fingle
1. trykkje fingrane mot fingerbrettet; oftast bruka om felespelarar
2. "leike med"
3. plukke på, beføle
1. An lýt vèr' gó'e ti' fingle ska' an spile godt.
2. 'An sat å fingla mæ lykló sí.
3. 'An tóttest ljóte fingle på kvendí.
- Infinitiv
- fingle
- Presens eintal
-
finglar
- Presens fleirtal
-
fingle
- Preteritum eintal
-
fingla
- Preteritum fleirtal
-
fingla
- Perfektum eintal
-
fingla
- Imperativ eintal
-
fingl!
- Imperativ fleirtal
-
fingli!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Musikk, song og dans
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 11.08.2007
Oppdatert: 29.12.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(11.08.2007)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(13.05.2015)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(29.12.2016)
- Id fra gammalt system:
- 7034
- Intern kommentar:
- SB: Tyding 2 Bergit Rike.
KKH: Ross: røra, taka med fingrane, fingra