ågong
1. strandkanten av ei elv; der vatnet møter land, gjerne også området mellom høgaste og lågaste vasstand; bruka berre i eintal
2. grunnvasspegelen
1. Der ligg'e nåkå timrestokka i ågongjinn.
2. 'An gróv an brunn'e néd i ågongjí, så vatni traut alli.
- Ubunden form eintal
- ågong
- Bunden form eintal
-
ågongji
- Dativ eintal
-
ågongjinn
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hokjønn
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Olav T. Åkre (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 27.11.2004
Oppdatert: 10.06.2015
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.11.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(12.03.2008)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(10.06.2015)
- Id fra gammalt system:
- 3576