bryte seg opp av jorda (td spirer eller strå)
Nò yddar konni i åkræ.
leggje nevrar og torvhaldsstokk og torv på takutspringSjå også yfsingestein'e, yfsingji, yfsedryp, takdròpi og yfsingenævr.
An lýt yfse mæ dei beste nævró.
vere kvalm
Eg ýler av for feit'e mat'e! Eg ýler så eg trúr eg lýt spý!
lunke opp for å ta vekk det kaldaste (td vatn)
Oppkómevatni hèv' ylgst nò, så mi kunne visst drikke det.
gjere til at iskaldt vatn vert noko mindre kaldtSjå også yl'e.
Du lýt ylje detta ískalde vatni førr'ell du drikk'e det, Titta. Mi ljóte ylje detti vatni, hellis kunne mi få frost í åkkå.
nemne såvidt (kome noko inn på det, men ikkje vere viljug til å seie alt)
'U ympa nåkå líti om det.
skifte, variere; t.d. bruke høgre og venstre hand skiftevis
'U ymsar midjom spit å saum'e mæ 'u arbeier om kveldó. Det ymsar kvæ av åkkå som kjøyrer.
kjenne seg yngreBruka i uttrykket yngjast opp'tte.
An tikje an yngjest fysst an fær danse.
føde ungar; katten, hunden, reven og dei fleste andre mindre dyr "yngje"Sjå også kjesle.
Kjettâ yngde oppi kvílunn.
ynskje
Mi ykste åkkå godt veir ti' heietúræ. 'An hèv'e ykst si lengji an ný'e traktór'e.
selje, ha til sals
Å ýte an veir'e trúdd' eg mi ti'.
terge, tergast
Di mòge 'kji ývast mæ stúten, 'an kan vare mannvónd'e.