check
|
âv
|
|
|
1. til (bruka om å reise heimanfrå og på heia)
2. ferdig (med td arbeid eller måltid)
Sjå også preposisjonen av, heim og av å heim.
|
1. Mi kóme âv i gjår, og så vi' mi heim'tt'e i morgó. Mi vi' inkji âv å heim same dagjen, mi vi' liggje a nótt. Kòr æ det dú vi' âv?
2. No have mi slègje âv. No have mi baka âv. Då mi ha' ète âv, nøytte mi åkkå ti'. Nò hav' mi drukkje âv.
|
check
|
élemidjom
|
|
|
mellom regnbygene
|
Det va' 'kji samregn, men det va' 'kji lengji élemidjom.
|
close
|
'ellis / hellis / hellist
|
|
|
elles
|
Nò lýt du passe deg, hellist kjæm'e eg å tèk'e deg!
|
check
|
'er
|
|
|
her
|
'Er æ kaldt i dag. Nò æ det lengji si' du hèv' vòr' 'er!
|
check
|
í
|
|
|
i
Sjå også preposisjonen i.
|
'An hèv' lange lommu, men der æ líti í.
|
check
|
ímíse
|
|
|
1. skiftevis
2. varierande, "opp og ned"
|
1. Det blés frå ímíse kanta. Èg kan spíkre mæ ímíse hondó. "Èg gjeng'e mæ ímíse fótó fyri" (skjemtande tale).
2. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litar så filli.
|
check
|
ímist
|
|
|
skiftevis, ulikt
|
D'æ så ímíst mæ fókk, sòme vi' hav' det sò, å aire vi' hav' det sò.
|
check
|
'nundi
|
|
|
inn under, ned under
Somme seier "innundi".
|
Òlâv krabba 'nundi, så 'an kåm si 'kji útt'e.
|
check
|
òneleg
(V)
|
|
|
triveleg, koseleg
Sjå også ònelèg'e (V), adverbet òneleg (H) og adverbet úòneleg (V).
|
Det æ òneleg å sitje úti å sjå fysst sólí glar.
|
check
|
òneleg
(H)
|
|
|
triveleg, koseleg
Sjå også adjektivet òneleg (H), adverbet òneleg (V) og adverbet úòneleg (H).
|
Eg tikje mi have det òneleg heimi sjå åkkå.
|
check
|
òvâti'
|
|
|
1. ovanfrå
2. frå lengre oppe i dalen
|
1. Vatni kåm fossandi òvâti'.
2. Der va' mange òvâti' i bryddaupæ.
|
check
|
òverlause
|
|
|
utan tilsyn
Somme seier "ovrlause".
|
Kjýne gjinge òverlause heile dagjen.
|
check
|
òvers
|
|
|
overlag, svært godt, betre enn forventa
|
Det va' a òvers vént veir i gjår. Det va' òvers at mi finge heim'tt'e adde sauin i haust. Taddeiv ha' a òvers lag mæ nívæ.
|
check
|
údǿmeleg
|
|
|
veldig, over måte svært (forsterkande uttrykk)
|
Det hève kåmi údǿmeleg mykji snjór'e i vèt'e.
|
close
|
úforkaga
|
|
|
fort, uventa (om person som kjem styngs)
|
|
check
|
úfǿrt
|
|
|
vanskeleg framkomeleg snøføre; vert ikkje gradbøygt
|
'An kåm 'kji i høyskóg for det va' så úfǿrt.
|
check
|
úgóslegt
(V)
|
|
|
ugodsleg, lite triveleg
|
D'æ úgóslegt å sitje eisemadd'e i kollmørkræ.
|
check
|
úguteleg
(V)
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
D'æ úguteleg langt inn ti' Rjúvæ, an veit inkji nær an kjæm' fram.
|
check
|
úhamskeleg
|
|
|
bruka om å ikkje ha på seg klede på ein grei måte
Somme seier "úhemskeleg".
|
'An ha' havt klæin på seg så úhamskeleg.
|
check
|
úhǿgt
|
|
|
ugreitt, tungvint
Sjå også úhǿg'e og hǿgt og hǿg'e.
|
Det æ stundom úhǿgt å vère kjeivhendt'e.
|
check
|
úkosta
|
|
|
gratis
Sjå også adjektivet úkosta.
|
Det æ sjella an fær nåkå úkosta.
|
close
|
úlageleg
(H)
|
|
|
Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (H), adverbet úlageleg (V) og adjektivet úlageleg (H).
|
|
check
|
úlenseleg
|
|
|
endelaust, hardt
|
D'æ úlenseleg langt ti' Amérika. Da slógest úlenseleg.
|
check
|
úlíleg
(V)
|
|
|
leitt
Sjå også úlílèg'e (V) og adverbet úlíleg (H).
|
Det va' úlíleg at det kåm regn i dag.
|
check
|
úlíleg
(H)
|
|
|
leitt, ugreitt
Sjå også adjektivet úlílèg (H) og adverbet úlíleg (V).
|
Eg æ B-menneskjinn, så det úlílegaste eg veit æ å ríse opp tídleg om mǿnó.
|
check
|
úløyseleg
|
|
|
uvanleg, veldig
|
Det va' úløyseleg det fanten laug fyre mi.
|
check
|
úmisjamt
|
|
|
ujamt, ujamt fordelt; vert ikkje gradbøygt
|
Det æ så úmisjamt mæ moltu i år, der æ helst'e barre inni runnó. Det æ hottutt'e å úmisjamt mæ gras itt det hèv' vòre svolldaui på veddó. Snjóren ligg'e så úmisjamt på heiinn i vèt'e. Eg arbeier 'kji líke mange tíma kverr dag'e; det vare så úmisjamt.
