|
|
kaldskleg
|
|
|
ser kaldt ut
|
D'æ kaldskleg å gange forotta skjerv'e i austørje å mótvind'e.
|
|
|
kalleg
(V)
|
|
|
veldig, svært (forsterkande uttrykk)
Sjå også adverbet kalleg (H) og kallèg'e (V).
|
Det va' visst kalleg som da båre sikkå i bryddaupæ i Håptu. D'æ kalleg gama å vèr' på støylæ i godt veir.
|
|
|
kalleg / kallegt / kallege
(H)
|
|
|
1. skummelt, stygt
2. forsterkande uttrykk (noko svakare enn harleg)
Sjå også adverbet kalleg (V) og adjektivet kalleg (V).
|
1. D'æ kalleg hålt i dag.
2. D'æ kallege gama kjøyre skóter, seie Tarjei.
|
|
|
kansi
|
|
|
kanskje
|
Mi mòge kansi setje det út ti' i morgó.
|
|
|
kavendi
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
'U song så kavendi vént. Dèt va' a kavendi gód blautkake.
|
|
|
kjennsklegt
|
|
|
særmerkt (lett å kjenne sidan det minner om noko)
Sjå også kjennsklèg'e (V) og adjektivet kjennskleg (H).
|
Det va' kjennsklegt å høyre sauebjøddu.
|
|
|
kjittandi
|
|
|
fort; bruka om personar, helst born, som er raske til beins
|
'U sprang så kjittandi at fǿtan gjinge som trommestikku.
|
|
|
kjækta
|
|
|
bortskjemd
Sjå også substantivet kjæktepòsi og adverbet oppkjækta.
|
Såvi va' så kjækta av moi sí at det va' plent leitt å sjå på. Kví kjæktar du sossa mæ 'ó Bóa?
|
|
|
klǿnt
|
|
|
1. trongt
2. dårleg tak
|
1. 'Er æ så klǿnt hèra at eg fær alli inn denna steinen.
2. Eg hève så klǿnt a tak, at eg held'e på å sleppe detti tunge bóri.
|
|
|
knagji
|
|
|
1. såvidt, tvilsamt
2. vanskeleg, smått
|
1. Det va' knagji å skaffe nóg pæninge ti' nýtt orgel.
2. Det va' mange som ha' det knagji førr' i tí'inn.
|
|
|
ko'
|
|
|
kor
Sjå også det spørjande pronomenet kò.
|
Ko' langt hèv' dú kåmi?
|
|
|
ko'e
|
|
|
kva; alltid bruka fyrst i setning
|
Ko'e! Hèv' 'an mist kórti att'e?
|
|
|
kofor
|
|
|
kva for
|
Kofor enn lit'e líkar dú best'e?
|
|
|
kòfyri
|
|
|
kvifor (vert ikkje gradbøygt)
|
Kòfyri laut du stelle deg sossa, Bóa?
|
|
|
konstigt
|
|
|
kunstnarleg, netthendt
Sjå også konst og konstig'e.
|
Dèt va' konstigt fengje ti'.
|
|
|
kòr' / kòri
|
|
|
kvar
|
Kòri hèv' du vòri si' du va' úti så lengji? Kòr' va' dú i gjerkveld? Kòri hèv' du gjårt av dei góe håmåræ?
|
|
|
kòs / kòsi / kossi
|
|
|
korleis
|
Kòs æ det mæ di? Detti hèra kan du gjère kòs du vi' mæ. Kòsi æ det mæ di? Kòsi æ detta du bèr'e deg; inkji drag katten ette róvunn! Koss' æ det mæ di?
|
|
|
kòsivóri
|
|
|
kva slags
|
Kòsivóri fókk æ dú av?
|
|
|
krekseleg
(V)
|
|
|
ufyseleg, motbydeleg
Sjå også adverbet krekseleg (H) og krekselèg'e (V).
|
Det æ krekseleg fysst an finn'e makka i matæ. Det va' krekseleg å sjå mæ da slakta.
|
|
|
krekseleg
(H)
|
|
|
ufyseleg, motbydeleg
Sjå også adverbet krekseleg (V) og adjektivet krekseleg (H).
|
Det va' krekseleg å sjå mæ da slakta.
|
|
|
kryngli
|
|
|
vanskeleg å kome fram i terrenget
|
Dei gamle vègjin vekse ti' mæ rysl å runna, så d'æ kryngli å kåme fram.
|
|
|
kufst
|
|
|
brått, fort, uventa
|
Den svingjen kåm kufst på. Du kåm så kufst at eg stokk.
|
|
|
kúl
|
|
|
1. umogeleg, håplaust
2. forsterkande ord
(vert ikkje gradbøygt)
|
1. 'An æ plent kúl å vèr' ihóp mæ. Detti æ plent kúl å få ti'!
2. D'æ kúl úmúleg å skjø̀ne detti reiknestykkji!
|
|
|
kulseleg
(V)
|
|
|
farlegt, nifst, skummelt
Sjå også kulsen, adverbet kulseleg (H) og kulselèg'e (V).
|
Eg tikje det æ helst'e kulseleg å gange ive Hengjebrúne.
|
|
|
kulseleg
(H)
|
|
|
farlegt, nifst, skummelt
Sjå også kulsen, adjektivet kulseleg (H) og adverbet kulseleg.
|
Det æ kulseleg å stande út'å kantæ på Prækestólæ å sjå beint n'i Lýsefjórden.
|
|
|
kví
|
|
|
kvifor
|
Kví gjåre du nå detta? Kví fèr'e du sossa?
|
|
|
kvorjestad
|
|
|
"her og der", fleire stader
|
'Er tikjest vère moltu nåkå kvorjestad i år. "Kòri hèv' du vòri?" "Å, eg hèv' vòre nåkå kvorjestad".
|
|
|
kvorjum stad
|
|
|
allstad, overalt
|
Úgrasi veks'e kvorjum stad.
|
|
|
kvære
|
|
|
kvar si gong (av to)
|
Da båre a halltunne, kvære sèg. 'An bar a halltunne, kvære gongjí.
|