VALLEMÅLET, av Knut K. Homme, frå årsskriftet til Agder Historielag 2006

"Valle - hjarta i Setesdal" er eit slagord som er bruka, kanskje helst av forretningsfolk i Valle kommune. Men ein kan godt seie at påstandi er rett: Valle ligg geografisk midt i Setesdal, og kulturtradisjonane hev halde seg lengst der, samanlikna med bygdene ovanfor og nedanfor. Det gjeld au talemålet. Øvst i Bykle glid det over i telemål (Vinje), og ytste delen av Bygland fær noko farge av målet nedanfor. I heile Setesdal er det glidande overgangar.

Flodbylgja av internasjonalisering, massiv mediepåverknad og samrøring av folk hev endra talemålet so mykje, at mellom born og ungdom er det tale om ei utsletting. Jamt er det so, at fyrst når ein hev mist ein ting, ser ein verdien. Det er mange som ser verdien i Valle-målet og gjer det dei kan for å take vare på det, men det er au mange som er likesæle. Sume hev negative opplevingar med å bruke heimemålet ute, og mobbing er ikkje ukjent.

Professor Torleiv Hannaas hev skriva om Setesdals-målet i boki "Norske bygder.  Setesdalen", utgjevi i 1921. Torjus Åkre og Tarald Nomeland hev stutte utgreiingar om Valle-målet i boki "Bygdesogeskrifter for Valle og Hylestad", utgjevi i 1983. Det er skriva nokre hovudfagsoppgåvor ved universitetet om delar av Valle-målet. Elles kan ein nemne arbeidet åt Birgit K. Rike med å skrive ned ord for Norsk ordbok, som kjem ut med nye band år om anna. Men nokor samla ordbok for Valle-målet finst ikkje. Difor kjende eldsjeler i Valle mållag at det var på høg tid å setje igong med innsamling.

Arbeidet byrja i 2002. Målet var høgt: Å samle inn og gjeve ut ei fullstendig ordliste over det levande ordtilfanget i kommunen. Det skulle vere ordforklåring , fullstendig bøygjingsmynster og dialektdøme for kvart ord.

Hausten 2005 vart materialet som so langt var innsamla lagt ut på Internett under adressa www.vallemal.no. Her er det ope for nye ord og uttrykk, innspel og rettingar frå brukarane. Ein valde Internett som presentasjonsform fordi ein då kan leggje inn nytt og endre på ting heile tidi, og det er tilgjengeleg for alle med datamaskin. Utgjevi som bok ville det ha teke mange år før ho kunne vere ferdig. Ei ordbok er det likevel råd å gjeve ut seinare.

Ordi

Kva for ord og uttrykk som skal vere med kan stundom vere vanskeleg å avgjere. Men ein kom fram til nokre retningslinor:

  1. Ordet skal vere eit dialektord, dvs. særmerkt for talemålet i Valle og Hylestad. Er det t.d. eit talemålsord som er vanleg i grannekommunane Bykle eller Bygland, men ikkje bruka i Valle kommune, så vert det ikkje teke med. Er ordet i vanleg bruk i nynorsk, vert det heller ikkje teke med.
  2. Dersom bøygjingsmynsteret for ordet skil seg frå det som er vanleg i nynorsk, skal det takast med.
  3. Dersom uttalen er annleis enn i nynorsk, skal ordet takast med.

Den spesielle tviljoda uttalen av vokalane er likevel ikkje nok for å take ordet  med under dette punktet.

Om ein brukar desse grove retningslinone, er det likevel stundom skjønet lyt kome inn til hjelp.

Skrivemåten

Talemålsprosjektet er tenkt so, at alle  skal kunne bruke det, og ikkje minst at born, skuleelevar og studentar skal kunne have  nytte og glede av det. Difor må dei ikkje verte skræmde bort av vanskelege, uvanlege stavemåtar. Soleis kjem det ikkje på tale å bruke ljodskrift. Nynorsk er retningslina. Stumme konsonantar vert som regel skrivne som i nynorsk, t.d. djup, godt, blad, halde, gard. Diftongljodane au, ei, øy skriv ein som i nynorsk,  trass i at uttalen i Valle-målet er ao, ai, åy.

Ljodteikn

Uttalen av vokalane er særmerkt, og dette er noko av grunnen til at mange tykkjer at dialekten vår er vanskeleg å skjøne. Å skrive uttalen med vanlege bokstavar ville gjere skriftbiletet rart, så som : iete = ete, trei = tre, bæite = bite, soeve = sove, båok = bok, eor/eur = ur, kloype = klype,  kjyøt = kjøt,  bøy = bø.

