|
check
|
makji
|
|
|
make, liknande
|
Ha' du visst makji? Hèv' du kjent makji?
|
|
check
|
masslegt
|
|
|
bruka om person som ser ut som han likar maten
Sjå også masslèg'e.
|
Den lisli gúten åt så masslegt.
|
|
check
|
mata
|
|
|
verte fyllt med "mat" (om korn som mognar)
|
Konni hève mata.
|
|
check
|
méls / médels
|
|
|
middelmådig, mellomste, i midten
|
Åni va' reikna som méls gó'e ti' arbeie.
|
|
check
|
mélungs
|
|
|
midt i, midt utpå
|
'An kåm mélungs út'å vatni då 'an fór i ísi.
|
|
check
|
mest'e
|
|
|
mest, omtrent, bortimot
|
'An æ mest'e femtí år.
|
|
check
|
mestom
|
|
|
nærast, nesten
|
Eg æ mestom færig'e. Det æ 'kji mestom sò leitt.
|
|
check
|
midtlíis
|
|
|
midt oppe i lia
|
Mi gjinge midtlíis å glódde ette gaupefòr.
|
|
check
|
minneleg
|
|
|
verte minnt på, verdt å minnast
|
Det va' så minneleg å kåme der att'e. Det va' så minneleg å sjå deg att'e.
|
|
check
|
mismælt'e
|
|
|
verte misoppfatta, uttrykkje seg uklårt
|
Eg varte mismælt'e, eg meinte 'kji sossa.
|
|
check
|
mjåkkvarmt
|
|
|
lunka (nymjølka mjølk med kroppsvarme; dette ordet, som er eit generelt temperaturmål, kan òg brukast om td vatn)
|
Fysst småungan ha' slutta å súge, sille da have mat'e å drikke mjåkkvarmt.
|
|
check
|
mókkandi
|
|
|
mjølkande (bruka om ku som mjølkar for tida)
|
Hav' di mange mókkandi i fjósæ?
|
|
check
|
mótbakk
|
|
|
motbakke
|
D'æ tungt mótbakk mæ tung'e kass'e.
|
|
check
|
mykji
|
|
|
mykje
|
Mi have mei' snjór'e 'pi Garó 'ell der æ på Rysstad.
|
|
check
|
mykji
|
|
|
ofte
|
Sigmund kjæme nå mykji å galne lénæ fysst an æ úti å kjøyrer.
|
|
check
|
mæ
|
|
|
med
Sjå også preposisjonen mæ.
|
Eg hèv' slóen ti' å stýre mæ.
|
|
check
|
mæden
|
|
|
1. knapt, såvidt
2. av all makt
|
1. Steinen va' så tung'e, det va' mæden mi velt' 'ó. Eg va' så tròta, det va' mæden eg stinta.
2. 'An sprang mæden 'an vann.
|
|
check
|
målemidjom
|
|
|
mellom måltida
|
Itt an èt'e målemidjom ska' an helst'e inkji ète så mykji, kvære måli. Mi hav' a lítí kvíld målemidjom.
|
|
close
|
måteleg
|
|
|
passeleg, vert ikkje gradbøygt
|
|