Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Ø
  22. Å
  23. *
Tal ord på A: 41 | Totalt: 676 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
addeleis

alltids

Eg kan addeleis brúke detti ti' eit ell' anna.

addestad

alle stader

Addestad hav' mi sète rǿa.

adre

1. i sin beste alder fysisk
2. den / dei beste
3. aller

1. Eg lypte å bar 100 kjilo då eg va' på det adraste.
2. Den adre sterkasti mannen, va' Knút. Hú æ den adraste av dei trjå systó. I ungdómshópæ va' Signe av dei adraste.
3. I da adre gamlaste bǿka å bræv mi kunn' finne, æ der ei å onnó úlíkheit i stavemåtâ.

ageleg

imponerande, frykteleg

'U sprang ageleg, å kåm fysst'e i mål.

aila / ailas

1. annleis
2. dersom ikkje

1. D'æ alli aila 'ell at pæninge lýt an have. Ha' eg sillt gjårt det ailas?
2. Aila dú hjelper mi, greier eg det alli.

airesinni

andre gonger

Airesinni kan det gange aila.

airestad

ikkje heime hjå seg sjølv

Fyrr'e va' det av å ti' bonn som inkji vill' antel ète ell' på dó airestad.

allfor

altfor

'U kjøyre allfor fórt, å miste dífyri kórti.
alli

aldri, ikkje

Èg hèv' alli gjårt detta førr'e.

allstǿtt

alltid

Det va' allstǿtt nåkå vas mæ 'ó Pål.

alt

1. heilt
2. allereie

1. Eg sprang alt heim'tte forotta å stanse.
2. Eg hèv' alt gjårt det.

amli

travelt

Det kan vèr' amli i lembingjinn.

ampi

1. travelt, brysamt, strevsamt
2. ampert (når to eller fleire diskuterer høglytt, og det vert dårleg stemning)

1. Det va' ampi å skjǿre den tungji snjóren.
2. Nò vare det så ampi at det æ best'e å reise.

amstri

svært travelt, sterk påkjenning

D'æ amstri have ti'sýnd mæ mange småunga.

andsǿls / andsǿlis

mot sola, mot klokka

Vi' di sende detti kakefati andsǿlis?

annvint

travelt

Det æ så annvint i slåttonninn. Du hève det visst annvint i dag. 'An ha' det allstǿtt kalleg annvint i slåttæ, for 'an va' plent eisemadd'e.

armódsklegt (V)

fattigsleg

Det såg armódsklegt út, men det va' godt.

atsiligt

så som så, fælt
Sjå også atsilig'e.

Der va' helst'e atsiligt dèr nórd, den tíd da drukke heile dagan.

attafyri

bakanfor

Stó' du frammafyri ell' attafyri då det smadd?

attat

attåt, i tillegg
Sjå også preposisjonen attat.

Eg brúkar mykji syr attat eplegraut'e.

attâti

attantil, bakanfrå

Dalebuksun æ véne attâti, mæ dei stóre skjinnfuinn.

att'e

1. att, tilbake
2. om att
Sjå også ette / etti.

1. Papa reiste for a bil sí'a, men eg veit 'kji nær 'an kjæm' att'e.
2. Fysst eg kairar kairefyddi, så tèk'e eg da att'e å rullar.

att'enappa

knept heilt opp (om skjorte)

Haddvår gjekk allstǿtt mæ skjortun att'enappa.

attetti

bakover

Skjíne mí æ så leie ti' skríe attetti fysst eg gjeng'e mótbakkji, da æ så bakskreidde.

attfyri

attfor

Drag gardínun attfyri!

atti

bak

Dei som ha' fengje bonn ottafor ekteskapi, laut sitje på an tausestól'e attenat troppinn, attast'e i kyrkjunn.

attimidjom

av og til

Eg èt'e graut'e attimidjom.

attlengjis

baklengs

Greier du å kaste deg rundt, bå' attlengjis å bakklengjis.

attundi

under, innunder

Sèt a fat attundi så inkji oljen renn'e n'i asfalti.

au

òg
Sjå også å.

Vi' dú au på fótballkampen? Èg vi' au fýe, sa gúten å sprang ette fai sí.

austafyri

austanfor

Tilemarkingan bú austafyri.

austâti

austanfrå

Der kåm mange austâti ti' spilemannsstimnunn på Rysstad.

austetti

austetter

Ska' du austetti for å byggje deg ti' sommåræ?

austivi

austover (bruka i samband med å reise over heia til Telemark eller lengre)

'U reiste austivi, ti' Tilemark.

au'sýnt

lett å sjå (at noko er gale)

D'æ au'sýnt sjå at inkjí dú hèv' bunde a konnband førr'e!

âv

1. til (bruka om å reise heimanfrå og på heia)
2. ferdig (med td arbeid eller måltid)
Sjå også preposisjonen av, heim og av å heim.

1. Mi kóme âv i gjår, og så vi' mi heim'tt'e i morgó. Mi vi' inkji âv å heim same dagjen, mi vi' liggje a nótt. Kòr æ det dú vi' âv?
2. No have mi slègje âv. No have mi baka âv. Då mi ha' ète âv, nøytte mi åkkå ti'. Nò hav' mi drukkje âv.

avbakkt

"kome ut av syne", "kome attom noko så ein ikkje ser det lenger " (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også avleite.

Det bar avbakkt, så 'an kåm út av sýni.

avskapeleg (V)

ugreitt laga, avvik frå normal form

Detti skapti æ så avskapeleg, det æ alli greitt å halde í.

avskjekkjeleg

avsides

Da búdde så avskjekkjeleg i Øysæ.

avskjeldra

fotografert

Eg varte avskjeldra av 'ó Knút Jónson Heddi.

avstikk

kvitte seg med, avlive

Eg fekk avstikk mæ dessa filletingjí eg ha' liggjandi.