kjympen
kjempar imot, vil ikkje lyde, ugrei, person som vil krangle og slåast.
Sjå også kjympe seg.
'An va så fudd'e å kjympen at mi laut vère tvei for å få 'an út.
- Hankjønn
- kjympen
- Hokjønn
-
kjympí
- Inkjekjønn
-
kjympi
- Fleirtal
-
kjympne
- Komparativ
-
kjympnare
- Superlativ
-
kjympnaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
kjympni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
kjympne
- Komparativ hankjønn
-
kjympnari
- Superlativ hankjønn
-
kjympnasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2023)
Registrert: 18.09.2004
Oppdatert: 30.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(22.02.2006)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (21.10.2023)
- Intern kommentar:
- SJ: Subst??
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 139. Hokjønn: 1. julbeina 2. gasteleg 3. kjympi. Hankjønn: 1. julbeina 3. kjympen. Inkjekjønn: 2. gastelegt 3. kjympi. Substantiv: 1. Hjul 2. Gastæ 3. Kjæmpæ. Gastæ=stramhed. Kjympen=Kjæmpaktighed. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.