ha' eg gjårt det.

Trykklett:
Eg fýgde 'enni heim'tte.
check hennis

hennar

Trykksterk:
Det æ hennis veske.

Trykklett:
Hèv' dú sétt veska 'enni Signe? Detti trur eg æ veska 'enn Signe.
close hin

hin, den andre

check

han (hó er stytting av dativforma honom)

Trykksterk:
Kofyri gav du beste sèti, og inkji henni?

Trykklett:
Da mǿtt' 'ó i enn sving'e.
check

ho

Trykksterk:
æ i allfall greilèg.

Trykklett:
Èg tikje at 'u æ greilègast'e, Èlí.
check

henne

Trykksterk:
Eg vi' alli tale mei'. Hæ líkar eg godt.

Trykklett:
Eg ville alli tale mei' 'æ Anlaug.
check ingjen

ingen

"Det kan ingjen vite om lykkâ æ fyri ell' etti" (herme). Yngjebjør å Òlav finge ingle bonn. Heile botnen av stólæ æ né'å, så der æ ingle stig. Mi have der ingle klæi ti' två.

check kò / ko

kva
NB: "kò" er trykksterk form og "ko" er trykklett form.
Sjå også adverbet ko'.

Kò, vi' du alli fýe? Ko sa du? Ko for a hús búr dú í?

check kosste

kva for ein (av fleire alternativ)

Kosste vi' du have av desse trjå appelsínó? Kosste tótte dú va' fínaste av desse nívó?

check kverr

kvar

Bóa gjekk på skjí kverr dag'e i førri vikunn.

check kverrsin

kvar sin
Somme i Valle seier "kvessí / kvessin".

Da ha' kverrsin bílæ.

close kvorairne

kvarandre

Mi gåve kvorairne an klemm'e. Mi såge kvorairne.

check kvæ

kven

Kvæ meine du vinn'e? Kvæ av dikkå vi' stelle mat'e? Kvæ hèv' dú tenkt ti' gjève jólegåve i år?

check kvær

kva for ein / ei / eitt (av to alternativ)

Kvær vi' du have, kaffé ell' té?

check kværegjind (H)

ingen av to; bruka berre i nektande setning
Sjå også kværegjindi (V).

Da have alli kåme heim'tte av heiinn kværegjind.

check kværegjindi (V)

ingen av to; bruka berre i nektande setning
Sjå også kværejind (H).

Mi kunna 'kji syngje nåkå rétting kværegjindi.

close mang an / enn

mang ein / ei / eit

check

meg

Trykksterk:
Hæge va' sjå ´ i heile kveld.

Trykklett:
Eg tikje gama å have fókk sjå mi.
check mèg

meg

Trykksterk:
Då hèv' 'an tala dèg i dag, å mèg i gjår.

Trykklett:
Gýró hèv' tala meg om detta.
close mi

me

Trykksterk:
Mi sjóe allstǿtt kaffe om mǿnó.

Trykklett:
Sku mi 'kji ti' nò, førr'ell det vare mørkt.
check min

min / mi / mitt / mine

Bróe min æ på heiinn å fiskar.
Eg veit alli kòr húvâ mí hèv' kåme av.
Nò ska' du høyre ko godt dèt nýe radiói mitt æ.
Sokkan mí æ hòl 'å 'å hælæ.
check nòken

nokon / noko / nokre
"Nåkå" og "nåken" er trykklette former.

Det kåm alli nòken. Inkji nòkó tíd ha' 'u líka seg sò godt. 'Er hèv kåm' nòkå snjór'e i nótt, men det va' helst'e barre nåkå fykl. Æ 'er nåken heimi?

check sèg

seg

Mi gjinge kvær for sèg då mi leita ette saui. Bóa datt å sló seg i nétti, så 'an illvåla. Det lýt kvær sjå ette sé. 'U kåm si fórt ette sjúkdómen. Da kóme sikkå heim'tte i ljósi.

check sin

sin / si / sitt / sine

Gunleik fǿre bort sekkjen sin på heiinn.
'U reiste ti' moi sí hægjí fyre jól.
Svòlâ fýk'e oppi reii sitt inn'å trandó.
Da tóke sikkås sponn, men inkji annas.
Da gløymde brilló sikkå båa tvæ.
'An pakka tǿlun sí å reisti.

check sjav'e (V)

sjølv
Sjå også sjav'e (H).

Eg vi' gjère det sjav'e, eg vi' inkji hav' hjelp av nòken. Eg hèv' sauma stakkan sjåv.

check sjav'e (H)

sjølv (forma "sjavi" vert bruka når ordet kjem sist i ei setning, i fleirtal)
Sjå også sjav'e (V).

Eg vi' kjøyre sjóv i kveld, sa Gýró. An lýt passe på sjave seg. Mi gjåre det sjavi.

check slig

slik (forsterkande uttrykk)

'Er æ slig vind'e, at mi kunne inkji vère úti. Hèv' du høyrt slig fjas!

check sòme

nokre, noko av

Sòme tikje det æ hǿgt å have mæ si eiskjeinív'e kòr an gjeng'e. Det æ 'kji kå sòme som røykje nò for tí'inn. Sumt av detta líkar eg helst'e godt.

check sossa

slik (bruka om ting som er i noko avstand)
Sjå også adverbet sossa.

Sossa stórt hús hèv' inkji èg råd ti' byggje!

check sossi

slik, såleis
Sjå også adverbet sossi.

Sossi mykji snjór'e æ det lengji si' 'er hèv' vòri. Æ det sossi det ska' gjèrast?

check sòvóren

såvoren, slik
Sjå også sòden og sòein / sòan.

Sòvórne skó vi' inkji èg gange !

check tvògó

båe to

Di ljóte kåme tvògó!

check åkkå

oss

Trykksterk:
Papa tók åkkå unde' arman å bar åkkå ive åne, men dei stǿri laut vasse sjavi.

Trykklett:
Du sér åkkå vel?
check åkkå

oss

Trykksterk:
Heimi sjå åkkå æ der allstǿtt i stand.

Trykklett:
Kòsi ska' det gange åkkå itt mi alli hitte heim'tt'e i skoddinn?
check åkkå / åkkås

vår, vårt, våre

Åkkås hús æ tvíhåge. Ungan åkkå sprunge å løynte sikkå. I åkkås dage hèv' mangt forandra seg.