|
|
úgjèrast
|
|
|
få dårlegare utsjånad med åra; helst bruka om born og ungdom
|
Dreng hèv' hell'e úgjårst ette det 'an vart'e vaksen.
|
|
|
uke
|
|
|
gli med vilje sidelengs
|
Eg lýt uke mi nòkå så dú au fær sitje!
|
|
|
úlagast
|
|
|
1. få dårlegare passform, kome i uorden
2. få dårlegare utsjånad
|
1. Skóne mí hav' úlagast så da æ 'kji gó'e å gange mæ, leng'e.
2. Sòme úlagast mæ åró.
|
|
|
úlage
|
|
|
skjemme ut, øydeleggje utsjånaden, øydeleggje funksjonaliteten eller kvaliteten
|
'U úlaga húsi mæ dei ti'byggjæ.
|
|
|
ulke
|
|
|
skitne ut / til, som regel bruka i hop med "ut" og "til"
Sjå også ulke seg, ulkelèg'e og ulk'e.
|
Nò lýt du ète greitt, så du inkji ulkar út den nýtvegne skjortâ. Dei nýe klæí dí må du inkji ulke ti'!
|
|
|
ulke seg
|
|
|
skitne seg til / ut
Sjå også verbet ulke.
|
Nò må du inkji ulke deg út, nò som mi sku at kjørkjunn.
|
|
|
úlne
|
|
|
få usmak etter ei tid pga for lite salttilsetjing
Sjå også úl'e.
|
Hèv' kjø̀ti úlna for mykji, æ det 'kji ètandi.
|
|
|
undebreie
|
|
|
leggje undebreie i senga
|
Mi undebreidde mæ a tjell.
|
|
|
undegangast
|
|
|
love, garantere
|
Då Jórånd fortålde det mæ åkkå, laut mi undegangast å inkji ève det for aire.
|
|
|
undrast
|
|
|
lure på (varsam spørjing)
|
Eg undrast om du vi' vèr' mæ ti' Amérika? Eg undrast om du vi' gjèr' mi a greie? Eg undrast om mi fóre gali då mi selde den véni vetrongjen undâ 'enni Brondrós?
|
|
|
úre
|
|
|
bruka i omtale av ei mengd levande dyr, tett i tett, som regel insekt; bruka berre i eintal
|
Mýhankan våre så leie i kveld, det va' så det úrde rundt hòvúdi.
Sjå også ørje.
|
|
|
urglast
|
|
|
verte uklårt (om vatn)
Sjå også urgle og urglen.
|
Vatni i kjellunn urglast fórt fysst kjellâ inkji æ lensa.
|
|
|
urgle
|
|
|
gjere vatn uklårt
Sjå også urglast og urglen.
|
Du må alli urgle ti' vatni i kjelló! I a gongkjèr må an 'kji urgle opp sadden som ligg'e né'å botnæ.
|
|
|
ussast
|
|
|
floke seg
|
Bådi spitegåni å minni kan ussast ti' fysst an vare gåmål'e.
|
|
|
usse
|
|
|
vere sein, kaste bort tid
Sjå også substantivet usse og uss.
|
Da ussa út håve dagjen førr'ell da finge starte motóren. Nò vi' eg 'kji usse å vente leng'e. Mi uss' åkkå plent út, sossi. Gró ussa i same fussunn.
|
|
|
útfrège
|
|
|
spørje ut
|
Då eg va' innom 'æ Góme, varte eg útfrèga om alt som ha' hendt.
|
|
|
útfære
|
|
|
gjere ferdig eit innvendig snikkararbeid
|
Mi ljóte útfære kjykkeni fysst'e, førr'ell mi take stògâ.
|
|
|
úttverve
|
|
|
1. uttverve, vri på vranga
Sjå også uttvervd'e.
2. fortelje altfor personleg om seg sjølv og sine tankar
|
1. Eg plag' jamt úttverve genseran fyrr'ell eg tvær da.
2. 'An úttvervde seg plent fyr' 'enni.
|
|
|
úvite
|
|
|
1. svime av
2. slå nokon i svime
Sjå også úviti.
|
1. 'An ha' úvita då da funn' 'an.
2. "Eg ska' úvite deg!", kjýtte Bjørgúv.
|