brundebukk'e

1. bukk som leitar etter brunstige geiter
2. også bruka i overførd tyding om menn
Somme seier "runnbukk'e".

1. Brundebukkjen gjeng'e i gjeitehópæ å snusar. Da sleppte brundebukkjæ inn ti' gjeitó, så da finge sjå om der va' nòken som flaug.
2. Det hèv' vurte tala om brundebukka i ungdómshópæ.

Ubunden form eintal
brundebukk'e
Bunden form eintal
brundebukkjen
Dativ eintal
brundebukkjæ
Ubunden form fleirtal
brundebukka
Bunden form fleirtal
brundebukkan
Dativ fleirtal
brundebukkó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Personlege eigenskapar , Dyr
Innlese av
Sigurd Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.10.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (08.06.2016)
Id fra gammalt system:
2524
Intern kommentar:
Bergit Rike: "runnbukk'e"