|
|
vafs'e
|
|
|
kvefs
Sjå også vafsebǿli.
|
An vafsestyng'e kan vèr' rektig vónd'e, så an ska' passe seg for vafsó.
|
|
|
vafsebǿli
|
|
|
kvefsebol
Sjå også vafs'e og bǿli.
|
Der va' a stórt vafsebǿli oppunde tòkunn.
|
|
|
valhopp
|
|
|
galopp
|
Brúnen kunna hav' létt ti' gange ivi i valhopp itt 'an sprang nòkå.
|
|
|
vandyvli
|
|
|
1. dyr eller dyreunge som veks lite og ikkje utviklar seg normalt (av og til også bruka nedsetjande om småborn)
2. ugreitt emne (td av tre)
|
1. Moirí vi' 'kji kanne detti lisle vandyvli, å då æ det 'kji nådigt å greie seg i verdinn.
2. Kan an få ti' nåkå av desse vandyvlæ?
|
|
|
vanskjèr
|
|
|
spissmus
|
Vanskjèrí æ stinkdýr, så kattan vi' inkji ète da.
|
|
|
varspikkji
|
|
|
småfugl i bur som skulle varsle falkefangaren når falken nærma seg
|
An varspikkji kunna vère ti' mykji hjelp førr' i tíinn.
|
|
|
vasskåv'e
|
|
|
"posen" som kjem før kalven (ved fødsel)
|
Mi sitje å vente i fjósæ ti' vasskåven kjæm'e, å då plage det 'kji vare så lengji førr'ell kåven kjæm'e au.
|
|
|
vasspòsi
|
|
|
"posen" som lammet ligg i i lambelègjæ
|
Fær sauen tvau lomb, så æ der tvei vasspòsa.
|
|
|
vass-sótt
|
|
|
dyresjukdom som gjer til at kjakane svulmar opp
|
Det va' nóg helst'e sauin som finge vass-sótt.
|
|
|
vassvond'e
|
|
|
vassrotte, jordrotte
|
Dei vassvendin æ så fæle ti' å stelle sikkå gongji i jórdinn.
|
|
|
veggjeglós'e
|
|
|
del av magen på eit dyr (bruka til kurvepýssu av sau og lam)
|
Veggjeglósen brúkar an ti' kurvepýssu.
|
|
|
veggjesmé'e
|
|
|
insekt eller makk som gneg i treverk og lagar lyd liknande ei noko treg klokke som tikkar
|
I nýe hús trúr eg alli at an høyrer veggjesméi.
|
|
|
veir'e
|
|
|
ver
Sjå også rísbít'e, slagveir'e og honnåri.
|
Veirin stangast så eg tenkte da dråpest.
|
|
|
veirolli
|
|
|
1. ver (slangord)
2. person som steller seg dumt (slangord)
|
1. Denné gamli veirollen æ vel 'kji tiss nåkå leng'e.
2. Dèt va' an fæl'e veirolli som tenkte at detta kunna gange.
|
|
|
veirsimle
|
|
|
simla / simlene som står og held vakt medan resten av reinsdyrflokken ligg og kviler
|
Veirsimlâ varte úrólèg då mi kóme gangandi på hægste heiinn.
|
|
|
veit
|
|
|
flugeegg
Sjå også veitefluge.
|
Det hève kåme veita i fiskjen mi finge i gjår, å då veit inkji èg om eg vi' hav' 'an.
|
|
|
veitefluge
|
|
|
spyfluge
Sjå også veit.
|
Veiteflugun æ nòkå av det ulkelègaste eg veit. Då kjæm'e eg barre i hug hauga av krabbandi, kvíte makke.
|
|
|
vèli
|
|
|
1. halefinnen på fisk
2. stjerten på fugl
3. "halen" på fly
4. øvst i votten (spøta "vèli" med rétt å slétt)
|
1. Fiskan brúke vèli ti' å stýre mæ.
2. Svòlun have tvíkløyvt vèli.
3. Flýtti hèv' gúlt vèli.
4. Vetti mæ vèli vorte helst'e brúka ti' vént.
|
|
|
veng'e
|
|
|
1. veng
2. svalgang
|
1. Fuglemoirí legg'e vengjin kring ungan sí.
2. Svòlí kadda da veng'e i gåmó tíd.
|
|
|
vengjemaur'e
|
|
|
1. maur med venger
2. "liten og mager" (om småborn vart det sagt "veng'maur'e")
|
1. Vengjemauren fær nóg vengji itt 'an svermar.
2. Borgjill æ an vengmaur'e å sjå ti'.
|
|
|
vère
|
|
|
merke etter, spor etter, (gjeld td tufter og ferdsel i terrenget; menneske og dyr )
Sjå også verbet vère.