I staden hev ein nytta seg av aksentar over vokalane, som brukarane då lyt lære seg kva representerer. I dømi ovanfor vert skriftbiletet soleis: ète, tré, bíte, sòve, bók, úr, klýpe, bǿ.

I teorien stend aksent akutt (ei rót) for ein trong vokal, og aksent gravis (eit ròt) for ein open vokal. Aksenten som skulle vore bruka for den diftongera vokalen ø i kjøt (kjyøt) finst diverre ikkje i dataprogrammet.

Vokalar som vert uttala lange er heller ikkje råd å markere  med ljodteikn, t.d. over æ og å før dobbelkonsonant: glætt, mjåkk, kjåkkji.

Apostrofar vert au mykje bruka, t.d. for å syne at ein bokstav eller ei staving fell bort i dialektuttalen i høve til normal nynorsk. Stundom lyt ein bruke skjøn og ikkje fylgje dette slavisk, for ordi kan verte for oppstykkja.

Grammatikk

Kvart oppslagsord hev fenge fullstendig bøygjingsmynster i høve til den ordklassen det høyrer til. Mange element i talemålet er på veg ut hjå yngre folk, men i dette oppslagsverket kan dei unge og interessera finne t.d. dativformene av eit substantiv eller fleirtalsformene av eit verb. Det er dei unge som skal bere og formidle talemålet vidare, difor hev talemålsnemndi lagt stor vekt på å greie ut grammatikken so langt medlemene hev havt kjennskap til. Soleis kan au skular og utdaningsinstitusjonar gjere bruk av materialet i undervisningi si.

Emne

Ordtilfanget er dela inn i mange ulike emne. Dersom ein er på leiting etter ord innanfor eit mindre område av samfunnslivet, kan ein søkje på emneord som t.d. arbeid, hus, klede, reiskap, osb., eller kroppen, personlege eigenskapar, ver og føre, faste uttrykk, anna, osb.

Lyd og bilete

For at talemålet skal verte så godt dokumentera som råd, hev ein au lese inn på lydfil i dataprogrammet kvart einaste oppslagsord, og i tillegg eit setningsdøme, der oppslagsordet er bruka. På den måten kan folk i framtidi høyre og lære seg det talemålet som vert tala i "hjarta av Setesdal" kring tusenårsskiftet.

Det er teke ei mengd fotografi av konkrete ting, og desse er lagde inn på verdsveven. Sume ting kan vere vanskelege å få fram med eit foto, og då hev ein fenge tak i ein teiknar, som hev illustrera oppslagsordet, t.d. "å anskare" eller "å vende spongjinn".

Kultursoge

Som me skjønar, hev talemålsgruppa sett seg høge mål med arbeidet sitt. Det er ikkje berre ei dialektordbok, men det er langt på veg bitar av ei kultursoge i tillegg. Talemålet er ein arv frå eldgamle tider og speglar av landskap, soge, materielle levevilkår, sosiale tilhøve, tankar og kjenslor som forfedrane hadde. Dette kjem fram i setningsdømi, som er valde med omhug for å få fram mangfaldet i lokalsamfunnet. Døme: Úvýren: Eivind va’ an úvýren flòtari. Vatne på: Det vatna så på på Hævatn, at det va’ barre dei vågnaste som tóre kjøyre ivi mæ snjóskóter. Rinde: Bílen min rindte ti’ å fór beint n’i lopti. Eimørje: Der va’ a fæl eimørje då jónsokbåli ha’ brunne néd.

Ein hev prøva å få fram eit bilete av det gamle samfunnet, som på mange område er på veg ut, og det nye som hev kome i staden og i tillegg. Ein heil del personnamn er med, likeins særmerkte stadnamn. Det finst eit hav av spesielle uttrykk og seiemåtar, og det gjer at ein kjem endå nærare den levande måten å tale på.

Måldugnad

Alt arbeidet er gjort på dugnad av medlemer i Valle mållag. Det avansera dataprogrammet er spesialutvikla til dette prosjektet og er au gjort som gratisarbeid.

I skrivande stund er bortimot 6000 ord og uttrykk registrera. Etterarbeidet, med bøygjingsmynster, dømeskriving, kontroll, innlesing m.m. er svært arbeidskrevjande og heng etter ein del. Ikring 1500 ord er ferdigmeldte fram til no. Det er eit prosjekt som det vil take mange år enno å fullføre, men no er det ute på verdsveven, og det rullar på seg meir og meir alt fort framover i tidi.

Knut K. Homme