lòku

1. bløygar i båe endar av ein lòkestokk'e (for å halde på plass)
2. breie trenaglar som går gjennom 3 stokkar i raustet på ei stølsbu
3. 2*3(troer)=6 planker (stemplar) som vert lyfte opp og sleppte ned for å stampe (tove) vadmål

1. Lòkun kan an stramme mæ å banke da leng'e néd.
2. Lòkun æ gjåre av nåkå gróve planku som halde ihóp stokkan i raustæ. I raustó i a úthús æ det 'kji anna 'ell lòkun som halde stokkó ihóp, for der æ 'kji súi.
3. Lòkun i an klæ'estamp'e var' lypte opp å sleppte néd, å på den måten vare vallmåli tǿvt.

Ubunden form fleirtal
lòku
Bunden form fleirtal
lòkun
Dativ fleirtal
lòkó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (21.03.2016)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (21.03.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (06.12.2017)
Id fra gammalt system:
13890
Intern kommentar:
SB: Forkl 3: KKH. KKH: Breie trenaglar som gjekk gjennom 3 stokkar i raustet på ei bu. Jon K. Løyland, Rygnestad, v/ TBSU) Plankestubb, 5/4-1 1/2 tom tjukk og 4-5 tom brei til å halde ihop stokkane i ei timre (vanleg i raustet). Dei er gjennomgangande, ikkje synlege, og held saman stokkane, helst når stokkane er runde, utan su(d). I eit raust spissar stokkane til kvar ende.