baklengs
'An raut bakklengjis útive múren; 'an va' søkkfudd'e.
på skakke, ugreitt, vanskeleg å lage, "går opp og ned"
Det hèv' gjengje så bangli i dag.
berre
Der fýgde barre mæ sommårsdekk ti' bílæ eg kaupti.
vanskeleg og tungt å ta seg fram på grunn av djupt og laust snøføre (vert ikkje gradbøygt)Sjå også bauten og baute.
Bjúg gjekk ette snòrelåminn, å det varte så bauti at 'an snúddi.
"mogeleg å bere" (over ei viss avstand; pga form og tyngd)
Skrýti ti' sepratóræ va' mest'e inkji bèrandi fysst an sill' flytj' 'an ti' ananné støyl'e.
berrhendtSjå også berrhendis (H)
Eg gróv bèrhendis néd i ískaldt vatn å fekk frost í meg. 'An kasta bort vettó sí å laut gange bèrhendis i kjylæ.
berrhendtSjå også bèrhendis (V)
Eg skrúva på traktóren heile dagjen i kjylæ, berrhendis.
einast, berre
"Eg kjenner bert úfré'e í mi nò", sa Såvi.
latterleggjord
Såvi varte bigrinen si' an samla på gamle tóbakksøskju.
svært liten
Den nýfǿddi kåven va' bittandi líten, men moirí va' barre a kvíge.
når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)
Fysst den súre mjåkkjí hèv' blengsett seg, lýt an fløyte blengjen av, så mjåkkjí vare drikkandi.
brå smerte
Det æ bråvóndt å vare vafsestungjen.
bråkete
Der va' tidt så buldri, mæ mykji húving å håg'e musikk'e.
ord bruka om å ikkje få med seg alt (noko ligg att)
Det va' busmi gjårt, detta fjósstelli ditt!
byaktig
Det va' býens å krulle seg førr' i tí'inn. Då Ånund flutte ti' Bý'n sa bróer 'ass at 'an bigjynte å præke býens mæ same da kjøyre ive Flårendsbrúnæ.