|
check
|
únaulaust
|
|
|
uturvande, til fånyttes
|
Eg kaupte så únaulaust mykji salt.
|
check
|
úòneleg
(V)
|
|
|
utriveleg, ukoseleg
Sjå også úònelèg'e (V), adverbet úòneleg (H) og adverbet òneleg (V).
|
Det æ úòneleg i tóreveir.
|
check
|
úòneleg
(H)
|
|
|
utriveleg, ukoseleg
Sjå også adjektivet úòneleg (H), adverbet úòneleg (V) og òneleg (H).
|
Det æ myrkt å úòneleg itt straumen reiser.
|
check
|
úryggjeleg
(V)
|
|
|
svært mykje, svært mange (forsterkande uttrykk)
Sjå også adverbet úryggjeleg (H).
|
Det låg a úryggjeleg stórt skjip i hamninn. Det æ úryggjeleg langt ti' Amérika.
|
check
|
úryggjeleg
(H)
|
|
|
forsterkande uttrykk, svært mykje / mange
Sjå også adverbet úryggjeleg (V).
|
Der æ úryggjeleg mæ moltu i år.
|
check
|
úsameleg
|
|
|
upassande
|
'U tala så úsameleg at eg skjemdest fyr' 'enni.
|
check
|
úskómeleg
(V)
|
|
|
umåteleg, overs mykje
Sjå også úskóneleg (H).
|
Der va' úskómeleg mæ moltu på Lauvåsmýrinn i år.
|
check
|
úskóneleg
(H)
|
|
|
overs mykje (forsterkande uttrykk)
Sjå også úskómeleg (V).
|
'Er æ úskóneleg mæ moltu i år.
|
check
|
ústúrteleg
|
|
|
svært (forsterkande uttrykk)
|
'An ha' ústúrteleg mykji pæninge.
|
check
|
ústøyteleg
|
|
|
grenselaust, utømeleg
|
Da vare jamt ústøyteleg glae fysst da vinne i ídrottæ. Mi våre så tysste at mi drukke ústøyteleg mykji.
|
check
|
út
|
|
|
ut
Sjå også úti, út'te, útí og út'tí.
|
Eg æ så leid'e å vère inni, at nò vi' eg út.
|
close
|
útabeis
|
|
|
på utsida av foten/beina
|
|
check
|
útetti
|
|
|
utetter
|
Då eg kåm útetti, såg eg at eg ha' gløymt pungjæ.
|
check
|
útgjårt
|
|
|
svært leitt (td bruka om å ikkje ha høve til å vere med på noko ein hadde hatt svært lyst til å vere med på)
2.ferdig iflg. BKR
|
Det va' plent útgjårt at mi inkji våre 'er då Òlâv va' 'er a sjella gong.
2. no æ denne sleivi utgjårt BKR
|
check
|
útí
|
|
|
ut i
Sjå også út, úti, út'te og út'tí.
|
'U hoppa útí mæ klæ'ó på.
|
check
|
úti
|
|
|
ute
Sjå også út, út'te, útí og út'tí.
|
Æ Mamme úti ennå? Bonní æ úti å stròke.
|
check
|
útivi
|
|
|
utover
|
Sauen sprang útivi å blækta ette lombó.
|
check
|
útréttis
|
|
|
heile (lange)
|
Eg arbeidde útréttis heile dagjen, men eg varte inkji færig'e mæ forsagdæ.
|
check
|
út'tt'e
|
|
|
ut att
Sjå også út, úti, útí og út'tí.
|
Papa hèv' vòre inn å èti, men nò hèv' 'an reist út'tt'e. "Nò lýt du pakke deg út'tt'e"!, sa Margjitt 'ass Pål.
|
check
|
út'ttí
|
|
|
ut i att
Sjå også út, úti, út'te og útí.
|
Der va' så varmt i vatnæ at eg vi' út'ttí. Eg ha' lauga meg tvæ vendu, men hoppa líkevæl út'ttí.
|
check
|
út'ttom
|
|
|
utom att
|
Håvår reiste út'ttom å henta rjúpesekkjen sin. Eg va' út å meig, men ette a bil laut eg út'ttom.
|
check
|
úvandt
|
|
|
1. ikkje spesielt fint, daglegdags
Sjå også úvand'e.
2. bruka i uttrykket det æ úvandt (vert ikkje gradbøygt i denne samanheng)
|
1. 'An gjekk så úvandt klædd'e.
2. Det æ úvandt å gjère si fyri itt 'an hève gó' tí! Det va' úvandt å vite at det gjekk sò!
|
check
|
úvendeleg
|
|
|
ugreitt, usameleg
|
'An gjekk så úvendeleg, huska si, å vrei seg.
|
check
|
úvísklegt / úvískleg
|
|
|
1. ugreitt kledd
2. ugrei framferd
Sjå også vískleg.
|
1. 'An gjekk så úvískleg klædd'e.
2. Tóne svòrar allstǿtt så úvísklegt.
|
check
|
ǿgjeleg
|
|
|
fælt, svært, veldig, mykje
|
Det va' ǿgjeleg mykji eg fekk.
|
check
|
ǿrvinskleg
|
|
|
bitte lite, lite verdt; vert ikkje gradbøygt
|
Tak nå mei, detta va' så líti at det va' plent ǿrvinskleg.
|