|
|
jage
|
|
|
jage
|
"Jagji út denna jentâ som kjæm'e å vi' bée si", sa Lisle-Såvi.
|
|
|
jalke
|
|
|
kastrere ein hest
Sjå også jalk'e.
|
Dýrlækjen jalkar grahestan.
|
|
|
jalme
|
|
|
ljome
|
Mi jalma å hauka då mi våre på støylæ. Det jalmar itt an rópar ell' húvar inn i a tóm blekktunne ell' a stórt, tómt róm mæ blanke veggji.
|
|
|
jare
|
|
|
gravleggje
|
Gófa varte jara 'å nórdlénæ 'å kjørkjunn.
|
|
|
jaste
|
|
|
1. å gjære (helst bruka om saup)
Sjå også gauv
2. bruka i uttrykket jaste seg opp.
|
1. Saupi vare súrare fysst det hèv' gjasta seg.
|
|
|
jaste seg
|
|
|
verte tykk på toppen (bruka om skumma mjølk som stod utetter sommaren; eit ostestoff la seg på overflata, og ein laut røre i mjølka kvar dag så ho ikkje skilde seg. Jasten låg på toppen, blengjen låg under)
|
Mjåkkjí jastar seg itt 'u stend'e nòkå lengji.
|
|
|
jée seg
|
|
|
late over seg, gjeve uttrykk for at ein er overraska / forstøkt
Sjå også jése seg
|
Signe jéa seg så ko' stautte mi våre.
|
|
|
jeire
|
|
|
lage kant på vev
|
Du lýt sjå å jeire vént detta typlebandi!
|
|
|
jerme
|
|
|
rope høgt
|
Gýró jerma å húva.
|
|
|
jinne
|
|
|
setje smak (eller helst usmak) av jern i gryte eller kasserolle
|
Grýtâ hèv' jinna, så det hèv vorte úsmòk 'å vatnæ.
|
|
|
jòkelaupe
|
|
|
fryse til ei ishinne på marka eller anna (om regn eller fuktig luft; bruka berre i eintal)
Sjå også jòkelaupa.
|
Det jòkelaupa i gjerkveld, så det va' farleg kjøyre.
|
|
|
jókle
|
|
|
tyggje forsiktig og seint td fordi ein har dårlege tenner
|
Svålaug jókla å åt lengji førr'ell 'u va' færig. Hèv' an få tenna etti i munnæ, lýt an jókle lengji førr'ell an kan svægje.
|
|
|
jóte
|
|
|
småspringe (ofte i samband med noko negativt)
Sjå også substantivet jóte.
|
Angjær jótar garemidjom seint å tí'legt.
|
|
|
juge
|
|
|
fare fort av stad
|
Kristí juga avgari for å røkkje bussen.
|
|
|
jukte
|
|
|
1. farte, vere jamt på farten
2. fare fort
|
1. Bjúg va' så fæl'e ti' jukt'e, 'an kunna alli steivne heimi.
2. Borgjill jukta av gari.
|