|
Der æ ennå vèru ette høybúí på Stígjæ. Der va' vèru ette reissdýr på Sandvatn.
|
|
|
verjelit'e
|
|
|
vernefarge (farge på dyr som går i eitt med omgjevnadane)
|
Hjasen ha' kvít'e verjelit'e då eg såg 'an i dei snjóberre skógjæ, så 'an sprang kalleg fórt å løynte si.
|
|
|
vetlé'e
|
|
|
bjørn som er eitt år gammal
Sjå også húnebère og bjynn'e.
|
Da såge an líten bjynn'e mæ Vóm, det måtte vère an vetlé'e.
|
|
|
vetrelamb
|
|
|
lam som er fødd om vinteren
|
Sauebǿndan vi' helst'e inkji have vetrelomb, men stundom kjæm'e det nokle, líkevæl.
|
|
|
vetrepaggji
|
|
|
vinterpels
|
"Rèven hèv' vetrepaggjen på endå", sa Tårål, då 'an glåpte út glasi.
|
|
|
vetrong'e
|
|
|
ungnaut (andre leveåret, både ku- og stutkalv)
Sjå også vetrongsstút'e, vetrongskvíge og vetrongssmòlogg.
|
'An leita ette' dei lisle vetronjæ rundtenom.
|
|
|
vetrongskvíge
|
|
|
kvige (på andre leveåret)
Sjå også vetrongsstút'e og vetrong'e.
|
Vetrongskvígun stóge innmæ gar'slé'i.
|
|
|
vetrongssmòlogg
|
|
|
gimmer, andre leveåret for ein sau
Sjå også vetrong'e, smòlogg, fænåre og gjellsmòlogg.
|
Sòme av vetrongssmòloggó sku have lomb i vår.
|
|
|
vetrongsstút'e
|
|
|
ungstut (på andre leveåret)
Sjå også vetrong'e og vetrongskvíge.
|
Då vetrongsstúten sleit seg, varte det a kalleg liven i fjósæ. Kjýne huska sikkå å búra, å kåvan sprunge i stiddæ.
|
|
|
viglemý
|
|
|
knott (små mygg)
Sjå også mý, mýhankji og spjankji.
|
Viglemýi kan vèr' fælt itt an æ på heiinn.
|
|
|
vístr
|
|
|
løypemagen på ein sau
|
An útvervdar vístrí itt an ska' fóge.
|
|
|
visålgauk'e
|
|
|
gauk som gjel frå vest
|
Visålgaukjen varslar a filli år.
|
|
|
vomb
|
|
|
1. vom
2. svært tjukk og doven person (brukt i uvøren tale)
|
1. Skjéran slíte i vemban som liggje úti fysst an hèv' slakta.
2. Dei fæle vemban æ inkji nokå å have i arbeid.
|
|
|
vombeskjinn
|
|
|
vomskinn av eit dyr
|
Den ytri skjåren av a ti'reidt vombeskjinn, varte brúka som skjåskjinn ti' bytne mæ, å ti' skjålykti.
|
|
|
vonn
|
|
|
gjæting
Sjå også verbet vanne
|
Det æ så lei a vonn mót Tórsdalæ, for dèr va' det nåkå Ósló-fókk som åtti. Dú Bóa lýt take vonní, så inkji sauin kåm' inn i hagjen.
|
|
|
vrant'e
|
|
|
vrang, tverr
Sjå også vrante seg og vranten.
|
Vrantan have stíve nakka.
|
|
|
vælendi
|
|
|
matrøyret
|
Det æ mange slaktara som 'nýte vælendi, så inkji gorren renn'e út.
|
|
|
vårbère
|
|
|
ku som skal kalve om våren
Sjå også haustbère og bère (3).
|
An laut hav' nåkå vårbèru som mókka godt om sommåri.
|
|
|
vårflóka
|
|
|
saueull klyppt om våren; bruka berre i fleirtal
Sjå også: haustudd og rú
|
Vårflókan æ filne, men bæri 'ell rúne.
|
|
|
vårkrepp'e
|
|
|
1. fórmangel om våren
2. mager, slapp, veik (pga mistrivsel, mat- og vitaminmangel)
|
1. Vårkreppen va' iddi førr' i tí'inn.
2. Fysst mókkekjýne finge an vårkrepp'e, mókka da fillnare 'ell da hellis ha' gjårt om sommåri.
|
|
|
vårpaggji
|
|
|
vårpelsen på dyr
|
Reissdýrí sjå pjuskelège út fysst da hav' vårpaggjen på.
|
|
|
vårpòsi
|
|
|
kalv som er påsett om våren (skal ikkje slaktast)
|
Denné vårpòsen æ så vén'e at mi vi' leggj' 'an 'å.
|