|
|
ei'bǿlt'e
|
|
|
oftast bruka om gard som ligg for seg sjølv i landskapet
|
Mange ei'bǿlte gara var' fråflutte.
|
|
|
ei'gjara
|
|
|
fingerring (enkel ring av sylv)
|
Denné gamli ringjen æ ei'gjara.
|
|
|
eigjen / ègjen
|
|
|
1. eigen
2. sta
|
1. Èg tikje 'u kan brúke sin eigjen bíl'e, å inkji barre låne min. 'An spennte ballen i ègji mål.
2. Tóre æ så ègjí, 'u vi' have det plent som hú meini.
|
|
|
ei'gjengd'e
|
|
|
1. bruka om person som helst held seg åleine og vil greie seg sjølv
2. i stand til å gå åleine (gammal nok)
|
1. "Eg æ ei'gjengd'e", sa Lavrans, han kåm mæ kjý sí ette dèt dei hí ha' reist mæ búskapæ på heií.
2. Eg va' ei'gjengd'e då eg va' rundt tíe år.
|
|
|
eilagt
|
|
|
eintråds garn
|
Eg vi' hav' spiti mitt tunt å létt, så eg brúkar barre eilagt.
|
|
|
eilang'e
|
|
|
uskøytt; bruka om stokkar o.l. som ein ikkje treng å skøyte
|
Det va' barre eilange stokka. Bóri æ eilangt.
|
|
|
eilita
|
|
|
einsfarga (treng ikkje vere farga med fargestoff)
Somme seier "eislita".
|
Kvíletjelli æ eilita.
|
|
|
eimen
|
|
|
sjukleg, svakleg, falma, uvel
|
Dótte mí æ eimí nò, men eg håpar at 'u kjæm'e si.
|
|
|
eisemadd'e
|
|
|
1. åleine
2. den einaste
|
1. Eg sit'e eisemó, å tikje helst'e dauvlegt. Eg va' innom ti' 'ó Gófa, 'an sat eisemadd'e'.
2. "Gamlegófa va' visst eisemadd'e om å greie detta karsstykkji", sa Såvi.
|
|
|
ei'skròva
|
|
|
liten gammaldags spinnerokk der hjulet står på skrå på ei einskild hovudfjøl
|
Mi ljóte snart stelle att'e denné gamli ei'skròva rokkjen åkkå.
|
|
|
ei'slungjen
|
|
|
einsidig, kjedeleg, monotont
|
Å slå plæna dag' ette dag'e kan vèr' ei'slungji arbei.
|
|
|
ei'spòla
|
|
|
ei breidde (om td kjørkjetæpi)
|
A ei'spòla tæpi æ barre ei breidde.
|
|
|
ei'spæna
|
|
|
mjølkar berre i ein spene (av to)
|
An sau'e som hèv' fengje júvrbitendelsi å barre mókkar på ein spæni, kadde mi ei'spæna.
|
|
|
eitóla
|
|
|
einkjønna (om plante)
|
"Gråní æ eitóla", sa Gunnår. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.
|
|
|
eldelèg'e
(V)
|
|
|
"gammal" utsjånad
|
Torjús hèv' vorte så eldelèg'e nò, eg trúr alli 'an æ plent frísk'e.
|
|
|
ellesklèg'e
|
|
|
1. ser gamal ut
2. gamaldags
|
1. 'U hèv' vurte så ellesklèg i det seiste.
2. Det æ nåkå ellesklège hús da bú í.
|
|
|
ellfím'e
|
|
|
lett antenneleg
|
Enkjandi tunne bjørkenævra æ ellfíme.
|
|
|
ellgåmål'e
|
|
image
|
eldgammal, svært gammal
Somme seier "ellandi gåmål'e".
|
Da fortålde om a ellgåmó timre som ha' finndalslapt.
|
|
|
ellsterk'e
|
|
|
eldfast (toler sterk varme)
|
An lýt brúke ellsterk'e stein'e fysst an ska' múre opp åri.
|
|
|
eplutt'e
|
|
|
tydelege flekkar (bruka om hestar)
|
Hèv' du selt den eplutti hesten din?
|
|
|
ettelaga
|
|
|
tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden
Sjå også substantivet ettelaga.
|
Ettelaga ǿl va' gó'e tostedrykk'e.
|
|
|
ettelaten
|
|
|
likesæl, doven, tendens til å utsetje ting
|
Sku fókk røkkje nåkå, kunne da 'kji vère ettelatne.
|
|
|
èvendi
|
|
|
overlag, svært
|
'An gjekk som 'an va' èvendi fudd'e.
|
|
|
evste
|
|
|
øvste
|
Det va' barre den evsti stokkjen som inkji va' ròten.
|