belje

1. rope høgt
2. gråte høgt
Sjå også illbelje, bèle og våle.

1. 'An belja så mi høyre det alt heim'tt'e.
2.Gúten belja å skreik då 'an datt å sló seg.

Infinitiv
belje
Presens eintal
beljar
Presens fleirtal
belje
Preteritum eintal
belja
Preteritum fleirtal
belja
Perfektum eintal
belja
Imperativ eintal
bèl!
Imperativ fleirtal
belji!
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (15.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (05.10.2005)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (17.12.2008)
Id fra gammalt system:
1266