|
addeleis
|
|
|
alltids
|
Eg kan addeleis brúke detti ti' eit ell' anna.
|
|
addestad
|
|
|
alle stader
|
Addestad hav' mi sète rǿa.
|
|
adre
|
|
|
1. i sin beste alder fysisk 2. den / dei beste 3. aller
|
1. Eg lypte å bar 100 kjilo då eg va' på det adraste. 2. Den adre sterkasti mannen, va' Knút. Hú æ den adraste av dei trjå systó. I ungdómshópæ va' Signe av dei adraste. 3. I da adre gamlaste bǿka å bræv mi kunn' finne, æ der ei å onnó úlíkheit i stavemåtâ.
|
|
ageleg
|
|
|
imponerande, frykteleg
|
'U sprang ageleg, å kåm fysst'e i mål.
|
|
aila / ailas
|
|
|
1. annleis 2. dersom ikkje
|
1. D'æ alli aila 'ell at pæninge lýt an have. Ha' eg sillt gjårt det ailas? 2. Aila dú hjelper mi, greier eg det alli.
|
|
airesinni
|
|
|
andre gonger
|
Airesinni kan det gange aila.
|
|
airestad
|
|
|
ikkje heime hjå seg sjølv
|
Fyrr'e va' det av å ti' bonn som inkji vill' antel ète ell' på dó airestad.
|
|
allfor
|
|
|
altfor
|
'U kjøyre allfor fórt, å miste dífyri kórti.
|
|
alli
|
|
|
aldri, ikkje
|
Èg hèv' alli gjårt detta førr'e.
|
|
allstǿtt
|
|
|
alltid
|
Det va' allstǿtt nåkå vas mæ 'ó Pål.
|
|
alt
|
|
|
1. heilt 2. allereie
|
1. Eg sprang alt heim'tte forotta å stanse. 2. Eg hèv' alt gjårt det.
|
|
amli
|
|
|
travelt
|
Det kan vèr' amli i lembingjinn.
|
|
ampi
|
|
|
1. travelt, brysamt, strevsamt 2. ampert (når to eller fleire diskuterer høglytt, og det vert dårleg stemning)
|
1. Det va' ampi å skjǿre den tungji snjóren. 2. Nò vare det så ampi at det æ best'e å reise.
|
|
amstri
|
|
|
svært travelt, sterk påkjenning
|
D'æ amstri have ti'sýnd mæ mange småunga.
|
|
andsǿls / andsǿlis
|
|
|
mot sola, mot klokka
|
Vi' di sende detti kakefati andsǿlis?
|
|
annvint
|
|
|
travelt
|
Det æ så annvint i slåttonninn. Du hève det visst annvint i dag. 'An ha' det allstǿtt kalleg annvint i slåttæ, for 'an va' plent eisemadd'e.
|
|
armódsklegt
(V)
|
|
|
fattigsleg
|
Det såg armódsklegt út, men det va' godt.
|
|
atsiligt
|
|
|
så som så, fælt Sjå også atsilig'e.
|
Der va' helst'e atsiligt dèr nórd, den tíd da drukke heile dagan.
|
|
attafyri
|
|
|
bakanfor
|
Stó' du frammafyri ell' attafyri då det smadd?
|
|
attat
|
|
|
attåt, i tillegg Sjå også preposisjonen attat.
|
Eg brúkar mykji syr attat eplegraut'e.
|
|
attâti
|
|
|
attantil, bakanfrå
|
Dalebuksun æ véne attâti, mæ dei stóre skjinnfuinn.
|
|
att'e
|
|
|
1. att, tilbake 2. om att Sjå også ette / etti.
|
1. Papa reiste for a bil sí'a, men eg veit 'kji nær 'an kjæm' att'e. 2. Fysst eg kairar kairefyddi, så tèk'e eg da att'e å rullar.
|
|
att'enappa
|
|
|
knept heilt opp (om skjorte)
|
Haddvår gjekk allstǿtt mæ skjortun att'enappa.
|
|
attetti
|
|
|
bakover
|
Skjíne mí æ så leie ti' skríe attetti fysst eg gjeng'e mótbakkji, da æ så bakskreidde.
|
|
attfyri
|
|
|
attfor
|
Drag gardínun attfyri!
|
|
atti
|
|
|
bak
|
Dei som ha' fengje bonn ottafor ekteskapi, laut sitje på an tausestól'e attenat troppinn, attast'e i kyrkjunn.
|
|
attimidjom
|
|
|
av og til
|
Eg èt'e graut'e attimidjom.
|
|
attlengjis
|
|
|
baklengs
|
Greier du å kaste deg rundt, bå' attlengjis å bakklengjis.
|
|
attundi
|
|
|
under, innunder
|
Sèt a fat attundi så inkji oljen renn'e n'i asfalti.
|
|
au
|
|
|
òg Sjå også å.
|
Vi' dú au på fótballkampen? Èg vi' au fýe, sa gúten å sprang ette fai sí.
|
|
austafyri
|
|
|
austanfor
|
Tilemarkingan bú austafyri.
|
|
austâti
|
|
|
austanfrå
|
Der kåm mange austâti ti' spilemannsstimnunn på Rysstad.
|
|
austetti
|
|
|
austetter
|
Ska' du austetti for å byggje deg ti' sommåræ?
|
|
austivi
|
|
|
austover (bruka i samband med å reise over heia til Telemark eller lengre)
|
'U reiste austivi, ti' Tilemark.
|
|
au'sýnt
|
|
|
lett å sjå (at noko er gale)
|
D'æ au'sýnt sjå at inkjí dú hèv' bunde a konnband førr'e!
|
|
âv
|
|
|
1. til (bruka om å reise heimanfrå og på heia) 2. ferdig (med td arbeid eller måltid) Sjå også preposisjonen av, heim og av å heim.
|
1. Mi kóme âv i gjår, og så vi' mi heim'tt'e i morgó. Mi vi' inkji âv å heim same dagjen, mi vi' liggje a nótt. Kòr æ det dú vi' âv? 2. No have mi slègje âv. No have mi baka âv. Då mi ha' ète âv, nøytte mi åkkå ti'. Nò hav' mi drukkje âv.
|
|
avbakkt
|
|
|
"kome ut av syne", "kome attom noko så ein ikkje ser det lenger " (vert ikkje gradbøygt) Sjå også avleite.
|
Det bar avbakkt, så 'an kåm út av sýni.
|
|
avskapeleg
(V)
|
|
|
ugreitt laga, avvik frå normal form
|
Detti skapti æ så avskapeleg, det æ alli greitt å halde í.
|
|
avskjekkjeleg
|
|
|
avsides
|
Da búdde så avskjekkjeleg i Øysæ.
|
|
avskjeldra
|
|
|
fotografert
|
Eg varte avskjeldra av 'ó Knút Jónson Heddi.
|
|
avstikk
|
|
|
kvitte seg med, avlive
|
Eg fekk avstikk mæ dessa filletingjí eg ha' liggjandi.
|