lǿe

1. høyløe (lagringsplass for høy i eit uthus)
2. uthuset på ein gard (der husdyra og forlageret er)
Sjå også høylǿe og lauvlǿe.

1. Høytti va' i lǿunn, å så æsla da å båre det ti' fjós å taddi å stadd'e for hest'e å búskap'e.
2. Dei gamle lǿun våre timra å helst'e håge.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
lǿe
Bunden form eintal
lǿâ
Dativ eintal
lǿunn
Ubunden form fleirtal
lǿu
Bunden form fleirtal
lǿun
Dativ fleirtal
lǿó
Registrerings­grunn
Ikkje dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Hus
Innlese av
Jon Kjelleberg (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 26.09.2004 Oppdatert: 03.12.2014
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (26.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (03.12.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (03.12.2014)
Id fra gammalt system:
1934
Lǿe
Lǿe Denne lǿâ i Heimigard æ frå fyre 1350. photo_camera Sigurd Brokke (25.10.2014)
Intern kommentar:
Lǿe
Lǿe Denne lǿâ stend'e på Rysstad. photo_camera Sigurd Brokke (25.10.2014)
Intern kommentar:
Lǿe
Lǿe Denne lǿâ stend'e på Brenne. photo_camera Sigurd Brokke (19.09.2014)
Intern kommentar: Fotografert i Valle hjå Ingebjørg Helle Nesheim.