urglen

1. opprørt vatn med grums og partiklar, uklårt vatn
Sjå også urglast og urgle.
2. mykje bråk eller aktivitet
3. fortumla i hovudet

1. Vatni i kjellunn va' urgli, si' eg inkji ha' lensa æ.
2. Der va' helst'e urgli i dei bryddaupæ, minnest eg.
3. Tårål vakna urglen i hòvúdæ.

Hankjønn
urglen
Hokjønn
urglí
Inkjekjønn
urgli
Fleirtal
urglne
Komparativ
urglnare
Superlativ
urglnaste
Bunden
 
Hankjønn
urglni
Ho/inkjekjønn / feirtal
urglne
Komparativ hankjønn
urglnari
Superlativ hankjønn
urglnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Kropp og helse (menneske) , Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Sigurd Brokke (02.11.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (07.03.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (19.09.2018)
Id fra gammalt system:
5647
Intern kommentar:
JK: tyding 2. SB: Eivind Sigurdson Berg (1892-1983): urgli: ureint vatn.