|
|
å dú sútespil!
|
|
|
uttrykk for at noko går gale eller er sørgeleg
|
"Å dú sútespil" sa Margjitt då Haddvår ha' gjengje i rås.
|
|
|
'å ende
|
|
|
stå oppreist
|
Timrestokkan stóge 'å ende unde fossæ.
|
|
|
'å fótó
|
|
|
på føtene
|
Eg frýs'e 'å fótó.
|
|
|
'å fuí
|
|
|
1. tape i basketak
2. mislykkast
|
1. Bjynn måtte 'å fuí for 'ó Danil.
2. Taddeiv laut 'å fuí då 'an prǿva seg som kaupmann'e.
|
|
|
'å garæ
|
|
|
i næraste grannelaget (Løyland, Åmli osv)
Somme seier "út'å garæ".
|
Da kóme så godt ti' 'å garæ. An kan høyre mangt út'å garæ. Kjelleberg, Sagneska' å Prestegaren kadde mi "út'å garæ".
|
|
|
'å hovdi
|
|
|
"på hovudet" (uttrykket er ubunden dativ)
|
'An stó' å hovdi opp'tt'emæ veggjæ, for 'an tótte gama sýne ko sterk'e 'an va'.
|
|
|
'å kveldi
|
|
|
ut på kvelden
|
Det va' 'kji langt 'å kveldi fyrr'ell 'u kåm.
|
|
|
å' kvílâ
|
|
|
til sengs
|
Eg laut å' kvílâ, for eg fekk slig hiteflagu.
|
|
|
'å lén' å' ananné
|
|
|
på sida av kvarandre
|
Mi gjinge 'å lén' å' ananné å rǿa ihóp, det va' så lengji si' mi ha' treftst.
|
|
|
'å lénæ 'å
|
|
|
på sida av
|
'Å vístri lénæ 'å vègjæ låg der a gåmålt hús.
|
|
|
'å lòs / få 'å lòs
|
|
|
setje i gong noko (td setje i gong ein stein slik at han tek fart)
|
Då mi såge kòr stokkan hinge, finge mi heile timrevasen 'å lòs. Då bankjen kåm mæ ein å an håv'e millión'e, kåm konstgrasprosjekti 'å lòs.
|
|
|
'å lòt
|
|
|
på hall (om td kornstrå)
|
Åkren ligg'e 'å lòt.
|
|
|
'å munni
|
|
|
på folkemunne
|
Hèv' du høyrt ko som æ 'å munni nò?
|
|
|
'å nogló
|
|
|
uttrykk bruka i samband med å mest ha bruka opp alt ein har (forrådet har tròti)
|
No æ mi plent 'å nogló mæ høyttæ.
|
|
|
'å nýom
|
|
|
på nytt
|
Ai ai, no datt det néd, detti rakli åkkå, så mi ljóte ti' 'å nýom.
|
|
|
'å rǿvi
|
|
|
i aktivitet
Sjå også vère 'å ròvi.
|
Våre da 'å rǿvi nórd 'å Víkestøyl då du kåm?
|
|
|
'å sundi
|
|
|
måtte symje
|
Åne va' så djúp at eg måtte 'å sundi for å kåme ivi. Reissdýrí la 'å sundi mæ ei gong å såme ive vatni.
|
|
|
'å trautinn
|
|
|
mest tomt for td mat
Sjå også 'å tròtó
|
Nò æ det mest'e 'å trautinn mæ suvlæ åkkå, koss sku mi då?
|
|
|
'å tròtó
|
|
|
"held på å tryte"
|
Nò æ det 'å tròtó mæ mjø̀lhítinn.
|
|
|
'å tverke
|
|
|
1. på tvers
2. "vere vrangt"
Sjå også tverke seg.
|
1. Stokkjen la seg 'å tverke i ånæ.
2. 'U æ allstǿtt 'å tverke.
|
|
|
'å vangji
|
|
|
1. framme, tilstades
2. mangt på same tid
Sjå også vère og på / 'å.
|
1. 'U va' så mykji 'å vangji di lengste eg minnest. Der va' mykji gó'e mat'e å vangji i dei bryddaupæ.
2. Eg hève så mange slags arbei 'å vangji. Dú hèv' så mykji 'å vangji at det æ 'kji létt å minnast.
|
|
|
'å vègjæ
|
|
|
i vegen (til hinder)
|
Æ det for mykji 'å vègjæ, så lýt an flytje det. Stundom kunn' fókk au vèr' 'å vègjæ.
|
|
|
'å vrongunn
|
|
|
på vranga (om klær)
|
Ragnhild hengde stakkan sí 'å vrongunn på an vond'e oppi loptæ.
|
|
|
å, æselskap!
|
|
|
uttrykk bruka når noko går gale
|
Å, æselskap, no datt det néd!
|
|
|
åbande slé'en
|
|
|
setje nye spitu i stabbandi før slåtten
|
Gófa åbanda slé'en i gjår. An lýt åbande slé'en så meiin inkji rikle.
|
|
|
åbòge seg fram
|
|
|
1. trengje seg fram i ei folkemengd
2. fare fram på ein måte som gjer at ein ikkje tek særleg omsyn til andre
|
1. Såvi åbòga seg fram i mengdinn for å røkkje tókji.
2. Dei frekke åbòge sikkå fram for å få fyremòna.
|
|
|
ålmanne fjådí
|
|
|
alle saman, heile folkehopen
|
Mi gjinge å sunge, ålmanne fjådí, då mi feira at kríi va' slutt.
|
|
|
år å ævórleg
|
|
|
til alle tider, evig
|
Sossi hav' mi havt det år å ævórleg, så sò vi' mi have det!
|
|
|
årèke seg
|
|
|
verte vaken etter å ha sove
|
D'æ vóndt å årèke seg midt 'å nóttinn.
|
|
|
årlègjen vé'e
|
|
|
ved som har lege minst eit år
|
Det æ godt å have tjurr'e, årlègjen vé'e itt vetren kjæm'e.
|
|
|
åt i håræ
|
|
|
når hårtuppane delar seg
|
Hèv' an åt i håræ æ det kansi på tí'i å reise ti' an hårklyppari.
|